Familiehistorier

Notater


Tre:  

Treff 1 til 50 av 58

      1 2 Neste»

 #   Notater   Linket til 
1 Andrea skal vist nok ha vært tjenestejente på Søberg. Erik Eriksen kaller seg Gåsmoe eller Grasmoe. Teksten i kirkeboka er vanskelig å lese.
Det var Claus og Jon Søberg som var causjonister ved vielsen til Andrea og Erich.
De flyttet ut av bygda før 1815. 
Søberg, ANDREA Jensdatter (I350)
 
2 Bodde på Stenberg i Romedal og er nevnt i 1475, 1501, 1507 og 1509. Pål Klemmetsson ble født i Romedal, Hedmark. Han var sønn av Klemmet Tordsson og Åsa Pålsdatter.

Barn av Pål Klemmetsson
Astri Pålsdatter+ 
Klemmetsson, PÅL (I642)
 
3 Borghild Larsdatter ble også kalt Borrild Ullern. Hun ble født i Ullern, Sør-Odal, Hedmark. Hun var datter av Lars Ullern og NN Olsdatter Greni. Borghild Larsdatter ble gift med Lars Ullern i Sør-Odal, Hedmark. Enke fra 1624 oppført som bruker av Store-Ullern i odelsjordboka for Øvre Romerike og Solør som ble levert på Akershus 31.01. 1625. Borghild Larsdatter ble gift med Hans Nilsen, sønn av Nils Gislesen, etter 1624 i Sør-Odal, Hedmark.

Barn av Borghild Larsdatter og Lars Ullern
Søren Larsen+ f. c 1600, d. 1662
Hans Larsen+ f. c 1614, d. c 1670
Arne Larsen+ f. 1617, d. c 1681
Anne Larsdatter
Eli Larsdatter+ f. c 1619, d. 1690
Tore Larsdatter+
Erik Larsen f. 1624
Lars Larsen+ f. 1624, d. 1706

Barn av Borghild Larsdatter og Hans Nilsen
Nils Hansen+ f. c 1625
Mari Hansdatter+ f. c 1626, d. 1700
Anne Hansdatter f. c 1631, d. 1716
Ola Hansen+ f. c 1634, d. 1684
Kari Hansdatter 
Store-Ullern, Borghild Larsdatter (I620)
 
4 Bruker av Moen i 1560. Ulv er eldste sønn av Torger Iversen. Ulv Torgersen ble født i Nord-Odal, Hedmark. Han var sønn av Torger Iversen og Astri Pålsdatter. Ulv Torgersen ble gift med Ukjent (ukjent etternavn).

Barn av Ulv Torgersen og Ukjent (ukjent etternavn)
Finn Ulvsen+
Harald Moen+; Uvisst om Harald Moen er sønn eller svigersønn til Ulv Torgersen. 
Torgersen, ULV (I639)
 
5 Finn Andersen ble også kalt Finn Haug. Bruker av Haug ca. 1620-1658. Han ble født circa 1595 i Arnestad, Nes, Akershus. Han var sønn av Anders Semmingsen og NN Finnsdatter. Finn Andersen ble gift med Kristoffersdatter He, datter av Kristoffer He. Finn Andersen døde i 1658 i Haug, Nord-Odal, Hedmark.

Barn av Finn Andersen og Kristoffersdatter He
Marit Finnsdatter f. 1622
Hans Finnsen f. c 1623, d. 1711
Kari Finnsdatter f. c 1624
Amund Finnsen+ f. 1624, d. 1686
Kristen Finnsen f. c 1626
Astrid Finnsdatter+ f. c 1630
Lars Finnsen+ f. 1632, d. 1708

Forum Arkivverket:
I et foredrag i regi av Odal slektshistorielag 5/10-2000 påviste Svein Erik Ødegaard at Finn Haugs farsnavn ikke var Anders, men Amund, og at han var en etterkommer etter den så mye omtalte slekta på Stormoen. Hans foredrag inneholdt også noen vesentlige korrigeringer til den slektsrekken som er oppgitt i bygdebøkene for Odal vedrørende denne slekten. Så vidt jeg forstod etter foredraget, vil dette stoffet bli publisert i en artikkel.Med vennlig hilsen Ole E. Yttri

i følge de opplysningene som Ødegaard kom med, og som bygger på gammelt arkivmateriale fra Riksarkivet. Det var så vidt mange nye opplysninger i det stoffet han presenterte, at jeg ellers avventer hans egen offentliggjøring av stoffet.Vennlig hilsenOle E. Yttri 
Haug, FINN Andersen (I634)
 
6 Gina levdre kun 10 timer. Syversdatter, Gina (I389)
 
7 Gunnar kommer til Vermont, USA 28. november 1924. Han skal da dra til sin bror Halvor Otnes som bor i Seeattle Wash(ington) Otnes, Gunnar Larsen (I476)
 
8 Isak og Olia er ikke gift når datteren Johanne blir døpt i 1844. Gaustad, ISAK Johnsen (I207)
 
9 Johanna blir ført opp som Hanna i folketellingen 1910, men det er nok en skrivefeil. Midtskog, JOHANNA Katrine Andreasdatter (I6)
 
10 Jorunn og Ludvig Wilhelm giftet seg borgerlig hos byfogden i Oslo pinseaften, 15.05.1948. Forloverne var Kontorm. Gunnar Friis, Oslo og Lilly Otnes, Slependen st., Asker.
Dette må ha vært Lilly Elisabeth Otnes Født 19.07.1914. Død 20.11.1984 gravlagt på Østre gravlund, Oslo - Lilly Otnes var stortingssekretær og bodde på Slependen. 
Familie F1
 
11 Klemmet Tordsson ble født circa 1420 i Hedmark; (antatt fødselsår). Han var sønn av Tord (ukjent etternavn). Klemmet Tordsson ble gift med Åsa Pålsdatter i Hedmark. Lavadelsmann, kongens ombudsmann i søndre Hedmark. Bodde på Stenberg i Romedal. Han er nevnt i brev av 1448, 1457, 1461 og 1480. Klemmet eller kona hadde tilknytning til Solør og eide atskillig gods i Grue. I 1468 solgte de til Guttorm Halvardsson gm Guro Sigurdsdatter halve Stemsrud i Grue og annet jordegods. Klemmet Tordsson døde circa 1480 i Hedmark; (antatt dødsår).

Barn av Klemmet Tordsson og Åsa Pålsdatter
Pål Klemmetsson+
Ingeborg Klemmetsdatter+


Nå har jeg vært inne på Hedmarksregisteret. Der er følgende registreringer:Bretten, Romedal: Makeskifte med Busvold, 1448; Clæmitter Thordhson og Aasa - Jon Oudhilson.Busvold, Løten: Makeskiftet med Brettene, 1448; Jon Oudhilson - Clæmitter Thordhson og Aasa.Guaakre, Stange: Provsbr. i Draps. (erik Arnas.), 1451; Symon og Kætil Gudmunzsønner - Clæmitter Tordson (ombudsm.).Guaakre, Stange: Provsbr. i Draps. (erik Arnas.), 1451; Helghe Biørnson - Clæmitter Tordson (ombudsm.).Skikelstad, Vardal: Domsbrev, 1457; Jon Ewyndson (lagm.) - Clæmitter Tordson (lagm.).Fjæstad, Romedal: Skjøte, 1461; Klemetter Toordsson - Finboge Niclesson (erkedegn).Stemsrud, Grue: Skjøte, 1468; Clemid Torresonn og Aasse - Gutthorm Halffuordssønn.Naprud: Skjøte, 1468; Clemid Torressønn og Aasse - Gutthorm Halffuordssønn.Aasterud, Stange: Skjøte, 1468; Clemid Torressønn og Aasse - Gutthorm Halffuordssønn.Kopperud: Skjøte, 1468; Clemid Torressønn og Aasse - Gutthorm Halffuordsson.Busvoll, Romedal: Domsbrev(Øresbol i Busvol), 1480; Klemæth Tordhson - Arnwlff Walgardson.Hvordan finner jeg flere detaljer om disse sakene? Jeg er helt fersk når det gjelder bruken av Hedmarksregisteret. 
Stenberg, KLEMMET Tordsson (I643)
 
12 Lars Ullern ble født circa 1570. Bruker av Store Ullern 1593-1623, bruker av Søndre Husmo i Nes 1623
Lensmann i Odalen. Han ble gift med NN Olsdatter Greni, datter av Ola Olsen Greni, i Sør-Odal, Hedmark. Lars Ullern døde i 1645 i Søndre Husmo, Nes, Akershus.

Barn av Lars Ullern og NN Olsdatter Greni
Tor Larsen f. c 1604, d. c 1681
Borghild Larsdatter+
Åse Larsdatter
Eli Larsdatter+ 
Ullern, Lars (I621)
 
13 lever - detaljer utelatt Kristian (I658)
 
14 lever - detaljer utelatt Holmberg, Brook Simonsen (I451)
 
15 lever - detaljer utelatt Berg, Amanda (I452)
 
16 lever - detaljer utelatt Simonson, Joel (I455)
 
17 lever - detaljer utelatt Simonson, Tonia (I456)
 
18 lever - detaljer utelatt Veillet, Desiree (I457)
 
19 lever - detaljer utelatt Anja (I657)
 
20 Om Andrea og Peder
Da sønnen Ole ble født i 1853 var Andrea og Peder ikke gift. De fikk en datter, Inger, to år seinere. I dåpsprotokollen står det "Begges 2dre Leiermål med hinanden" Da Karen blir døpt som uekte i 1857 og det er deres "3de leiermål" legger nok presten press på dem og de giftet seg i desember 1857.
Det at et par fikk 3 uekte barn sammen uten å være gift på den tiden var nok svært uvanlig. Det må nok ha vært en eller annen grunn til at de ikke kunne gifte seg, men det kan vi jo bare spekulere i.
Sju år etter, i 1865, dør Peder og etterlater seg kone og fire barn. Det femte barnet, Peder, var ennå ikke født. Ved folketellingen samme år bor Andrea som "Husmandsenke med Jord" på Runy i Søndre Odalen.
Ved folketellingen i 1900 bor Andrea på Barbakken. Hun har giftet seg på nytt med enkemann Bernt Pedersen. Sønnen til Bernt, Ole Bertsen, bor sammen med dem med sin kone og fem barn. 
Familie F75
 
21 Om Ane og Erik

Erik blei født i Melhus, og gifter seg med Karen Olsdatter Gellein. Erik er Artillerist, og den første sønnen deres blir født i Kristiansund. De bodde i Margrethes Fryd og kanskje de fikk oppleve den berømte 17. mai-feiringen der i 1828. De neste to barna blir født på Lade i Trondheim. Karen døde i juli 1844. Det yngste barnet Anna Elisabeth var 8 år da hun ble morløs.

Erik treffer den 22 år yngre Ane Hansdatter Ødegaarden fra Gudbrandsdalen og de får sin første sønn i 1845. De bodde på Stabelpladsen på Lade som på den tida var et typisk arbeiderstrøk. Stabelplassen var ofte betegnelsen på stedet man stablet tømmer for sagbruk.
Ane og Erik får to barn til før de til slutt, etter mye påtrykk fra presten, blir gift i desember 1851. Hva som var årsaken til at det ikke ble noe giftermål før etter seks år har det ikke vært mulig å finne ut. Ane og Erik får en datter til i 1854.

Etter dette går det nedover med Erik. Dette står det å lese i protokollen den første av de fire gangene Erik satt på Tukthuset i Kongensgate 85. Erik var nå 60 år og sjauer og ble innsatt for Drukkenskab. "Indsættelsen skeet efter Foranledigelse af Fattigcommissionens Formand. Angjeldende med Familie blev den 4de Januar udkastet fra deres forrige Logie. Ifølge Direktionens Beslutning af 6te Febr løslodes Angjeldende samme Dag." Dette var 5. januar 1856 og familiens oppholdssted var nå "For tiden Intet".

Ane blir aleine med fire små barn, den eldste er elleve og den yngste litt over et år. Det virker ikke som om Ane har noen nær familie i Trondheim og det er rimelig å tro at hun må ha tatt barna med til Waisenhuset, og at fattigkommisjonen da tok affære. Denne gangen satt Erik på Tukthuset en måned.
De innsatte kunne havne i tukthuset uten dom. Det var nok at myndighetene skaffet en attest fra presten eller et bygdeskussmål fra tinget om den enkeltes livsførsel. Hvor lenge den enkelte ble sittende var opp til øvrigheten. Hoveddelen av de innsatte var tiggere og løsgjengere. Personer som var samfunnet til byrde skulle forbedres i anstalten.

I januar 1857 får Ane og Erik nok en sønn, Helmer. I mars, fem dager før dåpen til hans yngste sønn, blir Erik "Indsatt for Drukkenskab og manglende Omsorg for sin Familie.
Indsat for 2den Gang, No. 1 for 1856. Ifølge Direktionens Beslutning af 15 Mai, løslades Angjeldende samme Dag fra Anstalten for at søge Erhverve for sig og Familien med Arbeide i denne bedste Aarstid."

Det lyktes vel ikke for Erik å komme på rett kjøl. Det må ha vært hardt for familien, husløse og uten forsørger. Barna Bernt, Petra, Augusta og Helmer blir satt bort som fosterbarn.
Både Petra, 6 år og Augusta, 4 år blir vaksinert i Orkdal i 1858. Vi finner dem på gården Stubben fra 1858. I 1864 blir sønnen Bernt Odin konfirmert, og da bor han også på Stubben i Orkdal. Tre år seinere blir Petra Emilie konfirmert i Orkdal, men hun bor nå på Hødstoen (Høston) i Orkdal. Petra blir noen år seinere gift i Orkdal med Ole på nabogården Solbu.
Den yngste sønnen Helmer finner vi som fosterbarn på Hønstad i Malvik i 1865. De to eldste guttene var 9 og 12 år da de yngste søsknene blei satt bort. Vi finner seinere en Anthon Eriksen som tjenestedreng i Strandgata, det kan være den rette Anthon.

Den siste gangen Erik var på Tukthuset i 1858, satt han inne et halvt år. Oppførselen hadde vært "Upaaklagelig med enkelt Undtagelse". Etter dette finnes ikke flere opplysninger om Erik og Ane, bortsett fra at da datteren Petra og Ole Solbu, som har flyttet til Trondheim, døper et barnebarn i 1882 er enke Anna Eriksen fadder. 
Familie F123
 
22 Om Anike
Ved folketellingen i 1865 er Anike legdslem på Hestnes.
Legd, husgang, fra omkring år 1200 en form for omsorg for uforsørgede og fattige ved at de gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted (omgangslegd). I Frostatingsloven var det en bestemmelse om husgang, og etter at Magnus Lagabøte hadde gitt en felles lov for hele riket (1276), ble fattigvesenet ordnet slik at gårdene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat. Denne ordningen er siden kalt legd. 
Olsdatter, Anekken (Anike) (I336)
 
23 Om Anna
21 år gammel får Anna en sønn som døpes Bjarne. Barnefaren Peter Mejer Andersen er gift fra før med Anna Elise Andersen og de fikk hele 13 barn før Peter "rømte landet" og drog etter Anna Solbu til Amerika. (se under) Broren til Anna, Eilert, er fadder ved dåpen.

30 år gammel og som ugift sypige utvanderer Anna til USA med reisemål New York. Hun drar med Skipet Salmo (Cunard-linjen). Som årsak oppgir hun "Udvandringslyst"
Sønnen Bjarne blir boende hos sine besteforeldre Ole og Petra. På et eller annet tidspunkt må nok Bjarne også ha kommet over til Amerika, for han er avbildet der sammen med sine søstre og sin mor.
Hun kom fram til Boston, Massachusetts, USA 10 mars 1905. skipet het Saxonia og var også fra Cunard-linjen.
6 år etter, i 1911, emigrerer også den yngre søsteren Hansine til USA, hun med reisemål "Newark New Yersey"

Den 2. oktober 1909 drar Anna Meier fra Trondheim via Oslo til New York igjen. Med seg har hun døttrene Gudrun og Petra. Peter har dradt i forveien den 28 mai 1909 fra Oslo.

Datteren (Petra) Margareta er født i Oslo, Norge, mens den tre år eldre (Gudrun) Gerthrude er født i New Jersey? Anna og Gerthrude snakker engelsk, mens Peter bare snakker norsk.
I 1910 finner vi familien i New Jersey. Peter er garver og jobber på "Tannery"

Om Anna Elise Andersen
Anna må hatt et strevsomt liv. Med en mann som var utro og forlot henne og barna til fordel for en ny kvinne, og deretter flyttet til USA. De fleste av hennes barn ble satt bort og vokste opp hos fosterforeldre på ulike gårder rundt om i Namdalen. Anna bodde i Krebs' gate i Oslo fra 1926-1939. Der bor hun sammen med datteren Ragnhild og sønnen Leif. 
Meyer, Anna Solbu (I339)
 
24 Om Anne og Gunder.
Gunder hadde ei datter, Olia født i 1806, før han og Anne gifta seg. Hvor de har bodd er usikkert, men da Eli blir født bor de i Jerpelia. Der bor de en del år før de flytter til Jerpesetvangen.
I 1836 ble det avhold auksjon der det ble solgt mye møbler, mer enn det som var vanlig på slike små bruk. det kan tyde på at Gunder kanskje var møblesnekker. Kuene Olgås og Nygås blei også solgt. Auksjonen innbrakte over 55 rd. 
Frydenlund, ANNE Olsdatter (I37)
 
25 Om Anne og Pål Familie F181
 
26 Om Anne og Peder
Anne og Peder bodde på Kulblik. men huset deres brant ned Mikkelsdag i 1772. Etter det flyttet de til Kulbliksetera.
De fikk tilsammen 8 barn. I 1781 døde to av barna med en måneds mellomrom. Hans ble ti år og Håkon bare to.
Ved folketellingen i 1801 er Peder og Anne i femtiårene og bor på Kulblik. Dette er nok da på Kulbliksetra. Peder er "Husmand med jord" Sammen med dem bor sønnene Syver og Gunder. Gunder er "Gevorben soldat". En gevorben soldat var en som hadde vervet seg, til forskjell fra en National soldat som var blitt utskrevet.
Datteren Gunne og hennes "søn uden for ægteskab" bor også sammen med foreldrene. 
Rødberg, ANNE Gundersdatter (I398)
 
27 Om Astrid og Lars
I bygdebok går det ikke klart fram hvem av barna som er Astrids og hvem som er barn av den forrige kona, datteren til Ola Fulu.
Astrid og Lars sies å være gift før 1659, og det betyr at i allefall sønnen Hans, som er født i 1671 er Astrid sønn.


Opplysninger hentet fra Slekt i Odalen Personside - 60:

Br. av Store Fulu, ennå i 1686. Usikkert når Lars Larsen giftet seg med NN Olsdatter Fulu og med Astrid Finnsdatter. Ifølge FS ble han gift ca. 1649 med Astrid Finnsdatter. FS oppgir også alle barn av Lars Larsen med Astrid Finnsdatter som mor. Bjørgan/Eri oppgir Ola Larsen og Erik Larsen som barn av NN Olsdatter. Alle andre som barn av Astrid Finnsdatter. NN Larsdatter ikke nevnt. Mest sannsynlig døde NN Olsdatter før 1659, året da Guri Larsdatter er oppgitt født med mor Astrid Finnsdatter. Jeg velger derfor å føre opp Ola, Erik og NN som barn av NN Olsdatter. Lars Larsen ble født i 1624 i Store Ullern, Sør-Odal, Hedmark. Han var sønn av Lars Ullern og Borghild Larsdatter. Lars Larsen ble gift med NN Olsdatter, datter av Ola Fulu, i Sør-Odal, Hedmark. Lars Larsen ble gift med Astrid Finnsdatter, datter av Finn Andersen og Kristoffersdatter He, i Store Fulu, Sør-Odal, Hedmark. Lars Larsen døde i 1706 i Store Ullern, Sør-Odal, Hedmark.

Barn av Lars Larsen og NN Olsdatter
NN Larsdatter+ f. 1650
Ola Larsen f. 1652
Erik Larsen f. c 1656

Barn av Lars Larsen og Astrid Finnsdatter
Guri Larsdatter f. 1659
Søren Larsen f. 1663, d. 1710
Hans Larsen f. 1671
Anne Larsdatter f. 1672, d. f 1675
Anne Larsdatter f. 1675, d. 1742
Ragnhild Larsdatter f. 1676 
Familie F192
 
28 Om Augusta og Anders

Augusta blir satt bort som fosterbarn i Orkdal som fire-åring. Først på en gård som heter Stubben, men som tolvåring bor hun på gården Liøkild. Der bor hun også når hun blir konfirmert.
Augusta og Anders Lium får en uekte sønn i 1875. Presten skriver "Begges 1. Leiermaal .Opg. af Barnets Moder. Døde før Daabens Konfirmation.Hjemmedøbt af Skolelærer Lars P.Sommervold."
De gifter seg tre år seinere. Det blir tatt ut lysning i Orkdal, men vielsen er i Trondheim. 
Familie F171
 
29 Om Eli og Ole
Da Thore kommer til verden er fremdeles ikke Eli og Ole gift. Thore er uekte, og presten har notert at dette er "Begges 2dre leiermål med hinanden"
Eli og Ole gifter seg først i 1846. Da er Thore 2 år gammel. i 1853 får de et dødfødt guttebarn.
Ole dør 36 år gammel i 1854 og et år etter får Eli tvillingdøttre med enkemann Gunnar Olsen. De gifter seg året etter og får to barn til. Den ene tvilligdatteren og sønnen Gunnar døde begge før de var tre år gamle.
Det er Thore som tar over Sørli etter sine foreldre. 
Jerpelia, ELI Gundersdatter (I30)
 
30 Om Eli og Ole
Det er ikke så mye vi vet om disse to. De bodde ei stund på en plass som het Billa. etter det flytta de nok mye rundt i bygda før de til slutt kom til Frydenlund. Sønnen Håkon overtok Frydenlund i 1821. 
Billa, ELI Andersdatter (I39)
 
31 Om Eli og Simen
Det finnes ikke mange opplysninger om Eli og Simen. De var begge trolig født i Nord-Odal. Den første datteren deres, Anne ble født på Bjørk, Kari på gården Løkker og de to yngste på Odals Verk i Sør-Odal. Simen var trolig verksarbeider i gruvene på Odals Verk.

Odals Værk ble startet som en industrivirksomhet på slutten av 1600-tallet da Lars Robsahm fant jernmalm i grunnen på Valstad gård, der Odals Værk ligger i dag, og utnyttet fossekraften for å drive jernverk med stangjernshammer.
På Værket utviklet det seg et helt eget samfunn med selvstendig økonomi, eget forsyningssystem, egne rettsregler og eget skole- og fattigvesen. Verkseieren hadde fullmakt til å gi bøter for drukkenskap, slagsmål og andre forseelser. Det ble årlig betalt en fattigskatt av alle som arbeidet på Værket. I 1782 var tallet på antall betalende arbeidere 111. Fagarbeiderne var for det meste svensker, mens grovarbeid som ikke krevde fagkunnskap ble gjort av odølinger og nabosokninger. Dette kunne være malmbryting, vedhogging, kjøring og annet arbeid. Pengene gikk til de fattige, gamle og arbeidsudyktige ved Værket. På Odals Værk var det også et eget skolehus og en skoleholder. (Odals Verk, Historien) 
Familie F179
 
32 Om Guri og Lars
I 1891 gifter Lars seg på nytt med Guri Halvorsdatter. Det må ha vært trangt rundt middagsbordet i Otnæsbugt. Guri og Lars fikk elleve barn. I den store søskenflokken var det bare sønnen Lars, født i 1900, som døde tidlig, bare 4 måneder gammel.
Den neste sønnen ble født året etter og ble også døpt Lars. Han døde 20 år gammel ved dukning. Det står ikke noe i rubrikken for begravet eller jordfestet så kanskje han omkom på sjøen og aldri ble funnet.
Sønnen Halvor gikk i sin fars fotspor og er "Snedkerlærling" hos treskjærer og snekker Johan Knubben i 1910. Sønnen Robert emigrete til Amerika 18 år gammel, i 1912, sammen med flere unge fra Valsøyfjord. Året etter reiser Halvor også til Amerika. Sønnen Gunnar reiste til Amerika i 1924. Han reiste fra Kristiansund og var da arbeidsledig, ugift og "farmer" 
Halvorsdatter, Guri (I467)
 
33 Om Guru og Anders
I 1865 er Anders og familien "Logerende" på Audebog. Anders er fisker og de har ei datter som bor hjemme, Maria. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn.
Når Guru dør er hun oppført som gift kårkone på Hovde. 
Hovde, GURU Olsdotter Aanes (I317)
 
34 Om Hansine
24 år gammel får Hansine en datter som døpes Evelyn Margareth. Hansine oppgir ikke navn på barnefaren, men i folketellingen samme år blir navnet til Evelyn oppgitt å være Bretter.
Hansine Emigrerer til USA 17. oktober 1911 med skipet Hellig Olav (Skandin. linjen). Datteren Evelyn blir igjen hos sine besteforeldre i Trondheim. Hansine blir regisstrert ved skipets ankomst den 31. oktober, men etter det er det ingenting å finne. 
Solbu, Hansine Marie (I342)
 
35 Om Ingeborg
I Folketellingen for 1865 står det å lese "eier kun en Stue, ernærer sig ved en liden Handel og ved at spinde" 
Solhus, INGEBORG Ingebrigtsdatter Aunemo (I369)
 
36 Om Johanna og Peder
Peder ble født på Runni under Mæl på Disen i Sør Odal. Stedet blir også kalt Runy og Runden. I bygdeboka for Eidskog finnes det er barnebilde av Johanne der hun er kanskje 4 - 5 år.
Peder var "Kolonibestyrer for sindsyge" på Berger Vestre Sindsygekoloni. Han kjøpte Øgarn i 1897 og hadde denne gården fram til 1919 da han flyttet til Solhaug. I tiden han var i Øgarn, dreiv han sinnsykekoloni og han hadde også pasienter på Solhaug.
Ved folketellingen i 1900 bodde det 35 personer på Berger Vestre. 24 av dem var pasienter. Johanna og Peder har dette året to små sønner, Johannes på to år og Paul på et halvt år. 
Familie F3
 
37 Om Kirsti og Syver.
I dåpsprotokollen, da sønnen Herman ble døpt, er bostdet oppgitt å være Svarthaugen under "Almindingen"
Kirsti er 72 år og enke i 1865. Hun bor da fremdeles på Svarthaugen sammen med fire sønner, sin datter og sin dattersønn på 11 år.
Sønnene Ole og Herman fortsatte å bo på Svarthaugen. De var begge skreddere og hadde husholderske, Torine Olsdatter. Det var hennes sønn, Herman Syversen, som overtok gården.

Denne fortellingen er hentet fra nettstedet www.historier.no. Kirsti og Syvers sønn Ole, er født i 1824 og han ville ha vært 12 år i 1836. Det er ikke usannsynlig at det er snakk om samme Ole.
Da han Ole Svarthaugen traff bjønn.
Ein sommarmorgen i året 1836 kom han Ola Svarthaugen og kyrne hans ut for ein stor bjønn. Det var ved Emtjenne. Han Ola heldt til ved Emtjennåsen da han vart var at ein stor bjønn rugga i nærleiken. Han Ola tok neverluren og bles alt det han orka. Han trudde at han skulle skræma bjønnen, men den karen var nok ikkje stort redd, han. Bjønnen gaula og bura og var meir enn sint. Og han Ola høyrde at den kom nærmare og nærmare. Han Ola svinta seg og samla kyrne og dro av stad. Men han vart ikkje kvitt bjønnen, som sette etter. Da han Ola nådde fram til Fugltjennåsen, bles han på luren sin att. Og da kan du tru at bjønnen svara strast ved myra.
Han Ola fann seg ei raje og jaga på kyrne. Og han fekk dei mot Lansrud. Ved Lansrud bles han Ola i luren att. Da var bjønnen ikkje langt etter, for han var like ved Stutauge, som ligg vestan Lansrud. Men da gav den seg, snudde og tok skogleida att, så han Ola kom godt og vel heimatt med alle dyra sine. Han Ola Svarthaugen var ikkje så gamal den gongen, berre ein pilt på 12 år. (www.historier.no) 
Klanderudtangen, KIRSTI Andersdatter Karterud (I21)
 
38 Om Kjersti og Hans
Hans kjøpte Vesle Ullern av sin bror Amund i 1768. De fikk 6 barn.
Hans dør .... og Kjersti gifter seg på nytt i i 1782.
Vesle Ullern blir leid bort inntil Pål som nå er eldste sønn kan ta over. Stefaren er vist nok invalid. 
Familie F183
 
39 Om Maren og Lars som ikke ble gift.
Faddere ved dåpen til Maren er bl.a. Knud (Isaksen) Linnerud, Ole Olsen Klanrudtangen og Anne Andersdatter Karterud på Ruud.
Maren er ikke gift med barnefaren da sønnen Syver blir døpt i 1854. Det er Erik Gundersen Rambøl som ber om at barnet blir døpt. Han var også en av fadderne.
Ved folketellingen i 1865 bor hun hjemme hos sin mor sammen med sine brødre og sønnen Syver som da er 11 år. 
Svarthaugen, MAREN Syversdatter (I19)
 
40 Om Marie og Lars
Foreldrene til Marie var ikke gift da Marie ble døpt, hun står oppført som uekte i dåpsprotokollen.
Når Marie og Lars gifter seg var forlovere i bryllupet Ole Olsen Otnæs og Peder Olsen Otnæs.

Det er broren til Lars, Peder som overtar Otnesbukt. Lars og familien bor også på Otnesbukt, men Lars er snekker og tømmermann og livnærer seg tydeligvis av dette. Valsøyfjord kirke blir bygget i 1863, og det er rimelig å tro at Lars var med på å bygge kirken.

Marie dør når den yngste sønnen, Ludvig, er et og et halvt år i 1886. Lars sitter igjen med 6 små barn. Den eldste sønnen Ole Augustinus er 12 år og Bertine er 11 år. Det falt nok en del arbeid på dem. Ludvig ble satt bort som pleiesønn i Trondheim hos et par som kom fra Aure. Det ser ut til at resten av barna ble boende hjemme eller i hvertfall i Valsøyfjord.
Døttrene Bertine og Guri er begge i tjeneste, den ene i Aure og den andre på Otnes ved folketellingen i 1900. I 1910 er de begge gift i Aure. Laura er også i tjeneste på Otnes, men flytter siden til Oslo og forblir ugift. Sønnen Ole som var født i 1883 blir konfirmert med karakteren "Næsten meget godt" Ved folketellingen i 1900 var han matros på båten Nora, hjemmehørende på Sundalsøra hos "Reder og Skipper" John Sæther.

Fem år etter at Marie døde gifter Lars seg på nytt med Guri Halvorsdatter.
Lars hadde 6 barn før han giftet seg med Guri. Guri og Lars fikk 11 barn til, så Lars hadde tilsammen 17 barn og de aller fleste vokste opp. 
Oddebug, MARIE Andersdatter (I314)
 
41 Om Marthe og Ole
Ole var gift med Mari Påsdatter og fikk to sønner. Den ene av sønnene, Erik, ble "skutt av sine egne" i slaget på Jerpestad i 1808.
I 1793 giftet han seg på nytt med Marthe. Marthe hadde også en sønn fra før, Hermann Kristiansen.
Marthe og Syver fikk fire barn. Bare Syver vokste opp.
Datteren Mari døde et år gammel av barnekopper, og tvillingene Sven og Mari døde i 1801, et år gamle. 
Tobølhagan, MARTHE Hermansdatter Høgåsen (I111)
 
42 Om Marthe og Thore
Den eldste sønnen, Anton, ble født i 1870. De giftet seg i Fet i Akershus, men alt tyder på at de har bodd på Sørli etter at de giftet seg. Ved folketellingen 1900 er Marthe enke og bor på Sørli sammen med sønnen Anton og datteren Maren. Begge er ugifte. Det er Thores datter Hilda og hennes mann som kjøper Sørli i 1910. Plassen ble fraflyttet i 1950-åra. 
Kulbliksetra, MARTE Johannesdatter (I24)
 
43 Om Marthe og Thore
Ved folketellingen i 1900 er Marthe enke og bor på Sørli sammen med sønnen Anton og datteren Maren. 
Sørli, Maren Torine Toresdatter (I32)
 
44 Om Ole og Bereth
Det er Ole Tostensen Leervig og Ole Thoresen Otnessbugt som er forlovere ved bryllupet til Ole Otnesbugt og Bereth Giilenesset. De giftet seg i februar, og båtturen fra Otnes til Aure kirke var 17 kilometer ut gjennom fjorden.

I Gardtales i Valsøyfjord leser vi: I 1861 fekk Ola Olson feste på Otnesbukta. Svarslet skulle mellom anna vera 2 gjetardagar for veka, 12 slåttedagar, 2 mæling skur, og dertil 6 dags arbeid av ei kvinne i slåtten, det siste til vederlag for stell av husmannskrøttera i setertida.

Datteren Anike er nok utviklingshemmet på et eller annet vis. Hun blir ikke konfirmert og ved folketellingen i 1865 var Anike legdslem på Hestnes. Ole og Bereth er da i 60-åra og kan nok ikke lenger ta vare på Anike. Legd eller husgang, var en form for omsorg for uforsørgede og fattige ved at de gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted.

Det var Peder som festa plassen etter sin far. Han var gift med Elisabeth Eivindsdatter fra Ærø Prestegjeld. I 1865 losjerer også Mari Ingebrigtsdatter fra Lesø Pærstegjeld i Otnesbugt. Om dette har noen sammenheng med kirkebyggingen der arkitekten, Jacob Wilhelm Nordan som var dansk, vites ikke. Byggeåret for Valøyfjord kirke var 1863. Det skal også ha vært en kårmann på Otnes som blei kalla "Kjøpenhamn-Johannes" han døde i 1828. 
Gildnes, BERETH Olsdatter (I319)
 
45 Om Olia og Berger

De var trolovet da de fikk sin første datter Andrea. Presten har skrevet feil navn på Berger her. I dåpsprotokollen står det Sørensen, men rett navn er Guldbrandsen. De giftet seg tre måneder seinere og blei husmannsfolk med jord på Lissetsætern. Olia og Berger fikk åtte barn, men tre av dem døde før de hadde fylt ti år. De blei boende på Lissetsætern i mange år før de flyttet til Lissetstua, som også var en plass under Lillesett. Det var datteren Berte som tok over Lissetsætern.

Dattersønnen Bernt bodde hos Olia og Berger som fostersønn i 1865. Datteren Berte hadde kommet i "uløkka" og fikk en sønn som hun kalte Bernt Olius. Faren til Bernt var Gulbrand Christensen fra Eidsvold. Berte giftet seg seinere med Gudbrand Olsen, men de fikk ikke egne barn. 
Familie F173
 
46 Om Petra og Ole
Petra og Ole gifta seg tre måneder før deres første datter kom til verden. Dette var nok likevel ikke godt nok for presten. Anna blei oppført som uekte barn. Petra og Ole giftet seg i Orkdal. Ole kom fra Orkdal, mens Petra kom fra Trondheim og skulle være født "Guldbrandsdalen". Det var nok heller Petras mor som var født i Gudbrandsdalen. De bodde i Orkdal inntil ca 1880 da de flyttet til Trondheim.

Ole er fabrikkarbeider når sønnen Paul Gerhard blir født. De fikk 9 barn, og et av dem døde står det i kirkeboka. Det var vel den første Petra Eleonore som bare blei 2 år gammel. Når Petra Eleonore blir født er Ole "Fyrbøder ved Digres Brug". Ole har yrkestittel "Fyrbøder og vagtmester" i senere kilder. Firmaet Digre ble etablert i 1838. Digre drev bygningsfirma, som etterhvert også omfattet sagbruk, høvleri, snekkerifabrikk og tegnekontor for byggeprosjekter. Anlegget lå i Nedre Ila. Digre bygde flere av byens kjente bygninger, bl.a. Britannia, Hjorten, Ila kirke, sykehuset og Frimurerlogen.

Ved folketellingen i 1910 bor 3 av barna hjemme, det gjør også en dattersøn, Bjarne og en datterdatter Evelyn som bare er 7 måneder. Bjarne er Annas sønn og Evelyn er Hansines datter. Både Anna og Hansine emigerer til USA og etterlater barna sine hjemme hos besteforeldrene.
Etter at de flyttet til Trondheim bodde Petra og Ole både Nedre Aasvei 10, i Mellom Ila 12 og sist i Nedre Ila 5 nede ved kaia der det når er småbåthavn. I 1910 betalte de kr. 22,- i månedlig leie.

Fire av barna døde tidlig. Petra var bare to år. Inga 16 år, hun døde av tuberkulose og Oskar 22 år gammel og tomtearbeider som døde av "Akut Brunchit"
I 1894 fikk Petra og Ole ennå ei jente. Hun ble også døpt Petra Eleonora, men hun døde også før hun fylte to år.
Når Petra dør 77 år gammel etterlater hun seg ektefelle Ole og 4 barn, og det er "intet å skifte". Ole blir begravet på Tilfredshet kirkegård i 1932, dette er en kirkegård ved området Elgeseter mot Nidelva og Harald Hardrådes gate sør for Trondheim sentrum.
Enken Anna Eriksen er fadder når Inga Emilie blir døpt i 1882. Dette er vel trolig Petras mor. 
Familie F4
 
47 Om Ragnil og Ole
Det er ikke mye å finne om hvor Ole og Ragnil kom fra. Ingen søk i fødels- vielses- eller andre register i Møre og Romsdal gir resultater som er til å stole på.

I Gardtales i Valsøyfjord kan vi lese "I året 1800 festa dei fire Otnes-brødrene bort eit plassrom dei kalla Otnesbukta, til Ola Toreson og kona Ragnhild Larsdotter (trolig skrivefeil for Olsdotter). Ein veit om dottera deira Maria (.) Festevilkåra for Ola Toreson var desse: To riksdaler i førstebygsel (innfesting) og 1 riksdaler i årleg leige. Han skulle gjæta to dagar i veka med eitt menneske, plikta å arbeida to dagar i kvar av dei tre onnene og skjæra eit mål åker. Det siste til vederlag for fjøsrom åt krøttera han på setra. Husmannen fekk rett til å hogga krattskog til brennefang, var lova fri hamning og skulle ha slåtteland til 4 sommarlass markefor på "Hamrane".

Ved forlketellingen 1. februar 1801 er Ole "husmand med jord" på Otnes og Ole og Ragnil har en datter, Maria på 12 år, og Ragnil er høygravid med sønnen Ole. Han blir døpt 8 februar. 
Olsdatter, RAGNIL (I328)
 
48 Om Solveig og Johannes
Johannes blei døpt hjemme den 1.9.1898. Dette kan tyde på at han har vært syk. Faddere ved dåpen var bl.a. Gårdbruker Christian Olsen Tukun, Oskar Grasmo og Margrete Grasmo
Ved dåpen til datteren Jorund Synnøve står det i anmerkningsfeltet "Annmeldt av morens bror Eugen Larsen Klanderud" Se dåpsprotokoll for Jorunn Synøve. 
Klanderud, SOLVEIG Theoline Syversdatter (I4)
 
49 Om Thore og Embret
Ved folketellingen i 1801 bor de på Frisvold. Embret er "Bonde og gaardbeboer". I tillegg er han "nation. soldat". Frisvold har på denne tiden 5 husholdninger. I denne folketellingen var det bare hovedgården som ble registrert og Embret og Thore bodde i husholdning nr. 2. Embret eide bruket og var soldat.
I 1801 hadde de tre barn. Ole, Ingrie og Knud. I tillegg bodde Lusie Jahnsdatter hos dem. Hun var 84 år gammel og hadde "almisse af sognet". Det var vanlig på den tiden å gi husly til folk som ellers ikke hadde famile som kunne ta seg av dem. Sognet betalte nok leie for at Lucie skulle bo hos Thore og Embret, for det ser ikke ut som om hun er familie. 
Kuggerudeiet, THORE Knudsdatter (I383)
 
50 Om Tilda og Syver
Skal man tro Eidskog Slektshistorielag sin database var Syver Larsen Klanderud ganske produktiv. Han fikk tre barn med tre forskjellige kvinner før han traff Tilda. Tilda blir gravid, og de gifter seg tre måneder før Lauritz blir født.
Syver kjøpte Høyby/Klanderud (Berger Gård) 03 juli 1911 etter at den forrige eieren drog til Amerika med familien sin. Syver betalte kr 9000 for gården. Det fulgte også med en del utstyr i kjøpekontrakten, bl.a. kornstaur, åkerrull, snøplog og hakkelsmaskin. Dette betalte han 160 kr ekstra for.
Tilda og Syver livnærer seg av gården. I tillegg er Syver skredder. To av Syver sine onkler er også skreddere, så det var nok av dem han lærte faget.
Syver dør i 1917 og Tilda driver gården videre. Hun deler fra bruket Vestgarden til den eldste sønnen Lauritz i 1926 og i 1931 overlater hun gården til sønnene Karsten og Eugen.
Tilda og Syver har felles opphav på Kulblik langt tilbake. Tilda er datter av en femmenning til Syver. 
Familie F6
 

      1 2 Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 12.2, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2021.

Redigert av Marianne Flåto.