På leit etter slekta

Notater


Tre:  

Treff 1 til 500 av 765

      1 2 Neste»

 #   Notater   Linket til 
1  Familie (F1676)
 
2 "..Ho (kona) stamma utan tvil frå den gamle stormannsætta på Lindheim, men kjeldene er for få til at ein kan klarleggje dette heilt. M.a. namneskikken provar at ho har vore i nært frendskap med Vrålstadslekta i Tørdal og oppreisthovdingen Halvard Gråtopp. Trulleg var ho dotter eller helst syster til Halvard Gråtopps soneson Halvard Torbjørnsson Vrålstad." (Bygdebok for Sauherad, bind 4, s. 102) I same bokverk bind III s. 870 står det at Torbjørn vistnok hadde ei dotter som heitte Tone. Torstein og Tone budde på Lindheim.
Det var Halvard Torbjørnsson som eide Klevar gnr.46 til 1535 da han solgte garden til frenden Rolleiv Torsteinsson. Brevet om dette salet blei sett opp på Vrålstad 31/10 1535 (DN XXI 612). I brevet gjer "halword torbiornson dondhe a roaldstadtt" kjent at han hadde selt til "rølleff tostenson en jardh kallis klewer . . . i søwdhe hæridh" Korkje Rolleiv eller sonen Anund busatte seg på Klevar. Det gjorde fyrst sone- sonen Rolleiv Anundsson i 1580-åra. Garden ble bruka av leiglendingar (slekt) 
Lindheim, TORSTEIN Rolleivsson (I4128)
 
3 "1753. Fest. Annun: Mariæ nedsat Morten Olsen Alvestads barn 3 dage gammel hiemmedöbt kaldet Johanna".
Borge PF449 1750-74 s.- 
Mortensdatter, Johanna (I5864)
 
4 "Det var Brynjulf som fekk bruksretten til Talåsen og han fekk seinare kjøpt Talåsen, so det vart sjølveigarbruk" Tinn Soga. Talåsen, BRYNJULF Johnsson (I6782)
 
5 "Efter Kongl. allernaadigste Bevilning, da disse ?? i 3die Leed beslegtede." Berge, TOV Jonsson (I5565)
 
6 "Ingebjørg fruga" (Ingebjørg Erlingsdtr.) heldt mikkelsmess 1276 bryllup med den lærde og storætta kanslaren Torer Håkonsson (Biskopsson). Bryllupet stod i Borg (Sarpsborg), fordi far hennar, herr Erling, da var stathaldar over Østlandet og budde i Borg. Kong Magnus Lagabøter var sjølv til stades i bryllupet. (5s97).
Ingebjørg og Torer Biskopsson fekk 3 barn, 1)Håkon, blei sysselmann i Skienssysla ca. 1317-30, "g.m."? dotter til Marsk Stig Arvidsson (er og kalla Håkon orkenøying), 2)Elin, gm herr Erling Vidkunsson til Bjarkøy, 3)Kristina, visstnok g.m. herr Ivar Ogmundsson til Hesbø i Ryfylke, blei sysselmann i Skienssysla, og døde i Svartedauden vinteren 1349/50. (5s97).
Kan Ingeborg Erlingsdtr. væra den same Ingeborg som var gift med Nikulas Sveninsson Galle? (Sjå #954) 
Håkonsson, Torer (I4257)
 
7 "Utdrag fra Hovinsoga: "Sigurd Hovinbøle og Olve Tveito gjev ei skriftleg erklæring om at dei den 28. okt. 1695 var på Breiset "Hos en eldgammel mand Ole Gunlecksen der vilde overlade sin gård Breiset til sine søstersønner Kittil og Gjermund Halvorsønner med velberåd hu ha de hafer hannem hjulpet med nødtørftig næring og gardens drift samt betalt hans gjeld til Halgrim Håkenæs i Tind 40 rdl. og til Peder Bergen, Rollag i Numedal 10 rdl."
Da Ole Gunleiksson døydde i 1696, kom svogeren Sigurd Øysteinsson Fosso med odelssøksmål og ville ta Breiset fa Kittil Halvorsson, da han meiner at kona hans, Aslaug Olsdtr. har betre rett som dotter til eldste broren at Kittil. Ole Halvorsson. Men dette førte ikke fram.
Kittil og Gunbjørg fekk 3 barn, 2 jenter og 1 gut. Det var sonen Halvor som tok over garden i 1712. 
Breiset, KITTIL Halvorsson (I2987)
 
8 (Utskrift fra Gårdemantal i Tinn Prestegjeld 1730)
Daarue: Gunleck Hølgeßøn 24 aar har tient, bruger 1 tÿnde 1 quartel, udreder soldat for 2 tÿnder, kand føde 6 kÿer, 1 quie, 1 kalf, 5 souger, 2 gietter, en hæst, saaer 2 ½ tÿnde, en hæst [sic!] høster 9 tÿnder, er god temmer skoug, kand drivis til rouf. Har en hus mand Tosten Torgersøn 50 aar, ej tient er gifft med Kari Lars daatter 40 aar, en søn Halvor Tostensøn 4 aar, en hus mand Ole Olsøn 40 aar, har tient, er gifft med Ragnil Nirisdaatter 39 aar, har |-har-| 3 sønner Nirj Olßøn 12 aar, Torchil Olßøn 7 aar, Kittil Olsøn 3 aar, Margit Ols daatter 5 aar, er ubrugelig plas, kand iche saa noget slags seed. 
Dårud, GRO Høljesdotter (I3511)
 
9 13 oktober 1609 er det skifte etter Halvor og kona Margit Leksvol, HALVOR Olsson (I4167)
 
10 1589 er det skifte etter Gunbjørg og mannen Engebret Eivindsdatter, GUNBJØRG (I3879)
 
11 2 mars 1647 er det skifte etter Ola. Nyhus, OLA Olsson (I4066)
 
12 4.desember 1623 er det skifte etter Brynhild og Knut
Nevnt i Bygdebok for Flå bind 3 side 835-838 som sønn Nub Amundsen og Gunnbjørg Eivindsdatter på Voll. Knut døde cirka 1617. Han ble gift med Brynhild Endresdatter. De hadde 8 kjente barn. (www.Geni.com) 
Voll, KNUT Nubsson (I3886)
 
13 4s103

5632. Rollev13 Torstensen Lindheim (Torstein Rollevsen Lindheim, #11264) ble født circa . .1490. Han ble gift med Karin Olsdatter Skjærum (Skjerven) (se #5633), datter av Ole Olsen Skjerven og Helga Mattisdatter Tufte.

. DN. b.XI s.670

Sammendrag: Jon Jonssön (Pakke), Lagmand i Tunsberg, og Olaf Olafssön, Lagrettemand
i Lagerdal, gjöre vitterligt, at de efter Begjæring af sin Vermoder, Hustru Karin, Matthis Nilssöns Efterleverske, gjorde et Mageskifte med Rollef Thorstenssön, hvorved denne erholdt Halvparten af söndre Lindeim i Neshered (Thelemarken), som er 31/2 Markebol, mod Dele af Gaardene Kaupmansnes, Hvam og Reine i Sandshverv.

Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Throndhj. Vidensk. Selsk.s Saml. (No. 101). Alle 3 Segl vedhænge, utydelige. (Se Dipl. Norv. I No. 1100; III No. 1015 og 1156 samt Brevene No. 297 og 306 ovenfor).

Nummer: 593. Dato: 28 Juni 1533. Sted: Tunsberg.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Vij effther skreffne Jon Jonsson lagmand i Tonsbergh Oluff Olufson laurettes mand i Lauerdall giøro vittherligh med thette vort obne breff at effther begis vor vermodher hustrv Karin Mattes Nielssons efftherleuerske hues siel gud haffue: begere oc rad haffue vij giort iorde bitte med beskeligh mand Rolleff Tosthensson i saa made at fornende Rolleff skal hedhen aff frelselige filge oc hans aruinge till euerdeligh eye halffuen sødre gordhen Lindeme som er iii/-j/ marcke boild oc ligher i Nes hæred mett allom them luthum oc linnidum som ther till ligher oc lieget haffuer fro forno oc nio vthen gors oc indhen frelst hemholt oc okereløst for huerium manne oc fra fornende hustrv Karin oc hendes aruinge oc vndher adherneffnde Rolloff oc hans aruinge till euerdeligh eye oc alt affredis. her i mod haffuer fornende Rolleff sett adhernende hustrv Karin oc hennes aruinge till euerdeligh eye x øres boild i Købmandsnes som ligher i Købmandsnes soghen. oc vi øres boild i Huamme i sødergorden som ligher i Efftherløde soghen oc i marche boild i Rene ther till at fornende hustrv Karin for en hude skild

b.XI s.671 i iamgott gods effther vi beskedeligh mendz made: haffuer oc tit-neffnde Rolleff tilsaut adherneffnde hustrv Karin forskreffne iorde parter som er iij marcke boil frelsse hemholle oc okerelosse for hueræ manne med allom them luttum oc linnidum ther til ligher oc lyet haffuer fro forne oc nie vtthen gors oc indhen i fro trodneffnde Rolloff oc hans aruinge oc vndher tidneffnde hustrv Karin oc hennes aruinge till euerdeligh eye oc alt affredis. Till jdhermere beuisingh beder iegh forskreffne Rolleff Tostensson tesse effther beskreffne dannemend Claus Loduigh oc Gutt ..(?) Ollufson rodmend i forneffnde stad at henge theres jndzele med mit for thette breff som giort vor i *adhermande stad anno dominj mdxxxiij vigilie appostolorum Petri et Pauli
Tillegg: Bagpaa, lidt yngre: Breff for Huamme och Kupmannenes. 
Lindheim, ROLLEV Torsteinsson (I3867)
 
14 8 september 1683 er det skifte etter Arne. Villand, ARNE Klementsson Larsgard (I4070)
 
15 ABT 1600 - 1662

RESIDENCE: 5 sønner, 3 døtre
BIRTH: ABT 1600, (?) (usikker mor ?)
BAPTISM: (d. av Sophie Knobber ?)
DEATH: 1662, (Juni 1654 ?) (1650 ?) København
BURIAL: 18 Jul 1662, St. Nicolaj (Nicolaus) Kirke, København (gravsted nr. 8) 
Wibe, METTE Michelsdatter (I3734)
 
16 Adresse: 2973 Ryfoss
Reidar har tatt realskole og gymnas på Rjukan, deretter 2 årig yrkesskole og 10 mnd på skogskole i Trysil. Fra 1952 - 56 tok han lærerskolen i Oslo.
Han ble tilsatt som lærer i Vestre Slidre i 1957, og var der i 2 år. Deretter 1 år ved Jevnaker sentralskole. Siden 4 år som lærer i Tinn før de reiste tilbake til Vestre Slidre. Han har arbeidet som lærer i Vang kommune fra 1994 og fram til sommeren 1996.
Reidar og Paula møttes i 1952, samme år som Finland hadde sommerolympiade. De gifta seg på Fagernes i 1956 (på prestens kontor), samme år som Reidar ble ansatt på Røn skole i Vestre Slidre. Paula sin familie er fra Aust Karelen, de landområdene som Finland måtte gi fra seg til Sovjet. De bosatte seg i Jyväskylä i Midt Finland. 
Gjølmo, Reidar (I72)
 
17 Adresse: Tveito Alle 7a, 3660 Rjukan

Etter Rjukan Yrkesskole, mekanisk linje, begynte Erik som 18 åring på rørleggerverkstedet, Hydro Rjukan (19.06.1940). Omfanget av arbeidsoppdragene medførte engasjement i alle avdelinger innen Rjukan Fabrikkers områder, fra Frøystul kraftstasjon og boliger til vedlikehold av ferjene på slippen på Tinnoset. Samt utlån til Måranlegget under anleggstiden.

Under krigen ble han angitt til politiet for reinsdyrslakt, og havnet på Grini noen måneder. Han dro deretter til fjells med Milorg. I frigøringsdagene i mai 1945 møtte han sin Ingrid hos en felles bekjent.

Erik gikk på Oslo Tekniske Skole, VVS ingeniør, i 1948 - 50, kom så tilbake til Hydro Rjukan som avdelingsleder i Byavdelingen for å arbeide med oppdatering og modernisering av Hydros boligpark. I 1963 tok Erik videreutdannelse ved Teknologisk Institutt i Oslo til rasjonaliseringsingeniør, deretter var han leder av avdelingen i ca. 7 år. Han gikk så over til å være opplæringsleder ved Hydro Rjukan.

Erik fikk to hjerteinfarkt i 81/82 med bypassoperasjon på Ullevål sykehus i Oslo i juni 1982, og var tilbake i arbeid etter 3 mnd. Han gikk av med sykepensjon i 1986. Han hadde et hjerneslag i 1991, men gjenvant etter tid førligheten, med god hjep av turkammeraten "Jacko" (en vorster-hund).

Turer i skog og fjell og turer til hytta var en livsnødvendighet for avkobling fra hverdagen, det var en del av livsstilen. 
Gustavsen, ERIK Vilhelm (I59)
 
18 Agnes Victoria Wigdahl, 96, of Rothsay, died Monday, October 7, 2013, at Lake Region Healthcare in Fergus Falls.She was born April 28, 1917, in Meadows Township of Wilkin County, Minnesota, the daughter of Reinhart and Anna (Olson) Carlsrud. She grew up on the farm, attending country school. She was baptized at Our Saviors Lutheran Church and confirmed at Hamar Lutheran Church, both in Rothsay. As a young woman she was hired out to neighbors as a housekeeper.On October 2, 1939 she married Orwin W. Wigdahl at the Hamar Lutheran Church. The couple began farming, retiring after 40 years in 1979. Orwin died February 8, 1996.Agnes was a member of New Life Lutheran Church in Rothsay, where she partic- ipated in the Circle groups.She enjoyed crocheting, knitting, quilting, gardening, making doughnuts and bars, playing cards at Partners in Rothsay, and especially spending time with her grandchildren and great-grandchildren who always called her "Grandma Cookie."Preceding her in death were her parents; her husband; sisters Thora Norman, Mabel Rasmussen, and Evelyn Kluck; brothers Ole, Robert, Gilbert, Eddie, Rudolph, Oscar, Kenneth and Ernest; and a great-grandson, Thomas Rowlette.Survivors include one daughter, Judy (Dale) Rogholt of Rice; two sons: Jerome (Jean) Wigdahl of Glenwood, and Jerry Wigdahl of Rothsay; 11 grandchildren: John, Jana, Sara, Stacy, Shana, Gabriel, Christopher, Jeffrey, Phillip, Kathy and Michelle; 11 great-grandchildren: Cali, Mason, Bode, Isabelle, Mia, Miley, Summer, Owen, Claire, Lillian and Kellen; and a brother, Floyd Carlsrud of Arizona.

Interment: Hamar Cemetery, Rural Rothsay, Minnesota. 
Wigdahl, Agnes Victoria Carlsrud (I8545)
 
19 Ambjørg arva garden Botnan etter bestefar sin, Trond Knutson, i 1894. Far hennar dreiv garden saman med henne til han døde i 1919. Etter det dreiv ho aleine med leigd hjelp
Ambjørg døde ugift i 1924. 
Botnan, Ambjørg Olsdotter Godstad (I7978)
 
20 Amund/Agmund Solvesson er nevnt i diplomet av 1399 - 1400. Som faren blei Amund òg svært gamal (levde ennå 15/6 1477). Han arva mykje jordegods, m.a. ein part av Hem og halve Håtveit i Nes, vidare vistnok Grivi, Lahus og Kleppen i Bø. Han budde ei tid vistnok på desse gardane, men tok så over Lofts-Borge i Gjerpen. Der kan ein følje ættelinja hans, likeins i Nes og Bø.
Anund var gift med ei dotter av Tord på Linderygg (Lønnerygg) i Bamble. Med henne fekk han Linderygg og Asdal i Bamble. Barn: 1)Solve, budde på Lofts-Borge, g.m. Magnhild Åmundsdtr. 2)Nikulas (Nils), budde på Hem, g.m. gudrun Toresdtr. 4) Ormar, kom til Grivi i Bø.
Anund Solvesson er fyrste gong nemnd ca. 1400 (DN VI 392). 
Hem, Anund Solvesson (I4202)
 
21 Anders skal ha reiste til Berlin sammen med tysk adelsmann som han hadde vært rypegutt for. Reiste senere til Amerika. Todalen, Anders (Andrew) Syversson (I825)
 
22 Anders Tomstad var gift i alle fall to ganger.
Kull 1
Lars Tjørve, Dorte Andersdatter, Marte Andersdatter (som hadde to sønner og fire døtre)
Kull2
Ole Andersen Hauge (død før 1692 og hadde datteren Anne), Evert Andersen Tomstad, Kirsten Andersdatter (død før 1692 og hadde to døtre), Bente Andersdatter (død før 1692 og hadde 3 døttre)
Kull 1 eller 2
Sønnen Tomas Andersen som ble skipperborger og kom til Hamburg (død før 1681 uten livsarvinger. Det kommer en arv på 1000 rd. hjem til Tomstad da) 
Storck?), ANDERS Tomstad (Jørgensen (I3921)
 
23 Andre stader står det at ho var født i 1748. Bergelie, Anne Knutsdotter (I1918)
 
24 Andrea skal vist nok ha vært tjenestejente på Søberg. Erik Eriksen kaller seg Gåsmoe eller Grasmoe. Teksten i kirkeboka er vanskelig å lese.
Det var Claus og Jon Søberg som var causjonister ved vielsen til Andrea og Erich.
De flyttet ut av bygda før 1815. 
Søberg, ANDREA Jensdatter (I350)
 
25 Andreas
Faddere ved dåpen var Taran Østensdatter, Gro Hansdatter, Ole Bresæt, Erland Odsen og Even Torjersen. 
Sauro, Andreas Kittilsson (I8244)
 
26 Andres frå Sanden
Andres utvandra til Amerika 20. april 1907. Målet var Iowa. Han reiste saman med fleire andre unge menn frå Tinn. I kjelda Utvandrere fra Tinn 1837-1907, står det at han "Reiste sammen med Andres Olsen Bøen søskenbarn."
Han blei gift og fekk familie i Amerika.
Hausten 1963, då Andres var 75 år gamal, kom han på vitjing til heimlandet. Våren 1964 braut han lårhalsen, og døde på Rjukan sjukehus. Dette var straks før han skulle reist attende til Amerika. (Busnesgrendsoga : ei lita bygd på vestsida av Tinnsjøen) 
Sanden, Andres Halvorsson Rollag (I1137)
 
27 Andres Høgrud skulle vistnok væra etta frå Kristen Laugi. Han kjøpt garden, truleg av svigerfar sin i 1680. Før dette var Høgrud ein plass under Kjemhus i Rollag. Han og kona, som var ei av døttrene til Hellek Kjemus, fekk 10 barn. "Andres var ein tempramentssterk mann for å seie det mildt" (RB bind1 s.429). Han blei stemna for retten fleire gonger:
- i 1672 blei han stemd for retten fordi han dei siste 12 åra ikkje hadde møtt til våpenting (eksisøvingar) og for å ha overfalle lensmann Gunnar Stormoen med kniv, utan at lensmannen blei skadd. Vidare hadde Andres knivstukke Torstein Torbjørnsson og gitt Hølgje Staupset 2 "øksehammarslag" Straffa var at han skulle setjas i fengsel og jarn på Bremerholm (den store danske straffeanstalten) og betala bot på 20 rdl., saka enda allikevel med at futen ettergav straffa mot at Andres bar seg skikkelg åt etter dette
- i 1681 blei Andres sjølv knivstukken av Offen Pederson.
- i 1685 vart Andres på nytt stemna for knivstikk og laut bøte 8 daler 13 merker sølv.
- også i 1686 blei han bøtelagt for knivstikking
- i 1691 var han tiltala for å ha stole rug og høy to gonger, han tilsto og blei dømt til å betala ei bot på 3 lodd sølv.
- i 1695 blei han stemna for å ha stukke Tron Johansen i bringa.
Tross alt dette, (og meir til) blei han gong etter gong fra 1672 og fram til 1691 blei peika ut til lagrettemann. På grunn av alle bøtene fekk han etter kvar ei stor gjeld, og han måtte pantsetje garden sin til sonen Tov på Landerud. Det var eldste sonen Rasmus som til slutt overtok Høgrud, I.flg. Rollag Bygdebok fall vist ikkje eplene så langt i frå stamma, fleire gonger ser vi at slektningane dukkar opp i rettsprotokollar (både søner og døtre). 
Høgrud, ANDRES Rasmusson (I3160)
 
28 Andres og Margit var først busett på Haukedalen i Gransherad. sidan flutte dei til Feten i Busnes.
Margit døde i 1754, 35 år gamal, yngste dottera var berre 4 år. Samme året, 18. juni 1754 makeskifta Andres og Gunder Olsen Urdalen gardar. Andres gav 280 rdl i mellomlag og flytta til Urdalen. I 1757 gifta han seg på nytt med Aslaug Tormodsdtr. Kopsland frå Gransherad. Dei fekk ingen born. Gransheradsoga seier Andres var født i1712. 
Hafstein, ANDRES Halvorsson (I2937)
 
29 Anne er 40 år og enke når hun gifter seg med den 11 år yngre Torgal. Hun har en datter fra sitt første ekteskap som heter Inger Johndatter Hansdatter, ANNE (I5792)
 
30 Anne er ikkje å finne saman med familien ved folketeljina i 1875, Berget, Anne Maria Olsdatter (I587)
 
31 Anne Flåto fortalte at Sigurd blei sjuk av tuberkulose før han rakk å gifte seg med Astrid Kittilsdtr. Reinslo. Det var meininga at dei skulle bu i Holte.
Sigurd og Astrid blei i allefall aldri gift. Astrid fikk attester for utvandring i april 1914 og emigrerte truleg til Minnesota i Amerika og fekk dottera Gladys der i 1915.
Astrid og Gladys kom tilbake til Norge i 1934. Da det er lysning for vielse for Gladys og ektemannen hennes Halvor Svalestuen i mai 1935, er navnet hennes Gladys Marie Sigurdsen. 
Linøye, Sigurd Tomasson (I526)
 
32 Anne og Halvor i Holte
Halvor var ungkar og soldat da han og Anne gifta seg i oktober 1781. 
Familie (F2422)
 
33 Anne og Ola var tvillingar. Anne døyde av tæring femten år gamal i Kverndalen. Nyland, Anne Nilsdotter (I1161)
 
34 Announcement was made yesterday that funeral services for Alfred Odegaard , 3 year-old son of Mr. and Mrs. A. A. Odegaard, 728 South Fourth street, who died fom burns and suffocation when the family home was destroyed by fire last Tuesday [Feb. 8th], will be held tomorrow afternoon at 2 o'clock from the home of Mr. Odegaard's parents, 424 North Eighth street, and at 2:30 from the Zion Lutheran church on Chestnut street. Rev. David Stoeve officiating. Odegard, Alfred (I4458)
 
35 Anund budde på Dårud i Hovin i 1720-åra. Helleberg, Anund Gunleiksson (I3401)
 
36 Anund er truleg son til Gunleik som var eigar og brukar av Flugon i Tuddal, Gunleik er nevnt i skattelistene i 1645 og 1647-60.
Anund var gift to gonger, 1. gang med Liv Østensdtr. Greivjord, og 2. gang med Anne Torsteinsdtr. sud-Solheim. Det står ikkje oppført kven som var mor til barna, men skal ein gå etter kva som passar med alder osv., er det truleg Liv som er mor til borna. (Anne gifta seg på nytt etter at Anund døde i 1699. Ho var da 29 år, men dei fekk ingen barn.)
Anund fekk 6 barn,3 søner og 3 døttre. To av gutane heitte Gunleik.Dei to eldste barna døde unge, Gunleik vart 28 år, dottra Tore, 18 år.
Sidan det er litt usikkert om Liv er den rette "mor" til Margit. tek vi med resten av ættesoga her.
Far til Liv: Østen Engebretsson f. Kopsland/Kaali i Gr.h. bruka Greivjord frå 1640 -1697. Han var gift med Margit Folkvardsdtr. f. ca 1619, død 1697. Dei fekk 4 barn, Folkvard, Andres, Liv og Gro. 
Flugon, ANUND (Gunleiksson) (I3168)
 
37 Anund Rollefson var sonen til Rollef Klevar. Han kom til "Sillejord" i Heddal i 1645. I "Hitterdalsboken" står det om Anund at han var gift med Thone Vetlesdtr, og at han i 1665 blei skildra som sinnssjuk.
Etter folketelljinga i 1665 "bodde Anund Rollefsen 60 aar gl. på Seljord og betegnes som "vanvittig". Hjemme hos sig hadde han sønnenrne Rollef, 15 aar og Peder, 13 aar gl. samt tenestedrengen Vetle Reiersen, 24 aar og husmanden Marcus Svartehus, 50 aar.." Ved denne folketeljinga var berre menn over 12 år ført opp.
Anund og Tone hadde 8 barn: 1)Gunhild f.1627, 2)Sivert f.1628, tok over garden Seljord. 3) AASTE blei gift med Gunleik Helleberg nedre, 4)EILEF kom til sud-Helleberg. 5)Aashild, 6)Margit, 7)Rollef, døde ung, 8)Peder, døpt i 1650.
Det var skifte etter Anund Rollefsson og hustru på Seljord den 8/7 1673. "Buet åtte 5 tn. skyld i Seljord, 3 tn. i Helleberg, 2 tn. i Stivi og 2 mæler i Lindheim, Sauherad" (Gransheradsoga s. 556).
Fra Manntall 1663-66: Opsiddere Anund Rolløffsøn (vanvittig) 
Seljord, ANUND Rollevsson (I3370)
 
38 Arvid var evnerik og fysisk sterk, han fullført middelskole og avtjente sin militætjeneste i Garden. Arbeidsledighet og dårlig økonomi i familien satte sterke begrensninger for videre utdannelse.
Under krigen deltok han i Mil.org. styrkene. Han var ansatt på Hydro Rjukan i diverse avdelinger. P.g.a. hjertesvikt gikk han av før oppnådd pensjonsalder.
I fritiden kompanserte han sin utdannelse ved hjelp av brevskoler/-kurs. Målet var å ta lærerskolen, og med sine kunnskaper i språk, å bli translatør. forpliktelsen og miljø gav han liten mulighet til å realisere seg selv. Friluftslivet og kontaktflate med turister fra flere land, og reiser i inn- og utland av Arvid mange gleder og gode venner.
Først etter hans død ble vi klar over omfanget av hva han hadde utført i det stille. Ved Kvitåvatn Fjellstue med driver Roderic Tuck som hadde mest engelske ansatte og gjester, var Arvid de senere årene en aktiv hjelper. Han foreleste om Norges krigshistorie og vår nasjonale kultur og oversatte "perler" av norske diktere og forfattere. Vel 1 år etter hans bortgang kom det kort og brev i stort antall fra venner i flere land.
Enebolig og hytte som Arvid etterlot seg, var i testamente klarert på forhånd. Han var også trofast giver til en rekke humanitære organisasjoner, fra adoptivbarn til førerhunder for blinde. 
Gustavsen, Arvid (I58)
 
39 Asbjørn og Åslaug bodde i Vennesla. Åslaug var tidligere butikkekspeditrise og Asbjørn var fabrikkmester på Hunfoss fabrikker. Familie (F2149)
 
40 Åshild (el Aashild) Mork var enke etter Pål (Paul) Jonsson. Aashild og Pål hadde budd på Mjelland i Gransherad på slutten av 1600 tallet. Ho gifta seg andre gong med Kittil Nirisson. (ELLER VAR DET OMVENDT)
Dei fekk 4 barn, Neri f. 1645, (#449), Rønnaug som døde ugift, Gunhild, Anne f. 1659.
Det var sonen Neri som overtok Mjelland 
Mjelland, KITTIL Nerisson (I3977)
 
41 Aslaug Ormarsdtr. var gift med Neri, som gav gjengjerdsskatt av Hem i 1528. Det var Aslaug som arva Hem. Aslaug er omtala i brev ennå 1548 og var lenge enke (men ho døde før 1548. Ho og broren vaks vistnok opp på Grivi eller Gåra i Bø. Det finst ting som tyder på at Neri var sonen til lensmann Tarald Toresson, som m.a. er nevnt på Busnes i Gransherad i 1521, og truleg var det han som i 1546 pantsette 2 markbol i Stenningen til Rolleiv Torsteinsson på Lindheim. (2s608)
Aslaug og Neri hadde sønene 1)Karl og 2)Sigurd og 2 døttre, ei gift med Hallkjell Ingulvsson Hem og den andre med Olav Olsson på Skjerven i Lardal. (Bygdebok for Sauherad bind II s.608) (Sjå meir der.) 
Familie (F1342)
 
42 Aslaug var odelsjente til nedre Høyset, og da ho gifta seg med Gunleik i 1791 busette dei seg der. Ho og Gunleik fekk 6 barn, og ved skifte etter Aslaug den 25 januar 1817, var det eldste son Ola som overtok garden.
Gunleik gifta seg andre gong i 1828 med Margit Gjermundsdotter Tyttebærbakken, han var da 63 år gamal. Dei fekk ingen barn.
Yngste sonen Jon flutte til Renslo. 
Høyset, ASLAUG Olsdotter (I2309)
 
43 Astrid emigrerte til USA 25 år gamal. Reisemålet var Wisconsin. Der skulle hun kontakte sin "Friend, Hans Hakesas"(?) i Mount Horeb.
Hun hadde reist med skipet Angelo til Queenstown, Irland og videre med skipet Campania til New York. 
Skibdalen, Astri Olsdotter (I1520)
 
44 August var tyskfødt, og kom til Kongsberg i ung alder som farmasøyt. Etter råd fra Bernt Anker studerte han bergvitenskap, først på Kongsberg, siden i Falun, og ble blant annet bestyrer av Hakadal jernverk, tilhørende Anker. Han ble bergmester i Østre sønnenfjeldske distrikt i 1812, og direktør for Kongsberg sølvverk i 1824. Baumann, August Christian (I2725)
 
45 Både Tinn soga og hovinsoga er einige om at Jon Hansson Hovinbøle kom til Lyngflot, Mæl. Utifrå dei kjeldene eg har kan eg ikkje stadfeste dette. Det er ikkje så mange andre Jon Hansson som eventuelt kunne ha vore aktuelle.
Ingen av borna til Jon Hansson har faddere frå Hovinbøle. antein dei er fødd om vinteren (når isen på Tinnsjøen var usikker) eller sommarstid.
Dersom ein ser på namnetradisjonane kan det stemme bra at Jon er frå Hovinbøle. Borna heiter bl.a. Hans, Ole, Gunnulv og Margit 
Lyngflåt, Jon Hansson Hovinbøle (I2005)
 
46 Både Torgal og Kathine hadde vært gift før. Katrine har en sønn som heter Nils Christian Halvorsen. Begge oppgir fødested Fredrikshald.
Kathrine bruker ikke sitt første døpenavn, Lucie, enda det har vært i slekten i flere generasjoner. 
Hansdatter, LUCIE Kathrine (I5721)
 
47 Bergliot og Erling bodde på Rjukan. Erling var ansatt på Norsk Hydro. Familie (F1536)
 
48 Betalar skatt enl Matrikkel 1723 i Alvestad, tillsammans med Johanis Erichsen.

Är nämnd i Ekstraskatten, "Borge fierding, 1764, 103, Alvestad, Leylending Ole Pedersen og hustroe".

DÖD. begr. 4/6 1770 i Borge sogn.
"1770. 2de Pintse Dag. Jordsat: Ole Pedersen Alvestad gl. 90 aar". 
Pedersen, OLE (I5867)
 
49 Birgit blei førd opp som "uægte" ved dåpen. Tronsgard, Birgit Tomasdotter (I3597)
 
50 Birgit og Estell
Estell var enkemann da han og Birgit gifta seg i 1934. Dei blei skild før 1940, for da bur Birgit hjå far sin og oppgir status som "divorced"
Det har ikkje lykkast å finne nokon sikre opplysningar om Birgit/Bertha etter dette. 
Bray, Birgit (Bertha) Nilsdotter Grastjon (I1167)
 
51 Birgit overtok Rue då broren Hans selde. Rue, Birgit Hansdtr. (I1541)
 
52 Biskop Hans Claussøn Rosing's beretning om sine forfedre til sine barn: ... Min farfar var Rasmus Claussøn Rosing, pastor til Vefsn i Nordland, født i Jylland, Danmark, av en gammel ædel Extraction og herkomst, hvilken adelige familie av denne årsak som min salig fader mig berette, skal ha blitt forhadet og degradert, da den danske og jyske adel av 1523 avskrev kong Christian II hullskap og mannskap, unslog bl. andre, en av de Rosinger's familie, som da skulle være den fornemste av slekten at underskrive oppsigelsesbrevet, hvorfor han og hans, ikke alene av Ridder og Adelskap, men endog av de straks etter succederende konger ble hadet og undertrykt hvilket ham hans dyd, samt pliktig troskap har hatt nogen urett eller ond sak, i hvorvel hans forhold og adfærd synes å ha utfaldet til nogen hårdhet, kan derfor dette, som ærlig og god sak ikke komme familien til Præjudce eller Nachdel i nogen måte (Albertine Hauglid: Innflytterslekter til Vega og deres røtter (1981)

Rosings gate ble på St. Hanshaugen i Oslo ble i 1891 oppkalt efter ham. Det er en liten gangvei mellom Akersveien og Ullevålsveien. 
Rosing, HANS Clausøn (I3255)
 
53 Biskop Hans Claussøn Rosing's beretning om sine forfedre til sine barn: ... Min farfar var Rasmus Claussøn Rosing, pastor til Vefsn i Nordland, født i Jylland, Danmark, av en gammel ædel Extraction og herkomst, hvilken adelige familie av denne årsak som min salig fader mig berette, skal ha blitt forhadet og degradert, da den danske og jyske adel av 1523 avskrev kong Kristian II hullskap og mannskap, unslog bl. andre, en av de Rosinger's familie, som da skulle være den fornemste av slekten at underskrive oppsigelsesbrevet, hvorfor han og hans, ikke alene av Ridder og Adelskap, men endog av de straks etter succederende konger ble hadet og undertrykt hvilket ham hans dyd, samt pliktig troskap har hatt nogen urett eller ond sak, i hvorvel hans forhold og adfærd synes å ha utfaldet til nogen hårdhet, kan derfor dette, som ærlig og god sak ikke komme familien til Præjudce eller Nachdel i nogen måte Rosing, RASMUS Clausson (I3797)
 
54 Bjørn er nevnt som lagrettesmann i "Ryghinasokn" i 1456. Han hadde ein son som vi veit om, Torgeir. Det var Torgeir som overtok Enggrav. Enggrav, BJØRN Torsson (I4245)
 
55 Bjørn Haave er den første ein høyrer om på Haave. Han og kona fekk 2 søner, Gunleik og Steinulf. Sonen Gunleik overtok garden, men han døde truleg utan arvingar for det er brorsonen hans Bjørn Steinulfsson som arvar garden. Haave, BJØRN (I4073)
 
56 Bjørn Herbjørnsson Helleberg/Håve og Torkell Høljesson skreiv til kongen den 17. juni 1674. søknad om å bli fritekne for militærteneste.
Bjørn gifta seg Taran, ho arva ei tn. i Store-Bøen i skifte etter faren i 1680. Dei fekk 4 barn, 2 døttre og 2 søner (Neri, Rønnaug, Bjørn og Gunhild)Bjørn døde ung, samme år som far sin.
I Gransheradsoga står det at Bjørn var frå Helleberg øvre, og at han og Taran flutte til Gardsjord (Bøen) GS,s,533. 
Håve, BJØRN Herbjørnsson Helleberg (I2794)
 
57 Bjørn Torleivsson var sysselmann i Skienssyla ca. 1370-85 (jfr. DN I og IV) Han arva Klevar, men budde på Lindheim og flytta til Bjørntveit i Solum da han blei sysselmann. Han døde på Bjørntveit i 1397.
Han var gift med Elin Torsteinsdtr Dylla frå Rakkestad i Borgarsyssel. Av barn me veit om 1)Rolleiv Bjørnsson, budde først på S.Nes og Lindheim, flytta så til Sandsvær, lagrettemann på Sauar prestegard i 1400 (DN XI 90) 2)hustru Margareta Bjørnsdtr. g.m. Solve Ormarsson på Hem.
----
Bjørn Torleivsson, g. m. Elin Torsteinsdatter Dylla fra Rakkestad i
Borgarsyssel. De overtok Lindheim. Bjørn er første gang nevnt i 1337
sistegang i 1397. Han var sysselmann i Skiensyssel ca. 1370-85. Han
arva Klevar i Sauherad, men bodde trolig på Lindheim til han flytta til
Bjørntvet i Solum da han ble sysselmann. 
Lindheim, Bjørn Torleivsson (I4229)
 
58 Bjørn var odelsbonde på Haave i 1602 og 1625. Han har budd på Mork i 1611 og 1613. Bjørn gifta seg ca 1596 med Gro Olufsdtr. frå nabogarden, nord Haave. Dei fekk 2 døtre før Gro døydde, truleg før 1606. Dottera Liv (sjå #733) og mannen, Herbjørn Nirisson overtok Haave. Gunhild (sjå #733) og mannen, Torkild budde ei stund på Busnes, og overtok seinare Mork. Håve, BJØRN Steinulfsson (I3975)
 
59 Blei kalla for Skogen u/Graver i 1827, da han gifta seg, men budde i 1832 på Kaasa u/Hovdejord. Det gjorde han og familien og i 1835, da Helge blei født. I 1844 var han tilbake på Skogen. Familien budde også på Haaberg, sønnene Ole og Halvor heitte Haaberg ved konfirmasjonen i henholdsvis 1854 og 1856. I 1861, da sonen Ole dør, bur Halvor framleis på Haaberg. I 1862, da dottera Helga gifter seg, kalles Halvor for "Bruker Halvor Osmundsen Haaberg". Ved folketelljinga i 1865 bur Halvor som enkemann saman med sonen John Halvorsens familie på Skogen u/ Graver, etter at Bergith er død for kort tid sidan. Utvandra til Amerika, 60 år gammel. Fikk utflyttingsattest frå presten av 9. mars 1866: "Til Wisconsin i Nord-Amerika: Husmand, enkemand Halvor Aasmundsen Skogen u/ Graver, 60 år" I Halvor Osmundsens tid blei Lisleherad kalla Lilleherred. Reiste til Amerika med barken "Tamwoth" frå Skien den 6. april 1866. Kaptein ombord var H.T.Hansen. Halvor og familien ankom Montreal den 26. mai 1866. Reisa tok altså nesten 2 månader. Da Halvor kom til Amerika reiste han til sin andre son, Halvor Halvorsen Haaberg, som hadde vore i Amerika i 6 år allereie. Han levde 22 år i Amerika, til han døde der, i en alder av 82 år. Han blei gravlagt i Farmington i Minnesota. Hans barnebarn, Berthina Halvorsdtr. Hoberg Lidgerding ble senere gravlagt ved sida av han, i 1932 eller 1933. Skogen, Halvor Aasmundsson (I1374)
 
60 Bodde på Stenberg i Romedal og er nevnt i 1475, 1501, 1507 og 1509. Pål Klemmetsson ble født i Romedal, Hedmark. Han var sønn av Klemmet Tordsson og Åsa Pålsdatter.

Barn av Pål Klemmetsson
Astri Pålsdatter+ 
Klemmetsson, PÅL (I642)
 
61 Borgar på Hem, kona og sønene hans er nevnt i 1337 (DN II 189). "Halvard Erlingsson frå Haukvik blei drepen i eit slagsmål på Hem, vistnok i 1336, og dom fall året etter. Me høyrer at lindheimingar, hembuar og frendene deira var den eine parten i saka, Tor på Låvell, Erling på Haukvik med søner og frender den andre parten. Halvard Erlingsson hadde skote Borgar i armen med eit spyd. Halvard hadde dessutan lagt Aslaug, kona til Borgar, i bakken og trakka på henne og kalla henne den verste kona som gjekk på gras. Dette hende heime på sjølve Hem. Sidan blei Halvard drepen" (2s605)
Borgar Vetrlidesson vart drepen på Lund i Sandsvær i 1336 (DN I 239 og DN II 189) "I ei arvesak i Sandsvær i 1336 blei Vetrlide, sonen til Borgar innstemnd, men Borgar møtte i staden. Der blei det ordstrid om arven, og Borgar kom i slagsmål med Jon Sigurdsson, som gav Borgar to øksehogg så han døde." (2s606)
Mor til Borgar kom kanskje frå Hem.
Kona, Aslaug var etter alt å døme syster til Torleiv og Bjørn Saksabjørnssøner på Lindheim. Ho døde i svartedauden.
Barn: 1)Vetrlide (nevnt i diplom 13/12 1337) g.m. Cecilia Ivarsdtr. (begge overlevde svartedauden), 2)Aulvir, g.m. Ingeborg (Ingeborg døde i Svatedauden), 3)Ormar, g.m. NN (døde i svartedauden). I alt 3 i familien døde i svartedauden.
Cecilia Ivarsdtr. (temmelig sikkert dotter til sysselmann Ivar Ogmundsson (Rova))hadde før vore gift med Torleiv Saksabjørnsson, han døde ca 1330-40.Vetrlide og Cecilia budde på ættegarden hennes. "Ennå lever sagnet om dei to, som begge overlevde svartedauden i 1350. Dei kan ha budd på Lindheim først, men flytta til Nes da den eldste sonen til Torleiv og Cecilia tok over garden(Lindheim)" (4s99).
Borgar og Aslaug hadde tre sønner og tre døtre, men bare sønnene er nemnd med navn. Han er omtala på Borge i Gjerpen i 1294. I en arvesak i Sandsvær 1336 ble Vetrlide, sønnen til Borgar innstemd, men faren Borgar møtte isteden. Der ble det en ordstrid om arven, og Borgar kom i slagsmål med Jon Sigurdsson, som ga Borgar to øksehogg så han døde. Dette hendte på gården Lund i Sandsvær. 
Hem, Borgar Vetrlidesson (I4236)
 
62 Borghild Larsdatter ble også kalt Borrild Ullern. Hun ble født i Ullern, Sør-Odal, Hedmark. Hun var datter av Lars Ullern og NN Olsdatter Greni. Borghild Larsdatter ble gift med Lars Ullern i Sør-Odal, Hedmark. Enke fra 1624 oppført som bruker av Store-Ullern i odelsjordboka for Øvre Romerike og Solør som ble levert på Akershus 31.01. 1625. Borghild Larsdatter ble gift med Hans Nilsen, sønn av Nils Gislesen, etter 1624 i Sør-Odal, Hedmark.

Barn av Borghild Larsdatter og Lars Ullern
Søren Larsen+ f. c 1600, d. 1662
Hans Larsen+ f. c 1614, d. c 1670
Arne Larsen+ f. 1617, d. c 1681
Anne Larsdatter
Eli Larsdatter+ f. c 1619, d. 1690
Tore Larsdatter+
Erik Larsen f. 1624
Lars Larsen+ f. 1624, d. 1706

Barn av Borghild Larsdatter og Hans Nilsen
Nils Hansen+ f. c 1625
Mari Hansdatter+ f. c 1626, d. 1700
Anne Hansdatter f. c 1631, d. 1716
Ola Hansen+ f. c 1634, d. 1684
Kari Hansdatter 
Store-Ullern, Borghild Larsdatter (I620)
 
63 Borna Torbjørg, Halvor og Nils var trillingar. Torbjørg vart i flg. kyrkebøkene født 3 dagar før brødrene sine. Jonsgard, Halvor Olsson (I2541)
 
64 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Gustavsen, E. (I30)
 
65 Britta og Johannes på Bön
De bor på Bön i Rölanda fra 1825 til 1836 da Johannes dør 36 åg gammel. Britta er gravid med deres tredje barn som hun føder 3 måneder senere. Barnet blir selvfølgelig døpt Johannes, men han dør kort tid etter.
Britta blir sittende som enke på Bön med to små barn. Hun gifter seg aldri igjen. Datteren Kajsa flytter når hun gifter seg, men hun blir boende i samme grend. Sønnen Andreas blir boende hos moren og får seg etterhvert en kone og i allefall 3 barn. Britta dør 59 år gammel på Bön. 
Bøn, BRITTA Andersdotter Mällbyn (I5965)
 
66 Bruker av Moen i 1560. Ulv er eldste sønn av Torger Iversen. Ulv Torgersen ble født i Nord-Odal, Hedmark. Han var sønn av Torger Iversen og Astri Pålsdatter. Ulv Torgersen ble gift med Ukjent (ukjent etternavn).

Barn av Ulv Torgersen og Ukjent (ukjent etternavn)
Finn Ulvsen+
Harald Moen+; Uvisst om Harald Moen er sønn eller svigersønn til Ulv Torgersen. 
Torgersen, ULV (I639)
 
67 Brynjulf eigde garden i 1671 etter ei langvarig arve og odelssak. Brynjulf skulle væra godsonen til Bjørn Bakka, men dette er nokså usikker. (TS. 52)
I Tinnsoga står det: "Brynjulv var velstandsmann. Han åtte skyld i mange gardar i alt 6 1/2 tn. Fødsla på garden var i 1657 1 hest, 8 storfe, 14 småfe.
Brynjulf gifta seg med Eli Tovsdtr. Rollag. Ho hadde vore gift før og hadde 2 døttre. Brynjulv og Eli fekk 5 barn. Turi var den 4. i rekka. 
Brynjulfsrud, BRYNJULF Gjermundsson (I3547)
 
68 Bygde hus på Fjelltun u/s.Grov Søråsdekkan, Aslak (I264)
 
69 Bygde hus på Hillestad u/Grov Sørås, Knut (I297)
 
70 Cecilia gifta seg igjen med en Vetrilide (Vetle), som visstnok var identisk med Vetrilide Borgarsson på Hem nordre, nevnt i diplom av 13. desember 1337. Vetrilide må ha vært søstersønn til Torleiv.
Det er ikke noe som tyder på at han og Cecilia hadde barn sammen, bare ho og Torleiv. Vetrilide og Cecilia bodde på Nes, slektsgarden hennes. Ennå lever sagnet om de to, som begge overlevde Svartedauden i 1350. I følge sagnet bodde de da på Hem nordre i Sauherad. Sagnet forteller at pesta kom til Hem en dag og tre av huslyden ble syke og døde tett etter hverandre. Det var Omar Borgarsson, Ingeborg kona til Aulvir og mora gamle Aslaug. Aulvir var ikke hjemme på den tiden. Kona til Omar, som var gravid, døde litt senere av påkjenningene.
----
1083425. Cecilia (Sissel) Ivarsdatter Rova f. Søndre Nes i Sauherad, Telemark, g. (1) Vetrelide Borgarson d.y. Hem, g. (2) Thorleiv Saksabjørnson Lindheim, f. omk 1292, Lindheim i Sauherad, Telemark, yrke: gårdbruker, d. omk 1340, Nes i Sauherad, Telemark. Cecilia døde ettER 1350, Søndre Nes i Sauherad, Telemark. 
Nes, Cecilia Ivarsdtr. (I4226)
 
71 Christen Pram bodde det meste av sitt liv i Danmark, men var en ivrig norsk patriot. Han var Norges første romanforfatter og ble mest kjent for det allegoriske heltediktet Stærkodder (1785).

Se mer om Christen: Norsk biogradisk leksikon og i Danske poetisk Anthologie, eller Udvalg af danske og norske lyriske ..., Volum 2 
Pram, Christen Henriksen (I3233)
 
72 Clarice was born Oct. 29, 1913, in rural South Rushford to Ole and Carrie (Staaland) Haugen.She attended Rural South Rushford School.On March 13, 1931, she married Henry Oliver Tudahl in the Rushford Parsonage.He died March, 17, 1958.Clarice was a beloved wife, mother and homemaker all her life.She worked a short time at Rush Products in Rushford.Whe was a member of Rushford Lutheran Church.
Clarice is survived by two sons, Curtis (Audrey) Tudahl of Rushford and Milton (Leslie) Tudahl of Joppa, MD.; five daughters: Beverly (John) Hallum, Patricia (Mervin) Stennes, Rebecca (Alan) Hanson, Cheryl Tudahl all of Rushford and Janice (Ken) Gaustad of Houston, MN.; one sister-in-law, Volberg Haugen of Rushford; TWo sons-in-law Ronald Zitzman of Sparta, Wis., and William Wolfe of Winona; good friend, Steve Knisely, of Rushford; 34 grandchildren; 45 great-grandchildren; 2 grea-great grandsons; several step-children and great step-children, nieces and nephews.She was preceded in death by 15 brothers and sisters; three daughters; Dolores Zitzman, Bettie Wolfe, and Elizabeth Tudah; and two son-in-laws, Jerry Holter and Carroll Hanson.
Funeral services are planned for Tuesday at 1:30 P.M. at Rushford Lutheran Church with Rev. Donald Block and Rev. Elmer Odland officiating.Burial will be in the Rushford Lutheran Cemetery.Friends may call at Hoff Funeral Homes-Cook Rushford Chapel on Monday, from 5 to 8 P.M., and one hour prior to the service at the church on Tuesday.
"Mom , we weren't ready to let you go, but God knew best.Your beautiful smile will always be with us.Rest now, your've earned it.Your're the wind beneath our wings."
More About CLARICE OLIVE HAUGEN:
Burial: Rushford Lutheran Church Cemetery
Cause of Death: Heart Attack and Cancer
Medical Information: Clarice was 85 at the time of her death, she died at the Rushford Lutheran Home, Rushford, MN. 
Tudahl, Clarice Olive Haugen (I418)
 
73 Da Anne og Torgal gifter seg i 1822 i Berg kirke oppgir de at de bor Østgaard. Kanskje de begge er i tjeneste der. Berg er nabokommuenen til Idd, så det er ikke utenkelig. De gifter seg i februar, og det var ikke sikkert det var så lett å reise til hjemkommunen da. Deres første barn Nicoline Andrine blir døpt i september samme år.
De flytter imidlertid ganske snart tilbake til Idd, og bor en stund på Kula under Idd prestegård. Seinere finner vi familien på Varpet i Berg kommune. Når siste barnet, Hans Christian blir døpt bor de i Halden. 
Torgalsdatter, ANNE (I5732)
 
74 Dei kom til Rue og Kose u. Breiset Graver, Halvor Gunleiksson (I3179)
 
75 Den tragiske historia om Aase og Svend

Svend og broren Halvor gifta seg med søstrene Aase og Gro Brekke. Svend var 24 år og Aase var 54 år da dei gifta seg og aldersskilnaden mellom Halvor og Gro var omtrent den same. Stor aldersskilnad var det nok ofte, men det var likevel nokså uvanlig at brura var over dobbelt så gammel som sin ektemann.

For Aase og Svend endte det med tragedie. Den 11. desember 1846 gjorde Svend seg skyldig i drap. "Sven Tovsen Brekke 32 Aar har ved voldelig Handling bragt sin Kone avdage". Svend fekk dødsdom. Han fekk seinare omgjort straffa til livsvarig straffearbeide og sona straffa på Akershus festning som fange nummer 8. Vi finn han der ved folketellingen i 1865. Svend døde av lungetæring i fengselet i 1871. Han blei 57 år gammel.
Det blei halde jordpåkastelse og deretter blei "Liget brakt paa Anatomikammeret" På denne tida var det vanleg at straffanger blei obdusert. Rundt 1870 var det spesielt dei som døde av lungetæring som kom på "Anatomikammeret". 
Familie (F1733)
 
76 Det blei fortalt at Marie skal ha vore av taterslekt. "Ei taterkjerring i Stor-Johan-følget hadde fortalt at ei jente av slektningane hennar var gift med en bonde på Grov. ein gong for lenge sidan" (Hovinsoga Gardar og ætter s.87). Dersom dette er rett har nok familien følt seg uglesett i bygda. Knut selde Grov i 1785 og flutte ut av bygda, og vi høyrer ikke meir om dei.

Knut overtok Nord Grov i 1781, men har flytta frå bygda kring 1790. Det er meir å lese om Knut og Marie i Hovinsoga.
Marie eller Mari blei oftare og oftare kalla Margit ved dåpen til barna sine. Det siste vi kan lese om dei er den 11. oktober 1789. Då blei dottera Margit døpt i Hovin. "Knud og Margith Grovs Datter Kaldt Margit". 
Familie (F745)
 
77 Det er førd opp to årstal for født på Ingebjørg, f. ca 1781 og 1790. Yvjukås, Ingebjørg Knutsdotter (I1960)
 
78 Det er ikke råd å finna dåpen til Ole. Presten på den tida var Møglestue, og han hadde ord på seg for ikke å vera så nøye med kyrkjebokføringa. Men vi finn konfirmasjonen hans i 1804, og han var nok svært dyktig for året etter er han lærar i Atrå.
Ole kom til Gjerdrum i Akershus med presten Heybroch og var forpakter på Gjerdrum prestegard i minst 10 år fra 1819
Han ble gift 9. februar 1819 med Marie Olsdatter frå Flatner og dei blei buande der. 
Haukedalen, Ole Ellefson (I2631)
 
79 Det er ikkje mykje vi får vite om Kittil Persson Hovinbøle. Han er nevnt i eit dokument datert 2/8 1677 Der det står at han har hatt "leiermål" med Gro for ei tid sidan (skifte etter Torstein Olsson Hove). Kona Gro arva truleg ein part i Bratterud, og dei busette seg nok der. Bratterud var på denne tida eit underbruk av Hove.
I skifte etter far til Gro står det at Gro Torsteinsdtr. har "hafet leiermål med Kidel Hovenbøllet, men hendes Fader haver tilgivet hende og bekosted bryllup samt givet hende arf" Denne arven er truleg denne parten i Bratterud. Det er vel også rimeleg å tru at Gro gifta seg med Kittil Hovinbøle, sjølv om han seinare blir kalla Kittil Persson.
Kittil og Gro fekk eit barn som vi veit om: Gunleik Kittilsson.
Gro vart gift 2. gong med Gunleik Torsteinsson. 
Hovinbøle, KITTIL Persson (I4025)
 
80 Det er ikkje råd å finne ut kven Gunleik var gift med, men han hadde 5 barn: 1)Halvor, 2)Åvald, 3)Gro, 4)Torstein og 5)TORA. Det er rimeleg å tru at han også budde på Bratterud, men det er vist ingen kjelder som sier noko om det.
"I 1694 sel Torstein Gunleiksson som bur på Bratterud sin del av arveparten åt mor si Gro Torsteinsdatter. som ho arva etter far sin Torstein Olsson Hove (han det er skifte etter i 1677) til morsyste si Rønnaug Torsteinsdtr. for 16 rdl." (Hovinsoga s. 14)
"I 1724 kjem Halvor, Åvald og Gro med søksmål mot Lars Nilsson som har løyst ut bror deira Torstein Gunleiksson med 30 rdl. for Bratterud, og at dei ikkje har fått nokon arv. Faren Gunleik Kittilsson fekk heller ikkje nokon av etter mor si "og vår bestemor Gro". Lars Nilsson var gift med systera Tora." (Hovinsoga s. 14) 
Bratterud, GUNLEIK Kittilsson (I4026)
 
81 Det finnes ingen kirkebok for viede i Idd i det tidsrommet Else og Syver må ha giftet seg. Da Syver blir enkemann er den yngste sønnen bare 3 år gammel og den eldste datteren 19. De har tilsammen 7 barn. Han er bonde og gaardbruger på Berger Gaard, og har både tjenstedræng, tjenestepige og inderst. Familie (F1893)
 
82 Det skal være GUTTORM Sigurdsson Bonde (#2198 i gamal Database Marianne) som er far til Helge. Eg har valgt å avslutta Ættegreina her. Det finnst mykje om ættegreina vidare på bibliotek og på nett. Gulsvik, HELGE Guttormsson (I4159)
 
83 Det står at Aslaug døde i 1864 i Hovinsoga, men det kan ikkje være rett. I såfall vart ho 130 år. Espeset, Aslaug Jonsdotter (I3166)
 
84 Det står at Sigurd var født i 1752 i Hovinsoga s. 277 og 278, men på side 188 står det at han var født i 1745. Kona Anne er født i 1752. Har derfor gått ut frå at 1745 er rett fødselsdato. Det står også at han blei konfirmert i 1772 og da skulle han vistnok væra 20 år gamal, (det er slik ein har kome fram til fødselsår 1752) men her kan det også væra samanblanding med sonen Gjermund som også blei konfirmert som 20 åring. Det er mange forskjellige dateringar på Anne også, men det ser ut til at dende er den rette. (hs278)
Omkring 1780 budde Sigurd og Anne på Espeset 
Urdalen, Sigurd Nerisson (I1919)
 
85 Det står i kyrkkjeboka at Margit var busett på Graver. Det finst ingen andre Marit Kitilsdotter som er fødd på rett tid (i fylgje folketeljinga. Det er derfor truleg at Ola gifta seg med svigerinna si då ingebjørg døyde. Ola og Margit fekk to døttre. Sjøtveit, Margit Kjetilsdotter Linøye (I2813)
 
86 Det var mange som eigde partar i Bøen i Gransherad på denne tida. Ola Taraldsson møtte i ei odelssak på Bøen i 1665. I Gransheradsoga står det: "...Ola la fram at eldste og rette ættegreina gjekk frå Halvor Fluen og at Gunhild Siffuersdotter på Norendal hadde bygselretten etter Halvor i 3. leden. Ho åtte 1 ½ tn. i Bøen, ho selde det ho åtte i Bøen m.b. 1638 til Tarald Hem for 140 rdl. Kona til Ola Taralsddon heitte Aslaug Bjørnsdtr., far hennar var bror til Gunhild Siffuersdtr. på Norendal i Nesherad" Dette enda med at Aslaug fekk beste retten til Bøen, og i 1650-åra løyste Ola inn fleire skyldpartar i Bøen.
Ola og Taran fekk 2 søner og 3 døtre. 
Bøen, OLE Taraldsson Hem (I2790)
 
87 Det var skifte etter Barbro og Tomas i 1664 Familie (F1211)
 
88 Det var skifte etter Torgrim i 1614. Han hadde da 7 arvingar. Gransheradsoga s. 526: "Syskinlaget og arvingar var: Nerie, Anund, Helge, Orum, Olluff, Kithel og Ragnj." Helge Torgrimsson, som truleg var eldste son, vart gift med Aslaug Taraldsdtr. (kan ho ha kome frå Nisi)
Neri Torgrimsson overtok Helleberg, enda han ikkje hadde åsete til garden.
Ein av sønene, Anaund Torgrimsson kom til Tollevsjorden i Tinn Austbygd. I Gransheradsoga s. 527 er det nevnt at Anund hadde 3 søner, Rolff, Ion og Torgaut. Denne Torgaut kan væra same mann som er nevnt med navnet Tollev. Han er den første ein høyrer om på garden i 1611. (Tollevsjorden i Tinnsoga s.132) 
Helleberg, TORGRIM Høljesson (I4139)
 
89 DÖD. begr. 17/4 1754 i Borge sogn.
"1754. ds: 17de April nedsat Ingeborg JacobsDr Alvestad ætate 30 aar." 
Løvdahlen, INGEBORG Jakobsdatter (I5859)
 
90 Drept i slagsmål med kniv på Henneseid i Drangedal. Fossheim, Tor Aslaksson Verpe (I3481)
 
91 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Flåto, O.H. (I332)
 
92 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Flåto, G.Å. (I326)
 
93 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Søråsdekkan, M. (I238)
 
94 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Søråsdekkan, A. (I266)
 
95 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Larsen, J.N. (I315)
 
96 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Hegna, A.S. (I348)
 
97 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Gustavsen, S.E. (I63)
 
98 Død, 30 okt 1989, Kongsberg sykehus
Gravlagt, 7 nov 1989, Hovin kyrkje 
Meling, Grethe Olsen (I731)
 
99 Døpt i Dal kyrkje.
Fadderar ved dåpen: Birgite Leufsdatter, Aagot Jonsdatter, Groe Leufsdatter, Halvor Gundlegsen, Jon Øverland 
Bruflåt, Barbara Nilsdotter (I5591)
 
100 Eilef gifta seg med Margit Høljesdtr. Helleberg. Eilef og Margit budde på Sud-Helleberg og dei fekk 9 barn, 6 døttre og 3 søner: 1)Johannes blei gift med Gro Olsdtr.(Skibdalen), og flytta dit 2)ROLLEF arva 1tn. i sud-Helleberg, han makeskifta til seg Fosso 3)Anund budde i mange år på Vik i Gransherad, 4)Søve f.1656, 5)Ragnhild f.1662, 6)Aslaug f.1669, 7)Tone f.1673, 8)Anne f.1675, 9)AASTE var den yngste dottera, ho flytta til Jørisdal i Hovin. Det ser ut til at tre av barna til Eilef og Margit kom til Hovin.
Eilef eigde mange gardar, bl.a. "Skibdalen der skylder 2 huder" i Hovin (i 1700). Ved skifte etter far sin fekk Margit i "heimafylje" 2 kyr. 
Helleberg, EILEF Anundsson (I2095)
 
101 Ein veit ikke kven Reidar er sonen til. Han gifta seg med dottera til Torgeir Enggrav, og kom soleis til å bli medeigar av garden. Andre delen av garden var det syster nr. 2 og mannen hennes Tormo Guto (Gaathaug) som eigde. Det er truleg Reidar og kona som har budd på Enggrav.
Reidar døde før sonen, Torgeir, var myndig. Det var derfor svogeren, Tormo som vart verge for Enka og for Torgeir. Men Tormo hadde nok vore litt for ivrig i tenesten som verge. Han hadde bruka pengar som Torgeir og mor hans skulle hatt.
På Enggrav ligg det eit skinnbrev som omhandlar denne saken. Ein fem-manns dom blir avsagt på Enggrav den 11.mars 1544, den lyder slik: "Det bekjender vi efterskrevne Sveinung Helgeson, Peter Haraldson, Sundre Anundson, Gunnar Rollevson og Torstein Halvardsson, at vi var paa Enggrav, som ligger i Hitterdal, Gregors aften i Herrens aar 1544 i dom krevet mellem Tormod Nilsson og Torgeir Reidarsson om alle de penge som fornævnte Tormod hadde forbrukt og ladet bli borte av fornævnte Toreirs mors penge som der indkom til Tormod. Gjorde vi da denne forlikning derpaa mellem dem med en slik dom at førnevnte Torgeir skulde ha ....... laupaland i førnevnte Enggrav fra førn. Tormod og hans arvinger og atter under førn. Torgeir og hans arvinger til evig eie frit og frelst for hver mand. Likeledes var det ogsaa vor dom at førn. Tormod skulde dele ut til sin datter saa mange penge som der til reknedes paa hendes mors vegne og dermed var de venner og vel forlikte om al den regnskap som de hadde sig imellem, førn. Tormod og Torgeir, med handslag. Og til ydderligere sandhets vitnesbyrd henger vi førnevnte mænd vore segl nedenfor dette vort brev, gjort i Hitterdal dag og aar som foran skrevet staar"
Dette skinnbrevet er det professor Alexander Bugge som har tyda. Det har remmer til fem segel. På en av remmene står det litt av ei håndskeven linje, skrifta er fra 1200-tallet. 
Enggrav, REIDAR (I4248)
 
102 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie (F2150)
 
103 Eivind hadde odel i 10 skinn i Eie gard i Nore sokn i Numedal. Eivinds mor var truleg fra nord-Eie, Bestemora hans på farssida var fra Borge i Nore. I 1677 makeskiftar Eivind og syskenbarnet hans Torgeir slik at Eivind får odel og åsete i Hove og Torgeir overtar dei 10 skinna i Nord Eie, Men Torgeir sel dette tilbake til Eivind få år etter.
Etter ein del salg og byting fram og tilbake er det ein Knut Tollefsen nord-Eie som overtar dei 10 skinna i Nord-Eie i 1693. Da er Eivind død, og det er kona og sonen Knut som tar seg av handelen. (Hovinsoga s. 21)
Eivind gifta seg med Åsne Guttormsdtr. Vasstveit. Dei overtok Vasstveit og fekk ein son, 1)KNUT. Det må væra Åsne som arva Vasstveit etter far sin.
Åsne heldt skifte mellom seg og einaste sonen, Knut, i 1695, ho skal da gifte seg med Johannes Ellefsen Helleberg. Dette giftemålet vart det nok ikke noko av, for i 1698 var Johannes gift med Gro Olsdtr. og dei hadde fått sitt første barn, dei budde i Skibdalen. Åsne døde i 1699. 
Hove, EIVIND Knutsson (I3663)
 
104 Elen døde i år 1800. Da var Ester 12 år og hadde 2 yngre søstre Limstrand, ELEN Carolusdatter (I5978)
 
105 Elen Isaksdatter
Elen fikk et uekte barn med Herman Christophersen i 1850. De ble ikke gift. Elen giftet seg tre år seinere med Ole Peter Andersen i 1853. De fikk to barn som er funnet hittil. I desember 1865 døde Ole Andersen av tæring og Halsbetendelse. Presten har notert "Fattigslig" i protokollen. Ved folketellingen 1865 som ble avholdt 31. desember, oppgir derfor Elen at hun er enke og vaskekone. Hennes eldste sønn er 15 år, og arbeider som repslager. 
Isaaksdatter, ELEN (I110)
 
106 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie (F2152)
 
107 Ellika blir som oftest omtalt bare ved fornavn, men hun blir også omtalt som både Andersdatter og Jansdatter. Familie (F2162)
 
108 Ener overtok Dommerud etter far sin. Han døde i 1712 og etterlot 2 barn, 6 og 3 år gamle.
Gro gifta seg på nytt med Kittil Persson. Da ho døde 40 år gamal var det yngste barnet 2 1/2 år.

Utskrift av Mannskapsrulle for Cicignons Kompani, 1701
Eener Jonnsen Twetten 1701 Tuetten, Stegerud, Rustad, Bachen, Aaseland 
Dommerud, ENER Jonsson (I3164)
 
109 Enggrav har vore i den same familien sidan 1300-tallet. I Hitterdalsbogen s. 102 står det: "Efter hvad man kan se om denne gaard, har den været eiet av velstandsfolk fra meget gammel tid, og mange av slegten sees benyttet som tillidsmænd, lagrettesmænd, lensmænd, formyndere m.m.#
Halvor er den første som ein høyrer om på Enggrav. Han fekk 3 søner. Jon f. ca 1360, Halvor f. ca 1365 og Thor (#729) som ser ut til å ha overtatt garden.
Halvor nevnes i D.N. i 1397. 
Enggrav, HALVOR Jonsson (I4243)
 
110 Er stamfar til lindheimingane og den fyrste kjende av Ætta på Lindheim. Det er mogleg at Saksabjørn på Lindheim var gift med ei dotter til riksråden og merkesmannen Pål Eiriksson Skior og den fyrste kona hans, fru Gro Torsteinsdotter.

153856. Saksabjørn på Lindheim i Sauherad.
153857. Navnet på kona er ukjent.
Han var muligens gift med ei datter av riksråd og merkesmann Pål
Eiriksson Skior og den første kona hans fru Gro Torsteinsdatter.
Dette forsterkes ved at en på Lindheim straks etter finner mange personnavn som er typiske for Skior-slekta, til eks. Torleiv, Pål, Eirik, Gjertrud og Gro.
Saksabjørn var stamfaren til Lindheim-slekta, han er den første navngitte
som vi veit med sikkerhet bodde på Lindheim. Saksabjørn er et noe uvanlig og sjeldent navn, det er satt sammen av to navn Sakse og Bjørn.
Saksabjørn på Lindheim er den første med dette navnet her i landet.
------
307712. Foreldrene til Saksabjørn på Lindheim i Sauherad er ukjente, så hans slektsgrein stopper her.
(Se attende generasjon bakover avsnitt 153856)
Litt historie og garden Lindheim.
Den gamle storgarden Lindheim har i gammel tid gitt navnet til det øvre skipreidet i gamle Grenland, (skipreide, en i middelalderen administrativ inndeling av kystdistriktene i forbindelse med leidangen). Til dette hørte bygdene, Lunde, Bø, Sauherad, Heddal og Gransherad.
Lindheim ble rydda som gard langt tilbake i eldre jernalder, trolig omkring Kristi fødsel eller før. Men folk hadde holdt til i området lenge før den tid.
Det vitner et boplassfunn fra steinalderen om. Dette funnet ble gjort omkring 1930 på den gamle plassen Haug nede ved Bøelva.
Tidlig i gammel tid, kanskje alt på slutten av vikingtida (på 1100-tallet), ble garden delt i to, Søndre og Nordre Lindheim. Hovedbruket på nordre er til daglig kalt Nordigard helt opp til vår tid.
I gammel tid satt kjente adelsslekter med hver sin gard på Lindheim. Den mektigste slekta holdt til på Nordre Lindheim. Ordet adel var ikke brukt den gangen, så det er rettere å si stormannsslekter. Det var fra slike slekter det gamle norske samfunnet henta menn til ledende stillinger i statsadministrasjonen, sysselmenn og andre. En finner slike slekter på Lindheim.
Da skipreidet hadde navn etter Lindheim, Lindheim skipreide, må denne garden lenge ha vært den fremste i Øvre Grenland - og med den gjeveste slekta. Dette må Lindheim ha tatt over etter grannegarden Nes som peker seg ut som den eldste garden i bygda. At så er tilfelle, ser en av at Søndre Nes enda på 1300-tallet var odelsgods til Hestbø-ridderne Ivar og Finn Ogmundssøner.
Alt på 1100-tallet må Lindheim ha blitt den fremste administrasjonsgarden i distriktet, der til og med kanskje lendmennene bodde. Etter et sagn i bygda ble en lendmann eller en annen stormann innebrent på Lindheim. Funn på Nordre Lindheim viser at der i si tid må ha vært en stor husbrann.
Sagnet er på fritt grunnlag benytta av Hans Hegna i hans bok ”Kong Sverres hirdmenn”. 
Lindheim, Saksabjørn på (I4224)
 
111 Erik betala skatt for Vrenne og Sevle fram til 1642. Han og kona budde truleg i Vrenne i 1630-åra, men flutte til Sevle litt etter.
Erik og kona, som truleg var frå Vrenne i Nord Uvdal, fekk 3 barn som ein veit om, 2 søner og 1 dotter. 
Sevle, ERIK Torsteinsson Skjønne (I4174)
 
112 Erland (Ørjan) overtek øvre Høyset i 1773. Høyset, Erland Halvorsson (I3144)
 
113 Erland er nevnt i manntallet for år 1666 i Sortland. (12 år) Sortland, ERLAND Nilsen (I6146)
 
114 Ernest Carlsrud, 90, a resident of Fergus Falls, formerly of Rothsay, died Sunday, May 16, 2010 at the Pioneer Retirement Community in Fergus Falls.

He was born January 27, 1920, in Wilkin County, Minnesota, the son of Reinhard and Anna (Olson) Carlsrud. He attended country school near his home.

Ernest served in the U. S. Army during World War II from January, 1942 to June, 1945, serving in the Algeria – French Morocco, Tunisia, Sicily, Rhineland, and Normandy Campaigns. He received the Purple Heart, the Good Conduct Medal, and Staff Sergeant and Squad Leader medals for his service to his country.

On February 20, 1948, he married Ruth Ernst in Rothsay. He spent his life farming in the Rothsay area.

He was a member of Hamar Church in Rothsay. Ernest enjoyed woodworking, and listening to old time country music. He was also a coffee connoisseur, an avid sports fan, and a diehard Minnesota Twins fan.

Preceding him in death were his parents and ten brothers and sisters.

Survivors include his wife, Ruth Carlsrud, of Fergus Falls; five children: Duane (Karol) Carlsrud of Bloomington, Pat (Dana) Nelson of Rothsay, Nancy (Larry) Dorn of Mission Viejo, CA, Bruce (Kay) Carlsrud of Moorhead, and Vicki (Greg) Bauman of Hickson, ND; 14 grandchildren: Nathan (Stacy) Carlsrud, Anna Cantlon, Chad (Heather) Nelson, Scott (Carol) Nelson, Kelly Nelson, Jesse (Ashley) Dorn, Todd (Bri) Dorn, Dustin Dorn, Joshua Dorn, Macklin, Teagan and Addison Carlsrud, Amity (Jeremy) Johnson, and Tyler (Neima) Bauman; nine greatgrandchildren: Maggie, Molly, and Chloe Cantlon, Abby and Reed Johnson, Emerson Nelson, Eman Bauman, and Jordan and Jacob Nehk; a sister, Agnes Wigdahl of Rothsay; a brother, Floyd Carlsrud of Tomika, AZ; and numerous nieces and nephews.

Visitation: 5-7 p.m. Wednesday at the funeral home with a 6:30 p.m. prayer service, and resumes one hour prior to the service at the church.

Service: 2 p.m. Thursday, May 20, 2010, at New Life Lutheran Church in Rothsay.

Clergy: Reverend Paul Huso.

Interment: Hamar Cemetery, Rothsay. 
Carlsrud, Ernest (I8547)
 
115 Evelyn Kluck, 86, Rothsay, MN

Evelyn (Carlsrud) Kluck, 86, of Rothsay, died Monday, Jan. 26, 2009, at Meritcare Palliative Care in Fargo.

She was born Sept. 20, 1922, in rural Rothsay, the daughter of Reinhard and Anna (Olson) Carlsrud.

On June 30, 1945, she married Wallace Kluck. The couple farmed in Meadows Township near Rothsay while raising their eight children. In 1977 they retired and moved to Rothsay.

Wallace died in 1990. Evelyn entered Elim Nursing Home in Fargo in October of 2008.

She was active at New Life (Hamar) Lutheran Church in Rothsay. She enjoyed traveling and spending time with her family, and was always ready to have her grandchildren spend the night. She also enjoyed going out for morning coffee with her friends.

Preceding her in death were her husband, Wallace; two daughters, Joyce Rogers and Sheila Siken; a granddaughter, Nicole Rogers; two sisters, Mabel Rasmussen and Thora Norman; and seven brothers, Ole, Gilbert, Eddie, Robert, Rudy, Oscar and Kenneth.

Visitation: Friday from 5 to 7 p.m., with a prayer service at 7 p.m., at the funeral home, and one hour prior to the service at the church
Service: 1 p.m. Saturday, at New Life Lutheran Parish-Hamar, Rothsay
Clergy: Rev. Paul Huso
Burial: Hamar Cemetery, Rothsay
Funeral Home: Grina Funeral Home, Rothsay 
Kluck, Evelyn Delia Carlsrud (I8549)
 
116 Evert (Edvard) Andersen Tomstad (Storch). Bonde på Tomstad i 1665. Og hans far skal ha vært Anders Jørgensen Tomstad (Storch), prest i Vanse 1596-1601. Avsatt som prest og var bonde på Tomstad i 1611. Videre to ledd bakover: Jørgen Henningsen Storch, prest i Vanse, Lista (tvangsgifta med 'en Pige han havde besovet'). Henning Storch, prest, f. o. 1550. Trolig innvandret fra Danmark.MEN: Dette er som sagt Tveitens hypoteser, og hans bygdebøker for Vegårshei er ikke alltid helt etterrettelige. Tomstad, EVERT Andersen (I3192)
 
117 Fadderar ved dåpen til Halvor var: Kisten Espeland, Ambiør Halvorsdatter, Thor Halvorsen, Ole Røsland og Ole Halvorsen Berge, Halvor Jonsson (I5183)
 
118 Faddere ved dåpen til Tellek var: Jens Schia, Johannes Nielsen, Anne Landsverch, Margit Tellechsdtr., Liv Halvorsdtr. Han blei innført som Tellev Langedoch ved sin død. 30 år gammel.
Ingeborg blei døpt: 7.s.e.Tri.1753 . Faddere ved dåpen: Lars Ramberg, Ole Ramberg, Madame Nybøe, Maren Larsdtr., Helge Larsdtr. "Hustruen introdusert 14.S.e.Trin. 1753" 
Familie (F455)
 
119 Familien flyttet fra Rjukan og bodde forskjellige steder. Oskar Andersen var kontorsjef ved fylkesarbeidskontoret i Sog og Fjordane, Leikanger Sogn. Etter at han døde i 1955 flyttet Signe Lovise tilbake til Rjukan. Familie (F1534)
 
120 Familien flyttet til Kolsäters bruk, Långserud i 1804. Familie (F438)
 
121 Far til Jon skøyta Midtgarden over på sonen Jon. Men Jon var gift med Gunhild Sigurdsdotter, enka etter Gunleik R. Fosso, og dei budde på Fosso. Jon hadde brukar på Midtgarden, og selde sidan garden til Ole H. Jørisdal (oldebarnet til Ole Jørisdal d.e.) Midtgarden, Jon Kittilsson (I3062)
 
122 Finn Andersen ble også kalt Finn Haug. Bruker av Haug ca. 1620-1658. Han ble født circa 1595 i Arnestad, Nes, Akershus. Han var sønn av Anders Semmingsen og NN Finnsdatter. Finn Andersen ble gift med Kristoffersdatter He, datter av Kristoffer He. Finn Andersen døde i 1658 i Haug, Nord-Odal, Hedmark.

Barn av Finn Andersen og Kristoffersdatter He
Marit Finnsdatter f. 1622
Hans Finnsen f. c 1623, d. 1711
Kari Finnsdatter f. c 1624
Amund Finnsen+ f. 1624, d. 1686
Kristen Finnsen f. c 1626
Astrid Finnsdatter+ f. c 1630
Lars Finnsen+ f. 1632, d. 1708

Forum Arkivverket:
I et foredrag i regi av Odal slektshistorielag 5/10-2000 påviste Svein Erik Ødegaard at Finn Haugs farsnavn ikke var Anders, men Amund, og at han var en etterkommer etter den så mye omtalte slekta på Stormoen. Hans foredrag inneholdt også noen vesentlige korrigeringer til den slektsrekken som er oppgitt i bygdebøkene for Odal vedrørende denne slekten. Så vidt jeg forstod etter foredraget, vil dette stoffet bli publisert i en artikkel.Med vennlig hilsen Ole E. Yttri

i følge de opplysningene som Ødegaard kom med, og som bygger på gammelt arkivmateriale fra Riksarkivet. Det var så vidt mange nye opplysninger i det stoffet han presenterte, at jeg ellers avventer hans egen offentliggjøring av stoffet.Vennlig hilsenOle E. Yttri 
Haug, FINN Andersen (I634)
 
123 Foreldra til Hans overdrog Midtgarden til Hans i 1698. Første kona til Hans var Birgit, dottera til Ole Jørisdal. Birgit hadde stor arv med seg. Det står i Hovinsoga s. 73 at "Hans Jonsson blei ein bikse på både eigedommar og kjerringar, da han sleit ut 3 kjerringar før han døydde som enkemann i 1728".
Birgit og Hans hadde fått 4 barn da Birgit døde i 1694. Barna var:1)KITTIL, 2)Herbjørn f.ca1684, g.m.Margit Sigurdsdtr. Skibdalen f. ca1690 d.1734. 3)Jon el. Hans døde ung. 4)Ingebjørg g.m. Ole Sigurdsson.
Hans gifta seg på nytt med Liv Torsteinsdtr. Hans og Liv budde truleg på Svalestuen, ho var syskenbarnet til Birgit. Dei fekk 2 døtre.
Hans gifta seg for 3. gong med Kari Kittilsdtr. på Breiset, dei fekk også 2 døtre.
Eldste sonen som heitte Jon (eller Hans)bruka Midtgarden, men han døde utan arvingar. Det var Kittil som fekk Jørisdal på skifte i 1729 og Herbjørn overtek Midtgarden, men han sel garden til broren Kittil 5 år seinare.
Navna på barna til Hans og Birgit stemmer ikkje overeins Det gjer heller ikke datoar. (Sjå Hovinsoga s. 73 og s. 245) 
Midtgarden, HANS Jonsson (I2981)
 
124 Fra Decorah-posten, tirsdag 27. oktober 1914
Et dødbringende Fald. Forrige Uge hændte ved Fergus Falls den Ulykke, at Robert Olson kom saa alvorligt tilskade ved at falde af en Træskemaskine, at han kort efter døde. Et Ribben blev i Faldet knækket og paa en saadan Maade trykket ind, at det gjennemborede Lungen. 
Olson, Robert (I7953)
 
125 Fra merknader i skiftet etter faren "ugift; far fra Kiøbenhavn med de Vestindiske Skibe" Gad, Gregers (I1797)
 
126 Friderich ble sekondløytnant ved Rømelings gevorbne infanteriregiment 1. november 1723, premierløytnant 9. april 1734 og kapteinløytnant fra 13. mai 1735. I 1741 ble han kaptein, i 1754 sekondmajor, og i 1759 premiermajor. Fra 1758 kalles regimentet for Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment, og Rosing ble oberstløytnant der 1. mai 1769. I 1776 var han en kort tid interimskommandant i Fredrikstad, før han fikk sin avskjed 5. juni 1776, nær 73 år gammel og med kompanisjefsgasjen som pensjon. Familie (F1100)
 
127 Første eigaren av Kurverud var ein Bent Kurverud, han var gift med ei av døttrene til Torstein Borge. Det er truleg på den måten at garden tilfell Knut da Bent døyr ein gong etter 1630. (Knuts mor var også Borge-jente, kona hans var også født på Borge)
Knut betala skatt av Kurverud første gang i 1653 med 2 ort, seinare i 1657 betala han feskatt av buskapen på garden. Det var 1 hest, 12 kyr, 12 suer og 10 geiter. Dette var ein stor buskap og han fekk truleg av ling både frå Svensrud som han eigde og fra 3 skinn som han eigde i Jeljorden. i 1658 betala han provinsskatt til Akershus slott og festning med brød, ost og kjøtt. Dette var mat til garnisonen på festningen.
Knut er i likheit med resten av slekta lagrettemann (mest kvart år frå 1667 til 1679).
Knut gifta seg ca 1635 og fekk 5 barn som vi veit om (NU s. 1872). Etter at Knut døydde såg det ut til at sønene knut, Tov og Lars budde i Kurverud saman ei tid, for dei er nemnde der utover i 1690-åra. 
Jeljorden, KNUT Tovson (I4054)
 
128 Første oppsitjaren på Jeljorden som ein kjenner navnet på er "Thoff Gilleliordt" som betalte arbeidsskatt til Akershus slott og festning. Det ser ut til at han heitte Tov Tjodgeirson og at han også eigde garden Lien i Rudigrend. I 1615-16 eigde Tov Jeljorden 6 skinn i Svensrud og 1 1/2 skinn i Lassegard i Uvdal som han betalte odelsskatt av.
Tov var gift med ei dotter av Torstein Borge og ein veit om 2 born. Dette betyr at Tov er svoger med Oluf Høljesson Øverbakke. (#188)
Tov vart ofte nytta som lagrettemann, men ein gong i 1632 hadde han og dei andre lagrettemennene avsagt ein dom som blei underkjend av lagtinget, og han og dei andre måtte truleg bøte for dette. (NU s. 1956) Det siste vi høyrer om Tov er at han betaler kontribusjonsskatt i 1647-48 (samla skatt), og han døde truleg straks etter. 
Jeljorden, THOV (I4053)
 
129 Ført opp som fosterson i folketeljinga 1865, kanskje slektning av Margit. Halvorsson, Halvor (I1098)
 
130 Gardar ligg langs Lågen i Rollag, det er ein gamal gard (ca år 800). Navnet er også gamalt, gamalnorske gardr tyder gard. I år 1560 er halve garden krongods (kom truleg i kongens eige som bot for brotsverk eller som skattegjeld).1626 er det Olav Gardar som betaler skatt. garden blei klassifisera som øydegard i 1661, men garden har truleg aldri verkeleg vore ein øydegard.
I flg. Rollag bygdebok 2 s. 104 veit vi at Olav "gong etter gong frå 1669 til 1681 blei oppnemd til lagrettemann, så han var nok ein vyrd mann. Han møtte m.a. for ålmugen i Rollag og Veggli da futen Dessow i 1675 reiste spørsmålet om ålmugen ville betale brutoll til den planlagte Kongsberg bru. Svaret frå ålmugen var at brutoll ville dei betala når brua var reist. andre liknande ytingar ville dei betale i samsvar med lov og fastsatte reglar."
Olav var gift med ei som heitte Gro, ein veit ikkje kor Gro kom frå. Dei hadde fleire barn, men ein veit berre sikkert om to, Knut som tok over som oppsittar på garden og broren hans Jens. 
Familie (F1241)
 
131 Gårdbruker på Søndre Klepper og ble gift noe før 1709 og fikk fire døttre. Han eide Søndre Klepper, som var helgård, sammen med sine søsken. I tillegg eide de gården Klepperkasa sammen med eiere av gården Nordre Klepper. Klepper, ANDERS Nilsen (I5785)
 
132 Gaute kjøpte ein del av Nørstegard (søre N.).
31 januar 1637 er det skifte etter både Gaute og Barbro. 
Børtnes, GAUTE Olsson (I4164)
 
133 Gina levdre kun 10 timer. Syversdatter, Gina (I389)
 
134 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Søråsdekkan, J. (I289)
 
135 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie (F2143)
 
136 Gro fekk utlagt 8 sett (eller halve skylda) i Dårud på skifte i 1697. I 1703 kjøper Hølje og Gro den andre parten av arvingane for 150 rdl, og har da heile eigedommen.
Skriv meir hs. s. 109. 
Helleberg, HØLJE Gunleiksson (I2118)
 
137 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie (F2148)
 
138 Gunhild arvet broren Torkel, og fikk på denne måten Bergan i eie. Dette blir stadfestet i et vitnebrev Tord Sigurdsen Sudgaarden i Hjuksebø skrev 30 oktober 1623 på oppfordring av lensmann Peder Lindheim. Bergan, GUNHILD Pedersdatter (I3368)
 
139 Gunhild døde 1 dag gamal. Urdalen, Gunhild Andresdotter (I3335)
 
140 Gunhild er enke i 1865. Da bor hun hos sin datter på Johnsrud i Eidsberg. Sletner, GUNNILD Christensdatter (I5758)
 
141 Gunleik Halvorsson Vatnelie (el. Feten) var født på Vatnelie, og overtok først denne garden, Han makeskifta først til seg Feten i Busnes. Dette var i 1760. Gunleik makeskiftar gard på nytt i 1777, no med svogeren sin Hølje Gjermundsson Graver, slik at Gunleik får vestre Graver og Hølje får Feten i Busnes.
Hovinsoga s. 264: "Gunleik og Torbjørg dreiv garden godt med hjelp av borna sine, og dei satt med skøyte til Torbjørg døde. Det var skifte etter henne den 4/2 1784." Gunleik og Torbjørg fekk 4 barn, 3 søner og 1 dotter. Det var den yngste sonen, Gjermund som overtok vestre Graver. Dottera Ragnhild kom til Vasstveit. 
Familie (F1060)
 
142 Gunleik og kona, Aaste Anundsdtr. Seljord, fekk 5 barn, 2 døttre og 3 søner. Gunleik gifta seg 2. gang med Ambjørg Tovsdtr. Folsland. Dei fekk ei dotter, Aaste.
"Ved skiftet etter Gunleik Høljesson i 1691 vart lausøyret registrera for 133 rdl. Med i denne summen var verdet av 7 kyr, 2 tiungskviger, 2 vetrungar, 8 vaksne sauer ... ein raudblakk hest verd 8 rdl. og ei norlands børse 4 rdl." Det var eldste son Hølje som tok over garden. 
Familie (F1126)
 
143 Gunleik overtok Uverud i 1806. Uverud, Gunleik Olsson (I2939)
 
144 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Reinslo, G.Å. (I275)
 
145 Gunnar kom til Vermont, USA 28. november 1924. Han skulle da dra til sin bror Halvor Otnes som bodde i Seeattle Wash(ington)
Han giftet seg med LaRue Catherine Hessler, og de fikk to barn.
Dødsannonsen lød: "Gunnar L. Otness. June 10. Beloved father of Gunnar Otness, Duvall; Nanccy Pope Bothell. Brother of Olav Otness, Norway. Grandfather of Gunnar Otness, Jr. and Shelly Leigh Otness. No services. Burial, Washelli Cemetery." 
Otnes, Gunnar Larsen (I476)
 
146 Gunnar tok Rjukan Yrkesskole "mek.linje". Under krigen forsøkte han, som 19-åring, å flykte over grensen til Sverige. Han ble arrestert ved grenseovergangen og havnet i den norske konsentrasjonsleiren Grini. Der ble "Fallskjermen" han oppholdssted. "Fallskjermen" var blant fangene beryktet for tortur, og stedet hvor den tyske overkomando plukket ut de som skulle skytes når represalier var på trappene. Gunnar slapp "synlig" uskadd ut av fangenskapet ved frigjøringen.

Gunnar var en kort tid i Canada, men mislikte seg der og vendte hjem igjen. Han ble så ansatt på Hydro som rørlegger. Rykter om store reduksjoner i arbeidsstyrken florerte. Gunnar, sammen med noen arbeidskammerater, valgte å slutte. Han tok jobb i et firma som leide ut fagfolk til arbeidsoppgaver i Sør Norge. Etter noen år vendte han tilbake til Hydro Rjukan. Tordis var hans støtte og hun skapte et pent og gjestfritt hjem for mange blant familie og venner.

Gunnar fikk infarkt i 1983 og ble operert (bypass) på Ullevål Sykehus i Oslo. 10 år senere måtte han gjennomgå enda en opperasjon, denne gangen på Feiringklinikken. Han døde av lungekreft i 1996, og etterlot seg enebolig m.m. som var testamentert til Tordis' sønn, Tore. 
Gustavsen, Gunnar (I70)
 
147 Gunne var den yngste av dei fire døtrene til Ola Taraldsson på Hem. Torkild eigde 1 tn i Hem, og dei flutte til Hem i ein gong etter 1700. Torkild døde tuleg på Hem. Familie (F981)
 
148 Gunnulv overtok sud-Tollevsjorden etter far sin. Han og kona Birgit, som døde tidleg, fekk 4 barn 2 jenter og 2 gutar. (Det er her registrert fleire barn på forskjellige nettsider, men manglar kjelde for mange, lar dei stå inntil vidare. OBS at ingen av døtrene vart kalla Tore?)
I 1730 var det fødsle for 1 hest, 3 kyr, 1 kvige, 1 kalv, 3 suer og 2 geiter. Dei sådde 2 tn. og hausta 7. I 1734 eigde Gunnulv nord-Tollevsjorden også. I Tinnsoga kan vi lesa: "Han må ha vore ein kløppar til kar og vore om seg på mange måtar...I skifte etter han, i 1748,finn vi mykje forvitneleg. Alle husi på båe gardane i god stand."
Utdrag frå skifte: "Rede penger: I en Skindpung 3 Rdl. 2 Mark, 1 Skl. i en do. 12 Rdl., 1 Mark i en rund rødmalt eske 31 Rdl., 1 Mark, 4 Skl. i en pung 6 Rdl. ... 1 Kvindfolk-Sølvbelte med tilhørende Brude-Hovedstykke, hvori befantes 31 "kister" med nogle smaa ihængende Ringer og ufærdig Laas 30 Rdl. 1 Livbelte med Hægter og Spender 11 rdl. 3 forgylte Hornringer. I Trøyesølv med 6 Par forgylte Løvspender med Sølvlenke..."
Han hadde også til gode mange små beløp etter å ha lånt ut pengar.
Det var eldste sonen Gunleik som overtok gardane, men han var vist lite for seg, for i ei rettsak heiter deet om Gunleik "Han blev frikjendt paa Grund af Omstendighetene, især den store vanvittighed som fandtes hos ham." Yngste sonen Hans gifta seg til Hovinbøle. 
Familie (F652)
 
149 Gyry og Halvor bur på Eggerud under Bernås i Atrå i 1866 da sonen Ole blir født. Halvor er leilending her.
Halvor er Bruger på Nørstegard i 1874 da han og Gyry døyper sonen Torjer. Da det yngste barnet Aslaug blei født hadde dei kome til Meisen. 
Familie (F2183)
 
150 Halvor eigde Vasstveit omkring 1633 Vasstveit, HALVOR Gunleikson (I4076)
 
151 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Grov, H.H. (I2612)
 
152 Halvor overtok Nord Grov etter foreldra sine. Grov, Halvor Høljesson (I2602)
 
153 Halvor overtok Øvre Høyset etter far sin, Ola Erlandson, ca 1739.
Han løyste ut dei andre arvingane til Øvre Høyset med 75 rdl. og eigde og bruka garden i 34 år.
Halvors første kone, Aslaug, døde 33 år gamal og i skifte etter henne er det nevnt 3 barn: 1)Johannes f.1723, døde ung. 2)Erland. 3)Aslaug f.1729.
Etter det gifta han seg med Gro Olsdotter. Gro og Halvor fekk 4 barn som ein veit om, Eldste sonen Ola overtok Nedre Høyset. Yngste sonen Erlend (Ørjan) blei gift med Margit Pettersotter Hagen u.Høyset, dei overtok Øvre Høyset.

Utskrift fra Gårdemantal i Tinn Prestegjeld 1730
Højßæt: Halvor Olsøn 40 aar, har tient, bruger 1 tÿnde, udreder soldat for 1 tÿnde, er gifft med Asloug Johans daatter 30 aar, har 2 sønner Johans Halvorsøn 8 aar, Erlan Halvorsøn 5 aar, en datter Asloug Halvors daatter 1/2 aar. Kand føde 5 kÿer, 2 quier, 2 kalver, 6 souger, 3 gieter, en hæst, saaer 2 tÿnder, høster 8 tÿnder, en liden temmerskoug, en stuel og en tieniste pige Taran Ols daatter 20 aar, har sin fader hos sig Ole Ole Erlanßøn 80 aar. (s 34)
Høyset, GRO Olsdotter (I3135)
 
154 Han ble født i Todalen og var visstnok født den 19 men ble ikke innskrevet før den 21 november.Han hadde derfor moro av å feire bursdagen i 3 dager. Østenfor, Nils Nubsson (I852)
 
155 Han var Lensmann og gårdbruker.
Budde på Klevar noen år fram til han tok over Lindheim da faren døde. Anund hadde før 1561 sag i Hjukseåa saman med faren og en Arne Jonsson Hjukse. Denne saga leide han bort fra 1561, da han flytta tilbake til Lindheim. I 1580-åra, tok sonen Rolleiv over Klevar, og sidan har etterkomarane hans vore på garden. Det er same ætta som har ått Klevar iallfall attende til 1300- talet. Denne ætta kan me gjennom ulike liner føra attende til Harald Hårfagre, t.d gjennom Rein-Tandberglina. Tanberg på Ringerike og Rein i Rissa på Nord-Møre. 
Lindheim, ANUND Rollevsson (I3369)
 
156 Hans arva Flatin etter far sin. Han gifta seg ikkje. Flåto, Hans Olsson d.e. (I694)
 
157 Hans gifta seg ikkje. Hans døde av Spanseksjuken som herja i 1918. Han vart 35 år gammel. Flåto, Hans Olsson d.y. (I726)
 
158 Hans Hansson Rue var eldste sonen til Helga og Hans. Han gifta seg i 1836, og fekk 3 barn før han døde 8 år seinare. Rue, Hans Hansson (I1533)
 
159 Hans Hansson Tollevsjorden eigde garden i 1703. Hans og kona Tore fekk truleg minst 4 barn. 2 søner og 2 døttre. Tollevsjorden, HANS Hansson (I1981)
 
160 Hans Nilsson budde på Sjøtveit, men han makskiftar med Brynjulf, onkelen sin og får 1/2 tn. i n.Rue i 1785. Han var først gift med Kari Olsdtr. Rue, men ho døydde 2 år etter at dei gifta seg (samme året som dei fekk dottera Kari) 6 år seinare gifta Hans seg med Tora Torsteinsdtr. Rustan. Dei fekk ei dotter som vart døypt Helga (el. Helge).
I 1778, eit år etter at Helga vart født, makeskifta Hans Nilson gard med Brynjulv Tovsson n.Rue. Hans kom til nord Rue, og Brynjulf til Sud Sjøtveit.
I Hovinsoga står det at ein ikkje veit om Hans budde på n.Rue nokon gong, for han "sel og skøyter 6 sett. i Rue til Kittil Olsson Bakka i 1795. I 1801 budde Hans og familien på Tveito; men i 1805 ville dottera Helga og mannen Hans Hansson ha tilbake n.Rue, og går til odelssøksmål mot Kittil Bakka. Helga fekk overta Rue etter skøyte av 18/2 1805 for 995 rdl. 
Familie (F472)
 
161 Hans Numsen (1613-1652) nævnes 1642-44 som Skriver udi Rådstuen, derefter materialskriver på Bremerholm, 1645 i fuld virksomhed med at udlevere tømmer, tjære, sejl, kabelgarn, deler etc. Fra 1647-48 foreligger en extract over hvis Tømmer er forbrugt og til udgift skrevet udi Hans Numsens Regnskab. lydende på ialt 105478 dlr. Den største enkeltudgift til et enkelt skib - Trekroner - er her angivet til 1600 dlr.
Under Torstensonfejden 1643-45 foregik på Bremerholm en omfattenmde svindel med tømmer, som Numsen ikke kan have været uvidende om. Frederik 3. skriver derom 1653: Af Tømmer paa 6 Aarstid fra 1642 til 1648 opskrives at være leveret næsten for 14 Tønder Guld, uanset ikke et Skib deraf er bygt, mens vel til et Skib at reparere at være medgangen tømmer for 3600 DLR, tømmeret er for én mere end dobbelt saa højt takseret som for en anden, og adskilligt er 6 gange dyrere betalt end andre det havde erbodet. Endvidere med direkte sigte på Numsen: Den, som paa Holmen var Materialskriver, havde været Hr. K Ulfeldts egen tjener og havde ingen kgl. Bestalling.

(Epitafier) Hans Numsen har ladet opsætte denne tavle over hans salig Hustru Inger Magrethe, som døde i marts 1648 i hendes Alders 25. Aar, i deres Ægteskabs 4de Aar. Billedet er malet af Karel von Mander og viser også Hans Numsens anden kone Maren Dichman, som ikke nævnes i indskriften. Han repræsenterer det fremadstræbende borgerskab og skyldte Corfitz Ulfeldt sin karriere, hvorfor den ældste søn hed Corfitz og datteren Leonore Christine
Den yngste søn Mathias Numsen (1648-1731) til Sollte, Ridder, Generalmajor til Hest, Deputeret i Land General-Kommisariatet, har ladet sin og sin salig Frues Billeder lægge paa denne Tavle samt og ladet den renovere og paaskrive sine kære Forældre til Almindelse.


Homen kirke historie
Epitafier
I Holmens Kirke findes en række epitafier og gravminder, fortrinsvis fra det 17. århundrede. I ældre tid var salget af gravpladser under kirkegulvet en af kirkens vigtigste indtægtskilder og ind imellem blev der opsat et epitafium med de afdødes navne og portrætter oven over gravstedet. Epitafierne i Holmens Kirke er overvejende bekostet og opsat af fremtrædende københavnske borgere og gejstlige samt højtstående personer fra Søværnet. Indtil gravlæggelser inde i kirken blev forbudt i 1805, blev formentlig hen ved 300 personer begravet under kirkens gulv.


http://denstoredanske.dk
Epitafiemaleri fra o. 1650 af materielforvalter ved Bremerholm, Hans Numsen, hans første hustru Inger Margrethe Vibe, datter af biskoppen i Lund, hans anden hustru, Maren Dichmand, og hans børn. Epitafiet befinder sig i Holmens – Bremerholms – Kirke, bygget af Christian 4. til flådens folk. Hans Numsen, af borgerlig oprindelse, skyldte Corfitz Ulfeldt sin karriere og kaldte af den grund sin ældste søn Corfitz og sin ældste datter Leonora Christina. Familien Numsen repræsenterede det fremadstræbende borgerskab, og deres børn fik en passende uddannelse. En af drengene, Mathias, blev senere generalmajor og optaget i adelstanden. Det er selveste hofmaler Karel van Mander, som har malet billedet. Han fremhæver forældrenes stolthed over børneflokken, der som de selv er bestemt til at opnå en fremtrædende position i samfundet. 
von Numsen, HANS (I3732)
 
162 Hans overtok garden etter far sin. Rue, Hans Hansson (I374)
 
163 Hans Peter og Karen kjøper gården Johnsrud og ved folketellingen i 1865 bor det 8 personer på gården. Han er Gårdbruker og selveier. Sammen med familien bor også Karens mor, Berte og tjenestepigen Lovise Andreasdatter. Christophersen, HANS Peter (I5717)
 
164 Hans Ulrik Morsing d.e. og Maria Elisabeth Hørløch

Bekjentgjørelse i Trondhjemske Tidender, fredag 10. mai 1799:
"I Gaar behagde Forsynet at bortkalde fra dette Timelige min ekskelige Mand Hans Ulrich Morsing, i sin Alders 77 Aar 7 Maaneder efterat have været 52 Aar Kiøbmand her paa Stædet. Særgeligst berettes dette for Åaarørende og Venner af hans efterlevende Enke.
Christianssund, den 3die Maj 1799.
Wiwica sal Morsings, fød Hørløck."

I Trondhjemske Tidender, fredag 26. juli 1799 står følgende:
" Under Firma: Hans Ulrich Morsing et Søn, har min salig Mand i de sidste 4 Aar fortsat sin handel, indtil næstleden Maj Maaned d. A., da han ved Døden er afgaaet. Skulde En eller Anden have noget at fordrei min sal. Mands boe, behage de inden 3 Maaneder fra Dato at melde sig hos mig eller min Laugværge Hr. Isaac Moses, da de skal nyde al retmæssig Betaling.
Tillader min Svaghed mig for Eftertiden at vedblive Handelen, skeer det for egen Regning, ligesom min Søn Hans Ulrich Røbech Morsing, fortsætter egen Handel for sig selv, der forhen? som meldt i 4 Aar conjunccim med min sal. Mand har været interessert deruti. Dette finder jeg fornøden til Alles Efterretning at bekjendtgjøre.
Christiansund, den 25de Juni 1799.
Hans Ulrich Morsings Enke
Som Laugsværge, Isaac Moses." 
Familie (F2639)
 
165 Hans Vrenne overtok garden etter far sin i 1643, og i 1657-58 betala han feskatt av 1 hest, 14 kyr, 11 geiter og 19 sauer. Hans og kona, som truleg kom frå Halland i Nore, fekke 4 barn, 3 søner og 1 dotter. Vrenne, HANS Eriksson Sevle (I4176)
 
166 Harald flutte til Tinn etter 1840. Der busette han og Anlaug seg på fleire forskjellige plassar i Atrå og Austbygde. I følge Tinnsoga budde Harald og Anlaug på Briskemyr under Lurås-Rue i 1844. Harald og Anlaug budde fleire stader, blant anna på Låvekåse i 1852. Dei budde på Runningen i Tinn 1865. Runningen eller Rudningen under nordre Bokko var i bruk saman med Greparud i følge Tinn-soga. Harald og Anlaug budde på Greparud. Der døde dei i 1870-1880-åra. Tinn-soga sier at det var 4 barn som ein veit om, og deira yngste dotter, Tone, var den som budde lengst i Greparud. Ho flutte derfrå i 1930. No brukast Greparud sammen med nord Bokko. Det heiter seg at Rudningen blei rydda av Harald Aasmundson. Stova i Rudningen brann ned på 1900-tallet. Aasmundson, Harald (I1390)
 
167 Heimstaden er ukjent, men han heitte truleg Gunleik. Breiset, GUNLEIK (I3278)
 
168 Helga Thovsdtr. gifta seg med Ole Knutsson Urdalen. Han døde eit år etter, og Helga satt som enke med dottera Ingebjørg, som vart født samme året.
Helga gifta seg på nytt i 1736 med Nils Hansson Sjøtveit og busette seg der. Dei fekk 2 barn. Det er ikkje noko meir å finne om Nils Hanson, det var Helga som hadde Sjøtveit med seg inn i buet. Helga døde sjølv ung, ca 28 år gamal. Det vert halde skifte etter Helga (Helge) i 1740 
Rue, HELGA Thovsdotter (I1408)
 
169 Helge var odelsjente på Sud Rollag. Tov Håvardsson er nevnt som eigar av sud Rollag i 1656. Da var det fødsle for 1 hest, 9 storfe og 16 småfe på garden . Tov og Helge fekk 5 barn, og det er skifte etter Tov og Helge i 1699. Det var eit rikt bu (Tinnsoga s. 473).
"I ei rettsak mot Halvor Bøen i Dal Sokn i 1673 er det nemnt at Tov eller Tor Rollag var fredlaus, men det kan snaut vera Tov Håvardsson for han var ein høgt akta mann i bygdi, var m.a. lagrettesmann i fleire år på den tid saki mot Halvor Bøen gjekk for seg." (Tinnsoga s. 473).
Det var eldste sonen Hølje som overtok s-Rollag. Eli gifta seg til Brynjulfsrud. 
Familie (F1199)
 
170 Henrik Juhonpoika Sirkka eli Äkäslompolo og Katariina Antintytär Salmi Familie (F2325)
 
171 Henry Odegard Sr.
Henry Olaf Odegard Sr. of Eugene died Feb. 9 of age-related causes. He was 92. No service is planned.
He was born Dec. 19, 1919, in Grand Forks, N.D., to Alford and Carrie [sic] Asfoll Odegard. He married Ila Barkdoll on Oct. 18, 1943, in Tacoma.
He was a high school graduate. A lieutenant colonel in the U.S. Army, he served during World War II in the European Theater and during the Korean War. He was awarded the Distinguished Service Cross and the Silver Star.
Survivors include his wife; two sons, Henry Jr. of Wallace, Idaho, and Leonard Odegard of Eugene; a daughter, Betty Odegard of Eugene; seven grandchildren; 12 great-grandchildren; and five great-great grandchildren.
Arrangements by West Lawn Memorial Park & Funeral Home in Eugene.

The following contributed by: Barry C.
DSC Citation
The President of the United States of America, authorized by Act of Congress, July 9, 1918, takes pleasure in presenting the Distinguished Service Cross to First Lieutenant [then Second Lieutenant] Henry O. Odegard (ASN: 0-1177559), United States Army, for extraordinary heroism in connection with military operations against an armed enemy while serving with Company E, 259th Infantry Regiment, 65th Infantry Division, in action against enemy forces on 18 March 1945, in Germany. On that date, First Lieutenant Odegard led his platoon in a pre-dawn attack against strongly fortified enemy Siegfried Line positions near Saarlautern, Germany. When his attacking force became disorganized due to numerous casualties and enemy mines in front of the hostile positions, he courageously returned to the initial point, reorganized his platoon and led them in a second assault through the minefield which was under heavy enemy machine gun, artillery, mortar and small arms fire. Inspired by his cool, heroic leadership, his men knocked out two small bunkers and one large pillbox with pole charges and rocket fire. Lieutenant Odegard's intrepid gallantry against overwhelming odds, his personal bravery and zealous devotion to duty exemplify the highest traditions of the military forces of the United States and reflect great credit upon himself, the 65th Infantry Division, and the United States Army. 
Odegard, Henry Olaf Sr (I4460)
 
172 Her har Hovinsoga og Hjartdalssoga to heilt forskjellige historiar. Det er truleg at ein bør feste mest lit til Hjartdalssog, for her kan ein kome vidare i slekta.
I Hovinsoga blir det sagt at Bjørn eigde Graver. Dette er nok kanskje rett, men han hadde ikkje "papira" i orden. Det står også at kona til Gjermund (son til Bjørn) var Margit Anundsdtr. Bakka, men det var ingen Anund på Bakka på den tida. Det er mest truleg at det har seg slik som Hjartdalssoga (Bind 1) fortel på s. 507.
I flg. Hjartdalsoga var Bjørn og kona Aslaug Halvorsdtr. Dårud brukarar på nord Reisjå i Tuddal frå ca 1672 til 1712. Dei fekk 9 barn. Det har vore for stor usemje i bøkene. (Hovinsoga s. 264 fortel berre om 5 barn). Det vart kamp om odelen til Reisjå, og tilhøva rundt striden skal vistnok væra uklåre. Bjørn blei dømt frå garden i 1679, men det kom truleg til ei minneleg ordning, og Bjørn blei på garden. Det var sonen Kjetil som tok over Reisjå etter far sin, han var brukar ca 1725-43. Det er framleis slekta etter Bjørn som sit på garden. 
Reisjø, BJØRN Olsson (I3170)
 
173 Herbjørn og kona Liv fekk 3 barn. Neri som gifta seg med enka Gunhild Anundsdtr. og flytta til s.Landsverk. Rønnaug g.m. Torkils Jonsson n.Tinnes. og Bjørn
I 1645 budde Herbjørn og kona på Haaave og hadde to tenestefolk. Han bruka heile Haave og eigde 3 tn. i garden. 
Familie (F927)
 
174 Hjemedøbt af Tosten Svalde, og døde nogle Dage derefter. Bruflåt, Gunleik Nilsson (I5590)
 
175 Ho døde truleg før 1801, ho er ikkje oppførd i folketeljinga 1801. Jonsgard, Aslaug Olsdtr. (I2847)
 
176 Ho kom frå Borgarætta. Hem, NN Nerisdotter (I3945)
 
177 Hovinsoga fortel: "Den 21 februar 1730 overdreg Halvor og Kittil Bjørnssønner, Drengmann Sveinsson på kona Sonnev Bjørnsdtr.s vegne og Åshild Nerisdtr på avdøde mann Jon Torgrimssons vegner 1 ½ t. i vestre Graver for 283 rd. til Gjermund Bjørnsson"
Gjermund vart i.flg. Hjartdalsoga gift med Margit Anundsdtr. Flugon f. 1688. (I Hovinsoga blir ho kalla Margit Anundsdtr. Bakka, men vi finn ingen Anund på Bakka.) Dei overtok Graver i 1730. Da var eldste sonen 17 år gamal. Før den tid har dei truleg budd både på Reisjø og på Flugon, dei to eldste barna er født der. (Dei er ikkje ført opp i Hovinsoga).
Hovinsoga s. 264: Gjermund Bjørnsson sit med skøyte og brukar garden til 1760, og har da hatt eigedommen i 30 år, så da han overdreg garden seier han også i skøytet "at vi formedelst alderdom og svaghed vil overdrage vaar eiende part i garden Vestre Graver skyldende 1 1/2 tønde til vaar søn Helje Giermundsøn for den summa 283 rd. 3 ort 10 skill." Det vart altså Hølje som tok over Vestre Graver. Dei to eldste barna er ikkje nevnt no heller, så dei er enten døde eller gift andre plassar. 
Familie (F630)
 
178 Hovinsoga skriv at Halvor utvanda til Amerika, men Halvor finst ikkje som konfirmert, utflytta eller emigret i nokon kjelder. Det finst heller ingen kjelder i Amerika som sikkert kan si at "vår" Halvor utvandra dit. (Kildesøk utført i 2022)
Det dør ein "brugersøn" i Midtgarden i Hovin i 1877. Han er født i 1873. Midtgarden hadde (i fylgje Hovinsoga) mange brukarar på denne tida, og det er ikke usannsynleg at foreldra kunne ha vore brukarar her ei kort tid, før dei kom til Gulbrandsgard. 
Gulbrandsgard, Halvor Halvorsson (I8050)
 
179 Hølje er den første eigaren ein veit om på sud Rollag. Det er berre nevnt ei dotter, Helge. Ho overtek garden. Rollag, HØLJE Kittilsson (I3543)
 
180 Hølje gifta seg med Thore Helleksdotter frå Lofthus i Jondalen. I Flesberg kirkebøker står det at: "Helge Havorsen Graav af Tinds prestegjeld og Thorøe Helliksd. Lofthuus." blei gift 30. juni 1799. Thore døde mest truleg i barselseng. Sonen Hellek vart døpt 12 dagar etter at Thore var død.
Ved folketeljinga i 1801 bur Hølje på Lofthus som "Konens svigersøn, Enkemand 1 gang, Bruger gaarden". Vesle Hellek hadde truleg ei amme, for Ragnhild Davidsdotter bur også på garden som "Amme, Tiener for en tiid"

Hølje gifta seg på nytt i desember 1801 med Birgit frå Rønnegvammen i Uvdal. Den fyrste dottera blei oppkalla etter Høljes fyrste kone slik namnetradisjonen var.
Ved konfirmasjonen i Hovin til Høljes son Hellek står det at han var døpt i Svene i 1800. Ved dåpen var "Ole Foss og Anne Sjursdatter Foss fra Tellemarken" faddere. Dette var Høljes slekt frå Fosso i Hovin. 
Grov, Hølje Halvorsson Fosso (I1969)
 
181 Hølje Gunleiksson var truleg den eldste av sønene til Gunleik Helleberg, sidan han fekk Helleberg til åsete. Ein veit ikke sikker når han var født, det er motstriande opplysningar. Men han var truleg født rundt 1615. I 1640 åra budde Hølje på Øvre Holla i Heddal. (Han åtte i kv i Holla).
"I 1657 er Hølje på Helleberg og brukar 2 ½ tn., eller halve nord-Helleberg, som han også eig. Av bror sin Øystein Gunleiksson Holla øvre, hadde Hølje kjøpt 5 ½ mæle skyldgods i Helleberg. Det vart skrivi papir om det på Mork i 1659 av landskrivar Tobias Mortensson, av lagretten var tilstades: Jon Wiig, Torbiørn Folsland." (gs s. 531)
Hølje og kona Aslaug Hansdtr. fekk 7 barn, 6 søner og 1 dotter. Det blir halde skifte etter Hølje i 1667. Det står i Gransheradsoga at sønene ville at systera Margit skulle få like stor del av arven som gutane. 
Familie (F929)
 
182 Hølje overtok garden. Grov, Hølje Halvorsson (I1484)
 
183 Hølje overtok og eigde Øverbakke i 1637 Øverbakke, Hølje Olsson (I4032)
 
184 Hølje var soldat, og skreiv seg for Hølje Høljesson Bolkesjø. Jonrud, HØLJE Høljesson (I1617)
 
185 i 1601 skreiv "Halvor Olsen devegge" under som vitnee på eit skjøte
I 1610 blei Halvor "Døueigenn" bøtelagt fordi han ikkje hadde møtt etter lensmannen si steming. 
Devegge, HALVOR Olsson (I3133)
 
186 I 1801 bur Knut og Ingebjørg på føderåd hjå dottera Margit og hennar nye ektemann Ole Nilsen. Familie (F535)
 
187 I 1817 er det skifte i Gvæven etter Torbjørn Torkildsson. Det er nevnt 2 barn, 1)Anne som var gift med Halvor Torkildsson Breiset (dei budde i Haugan) og 2)Liv ugift 37 år gamal. Sønstegard, TORBJØRN Torkjelsson (I1108)
 
188 I 1870 blei Gudbrandsgard skjøytt over på Halvor Todalen. Det skulle vera gamle Sjugur Todalen som kjøpte bruket, men i navnet til sonen. Halvor fostra opp Syver Aslesen Todalen etter at bror hans Asle døde. Syver utvandra i 1927 til Canada saman med broren Ole. Todalen, Halvor Syversson (I810)
 
189 I 1900 er Jonanda fire år og bor hos besteforeldrene. Johansdatter, Jonanda Elise Hansine (I5667)
 
190 I 1910 bor familien i Busterudgata 497/355b og husleien her er kr. 5 pr måned. Andersen, Randi (I5720)
 
191 I år 1900 bor familien i Busterudgaden 355b i Halden. Familie (F1884)
 
192 I Bygdebok for Sauherad står følgende:
Solve Ormarson vaks opp på Hem og blei med tida ein mektig mann og stor jordegodseigar, seier segna. Han blei gift med dotter til sysselmannen Bjørn Torleivsson på Nes og Lindheim, frenka si, hustru Margrete Bjørnsdotter. Tittelen hustru syner at mannen var kongens handgangne mann, men at han ikkje hadde oppnådd riddarslaget.
Med dette giftarmålet fekk han og ei mengde jordegods i eit stort område, frå Øvre Telemark til kysten, frå Tørdal til Sandsvær og langt ned i Vestfold. Det meste låg likevel i Grenlandsbygdene og kring Skien.
Solve Ormarson og hustru Margrete er nemnd i fleire diplom og i Raudeboka. I eit diplom frå september 1399 (eller 1400) nemnest Solve Ormarson og hustru Maritte Bjørnsdotter og sonen Anund. Brevet (DN VI s. 392) er svært defekt. Det fortel om eit jordbytte der Solve gav Torgeir Levordson ymse eigedomar mot å få 5 1/2 laupsland i Søndre Årnes og noko i ein annan gard i Nes. Den eine av partane Solve gav bort var visstnok 2 laupsland i Troserud i Heddal.
I 1436 var det eit drap på Troserud. Det var Anders Torgeirson som kom i skade for å drepe Arnstein Dyresson.
Den Solve Ormarson som er omtala i 1399 er òg nemnd i biskop Eysteins jordebok. Han og hustru Maritte (Margareta) hadde gjeve 7 1/2 laupsland "j Loftzgarden sem Midgarden er" på Hem til Nes Kyrkje. Me ser her sambandet mellom ætta på Lindheim i Nes og Hem i Sauhread.

Siste gong ein hører om Solve er den 1 juni 1442. Han må da ha vore over 90 år om ein skal tru segna om at han blei fødd like etter svartedauden. I 1442 var han med 35 andre utsendingar frå allmugen i Norge med på eit møte i Løsøse i Båhuslen (som da var norsk). Dei 36 mennene gjorde kjent at dei var nøgde med at riksrådet hadde vaalt Kristoffer av Bayern til konge. Elles var Solve lagrettsmann, både i Telemark og Vestfold.
Det sikraste prov om segner og tradisjoner har eit historisk grunnlag er ofte våpenskjold og segl. Anund unge Dans hadde tri raude seksodda stjerner i sølvfelt i eit segl frå 1298. Herra Anund Borgarsson til Skjelbreid nytta tri raude hjarte plassera på same måten som stjernene i seglet sitt. Solve Ormarsson segl under diplomet av 22/7 1438 siner tri fireblad eller roser og ei lita rose i foten av skjoldet. Det er visse viktige likskapar mellom dei tri segla med nokså vanlege variasjonar. Alle tri har same grunnemblem og same raude farge, tri raude stjerner, hjarte og fireblad. Det kan vera ein tilfeldig likskap, men det kan vera variasjonar av same ætteemblem.
Solve Ormarsson og hustru Margrete er nevnt i fleire diplom og i Raudeboka. Sjå (DN VI 392 og DN XI 90). Siste gong ein høyrer om Solve er den 1. juni 1442. Han må da ha vore over 90 år dersom ein skal tru segna om at han var født like etter svartedauden. (Solve og Margrete var tremenningar.) 
Hem, Solve Ormarsson (I4204)
 
193 I eit diplom av 1611 finn ein at ei syster til Togrim Helgesson Helleberg, altså ei dotter av Helge Helleberg var gift med Øystein Dårud. (Gransheradsoga s. 527). Øystein og kona budde truleg i Dårud. Dårud, ØYSTEIN Eivindsson (I4001)
 
194 I folketellingen 1801 oppgir ho å være 44 år. i såfall er ho født i 1957.
I kyrkjeboka ved gravferda står det "Kari Haraldsdtr Husmandskone fra Bakken 66 år". Dette skulle tilsi at ho er født i 1764. I såfall var ho berre 15 år da dottera Liv blei født.

Det står i gransheradsoga at Aslak og Kari truleg kom frå Fosse i Sauland. I Hjartdalssoga kan ein lese at Aslak Olson var brukar av Moskotet i Sauland frå 1791 til 1796. Her står det riktignok at Kari heitte Halvorsdatter, men det er nok ein trykkfeil. Det stemmer med navna på borna.
Aslak Olson var den første som ein veit om som budde på Bakken i Gransherad. Aslak og Kari hadde 9 barn, 6 søner og 3 døttre. Det var sonen Kittel som overtok Bakken.
Kittel gifta seg med Anne Gregarsdtr. Siljudalen og overlot plassen til sonen Aslak. Etter 1905 (Det året døde Aslaks kone Aslaug Olsdtr. Timdal) har det ikkje budd folk på Sud-Bakken. Husa på plassen er borte og mykje av plassen er grodd til med skog (Gransheradsoga s. 63). 
Haraldsdotter, KARI (I1198)
 
195 I Gransheradsoga s. 527 står det: "Gro Øysteinsdtr. seier i 1611 at ho og mannen hennar, Kittil, sat på Dårud i 40 år, men nå hadde sonen Per den parten i Dårud dei åtte og at Oluff Vik i Gransherad åtte reisten." Graver, KITTIL Høljesson (I3998)
 
196 I Gransheradsoga står det om Kaali at det i gamal tid var ein storgard, begge Venåsgardane og heile austsida av Kaalidalen høyrde til Kaali.
Om Nils Kaali står det vidare "Nils budde på Kaali i 1591. I 1591 møtte Nils saman med lensmann Andor Lonar og Oluff Hagen på Akershus slott til hyldinga av kong Christian IV. Kaali var regna for fullgard, og skylda var 4 tn. og bygningsskatten til Akershus slott blei betalt i 1993/94, den var på 60 skl.
Nils døde noko før 1599. Enka Eline (Eli) dreiv truleg garden vidare med hjelp frå sonen Oluff. I 1615 eigde Eline 2 1/2 tn. i Kaali, på same tid hadde lensmann Mathias Skjerven, Lardal, 1 tn. og ein Torgeir Trollsnørt 1/2 tn. I 1624 eigde ho 3 tn. i Kaali. 
Kaali, NILS (I3850)
 
197 I Hitterdalsbogen står det. "I.flg. brev av 1472 (på Enggrav) kundgjør Reidar Arnessøn, hr. Ivars lensmand paa Tinn at Eivind Eivindsson dømmes ufrelst for ubeviselige "smædeord" mot Gaute Torkelsson, men ved dannemends forbøn slap han med bøter" Busnes, EIVIND Kittilsson (I3970)
 
198 I Hovinsoga blir det sagt at Birgit Sigurdsdtr. var frå Alset. I Tinnsoga under Alset kan vi ikkje finne Birgit Sigurdsdtr., men vi finn at: "Sigurd Gjermundsson Bakka g.m. enke Sigrid Augonsdtr. Stuvetrå" eigde Alset i 1725. Desse hadde 2 barn Ragnhild og Margit.
Det er ikkje utenkeleg at dei hadde ei 3. dotter (Året før Birgit og Halvor giftar seg får foreldra til Halvor ein son som dei kallar Augun, (kan det være ein del av "frieriet")). Dette er spekulasonar, derfor må dei "tidlegare" sleksledda tas med 10 klyper salt.
I Hovinsoga står det også at Birgit har ein søstersønn som heiter Sigurd Knutsson, Han er dreng på Vasstveit og krev lønn for arbeid han har gjort.
Halvor overtok Vasstveit (i 1741?) 
Alset, BIRGIT Sigursdtr. (I3665)
 
199 I Hovinsoga s. 334 står det at Torbjørg var frå Lurås, men på s. 108 at ho var født på Dårud. Dårud er truleg mest rett. Dårud, Torbjørg Halvorsdotter (I3510)
 
200 I kyrkjeboka står det " Den 3 sept døpte jeg Aasmund Glittenbergs barn Ole". Cautionister ved bryllupet til Ole og Helje var Hans Vatner og Halvor Huristved Aasmundson, OLE (I1357)
 
201 I skattelista av 1647 står det at Guttorm og Anders brukar Vasstveit, men Guttorm og "hans med arfuinger" eig garden. Kongen har 4 kalveskinn. Vi veit ikkje kvenn som var kona til Guttorm, men han hadde ei dotter: 1)ÅSNE d.ca.1699, ho og mannen vart buande på Vasstveit. Vasstveit, GUTTORM Halvorsson (I4020)
 
202 I skiftet etter Aslak i 1757 fortalte fleire at Aslak og den første kona hadde "af Øde Skoug opryddet" plassen Moen, og det har truleg vore i 1720-åra. Fosse, ASLAK Kjetilson Moen (I2121)
 
203 I Tinnsoga står det: Dei (Brynjulv og Aslaug) kom som leilendingar til Nord Tverberg. "Det var dei som fekk kjøpt garden av staten"
Det er berre den fyrste sonen, Svein, som finnes som døpt. Kyrkjeboka for Austbygde for denne perioden finnst ikkje i digitalarkivet, så det er opplysninger frå folketeljing 1910 som er kilder for fødselsdato. 
Familie (F2139)
 
204 Ingebjørg var blind. Uverud, Ingebjørg Gunleiksdtr. (I2953)
 
205 Ingebjørg var truleg født i Uvdal, men i 1725 kjøpte foreldra hennes Hovinbøle, ho var da 14 år.
Ingebjørg gifta seg i 1729 med Herbjørn Jørisdal, og budde ikkje sjølv på Hovinbøle, men ho kjøpte garden i 1756 og selde han vidare 2 år seinare til dottera Margit for same kjøpesum.
Ingebjørg og Herbjørn fekk 5 barn, 1 son og 4 døtre. Dottera Aslaug kom til Fosso (gift med Østen G. Fosso) og Margit (gift med Hans G. Tollefsjorden) overtok Hovinbøle. 
Familie (F656)
 
206 Ingebrigt betalte sølvskatt på Berge i 1816.
Etter at Aslaug døde gifta Ingebret seg på nytt i 1836 med Ingeborg Torgrimsdotter. "Brudgommen foreviste Attest fra Lensmanden om at Lovligt Skifte er afholdt efter hans afdøde Hustru, dat. 4de Novbr. 1836" Ingebret var da 60 år gamal. 
Berge, INGEBRIGT Gunnulvsson (I6972)
 
207 Ingebrigt Isachsen Øiem kjøpte Øiem i Grong i 1806. Han dør 67 år gammel, og er da Gaardmand på Øyum. Familie (F1906)
 
208 Ingrid og Erik bodde på Rjukan. Ingrid ekspeditør i sin fars butikk. Erik var ansatt på Norsk Hydro. Familie (F20)
 
209 Isak og Olia er ikke gift når datteren Johanne blir døpt i 1844. Gaustad, ISAK Johnsen (I207)
 
210 Ivar og Finn Ogmunsdssøner var blandt de fremste rådgiverene til Erling Vidkunsson (Han var leder av det norske riksstyret og tok tittelen "kongens drottsete i Norge") Ivar var høvedsmann på Båhus slott. Kong Magnus Eriksson overtok regjeringsmakta i 1331. Ca 1335 blir Ivar Ogmundsson forflyttet til Skienssysle. Kong Magnus kom ikke så godt overens med flere av de norske stormennene og i 1338 satte Ivar Ogmundsson seg i besittelse av Akershus, som var det viktigste senteret for finansforvaltning i det sønnafjeldske Norge. Det ble sluttet våpenstillstand i begynnelsen av 1339, inntil det et halvt år senere kunne holdes fredsmøte i Båhus. (Aschehougs Norges Historie, bd. 3)
Ivar Ogmundesson (herr)til Hestbø (Hesby)på Finnøy i Ryfylke, var truleg gift med Kristina, dotter til Torer (Håkonsson) Biskopsson og Ingebjørg Erlingsdtr. Av Tandberg.(5s97)
Ivar var sysselmann i Skienssysla, og døde i svartedauden vinteren 1349/50.(5s97)
"..dottera Kristin Toresdtr, som visstnok var gift med drottseten og sysselmannen i Skienssysla 1335-49, herr Ivar Ogmundsson Rova, ervde godset etter foreldra saman med broren Håkon Toresson. 
Rova, Ivar Ogmundsson (I4228)
 
211 Jan Bengtsson er "Bräklig" skiver presten i husforhøret i 1822. De bor da på Liljedal glasbruk. Den 20. desember 1827 døde Jan.
Sønnen Bengt er "ei arbetsför" Det er derfor mest sannsynlig sønnen Johannes som forsørger sin mor og sin bror. 
Familie (F2161)
 
212 Jens overtok Fosso. Foss, Jens Oskar Østensson (I2407)
 
213 Jentoft og Pauline gifta seg i august 1918. Pedersen, PAULINE Halvordine (I5671)
 
214 Johanna blir ført opp som Hanna i folketellingen 1910, men det er nok en skrivefeil. Midtskog, JOHANNA Katrine Andreasdatter (I6)
 
215 John kjøpte Grov søndre for kr. 2000 + føderåd av Halvor Halvorsson og Anne Gunleiksdtr. Bakka ettersom dei ikkje hadde livsarvingar etter seg. Omdalen, John Nilsson (I2411)
 
216 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Gustavsen, J. (I37)
 
217 Jon døde før 1665 (Det var skifte etter far hans det året)Han etterlot seg 3 midreårige barn. Mork, JON Torkildsson (I2485)
 
218 Jon Einarsson overtok Dommerud. Seinare makeskiftar han til seg Espeset med sonen til Nils Endresen (Andresen), dette er ca 1736, Jon og Guri dør begge unge, og har 3 arvingar, alle jenter.
I Hovinsoga under Dommerud s. 252 er det berre Anne og Gro som blir nevnt, Aslaug står berre oppført under Espeset. Dei selde austre Espeset i 1744 til Neri Kittilsson Urdalen for 160 rdl.

(Utskrift fra Gårdemantal i Tinn Prestegjeld 1730.)
Dommeruj Jon Ennersøn 22 aar, er soldat, bruger 1 tÿnde, udreder soldat for ½ tÿnde, har sin broder hos sig Halvor Ennersøn 19 aar, ej tient, har sin støf fader hos sig Kittil Pedersøn 50 aar,ej tient, er gifft med Birgit Kittils daatter, 40 aar, har 2 sønner Nirj Kittilsøn 9 aar og Peder Kittilsøn 7 aar, Jngeboor Kittils daatter 11 aar, Gro Kittils daatter 4 aar, Taran Kittils daatter 1aar, og en hus quinde Taran Torgius daatter 70 aar, kand føde 4 kÿer, 1 quie, 1 kalf, 6 souger, 3 gietter, en half hæst, saar 1 1/2 tÿnde, høster 6 tÿnder, en stuel og er noget lidet temmer skoug, drivis til Skierven.
---
Eßpesæt Niels Endresøn 82 aar, er blin, bruger 2 ½ quartel, udreder soldat for 1 tÿnde, er gifft med Jngebaar Tostensdaatter 60 aar, har en datter Anne Niels daatter 17 aar, er ingen temmer skoug, kand føde 6 kÿer g 1 kalf, 6 souger, 4 gietter, en hæst, saaer 2 tÿnder, høster 8 tÿnder, er fieljord. Tosten Nielsøn 25 aar, ej tient, er gifft med Birgit Halvors daatter 30 aar, har en søn Peder Tostensøn 2 aar. Noch en hus mand til: Gunlech Nielsøn 40 aar, har tient, kand handverch,
giør asker og brøkurver, er gifft med Ragnil Jons daatter 39 aar, har 4 sønner: Niels Gunlichsøn 8 aar, Jon Gunlichsøn 5 aar, Engebret Gunlichsøn 3 aar, Lars Gunlichsøn 2 aar. Noch en hus mand: Ole Knudsøn 60 aar, har tient, bruger en plas, er gifft med Lif Jons daatter 26 aar, har 3 sønner: Knud Olsøn, Jon Olsøn 3 aar, Olle Olsøn 2 aar, kand føde 2 kÿer, 3 souger, saaer 1/2 tÿnde, høster 3 tÿnder i gode aar.. 
Dommerud, JON Einarsson (I3137)
 
219 Jon hadde tre barn: 1)Hølje Jonsson Øverbakke. 2)ei dotter som var gift med Odd Jonsson Bakka/Møli. 3)Torkild Jonsson Mork Busnes, JON Eivindsson (I3971)
 
220 Jon overtok Dommerud etter skifte 19.09.1702 Dommerud, JON Vilumsen (I3659)
 
221 Jorunn og Ludvig Wilhelm giftet seg borgerlig hos byfogden i Oslo pinseaften, 15.05.1948. Forloverne var Kontorm. Gunnar Friis, Oslo og Lilly Otnes, Slependen st., Asker. (Dette må ha vært Lilly Elisabeth Otnes Født 19.07.1914. Død 20.11.1984 gravlagt på Østre gravlund, Oslo - Lilly Otnes var stortingssekretær og bodde på Slependen.) Familie (F1)
 
222 Judiita og Hans Nykmark
Det er mulig at Judita og Hans har hatt litt hastverk, og ikke hadde tid til å vente til presten hadde sagt OK, for det står å lese at : "A 1694 d: 29 octobr er holden almindelig høsteting med Borge fierings almue paa Sande. Forpagteren hafde indstefnt for fortiilig sammenleie med sin Qvinde Hans Jenss Niumkken: bøder effter loven 6 ¾ lod Sølf" (Justitsprotokoll film PF990 Lofoten 1693-99 p.29a)
Nå blei jo Judita og Hans gift samme året, men bota svei nok. Judita hadde vert gift før med Edies Rasmusen og med han hadde hun fire døttre.
Judita er nevnt som "Eddis Rasmusen Nych som haffuer til echte den Sl. quindes datter, Judita", ved skifte etter Malene Ollsdatter, Himmelsten, 14/4 1683. 
Familie (F1932)
 
223 Kari og Nub Østenfor overtok Todalen etter at Margit sin bror Asle som døde i 1900. Todalen, Kari Syversdotter (I843)
 
224 Karin er nevnt i eit dokument frå 1580 Skjerven, KARIN Olsdatter (I3866)
 
225 Karine og Kristian August Hermansen
I 1865 bor Kristian August sammen med sin mor og sine to halvsøsken i Maridalsveien 257b. Kristian er da 15 år og arbeider som repslager.
Karine er født på Sagene, men da hun traff August og de fikk sitt første barn var hun bosatt på Moløkken i Aker. Moløkken var et strøk i Aker, i nærheten av Bjølsen og Storo, som seinere ble innlemmet i Kristiania.
De fikk sitt første barn i 1874. Året etter i september 1875 giftet de seg i Vestre Aker kirke. Kristian arbeidet etter hvert som jernstøper og former. Han var ansatt på Myrens Verksted på Sagene. Karine og Kristian fikk 10 barn. Datteren Ragnhild døde av krupp 2 år gammel og Aagot døde 14 år gammel. Tre av sønnene hadde flere kortere opphold i Botsfengselet omkring århundreskiftet. Datteren Ragna utvandret til USA i 1908. Det har ikke vært lett å finne opplysninger om alle barna, og hvor de ble av, men folketellingen 1920 kan kanskje oppklare noe. 
Familie (F10)
 
226 Karl August var gift to ganger. I Første ekteskap med Christine fikk han 2 barn. Den yngste sønnen i dette ekteskapet, Leif Arne, bodde som pleiesønn hos Hans Olsen på Fagerheim i Skjeberg Der bor også hans mor Kristine som da arbeider på Borregårds Cellulose. Leif Arne tok seinere etternavnet til sin stefar. Den eldste sønnen er ikke å finne ved denne folktellingen.


og i andre ekteskap med Anna fikk han 3 barn.
Han var dykker og arbeidet for Oslo havnevesen. 
Aakerman, Karl August (I5706)
 
227 Kittil arva Jørisdal etter foreldra sine på skifte i 1729, og i 1734 kjøper han Midtgarden av broren Herbjørn for 350 rdl. I Gransheradsoga s. 558, står det at Aaste og Kittil flytta til Jørisdal og budde der, dei var gift i 33 år før Kittil overtok Midtgarden.
Sonen Kittil overtok Midtgarden, og Herbjørn arva Jørisdal. 
Midtgarden\Bøen, KITTIL Hansson (I2972)
 
228 Kittil og Taran fekk 5 barn. Hellberg, Kittil Høljesson (I2797)
 
229 Kittil var soldat og døde i 1864 av nervefeber eller det som no kallas tyfoidfeber i Kristiansand. Han blei truleg gravlagt der nede. Tyfoidfeber er smittsom og forårsaka av bakterien Salmonella typhi. Den smitta oftast gjennom smittebefengt mat og vatn, men også frå person til person. I militærleirer kunne det ofte koma slike utbrudd ettersom dei der ofte var trangbudde og reinslegheit kanskje ikkje blei teke så alvorleg. Dei som døde av denne sjukdomen var oftast ungdom og unge menn. Renslo, Kittil Jonsson (I2322)
 
230 Kjerstin og Sven i soldattorpet Bergane
De bodde på torpet Bergane under Hult i Håbol. Sven blir omtalt som soldat, og som "piparen"
Det er litt fram og tilbake med flytting til Gesäter og følgenede år er oppført som flytteår, først i 1793, så i 1798. Men under husforhørene finnes de fremdeles på Bergane.
Da Sven dør i 1801 må familien flytte fra torpet slik reglene er. Det kommer da en ny soldat som overtar plassen. Kjerstin sammen med sønnen Petter og datteren Ingerd flytter til Gesäter. 
Familie (F2068)
 
231 Kjøpte Frydalen i Sør-Fon ca 1670-80 åra
Kjøpte Sygard Listad av lagmann Jørgen Philipsen i 1676
kjøpte Oden og Skarplykkja i 1673 
Familie (F1075)
 
232 Klara og Sverre var bosatt på Rjukan. Sverre var ansatt som brannmester og senere verneleder ved Norsk Hydro. Som pensjonist flyttet de til Tinn Austbygd. Familie (F1537)
 
233 Klemmet Tordsson ble født circa 1420 i Hedmark; (antatt fødselsår). Han var sønn av Tord (ukjent etternavn). Klemmet Tordsson ble gift med Åsa Pålsdatter i Hedmark. Lavadelsmann, kongens ombudsmann i søndre Hedmark. Bodde på Stenberg i Romedal. Han er nevnt i brev av 1448, 1457, 1461 og 1480. Klemmet eller kona hadde tilknytning til Solør og eide atskillig gods i Grue. I 1468 solgte de til Guttorm Halvardsson gm Guro Sigurdsdatter halve Stemsrud i Grue og annet jordegods. Klemmet Tordsson døde circa 1480 i Hedmark; (antatt dødsår).

Barn av Klemmet Tordsson og Åsa Pålsdatter
Pål Klemmetsson+
Ingeborg Klemmetsdatter+


Nå har jeg vært inne på Hedmarksregisteret. Der er følgende registreringer:Bretten, Romedal: Makeskifte med Busvold, 1448; Clæmitter Thordhson og Aasa - Jon Oudhilson.Busvold, Løten: Makeskiftet med Brettene, 1448; Jon Oudhilson - Clæmitter Thordhson og Aasa.Guaakre, Stange: Provsbr. i Draps. (erik Arnas.), 1451; Symon og Kætil Gudmunzsønner - Clæmitter Tordson (ombudsm.).Guaakre, Stange: Provsbr. i Draps. (erik Arnas.), 1451; Helghe Biørnson - Clæmitter Tordson (ombudsm.).Skikelstad, Vardal: Domsbrev, 1457; Jon Ewyndson (lagm.) - Clæmitter Tordson (lagm.).Fjæstad, Romedal: Skjøte, 1461; Klemetter Toordsson - Finboge Niclesson (erkedegn).Stemsrud, Grue: Skjøte, 1468; Clemid Torresonn og Aasse - Gutthorm Halffuordssønn.Naprud: Skjøte, 1468; Clemid Torressønn og Aasse - Gutthorm Halffuordssønn.Aasterud, Stange: Skjøte, 1468; Clemid Torressønn og Aasse - Gutthorm Halffuordssønn.Kopperud: Skjøte, 1468; Clemid Torressønn og Aasse - Gutthorm Halffuordsson.Busvoll, Romedal: Domsbrev(Øresbol i Busvol), 1480; Klemæth Tordhson - Arnwlff Walgardson.Hvordan finner jeg flere detaljer om disse sakene? Jeg er helt fersk når det gjelder bruken av Hedmarksregisteret. 
Stenberg, KLEMMET Tordsson (I643)
 
234 Knut Eivindsson overtok Hove, og bruk garden framover til 1694, da han som beste odelsmann overtok Vasstveit etter faren som døde det året. det er all grunn til å tru at han da flytta tilbake til Vasstveit etter at mora Åsne Guttormasdtr. døde i 1700.
Knut og Anne fekk 9 barn: 1)Åsne g.m. Nils Nilsson Kyrkjejordet i Veggli. 2)HALVOR f.1704.gm. Birgit Sigurdsdtr. Alset. 3)Gro f.1705 g.m. Gjermund Stegarud. 4)Jon f.1706 døde 19 år gamal. 5)Even f.1707 døde 11 år gamal. 6)Ola f. 1709 g.m. Gunhild Olsdtr. 7)Eli f.1715 g.m. Gunder Urdalen. 8)Mari f.1716 g.m. Gunleik Mork 9)Augun f.1728 døde 2 år gamal.
Det var eldste sonen Halvor som overtok Vasstveit og Ola overtok Hove. 
Vasstveit, KNUT Eivindsson (I3661)
 
235 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Grønskei, K.E.H.S. (I1124)
 
236 Knut kjøpte Breiset frå svogeren sin Sigurd Nerisson.
Ragnhild døde i 1881. I 1883 selde Knut Breiset til Halvor Dokkestul/Rue for kr. 2800,- og reiste med heile huslyden til Amerika. Knut gifta seg 2. gang med ei frå Heddal. 
Vamreie, Knut Larsson (I1944)
 
237 Knut overtok garden etter far sin, Han kjøpt tilbake den halvparten av garden som hadde vore krongods. Det var store grensetvistsaker i den tida Knut eigde Gardar. Knut vart fleire gonger stemna pga. gjeld.
I Rollag Bygdebok står det at "Knut O. Gardar var - som faren - mykje nytta som lagrettemann like frå 1702 til 1720, og han var oppmann og vitne i fleire eigedoms- og grensetvistar."
Knut og kona Guri, som vi ikkje får vite noko meir om, hadde fem barn og fire av dei vaks opp. Knut overlet garden til sonen Ola i 1730, og 10 år etter dør Knut O. Gardar. 
Gardar, KNUT Olsson (I3692)
 
238 Knut var truleg i Numedal ei tid. Han var busett på Vasstveit?
Født på Øverbakke. 
Øverbakke, KNUT Olsson (I4019)
 
239 Kom til "bakeriet" ved Åstøen. Bergelie, Kittil Kittilsson (I1544)
 
240 Kongebrev av 1797 som gir tilatelse til å bruke saga i bekken ved Linøye. Sjøtveit, Kittil Øysteinsson Fosso (I2811)
 
241 Kongsvinger - Vinger historielag skriver om Gulbrand på Guldbæk og hans svigerdatter Anna.

Guldbrand Andersens veg:
Guldbrand Andersen (1784 - 1841). Guldbæk var eneste husmannsplass under Langeland mellom. Den første husmannskontrakten her er inngått i 1831, og det var Guldbrand Andersen som da brukte plassen Guldbæk. Senere tok hans sønn Torsten Guldbrandsen over bruket sammen med sin kone Anna Gudmundsdatter Guldbæk.
Gulbrand Andersens veg ligger på Bogeråsen og er en av sideveiene til Bukkene Bruses veg. Andersens veg leder opp mot der Gullbekkbakken lå. Husmannsplassen Guldbæk lå på den flate sletta nederst i bakken.

Anna Guldbæks veg:
Anna Gudmundsdatter Guldbæk (1816 - 1905) var født på Gjermshus. Hun og mannen hennes, Torsten Guldbrandsen, overtok husmannsplassen Guldbæk etter Torstens foreldre.
De siste årene bodde Anna på Skjæret ved Kongsvinger festning. Anna skulle visstnok være ei populær dame, stor, ferm og flink til å bake.

Guldbrand skal ha kommet fra Busterud. Han giftet seg med Ingeborg Toresdatter Spidsmark. De fikk fire barn.

Sønnen Anders f. 1825 fikk et uekte barn med Karen Tørrisdatter. Dette barnet er Inger Marie Andersdatter som vi følger videre i denne slektshistorien. Karen Tørrisdatter har det ikke vært mulig å finne noe mer opplysninger om. Anders giftet seg med Ingeborg fra Åklangberget. Hvor de bosatte seg har jeg ikke pr. d.d. funnet, men arbeider med saken.

Det var sønnen Torstein som overtok plassen Guldbæk. Han giftet seg med Anna Gudmundsdatter (se over). Det ser ikke ut til at de fikk egne barn, men de hadde Andreas Eriksen boende hos seg i 1865 som fosterbarn. Han var uekte sønn av Torsteins søster Inger. I 1865 var også Inger Marie Andersdatter og hennes uekte sønn Anton Larsen boende som «midlertidig tilreisende» på Guldbæk.

Datteren Inger Gulbrandsdatter fikk en sønn utenfor ekteskap, Andreas. Han døde 22 år gammel.
Datteren Gunne giftet seg i 1867, men døde to år seinere. 
Guldbæk, GULBRAND Andersen Busterud (I80)
 
242 Kristoffer og Gunhild overtok heile Klevar i Sauland. Klevar, Kristoffer Rollefsson (I3486)
 
243 Lars Casper kom etter foreldrenes tidlige død til sin onkel, etatsråd Pram. Lars Caspar reiste med sin onkel til Vestindia, hvor han til 1828 tjente på forskellige embedskontorer. (fra www.hannet.dk) Gad, Lars Caspar (I1783)
 
244 Lars druknet som ung gut i Numedalslågen på lillejuleftan da han skulle forsøke å redda en kamerat som var gått i råken. Haugen, Lars Hansson (I648)
 
245 Lars og Tora fekk 8 barn: 1)Nils, overtok Bratterud. 2)Gunleik, g.m. Liv Bjørnsdtr. Helleberg. 3)Hølje. 4)Åd. 5)Torstein, overtok Bratterudkose. 6)Ole. 7)Ragnhild, g.m. Tov Torgeirsson. 8)Gro.
I Kb. for 1726 er det nevnt ein Åd eller Ole Larsson som har ei jente, Berit, til dåpen med Helga Såmålesdtr. Lisland. Dei var ikkje gifte og måtte stå offentleg skrifte i Kyrkja. Han i Hovin og ho i Gransherad.
Lars kjøper opp små eigedomslutar i Bratterud frå 1704 og utover til 1736. Han kjem tilslutt til å eige mesteparten av Bratterud. I 1736 sel han Bratterud-Kose til sonen Torstein.
Det vart halde to skifter i Bratterud, etter Tora var det skifte i 1741, og det andre skiftet som vart halde i 1744, måtte vel ha vore etter Lars. Eldste sonen Nils kjøpte ut syskena sine og overtok Bratterud. 
Bratterud, LARS Nilsson (I1404)
 
246 Lars Ullern ble født circa 1570. Bruker av Store Ullern 1593-1623, bruker av Søndre Husmo i Nes 1623
Lensmann i Odalen. Han ble gift med NN Olsdatter Greni, datter av Ola Olsen Greni, i Sør-Odal, Hedmark. Lars Ullern døde i 1645 i Søndre Husmo, Nes, Akershus.

Barn av Lars Ullern og NN Olsdatter Greni
Tor Larsen f. c 1604, d. c 1681
Borghild Larsdatter+
Åse Larsdatter
Eli Larsdatter+ 
Ullern, Lars (I621)
 
247 Lauritz Matzen var prest i Sauherad i 30 år, han var prest i bygda fra før 1573 til 1601.
Han var kanskje gift med Ingeborg Jonsdtr. Tordenstjerne. Dei hadde i allefall ei dotter, (Åse?) og kanskje ein son (Nils Lauritzen?) som tala som ungt presteemne i Sauherad kyrkje i 1595.
Ei syster eller dotter av Ingeborg var gift med Rollef Anundsson Klevar. (1s154) (Har forutsatt at det var ei dotter, det er visstnok mest truleg.)

Tekst henta fra heimesida http://home.eunet.no/~nilsneri/kirker/historie/prestene.htm :
Man vet ikke hvor han kom fra, men han var prest i Sauherad i ca. 30 år. Han er nevnt i dokumenter som prest i 1570 og 1601.
Kona hans het Ingeborg Jonsdotter og var trolig fra Lier. De hadde ei datter som ble gift med Rolleiv Anundsson Lindheim - Klevar.
I 1578 kom Lauritz i krangel med Olav Sveinsson Bolvik om retten til å bruke en foss i Hjuksebø. Presten vant dette tvistemålet. På samme «herredagen» gikk Lauritz som da var prost, i rette med stattholder Ludvig Munk fordi han hadde forsynt seg av penger som kirkene eide. «Herredagen» gav prosten rett.
Lauritz døde i 1603. 
Prestegard, LAURITZ Matsson Sauherad (I3869)
 
248 Magnus Gustav Arbien var en av de fremste medaljører i Danmark-Norge på 1700-tallet. Som hoffmedaljør laget han minnemedaljer til de store begivenheter i kongehuset, og skar også stempler til en rekke mynter.

Etter å ha reist en kort tid til sjøs bosatte M. G. Arbien seg 1733 i København, der han søkte undervisning i stempelskjæring. I denne tiden laget han flere medaljer som ble lagt merke til av kongen, Christian 6, og med understøttelse fra kongen kunne han 1736/38 gå i lære hos den berømte, sveitsiskfødte medaljør Johann Carl Hedlinger i Stockholm. Under oppholdet der vant han en sølvmedalje i tegning ved kunstakademiet. Etter hjemkomsten fikk han penger fra kongen til en treårig studiereise til Tyskland 1739/41. 1751 var han på en ny stipendietur til Stockholm, og 1752/54 oppholdt han seg i Paris med kongelig understøttelse. 
Arbien, MAGNUS Gustavus (I2713)
 
249 Målning av Mads Jensen Medelfar, hans hustru Mette Wide och parets barn på deras epitafium i Lunds domkyrka. Okänd konstnär. (se bilder)

Biskop i Lund, Rektor i Svendborg, præst i Vejle, Hofprædikant hos Christian 4. på Frederiksborg Slot

Fra Wiki vedr. Christian Muus
Christian Muus (født 26. oktober 1656 i Christiania, død 11. desember 1717 i Odense) var en norsk prest og dansk biskop.
Han var sønn av Søren Larsen/Lauridsen (va/n der) Muus (1609–1693) og Øllegård Olufsdatter (1621–1703), begge fra danske Viborg.[2] Faren ble kornhandler i Christiania og kjøpte gården Vinderen. Han døde i Christiania i 1693. Moren flyttet vel med Christian til Ribe der hun døde i 1703.
Selv var Christian gift fra 1680 til 1701 med Helle Christensdatter (1662–1701), som var datter av byfogd Christen Christensen. Christian giftet seg igjen i 1702 med den tyve år yngre Wibeke/Wiweche Lund (1677–1755) som var datter av justitiarius i Christiania, han Christian Madssøn Lund (1624–1691),[3] som igjen var sønn av biskopen i Lund, han Mads Jensen Medelfart (1579–1638). 
Medelfart, MADS Jensen (I3735)
 
250 Margit blei berre 14 veker gamal. Linøye, Margit Rollevsdotter (I2875)
 
251 Margit blei konfirmert 14 år gamal med karakteren "nesten utmerket godt". Ho budde ofte på Bolkesjø der ho arbeidde på hotellet. Ho må også ha vore husbestyrerinne på Miland, for det er der ho er når ho fyller 70 år i mars 1948. Ho gifta seg aldri, men hjalp til hjå systra si i Linøye da ho vart eldre.
Ho var ei svært populær tante for barna i Linøye. Det sies at ho var svært redd for torevær, og når det lyna som verst og ho måtte ut i fjøset gjøymde ho sinkbøtta under stakken.

Dette står å lese om Margit da ho døde. Avisa Telen, tirsdag 1. oktober 1963:
"Margit Lindøen, Hovin, døde plutselig søndag, etter hjerneblødning etter et par dagers sykeleie. Hun var datter til fløtningsinspektør Thomas Lindøen og hustru.
Margit var en av de stille og bramfrie menneskene som liksom ble borte i vrimmelen, men som vi først merker når de er borte. Hun var i unge år trise på Tinnsjøbåtene "Gausta" og "Tinn". Ellers var hennes lengste arbeidsdag på Bolkesjø Turisthotell der hun tjente i mange år, skiftevis på Turisthotellet og Gran Bolkesjø, som Uppigard Bolkesjø hette den gang. Etter at hun ble pensjonist kom hun tilbake til Lindøen og bodde hos sin søster, Gro, og hennes familie. Margit var ugift" 
Linøye, Margit Tomasdotter (I807)
 
252 Margit skal ha vore født i 1729 og bør væra døpt i Hovin, men ein finn ikkje henne her.
Det er langt til Eidanger, og den Margit Arvesdotter som var gift med Engebreth Hanson i Eidanger er kanskje ikkje "vår" Margit. Opplysningane i kyrkjeboka er svært snaue. Det står: "4. aug Eidanger Ungkarl Engebreth Hanson og Margeth Arvesd." Det er ingen andre opplysninger knytta til denne hendelsen.
Dei skal ha hatt to kjente barn: Ole og Kirsten. Ingen av desse namna stemmer med navn frå familien til Margit.

(Eg veit ikke korleis denne samankoblinga har vorte gjort, men eg er i tvil om den er rett. Vil gjerne ha meir dokumentasjon) 
Hovinbøle, Margit Arvesdotter (I3099)
 
253 Margit utvandra til USA. Samstundes meldte også bror hennar Halvor og søskenbarnet Ingebjørg Håkonsdotter utvandring. Halvor og Ingebjørg gifta seg men flytta tilbake til Norge og dei blei som kjent eigarar av Steinsbakken. Berre Margit vart verande i USA. Flåto, Margit Olsdotter (I725)
 
254 Margith
Faddere ved dåpen: Engebreth Madsen, Niri Jacobsen, Jon Johansen, Ingebor Olsdtr, Aaste Pedersdotter. Noen far ble aldri navngitt ved dåpen. 
Margith (I8249)
 
255 Margrethe Pape var datter af Nicolaus von Pape, hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe (3 røde hjerter i gull) og hans hustru Anna.

Margrethe Pape (1620 i Itzehoe - 1684 i Holsten) var elskerinde til hertug Frederik (fra 1648 kong Frederik 3. af Danmark) i dennes tid som ungkarl i 1637. Resultatet af denne forbindelse var sønnen Ulrik Frederik Gyldenløve, som fødtes året efter i 1638. 15. september 1683 blev Margrethe Pape udnævnt til baronesse af Løwendal af kong Christian 5. (Wikipedia.)

Før sit ægteskab med dronning Sofie Amalie havde Frederik III en frille, den holstenske Margrethe Pape, senere gift med amtsforvalteren Daniel Hausmann i Segeberg.
Hun blev i 1683 af Christian V udnævnt til friherreinde af Løvendahl. 
Familie (F1286)
 
256 Memorial
WEST BOYLSTON
Elna V. (Segelson) Holm of West Boylston passed away on Thursday, August 4, 2016 at the age of 97, just 2 months shy of her 98th birthday. She was married for 40 years to Harry R. Holm who died in 1982.
She leaves her special caregivers-daughter Donna V. (Holm) Holt and grandson Scott R. Holt of West Boylston as well as Scott’s wife Helen and children Matthew J.R., Nathan and Kelsey. She leaves a son Robert R. Holm and his wife JoAnn of Great Barrington, MA., grandchildren, great grandchildren and several cousins. In addition to her husband and parents, she was predeceased by son Paul H. Holm, son-in-law Richard C. Holt, infant grandson Matthew R. Holt and her sister Myrtle R. Friberg.
Elna (Ellie) was born in Worcester daughter of Charles C. and Nora M. (Solberg) Segelson and educated in the Worcester school system. She was a charter member of Christ Lutheran Church in West Boylston, a former member of Clement and Wachusett Chapters of the Order of Eastern Star, a former member of the West Boylston Senior Citizens, the West Boylston Historic Society, and the Women’s Club of West Boylston. She enjoyed the company of special friends who called themselves the "Golden Girls". In addition to raising her family and maintaining the home she so loved, she helped her husband put their three children through college by working first at the former Crossroads Restaurant and later at the IGA Market in West Boylston.
Elna was a fabulous homemaker and cook who was very proud of her Swedish/Norwegian heritage as evidenced by her love of Christmas and especially the Christmas Eve smorgasbord. Her home was always warm and inviting, and she loved sharing the handiwork of knitting and crocheting that her Norwegian mother had taught her as a child. She enjoyed precious time with her loved ones and was a joy to share life with. She loved traveling with her daughter especially their many country drives exploring New England and their favorite places in Maine and Vermont, picnics, fun lunches and dinners together. She was a dynamic, intelligent, strong willed woman with a zest for life who took great pride in all that she accomplished. Elna cherished the home she and her husband built in West Boylston in 1955 and, with the help of her daughter and grandson, was able to maintain it until the time of her passing.
At her request a simple graveside service will be held in Mount Vernon Cemetery on Monday, August 8 at 2pm where she will be laid to rest beside her husband. In lieu of flowers, memorial donations may be made to the MSPCA c/o Nevin’s Farm, 350 South Huntington Ave., Boston, MA 02130. Arrangements are in the care of Fay Brothers Funeral Home, 1 West Boylston Street. 
Segelson, Elna V. (I6680)
 
257 Memorial - Find a Grave
Freeborn County Pioneers
Ole K. Morreim was born in Norway on the 14th of September, 1835. He emigrated to America 1843, and settle in Wisconsin, thence in 1857, to Manchester, where he married his wife, Miss Ingeborg Peterson on the 2nd of October, 1858.
They have had ten children, eight of whom are living. Mr. Morreim farm in in section thirteen and he is one of the Directors of school district No. 19. 
Mårheim, Ole Knutsson (I8165)
 
258 Merkand i stedsnavn Klepper, LUCIE Andersdatter (I5784)
 
259 Morten blei gift hele 4 ganger og fikk 14 barn som levde.
VIG1. 26/9 1751 i Borge sogn.
"de 26 Júl blef Morten Olsen Alvestad og Ingeborg JacobsDaatter Lövdahlen trolovede." "1751. d: 26 Septembr blev Morten Olsen Alvestad og Ingeborg Jacobsdr Lóvdahlen copúlerede"

VIG2. 28/6 1755 i Borge sogn.
"1755. d 29 Jan. Intet lovstridig hindres at jo Enkemanden Morten Olsen Alvestad kand trolove sig med Pigen Margaretha NilsDr Kyndalen derfor indestaaer vi undertegnede POS, EOS.
d: 29 Jan blefve bemelte Morten Olsen Alvestad og Margaretha Nilsdr trolovet." "1755. d 28 Jún: blefve Morten Olsen Alvestad og Margaretha NilsDr copúlerede Hún besvangret".

Är nämnd som enkemand i ekstraskatten 1764, gift 1765 och enkemand
1768.

VIG3. 1/11 1764 i Borge sogn.
"1764. Onsdag: d: 5 Septembris Trolovet paa gaarden Alvestad i Borge Sogn, Morten olsen Alvestad med Pigen Karen Christophersdatter Smevigen, for deßße vare forlöftings mænd Matthias Christensen Qvalnes og Niels Christophersen Sletengen." s.145
"1764. Festo Omniúm Sanctorúm. Egteviet Morten Olsen Alvestad med Karen Christophersdr Smewigen."

VIG4. 27/12 1769 i Borge sogn.
"1769. Festo Johannes Baptistæ i Borge kirke. Trolovet: samme Dag efter kirkeTienesten: Morten Olsen Alvestad, Enkemand, for ham caverte Esajas Olß Limstranden, Niels Christopherß Steiro. NB. trolovet med Aleth Hansdatter Løwdalen." s.182
"1769. 3die Júle Dag. Ægteviet samme Dag i Borge kirke Morten Olsen Alvestad med Aleth Hansdatter Løwdalen".

DÖD. begr. 18/6 1786 i Borge sogn.
"1786. Dom: 1ma á Trinit: begravet Morten Olsen Alvstad 68 aar gammel". 
Alvestad, MORTEN Olsen (I5858)
 
260 My heritage Johansdatter, Elida Petra Marie (I5669)
 
261 Neri måtte truleg væra son til Kittil Nerisson Graver, f. 1677 og Sigrid Jonsdtr. Dommerud. Men han er ikkje førd opp nokon stad, hverken i Hovinsoga eller Gransheradsoga. Det yngste barnet til Kittil og Sigrid var Anne som var født i 1709 (Gr.h. s. 217).
Neri vart gift med Åsne Sigurdsdtr. Fosso, han var den 3. ektemannen hennar. Neri kjøpte Urdalen nedre for 1300 rdl. Skøyte vart skrive i 1769, men han budde truleg der ei god stund før det. I Hovinsoga s. 277 står det "Neri er nevnt som lensmann i ei skatteliste frå 1765, og vi må gå ut frå at han på denne tida var ein vanleg bygde- eller underlensmann".
Neri og Åsne fekk 4 barn som ein veit om, 2 jenter og 2 gutar. Neri var enkemann i 10 år før han døde i 1807. Han vart gravfest den 31 mai, samme dagen som sonedottera Margit Sigurdsdtr. Ho var berre 28 år gamal. Det var sonen Sigurd som overtok nedre Urdalen. 
Mjelland, NERI Kittilssøn (I1921)
 
262 Neri overtok austre Graver omkring 1670-åra. På skiftet etter kona Ambjørg, sa Neri at han som sin arvepart i buet ville ha austre Graver. "Hvorpå Brødrene med stor forundring spurte hvorfor deris Fader vilde forskyde sin egen gamle Odel udi Mjelland i Grandisherrit og beholde Gaarden Graffuer; Hvilket de ikke kunde forsaae"
Eldste sonen Kittil overtok da Mjellan, men Neri flytta nok også til Mjelland på sine gamle dager. Og i 1725 overdrar han Graver til sonen Jon.
Ambjørg var farsyster til Jorån (el. Jøran),

(Utskrift fra Gårdemantal i Tinn Prestegjel 1730)
Graver Jon Nirisøn 51 aar, har ej tient, bruger 1 tÿnde og 3 skind, udreder soldat for 1 tÿnde og 3 skin, er gifft med Turj Ols daatter 50 aar, har 3 sønner Halvor Jonsøn 19 aar, Nirj Jonsøn 15 aar, Ole jonsøn 9 aar, 2 døtter Gunil Jonßdaatter 20 aar, Birgit Jons daatter 12 aar, føder 3 kÿer, 1 quie, en kalf, 6 souger, 4 gietter, en half hæst, saaer saaer [sic!] 1 tÿnde, kand høste 4 tÿnder, er temmerskoug, drivis til Tinskiø, er en quern til begge gaarder, en stuel og en hus mand Torgrim Torbiørnsøn 30 aar, er soldat, er gifft med Jngeboor Suens daatter 50 aar, har en plas Aastøen kand føde 6 souger.. 
Graver, NERI Kittilsson Mjelland (I3685)
 
263 Neri overtok styre og stell på n.Helleberg etter at far hans døydde. Han betaler skatt av garden i 1602, da er truleg faren død. Det var eldste bror til Neri, Helge(Hølje), som skulle hatt åsete på Helleberg. "At Niri Torgrimsson Helleberg tok over styret og sette dei rette utanfor åsete, måtte før eller seinare føre til usemje og rettsstrid" (Gransheradsoga s. 258). Det blei rettsak av mellom arvingane (i 1634) etter at både Neri og Helge var døde. (Helge var truleg død allerede i 1602)
Neri fekk heile 10 barn, 6 søner og 4 døttre. Ein veit ikkje kva kona til Neri heitte eller kor ho kom ifrå. 
Helleberg, NERI Torgrimsson (I4075)
 
264 Nevnt i Bygdebok for Flå bind 3 under Voll på side 834-836. Høyst sannsynlig var han sønn av forrige brukeren Amund Nubsen. Han var gift med Gunnbjørg Eivindsdatter og hadde to kjente barn: Knub Nubsenog Anna Nubsdatter. (www.geni.com) Familie (F1318)
 
265 Nicolaus von Pape var hoffmester for det adelige frøkenkloster i Itzehoe (3 røde hjerter i gull). Anna von Hattens mor skal også ha hett Anna von Hatten. von Pape, NICOLAUS (I3812)
 
266 Nils er nevnt i manntallet for år 1666 i Sortland. (57 år) Sortland, NILS Johansen (I6147)
 
267 Nils og Åsne overtok Olesrud. Rue, Nils Hansson (I1567)
 
268 Nils overtok Søråsdekkan ca 1949. Søråsdekkan, Nils (I236)
 
269 Nils var oppsitter på Repper-Kjeldås fra 1807 da han kjøpte gården for 5100 riksdaler. Kjelaas, NIELS Rassmussen (I142)
 
270 Niri Sigurdsson fekk Breiset ved skifte av 1809, men det ser ut til at han ikke overtok før 1812. Urdalen, Neri Sigurdsson (I1931)
 
271 Nore Marie emigrerte til USA i 1913 - 14 år gammel. Hun kom tilbake i 1946. Hun hadde ikke sett sine to yngste søsken, så dette var første gangen alle søskenene var samlet. Både Nore og Charles arbeidet på fabrikk. Familie (F200)
 
272 Nusse (Bergliot) og Åsmund bodde på Rjukan. Åsmund var ansatt på Norsk Hydro. Familie (F1539)
 
273 Obituarie
Myrtle Marie (Segelson) Friberg, age 95, passed away January 4, 2011, at Oakdale Nursing Home in Oakdale, Massachusetts.
Born in Worcester, daughter of Charles C. and Nora M. (Solberg) Segelson, Myrtle was the widow of John Friberg. They resided in New Jersey for many years, and she returned to the Worcester area after his death in 1994.
Myrtle leaves her sister, Elna V. (Segelson) Holm and niece/caregiver, Donna V. (Holm) Holt, both of West Boylston. She leaves nieces, nephews, great nieces and great nephews.
At her request, funeral services were private under the direction of Nordgren Memorial Chapel, 300 Lincoln Street, Worcester. 
Familie (F2144)
 
274 Obituary
The Seattle Times, March 21, 1975, page 53:
Marcus Otnes, survivor of 1906 tragedy, died
Services for Marcus Otnes, 99, one of the two final survivors from the 1906 sinking of the steamer Dix off West Seattle, will be tomorrow in the Wiggen & Sons Mortuary. He died Tuesday in a Seattle nursing home.
Forty-two of 77 passengers aboard the Blakely-bound Dix died November 18, 1906, in the collision with the Alaskan steamer, Jeannie, two miles west of Duwamish Head.
Mr. Otnes and one other survivor, Mrs. Alice Simpson Bassett, were guests of honor two years ago at a historical-marker ceremony at Duwamish Head.
Mr. Bassett lives with her husband, John E., in Bremerton.
Mrs. Bassett, then 13, and Otnes, had clung to the sinking steamer?s bobchain until rescued.
Mr. Otnes, a retired member of the Fishing Vessel Owner's Association, was a commercial fisherman for 39 years until 1941. His 50-year-old halibut vessel, the Bertha, is operated by two sons, Fred and Pete Otnes of Seattle.
Mr. Otnes had been a widower since 1941.
Interment will be in Evergreen-Washelli Cemetery.
The Seattle Times, March 20, 1975, page 67:
Otnes, Marcus
Age 99. Beloved father of Fred and Pete Otnes, Seattle. Six grandchildren, two great-grandchildren. Member of Fishing Vessel Owner?s Association. Services Saturday, 1 p. m., at Wiggen and Sons Chapel. Interment, Washelli. 
Otnes, Markus (Peder) Pedersen (I322)
 
275 Obituary for Betty Marie Rollag
Betty Marie Rollag passed away on May 23,2021. She lived a long and happy life as a loving Wife, Mother, Grandmother, Great Grandmother and a business owner. She was 89 years old.

She is survived by her three sons and their wives Rodney and Kelly Rollag of Santa Rosa CA., Randy and Tami of Chico, CA, Dale Rollag and partner Michelle Tidbit of Chico, CA, She is survived by four Grandchildren and their wives Robert and Jackie Rollag of Troutman NC, Brett and Leigh Anne Rollag of Caldwell ID, Jarryd and Alexis Rollag of Chico, CA, And Haley Rollag of Fort Worth TX. Also, Five Great Grandchildren, Paityn Rollag, Ryan Rollag, Cheyenne Rollag, Blake Rollag and one on the way due in October.

Betty was born in Minneapolis MN on June 16, 1931 to Alex and Florence Kulkey. She was raised and attended various schools and jobs in that area. In 1956 she meet and married Kenneth Rollag. They moved to Garberville CA and then a few years later to Petaluma, CA where they resided for many years. In 1974 they moved to Chico, CA where her and her husband bought College Cleaners. Then in 1980 they purchased Lobdell Cleaners.

Betty was dedicated to her work at the cleaners for many years. She spent her extra time and was active in the “Son’s of Norway.” She loved traveling took a trip every year to Minnesota and also traveled to Europe, seeing her heritage, Sweden and Norway. She was a member of the Redeemer Lutheran Church in Chico. She attended and loved attending services. She loved Cooking and was a great cook!

The family would like to recognize the Doctors and nurses at Enloe Hospital enough for the great care she received in her last days!
A graveside service will be held at Chico Cemetery at 10 AM Wednesday, June 2, 2021. 
Kulkay, Betty Marie (I8069)
 
276 Obituary for Vernon H. Rollag
Vernon H. Rollag, 93, a resident of Fergus Falls, died Thursday, January 16, 2014, at his home.

He was born March 14, 1920, in Grygla, Minnesota of Marshall County, the son of Andrew and Alma (Halverson) Rollag. When he was ten, his family purchased a farm in Maine Towsnship, rural Underwood. He grew up and attended country school in Maine Township and also worked on the family farm. On October 18, 1941, Vernon was united in marriage to Violet Dess at the Sverdrup Lutheran Church Parsonage in Underwood.

On September 11, 1942, Vernon enlisted into the United States Army serving for three years. He served during WWII in the European Theater and fought in the Battle of the Bulge, ranking as Private First Class. Vernon was wounded twice and received two purple hearts. He was a POW in Belgium and was liberated on Christmas Eve and honorably discharged from the military in 1945.

Upon his military discharge, he returned to Maine Township until 1951, when the family moved to Fergus Falls. He was employed at Wilshusen Motor Company, a Hudson and Studebaker dealership, as a mechanic. In 1960 Vern opened his own auto repair business out of a shop he built behind his house. He operated his business for 22 years, retiring in 1982. He had a great reputation for his honesty and workmanship and in return, had very loyal customers.

He was a member of Augustana Lutheran Church, and also a lifetime member of the VFW and DAV (Disabled American Veterans). In his early years, he enjoyed stock car racing. Vernon enjoyed the outdoors, hunting, he was an avid fisherman, and in his later years, enjoyed woodworking.

Preceding him in death were his parents; his wife, Violet; five brothers, Arnold Rollag, Norman Rollag, Kenneth Rollag, Earl Rollag and Donald Rollag; two sisters, Eunice Schutte and Darlene Drechsel.

Survivors include his three sons: James (Judy) Rollag of Annandale, MN, Daryl (Nancy) Rollag of Stacy, MN, and Jerry (Margaret) Rollag of Garfield, MN; eight grandchildren: Craig (Robbin), Scott (Trisha) Kevin, Troy, Brian, Christopher (Hattie), Kimberly (Mike), and Daniel (Natalie); and twelve great-grandchildren: Aaron, Joshua, Kelsey, Tanner, Austin, Grace, Jacob, Jonathon, Cassie, Blake, Isabella and Dakota; great-great granddaughter, Sabrina; sister, Fern Emery of Minneapolis; also surviving are numerous nieces and nephews. 
Rollag, Vernon Herman (I8061)
 
277 Obituary from Albert Lea Evening Tribune, January 20, 1933:
Peder O. Morreim was born in a log cabin in Manchester township, Freeborn County, on the twenty-third day of March, 1866.
He died at 504 South Broadway, Albert Lea on January 16, 1933, at the age of sixty-six years, nine months, and twenty-three days. The cause of his death was a general break down with a case of bronchitis.
He lived with his parents, Ole Morreim and Ingeborg (Fossum) Morreim on the old homestead, where Theodore Morreim now resides, until 1892, when, together with his brother, Knute, he moved to a farm in northeast Bancroft township.
With a sister to keep house for them, these two known as the Morreim brothers, planned, toiled, prospered, added more acres, improved their buildings, and also helped lighten the burden for others less fortunate.
They fulfilled their obligations to the community and to their church.

Mr. Morreim was a very tall man in the prime of his life standing six feet, six inches without shoe. He was quiet, thoughtful and steady, but was at the same time a social able man and well respected.
In 1925 becoming weary of the hard work of managing a large farm and able to afford leisure and recreation, the brothers, who always acted together, turned the work and worry over to the younger shoulders and moved to Albert Lea to make their home.

Mr. Morreim leaves the following brothers and sisters;
Mrs. Andrew Monson (Mary) of Minneapolis
Knute of Albert Lea
Mrs. Sam Haugsver (Oline) of Manchester
Theodore of Manchester
Mrs. Ole Rovik ( Clara ) of Bancroft

The family that died previously:
Parents: Mr. & Mrs. Ole K. Morreim
Gunhild (Mrs. Tom Hagen)
Emma (Mrs. Carl Monson)
Knute T.
Isaac O.

Funeral services were held on Jan. 19, at the Central Freeborn Lutheran church of which he was a member.
Interment was in the church cemetery 
Morreim, Peder O. (I8192)
 
278 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie (F2147)
 
279 ok Familie (F660)
 
280 ok Høyset, GRO Olsdotter (I3135)
 
281 ok Høyset, HALVOR Olsson (I2098)
 
282 ok Helleberg, Aslaug Johannesdtr. (I2097)
 
283 ok Høyset, OLA Halvorsson (I2002)
 
284 ok Espeset, GRO Jonsdotter (I2001)
 
285 ok Bergsland, Tarald Taraldsson (I1234)
 
286 ok Renslo, JON Gunleiksson Høyset (I520)
 
287 ok Renslo, JON Gunleiksson Høyset (I520)
 
288 Ola eig begge Grov-gardane i 1730 Familie (F739)
 
289 Ola er ført opp som medbrukar i Bergelien i ei rettsak mot Knut Knutsson i 1771, så det er truleg at han har budd i Bergelie.
Da Ola gifta seg med enka Birgit Halvorsdtr. var han 45 år gamal. Dei fekk ein son samme året, Torjus. Ola hadde da fått feste på plassen Lille-Bergelien av Ola Bjørnsson (Han var svigersonen til Knut Knutsson). Det er usikkert når Birgit døde, men ho var 64 år i foketeljinga i 1801 
Familie (F209)
 
290 Ola Erlandsson kjøpte truleg Høyset av bror sin i 1703 for 104 rdl.
Hovinsoga fortel at: "Det var skifte etter Aslaug Kittilsdtr. den 30. august 1729, men det vart truleg ikkje gjort noka deling av eigedommen før i 1739. Da er truleg Ola Erlandsson død og arvingane skifter ut eigedommen i samsvar med det som er sagt i skifte etter mor Aslaug i 1729"
Slekta etter Ola bur på Nedre Høyset fram til omkring 1900.

Utskrift fra Gårdemantal i Tinn Prestegjeld 1730
Høisæt: Erlan Olsøn 36 aar, har tient, bruger 1 tÿnde, udreder soldat for 1 tÿnde, har en tieneste dreng Kittil Olßøn 12 aar, føder 5 kÿer, 1 quie, 1 kalf, 5 souger, 6 gieter, en hæst, saaer 2 tÿnder, høster 8 tÿnder. Har en hus mand Torbiørn Olßøn 40 aar, er gifft med Margit ols daatter 30 aar, har ingen ting. Er jngen temmer skoug, er en stuel. 
Breiset, ASLAUG Kittilsdotter (I2099)
 
291 Ola Gjermundsson var ein kjend spelemann. han reiste mykje rundt i bygdene. Musikken hadde "all hans hug" for han forsømde både jord og gard. Østein Gunleiksson Fosso kjøpte han ut i 1848. Bøen, Ola Gjermundsson (I1966)
 
292 Ola Halvorsson var brorson åt Erlend (Ørjan) som satt med n.Høyset, han døde barnlaus, og garden vart selt til Ola i 1769 for 650 rdl.
Ola og Gro fekk tre barn, alle jenter. Det vart halde skifte etter Ola den 21. april 1797. Det var eldste dottera Aslaug og mannen hennar Gunleik som overtok n.Høyset. Ho skulle overta garden mot føderåd til mora, Gro. Dei skulle også betala eit lån Ola hadde drege på seg som formyndar for to jenter. 
Espeset, GRO Jonsdotter (I2001)
 
293 Ola Herbjørnsson Jørisdal var bygdelensman. Han er nevnt som lensmann da han var med på eit skifte etter Torstein Olsson Hove. I Hovinsoga s. 73 står det at han hadde "tuska til seg fleire gardar her og i Tinn".
Dette er nok sikkert rett, einaste dottera Birgit arva Svalestuen og Midtgarden i Austbygde, Jørisdal og Hovinbøle i Hovin. 
Jørisdal, OLE Herbjørnsson (I2984)
 
294 Ola kjøpte Flåto av far sin i 1920 for kr. 2000. Han var spelemann og spela ofte på festar for ungdomslaget i bygda. Han var ein dyktig jordbrukar som held garden i hevd. Flåto, Ole Olsson d.e. (I675)
 
295 Ola og kona Sigrid Halvorsdtr. fekk 4 barn. Ola hadde etter kvar drege på seg så mykje gjeld at han måtte selje Bergelie til halvbroren Knut Knutsson i 1757, da er Ola ca 60 år."..ieg og min foranførte hustru allene udi våres livs tiid nyde frie huus og herberge hos Knud Knudsen" Bergelie, OLA Halvorsson (I1907)
 
296 Ola og Margit flytta til Kongsberg. Dei fekk ei dotter, Viil, født i 1875. Familie (F959)
 
297 Ola overtok Dalen nordre i 1977. Dalen, Olav Torkjelsson (I356)
 
298 Olaf fall under krigen ved ein trefning ved hønefoss våren 1940. Det står ein minnebauta ved Hovin kyrkje. Li, Olaf Ellefsson (I553)
 
299 Olav Haraldsen Lie og Malene Thorstensen
Andre kilder:
Han tok styrmannsskolen , radioskole og seilte som styrmann under hele 1.verdenskrig 1914-1918.
Skippersolen i 1921.
Han hadde tatt radiotelegrafi mens han var i marinen.

I 1923 ble han gift med Marlene Torsteinsen, Haugesund. Hun drev en bokhandel og han fikk nå sitt hjem i Haugesund. De siste årene selte Lie for Leiv Høeghs rederi, Oslo. De båtene han var med, gikk mest i linjefart på vestkysten av Amerika og India.

I 1937 kjøpte de en liten gård på Åkerøya og flyttet dit. Lie seilte ute da krigen brøt ut.

Omkommet ved trafikkulykke 5.7.1942 i St. Pedro, California, USA. Gravlagt i St.Pedro.

Fra Våre falne:
FØDT: 02.01.1893. FØDESTED: Kristiansand. DØD: 05.07.1942. DØDSÅRSAK: Ulykke. STED/SKIP: St. Pedro.

LI, OLAV HARALDSEN, skipsfører, Høvåg. Født 2. januar 1893 i Kristiansand, s. av lærer Harald Li og hustru Jakobine. Gift 1923 med Malene Torsteinsen, Haugesund. Styrmannsskole, radioskole, skipperskole. Seilte under hele forrige verdenskrig. Var til sjøs under siste krig som styrmann og skipper på forskjellige skip i alliert fart, sist på «Tropious» som seilte under Panamas flagg. Omkom i St. Pedro 5. juli 1942 ved en ulykke under landlov pga mørkleggingen. Gravlagt samme sted. 
Lie, Olaf Haraldssøn (I8279)
 
300 Ole blir omtala i 1695 som "en eldgammel mand ... der vilde overlate sin gård Breiset til sine søstersønner Kittil og Gjermund halvorsønner..." Breiset, Ole Gunleiksson (I3279)
 
301 Ole Gulliksen gifta seg først med Marte Marie Akselsdatter. Ifølge Ramnes Bygdebok. 2 2/1 : Gårds- og slektshistorie, fikk de fire barn. Marte døde bare vel 30 år gammel i 1832. Litt seinere samme året giftet Ole seg på nytt med Inger Sophia. De fikk 5 barn.
I 1875 finner vi Inger og Ole på Nordre Kihle. Sammen med dem bor Oles sønn Hans fra første ekteskap. Han "Er hos Faderen Lidt Dagarbeider" Hans er døvstum. 
Familie (F15)
 
302 Ole O. Skibdalen var ein av forfattarane til Hovinsog. Han overtok Skibdalen i 1898. Skibdalen, Ole Olsson (I1452)
 
303 Ole og Margit i Lia under Hesledalen.

Ole, eller Ola som ein sa i Gransherad, fekk ein son, Ole Olsson, i 1936 med Aslaug Olsdotter Lie. Det var begge sitt fyrste leiermål. Fire år seinare, i 1840, gifta dei seg på kvar sin kant.

Ole gifta seg med Margit Halvorsdotter frå Sauland. Dei budde lenge på plassen Lia under Hove/Hesledalen. Dei fekk eit dødfødt gutebarn ein månad etter giftemålet. Etter det fekk dei 4 barn.
Ole døde berre 41 år gamal, då var eldste barnet 13 år og yngste barnet var 2 år.

Margit greide å fø familien sin etter at Ole døde. Ho gifta seg ikkje på nytt, men dreiv plassen Lia fram til ho var 67 år gamal. Dei to eldste gutane sendte ho på lærarskule i Kvitseid. Dottera blei jordmor og yngste sonen blei 1. styrmann og "skibsfører".

Utdrag frå nekrologen til sonen Harald Lie som døde i Kristiansand i 1926:
"Harald Lie var som nævnt født i Gransherad i Telemarken. Hans forældre var husmandsfolk, og faren døde da Harald var en smaagut. Moren, Margit Lie, var en ualmindelig dygtig kvinde. Hun greide sig igjennem uten hjælp sittende paa den lille husmandsplass, skjønt hun hadde flere barn, saavidt vites 3 gutter og 1 jente, og alle var smaa da faren døde. Og hun fik med den største sparsomhet raad til at de to eldste, Halvor og Harald, frekventerte Kvitseid seminar."

Då Margit var 67 år gamal flutte ho til Kristiansand for å bu hjå eldste sonen sin, Halvor. Ho døde i 1895, 80 år gamal. 
Familie (F396)
 
304 Ole overtok garden i 1911 for kr. 4500. Grov, Ole Johnsson (I300)
 
305 Oluf bruka og eigde Øverbakke i og omkring århundreskiftet (ca 1599-1600). Han vart gift med ei dotter til Torstein Borge i Nore i Numedal. Dei fek 3 barn som ein veit om: 1)Hølje, som fekk Øverbakke. 2)Torstein som overtok Hove. 3)Knut som var i Numedal ei tid, kom seinare til Vasstveit.
Hadde Oluf ein bror som heitte Even? (hs31)
 
Øverbakke, OLUF Høljesson (I4016)
 
306 Oluff var truleg eldste sonen, han overtok Kaali. Han gifta seg med Aase Torsdtr. Enggrav i Heddal. Oluff of Aase har truleg budd på Kopsland ei tid rundt 1600 tallet. Dei fekk 4 søner.
I 1635 arva Aase 1 tn. skyld i Kopsland. I 1620 budde Oluff på Kaali som leilending for mor si. Han får krav fra brødrene sine om å "syte for at jordegods etter faren vert bytt mellom dei og likeeins det som mor deira ville deila til dei medan ho levde." Etter dette skifte var det Oluff som vart buande på Kaali. (Gransheradsoga s. 264) 
Kaali, OLUFF Nilsson (I3851)
 
307 Om Marit og Nils på Saupstad
Nils var leilending på Saupstad frå 1709 til 1733. Han var kanskje født på Sortland.
Nils er nevnt i Justitsprotokol NT683 Lofoten No.3 1706-15 p.120, på tinget i Urre, 13/12 1709, "Niels Erlandson lod oplese sin bøxsel sedel paa 4 pund landshyld Jord udj Supstad. 4 octobr 1709".
I skifte efter Niels Erlandsen, Substad, Borge fd, nevnes efterlatte Enche Marithe Hansdatter og fellis Børn, Erland Nielsen 10 år, Maren Nielsdatter 18 år, Dorthe Nielsdaatter 11 år. "Til formynder for Børnen. Enkens Søsters Mænd, Niels Anders: Liland for Sönnen og Hans Rasmus: Nykmarken for døttre..". (Hans Rasmusen er gift med enkens andre søster Aleth Hansdatter)

Marith er nevnt som datter "Marithe Hansdaatter, som hawer til Ægte Niels Erlandsen Substad, hand her tilstæde", ved skifte efter Hans Nielsen, Nedr Skierpen, (Borge sogn), 1/10 1731. Hun nevnes også som hustru "Enche Marithe Hansdatter", ved skifte etter mannen Niels Erlandsen, Substad, Borge, 5/9 1733.
Når Marith gravlegges står det i kirkeboka: "1755. Fest: Epiphan: Jordsatt følgende liig: Marit Hansd: Substad 75 aar gl." 
Familie (F1926)
 
308 Om Aagot og Knut Lurås i Einungbrekke

Knut Luraas var blant de aller fremste hardingfelespillerne i første halvdel av 1800-tallet, og folkeminnesamleren Rikard Berge har kalt perioden 1800-25 i "spelmannssoga" for Luraastiden på grunn av hans sterke innflytelse på slåttespillet over store områder. Både Myllarguten og spesielt Håvard Gibøen skal ha regnet Knut Luraas som en av sine beste læremestere. Luråsen var kjent for bitende karakteristikker av andre spelemenn, og skarpe replikker som festet seg. Noen ganger førte dette ham opp i problemer.

Knut og broren Tomas var i Hemsedal som malere da han traff Aagot. De malte bl.a. to stuer og flere kleskister. Hemsedal slektshistorie forteller at det ble sagt at Knut ikke blei noen god forsørger, da han farta omkring med malerkosten og fela. Hjemme levde de "i fattigdom i en husmannshytte" Videre fortelles det at "Aagot var strid av gemytt." Det var nok ikke bare Aagot som var stridig, for Tinnsoga forteller: "Dei var ikkje alltid so vel forlikte Knut og Aagot. Det er fortalt at han drog ho ut i håret, og da folk sa han ikkje måtte fara so år, svara Knut: Må ikkje e banke min eigin skinnfell når han er lusutte".

Knut endte sine dager i Kongsberg i 1843. Han "Blev slaget ihjel efter Byfogd Bloms Opgivende." Dette står det i kirkeboka Tinn. Historien fortelles slik:
1843 var Knut Luraas som vanlig på høstmarkedet på Kongsberg. Etter at markedet var over, oppholdt han seg i og rundt byen en tre ukers tid og drev med spilling og mye festing. En morgen ble han funnet død i huset hvor han losjerte. I kirkeboken for Kongsberg står det at han skal ha blitt slått i hjel, men denne forklaringen har flere i ettertid stilt seg tvilende til. (Norsk biografisk leksikon og Wikipedia) I Hemsedals slektshistorie står det at han døde av lungebetennelse. Han blei gravlagt på "Skytebanen". Dette er kirkegården ved Kongsberg Næringspark. 
Familie (F1645)
 
309 Om Aagot og Ole

Ole blir ført inn i kirkeboka ved dåpen, men presten har notert "Disenterbarn" i parantes bak navnet.
Ved vielsen hos sorenskriveren har Ole oppgitt at han er leilending, og Aagot er tjenestepige.
Ved dåpen til sønnen Olav undertegna Ole på følgende i kirkeboka "Paa Hustrus og egne vegne erklærer at det er vor Vilje, at vore Børn skal tilhøre Statskirken p.t. Tinn 2/12 00 Ole O. Ulin" Under merknader skriver presten at Faderen er disenter, men at moderen tilhører statskirken. De har gifta seg borgerlig og har "Borgerl. Ægteskabsbekreftelse"
Da sønnen ble døpt var Ole smed av yrke. 
Familie (F1555)
 
310 Om Aagot og Torgius
Ved dåpen til sonen Halvor, blir berre faren Torjus Grov nevnt. Men Torjus Grovs "quinde" blei introdusert neste gong det var messe i Hovin, den 21. søndag etter Treenighetssøndag. Dette må ha vore Ågot.
Om dei fekk fleire barn er uråd å seie. Kyrkjebøkene for dei neste 22 åra manglar. Ågot døde ein gong i denne perioden for Torjus hadde gifta seg på nytt med Gunhild Øysteinsdotter og fått fleire barn med henne. 
Familie (F742)
 
311 Om Aase og Halvor
Halvor var 25 år eldre enn Åse da de giftet seg. 
Familie (F2382)
 
312 Om Aasta og Gunnar
Ved folketellingen i 1910 er Gunnar i tjeneste på Veum søndre. Da er han 18 år. 
Familie (F1548)
 
313 Om Ågot og Aslak i Kleiva
Aslak gifta seg med Ågot Taraldsdotter Bergsland. Det blir sagt at far hennar kom frå Bøen i Vestfjorddalen, men eg har ikkje funne noko som tyder på det så langt. Kleiva var ein husmannsplass under Lynnevik i Gransherad. Det har vore folk på plassen frå ca 1750. Aslak og Ågot kom til Kleiva i 1866. I 1865 budde dei på Bakka. Der hadde dei 5 kyr, 8 sauer og 5 geiter. Før det hadde dei truleg vore ei tid i Dalen u/Romme i Gransherad, fire av barna er født der. Ågot og Aslak fekk 6 barn, 4 døttre og 2 søner. Yngste sonen, Ola, overtok plassen etter Aslak. Sonen til Ola; Jon kjøpte garden i 1954.

I Gransheradsoga kan vi lesa "Det vert fortalt at Aslak Haraldsson ville reise til Amerika med huslyden sin. Dei hadde ordna med mat og anna utstyr, men da det galdt på, greidde ikkje Aslak å reise frå Klevia.
Aslak dreiv som smed, og når han arbeidde i smia, song han jamt ein visestubb som lydde:
"Så skal du blåse når belgen skal bløyte - framfor avlen stend eg så vid.
Alle fille-øksar dem må eg skøyte, som kringom fra bygda leverast til meg.
Med jønn og med stål, med buras og kol, eg strevar i smio dæ eg formår"

Aslak døde 70 år gamal i Kleiva i 1892. Det står at han døde av tæring i kyrkjeboka, men i Dødsanmeldelsesprotokollen står det "vides ikke". Ågot døde i 89 år gamal i 1907 av "aldersomssvaghet". 
Familie (F381)
 
314 Om Ambjørg og Hølje i Leikanrud

Ambjørg var dotter til Jon Olsen Håkaland som vart henretta for mord i 1771. Ved dåpen til Ambjørg var Gunnild Olsdatter, Signe Olsdatter, Svanou Alvsdatter, Aslou Olsdatter, Knud Røsland og Vetle Bøen fadderar.

Hølje kom fra Tessungdalen og var kjent for å være en svært god felespiller allerede i 20-års alderen. Han spilte i mange bryllup og var ofte å finne på Kongsberg-marken. Mange av barna til Hølje og Ambjør blei også gode spelemenn.
Den kjente spelemannen Knut Luraas var læregutt hos Hølje og han skal ha sagt. "Ha' e' havt Bokko bogje o Leikanru finga', so sku e' vore spelemann da".

Ambjør og Hølje var humannsfolk på Leikanrud og ved folketellingen 1801 er Hølje "Huusmand med jordbrug på Legerue, plads under gaarden" Gården her var Tollefsjord øvre.

Fire av barna ble døpt Ole, og det ser ut til at bare en av dem døde som liten, men så var det hele tre oldefedre som het Ole også. Ved folketellingen 1801 er det ingen Ole'er som bor sammen med familien, men det er minst en Ole Høljesen som da oppgir å være 16 år (kanskje den første Ole) som er ugift tjener på en gård lenger ned i bygda. Det stemer heller ikke at sønnen Torjer var åtte år ved forlketellingen, han var bare fem. Datteren Birgitte som vi finner ved forlketellingen i 1801 som femåring er det ikke mulig å finne som døpt hverken i 1780- eller 1790-åra. 
Familie (F1726)
 
315 Om Ambjørg og Oluf
Oluf vart eigar av Vrenne ved skiftet etter foreldra i 1668. Han gifta seg med Ambjørg, som truleg var frå Sporan i Nore Uvdal. Oluf og Ambjør fekk 6 barn, 4 søner og 2 døtre. Oluf Vrenne var prestens hjelpemann og måtte m.a. væra vitne i ymse kjørkjelege saker.
På Vrenne var det ei "uhyggeleg hending" i flg. boka Nore Uvdal i forn og nye. " I slutten av september 1682 vart det halde eit festeøl på Vrenne, kanskje for den eldste sonen, han var da 17 år. I boka står det vidare "Om kvelden vart det trette og slagsmål ute i koven. Anulf Hvammen trudde dei ville overfalla han. Han drog kniv, ljoset slokna i bråket, og Anulf hogg rundt seg i mørket. Då hadde han med eller mot sin vilje råka Nils Helgesen Rustad og gjeve han eit fælt skjær i hovudet, og deretter kom han seg nok på dør" Han livde dagen etter , men han "gav seg fælt", og han døydde 7 dagar etter.
Oluf Vrenne blei også skulda i ei farskapssak, men han blei frikjend fordi Sebjør, barnets mor tilstod at ho hadde skulda Oluf fordi Ambjør var skuldig henne for arbeid. Saka kom til retten, og Oluf blei som sagt frikjent, men Sebjør "må ansees som vanvittig", og ho skulle væra ute av bygda og fogderiet innan pinsedag. Den som hadde henne i hus etter den tid, skulle bøte for kvar natt "ligesom den der huser fredløse folk". Dommen er datert den 24/2 1686. (NU s.2162)
Etter at Ambjør døde, truleg før 1689, gifta Olaf seg på nytt med Jøran Knutsdtr. Dei fekk ingen barn. Det var halde skifte etter Oluf den 10/10 1705. 
Vrenne, OLUF Hansson (I4056)
 
316 Om Anders
Han var ansatt ved Bærumverk og siden vedsølvgruvene på Kongsberg før han kom til Finspångs bruk. 
Qvarfordt, Anders (I5405)
 
317 Om Andrea og Peder
Da sønnen Ole ble født i 1853 var Andrea og Peder ikke gift. De fikk en datter, Inger, to år seinere. I dåpsprotokollen står det "Begges 2dre Leiermål med hinanden" Da Karen blir døpt som uekte i 1857 og det er deres "3de leiermål" legger nok presten press på dem og de giftet seg i desember 1857.
Det at et par fikk 3 uekte barn sammen uten å være gift på den tiden var nok svært uvanlig. Det må nok ha vært en eller annen grunn til at de ikke kunne gifte seg, men det kan vi jo bare spekulere i.
Sju år etter, i 1865, dør Peder og etterlater seg kone og fire barn. Det femte barnet, Peder, var ennå ikke født. Ved folketellingen samme år bor Andrea som "Husmandsenke med Jord" på Runy i Søndre Odalen.
Ved folketellingen i 1900 bor Andrea på Barbakken. Hun har giftet seg på nytt med enkemann Bernt Pedersen. Sønnen til Bernt, Ole Bertsen, bor sammen med dem med sin kone og fem barn. 
Familie (F75)
 
318 Om Andres Skulehaldar
Då Andres står til konfimasjon skriv presten "Meget god Kundskab; endskjønt han læste ikkun maadelig i bog; god Opførsel. forberedet i 3 Aar".
Andres Rollevson Linøye/Uverud, kjøpte Søråsdekkan av Halvor Kittilsson. Han var skulehaldar i Hovin Østre skoledistrikt. Han budde ei tid i Søråsdekkan, men flytta derifrå til Uverud. Han hadde ikke heimel på plassen, da det seinare viste seg at skøytet fra Øystein Kittilsson til Halvor Kittilsson ikkje var tinglyst. (Hovinsoga) Han er å finne i Uverud Søndre ved folketeljinga i 1865. Han er 59 år, ugift og bur der aleine.
Vi kan lesa "I Fogdens Cassabog staar Andres Rollefsson som eier som imidlertid mangler thinglyst hjemmel. Overført til Ellef Ødegaarden ved auktionsskjøde i 1885" (sjå Uverud og Søråsdekkan)
I 1852 var det Andres som vaksinerte bygdas barn mot kopper. Han var også ofte heimedøypar.
Anne Flåto fortalte at Andres vart oppsagt som skulehaldar fordi han hadde vist elevane korleis dei skulle henge seg. Ein av elevane hadde prøvd "oppskrifta", og det var med nød og neppe at dei andre fekk skore han ned. 
Linøye, Andres Rollevsson (I2889)
 
319 Om Ane Malena og Christopher på Alvestad.
i 1794 bor de i Tjønndalen, "Kyndahl", og får ei datter, Sara Marja. Hun blir bare åtte dager gammel.
Etter det finner vi familien på Alvestad i 1801. Da bor de der sammen med tre sønner og Ane Malenas mor. I 1821 bor Ane Malena på Alstad som enke. 
Jellevold, ANE MALENA Jacobsdatter (I5843)
 
320 Om Ane og Erik

Erik blei født i Melhus, og gifter seg med Karen Olsdatter Gellein. Erik er Artillerist, og den første sønnen deres blir født i Kristiansund. De bodde i Margrethes Fryd og kanskje de fikk oppleve den berømte 17. mai-feiringen der i 1828. De neste to barna blir født på Lade i Trondheim. Karen døde i juli 1844. Det yngste barnet Anna Elisabeth var 8 år da hun ble morløs.

Erik treffer den 22 år yngre Ane Hansdatter Ødegaarden fra Gudbrandsdalen. Det eneste vi vet om Ane er at hennes far het Hans Ødegaard og var fra Gudbrandsdalen. At Ane er født i Vågå blir nevnt i klokkerboka. Ane og Erik får sin første sønn i 1845. De bodde på Stabelpladsen på Lade som på den tida var et typisk arbeiderstrøk. Stabelplassen var ofte betegnelsen på stedet man stablet tømmer for sagbruk.
Ane og Erik får to barn til før de til slutt, etter mye påtrykk fra presten, blir gift i desember 1851. Hva som var årsaken til at det ikke ble noe giftermål før etter seks år har det ikke vært mulig å finne ut. Ane og Erik får en datter til i 1854.

Etter dette går det nedover med Erik. Dette står det å lese i protokollen den første av de fire gangene Erik satt på Tukthuset i Kongensgate 85. Erik var nå 60 år og sjauer og ble innsatt for Drukkenskab. "Indsættelsen skeet efter Foranledigelse af Fattigcommissionens Formand. Angjeldende med Familie blev den 4de Januar udkastet fra deres forrige Logie. Ifølge Direktionens Beslutning af 6te Febr løslodes Angjeldende samme Dag." Dette var 5. januar 1856 og familiens oppholdssted var nå "For tiden Intet".

Ane blir aleine med fire små barn, den eldste er elleve og den yngste litt over et år. Det virker ikke som om Ane har noen nær familie i Trondheim og det er rimelig å tro at hun må ha tatt barna med til Waisenhuset, og at fattigkommisjonen da tok affære. Denne gangen satt Erik på Tukthuset en måned.
De innsatte kunne havne i tukthuset uten dom. Det var nok at myndighetene skaffet en attest fra presten eller et bygdeskussmål fra tinget om den enkeltes livsførsel. Hvor lenge den enkelte ble sittende var opp til øvrigheten. Hoveddelen av de innsatte var tiggere og løsgjengere. Personer som var samfunnet til byrde, skulle forbedres i anstalten.

I januar 1857 får Ane og Erik nok en sønn, Helmer. I mars, fem dager før dåpen til hans yngste sønn, blir Erik "Indsatt for Drukkenskab og manglende Omsorg for sin Familie.
Indsat for 2den Gang, No. 1 for 1856. Ifølge Direktionens Beslutning af 15 Mai, løslades Angjeldende samme Dag fra Anstalten for at søge Erhverve for sig og Familien med Arbeide i denne bedste Aarstid."

Det lyktes vel ikke for Erik å komme på rett kjøl. Det må ha vært hardt for familien, husløse og uten forsørger. Den siste gangen Erik var på Tukthuset i 1858, satt han inne et halvt år. Oppførselen hadde vært "Upaaklagelig med enkelt Undtagelse".

Erik og Ane døde begge på Fattighuset i Trondheim med to års mellomrom, i 1861 og 1863. Erik ble 61 år gammel, og Ane bare 40 år. Barna Bernt, Petra, Augusta og Helmer blir satt bort som fosterbarn.
Både Petra, 6 år og Augusta, 4 år blir vaksinert i Orkdal i 1858. Vi finner dem på gården Stubben fra 1858. I 1864 blir sønnen Bernt Odin konfirmert, og da bor han også på Stubben i Orkdal. Tre år seinere blir Petra Emilie konfirmert i Orkdal, men hun bor nå på Hødstoen (Høston) i Orkdal. Petra blir noen år seinere gift i Orkdal med Ole på nabogården Solbu. Augusta blir gift i Orkdal med Thron Olsen Lium. Bernt utvandret til Minnesota i 1875. Den yngste sønnen Helmer finner vi som fosterbarn på Hønstad i Malvik i 1865, og som tjenestedreng samme sted i 1875.
De to eldste guttene, Carl Edvard og Anton, var 12 og 9 år da de yngste søsknene blei satt bort. Carl Edvard døde på Skogns sygehus i 1891. Vi finner seinere en Anthon Eriksen som tjenestedreng i Strandgata, det kan være den rette Anthon, men det er usikkert. 
Familie (F123)
 
321 Om Ane og Johan
Ane var 17 år eldre enn Johan da de giftet seg i januar 1877.
I mai samme år fikk de sitt første barn, Leonore. Hun døde, litt over et år gammel. I 1879 fikk de sitt andre barn, Lindal. Da var Ane 45 år gammel, og det ser ikke ut til at det blei flere barn i familien. Ane døde i 1890. Da var sønnen Lindal 11 år gammel.

Johan gifter seg på nytt med Jenny i 1898. Hun er 19 år yngre enn Johan. Johan har oppgitt yrket fisker, ved dette bryllupet. 
Familie (F2276)
 
322 Om Ane og Morten på Alvestad
Når Ane blir døpt kan en lese dette i kirkeboka: "1752. Fest Púrificat: Mariæ d: 2 Febr: Dóbt et ægtebarn ved navn Anna. forældrene Morten Olsen og Ingebor JacobsDr. fadderne Nils Jeremiasen Lóvdalen, Jon Olssen Hagevog, Maren AbrahamsDr Liland, ? OlsDr Hagevog, Sÿneva OlsDr Alvestad"

Ole blir døpt 18/5 1738 i Borge sogn.
1738. Exaudi. dóbt Ole Pedersen ægtebarn af Elfstad, nom. Olúf, Moderen: Ane Eliasdater ...

KONF. 1754 i Borge sogn. (från Alvstad)

VIG. 13/10 1769 i Borge sogn.
"1769. Trolovet Tisdagen d: 4 Júlü Ole Olsen Alvestad med Anna Mortensdr sammesteds, for dem caverte: Corneliús Christenß: Steiro, Andreas Christenß Alvestad." s.183
"1769. Ægteviet d. 13 Oct. i Borge kirke, Ole Olsen Alvestad med Anna Mortensdatter Alvestad."

DÖD. begr. 12/6 1785 i Borge sogn. (Skifte 9/7 1785) "1785. Dom: 3tia á Trinit: ved Borge. begravet Ole Olsen Alvstad,
een exemplarisk og vel oplÿst Mand, som döde i Sotten, i sin alders 52de Aar".

I skifte efter Ole Olsen, Alvestad, Borge fjerding, er Boet fallit. 
Alvestad, ANE Mortensdatter (I5857)
 
323 Om Anike
Ved folketellingen i 1865 er Anike legdslem på Hestnes.
Legd, husgang, fra omkring år 1200 en form for omsorg for uforsørgede og fattige ved at de gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted (omgangslegd). I Frostatingsloven var det en bestemmelse om husgang, og etter at Magnus Lagabøte hadde gitt en felles lov for hele riket (1276), ble fattigvesenet ordnet slik at gårdene i herredet etter tur skulle la de fattige få hus og mat. Denne ordningen er siden kalt legd. 
Olsdatter, Anikken (Anike) (I336)
 
324 Om Anna
21 år gammel får Anna en sønn som døpes Bjarne. Barnefaren Peter Mejer Andersen er gift fra før med Anna Elise Andersen og de fikk hele 13 barn før Peter "rømte landet" og drog etter Anna Solbu til Amerika. (se under) Broren til Anna, Eilert, er fadder ved dåpen.

30 år gammel og som ugift sypige utvanderer Anna til USA med reisemål New York. Hun drar med Skipet Salmo (Cunard-linjen). Som årsak oppgir hun "Udvandringslyst"
Sønnen Bjarne blir boende hos sine besteforeldre Ole og Petra. På et eller annet tidspunkt må nok Bjarne også ha kommet over til Amerika, for han er avbildet der sammen med sine søstre og sin mor.
Hun kom fram til Boston, Massachusetts, USA 10 mars 1905. skipet het Saxonia og var også fra Cunard-linjen.
6 år etter, i 1911, emigrerer også den yngre søsteren Hansine til USA, hun med reisemål "Newark New Yersey"

Den 2. oktober 1909 drar Anna Meier fra Trondheim via Oslo til New York igjen. Med seg har hun døttrene Gudrun og Petra. Peter har dradt i forveien den 28 mai 1909 fra Oslo.

Datteren (Petra) Margareta er født i Oslo, Norge, mens den tre år eldre (Gudrun) Gerthrude er født i New Jersey? Anna og Gerthrude snakker engelsk, mens Peter bare snakker norsk.
I 1910 finner vi familien i New Jersey. Peter er garver og jobber på "Tannery"

Om Anna Elise Andersen
Anna må hatt et strevsomt liv. Med en mann som var utro og forlot henne og barna til fordel for en ny kvinne, og deretter flyttet til USA. De fleste av hennes barn ble satt bort og vokste opp hos fosterforeldre på ulike gårder rundt om i Namdalen. Anna bodde i Krebs' gate i Oslo fra 1926-1939. Der bor hun sammen med datteren Ragnhild og sønnen Leif. 
Meyer, Anna Solbu (I339)
 
325 Om Anna Lovisa og Anders
Anna Lovisa får sønnen Karl Gustav i 1876. Hun oppgir at barnefar er Anders Gustaf Anderson.
Presten oppgir at barnefaren er registrert på side 70 i husforhörslengden, Hellkil. Problemet er at det er to personer med identisk navn på den siden.
Anders Gustaf Anderson f. 03.02.1846 i Botilsäter. Han er bare registrert i Övre Ullerud i 1872 og flyttet tilbake til Botilsäter 19.10.1873
Anders Gustaf Anderson f. 21.04.1855 i Karlstad. Han skal ha kommet fra Karlstad i 1874 og flyttet tilbake dit i 1876. Dette er vel den personen som mest sannsynlig da er Karl Gustavs far ettersom det var han som bodde i Hellkil når Karl Gustav ble døpt og presten førte inn hvem som "angafs vara barnfader".

Mellom 1876 og 1880 var Anna Lovise "Inhyrespige" på Nordsjö.
Hun er oppført i folketellingen for 1900 som enke. Da bor hun hos sønnen Karl i Fiskeklev (Solheim) Barakken i Idd. Det har ikke vært mulig å finne at hun ble gift. Det kan virke som om hun flytter litt fram og tilbake mellom Norge og Sverige før hun døde i Oslo i 1917. 
Familie (F62)
 
326 Om Anna Magdalena og Adam
Stoll-Geschworner Adam Usler giftet seg med Madam Anna Magdalena Mørch (1755 - 1810), enke etter Christen Østrup i 1785. Deres første sønn ble oppkalt etter hennes avdøde mann. Han ble døpt Christian Østrup Usler. Deres neste sønn ble oppkalt etter Adams far. Alt i tråd med gode navnetradisjoner på den tiden. Anna Magdalena og Adam fikk fem sønner. 
"Hr. Bergmester Adam Uslers Hustrue Madam Anne Magdalene fød Mørch, død den 21. jan 1810, 54 år, 3 måneder, 19 dager og 5 timer" gammel i 1810 og ble begravet på Kongsberg.
Adam døde 74 år gammel.

Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Den ene sønnen til Johan Werner Usler, Adam Usler (født 1754), fortsatte i sin fars og onkels fotspor. Han arbeidet som overstiger, og i 1782 ble han stoll-gesvorner ved Sølvverket. Da Adam ble vise-bergmester i 1792 hadde han også arbeidet som marksjeider. En marksjeider skulle måle opp gruvene og utarbeide kart og profiler over gruveanlegget og malmforekomstene. Planleggingen av gruvedriften skjedde på grunnlag av disse kartene, og marksjeideren hadde ansvar for at anleggene ble bygget opp på en god teknisk måte. Adam Usler var en kyndig mann, og stod bak en rekke kart og tegninger fra rundt om Sølvverket. Mange av disse er bevart i arkivet etter Kongsberg Sølvverk.
Det er ikke bare i arkivene at det finnes skriftlige spor etter Usler-familien. I Knutefjellområdet ved Kongsberg finnes mange inskripsjoner i fjellet forbindelse med gruvedriften. På en gjennomslagstavle i Christian stoll, rundt 850 meter inne i stollen er det innført «Her skedde 2det gjennomslag den 7de maaneds 1te uge 5te schict 1789. A. Usler stolgesvor. I Samuelsen Stiger». Det finnes altså fysiske spor i fjellet etter Adams tid ved Sølvverket.
Adam Usler skal i 1796 ha blitt bergmester. Han arbeidet store deler av sin tid i nedgangsperioden til Sølvverket. Fra 1770 gikk det raskt nedover med sølvverket, og det ble besluttet nedlagt i 1805 etter fallende sølvforekomster. På grunn av nedleggelsen ble det stor sosial nød, og det ble satt ned et ekstraordinært fattigvesen og flere sysselsettingstiltak.
Adam fikk avskjed med pensjon i 1806, og han ble gjeninnsatt noen år senere da driften startet opp igjen. Han døde 1. januar 1828 på Kongsberg. Både de to brødene Johan Werner og Christian, og senere Adam Usler, viser at det var mulig å gjøre karriere i Sølvverket. De måtte imidlertid klatre alle trinnene på karrierestigen, og var i flere ulike type stillinger. Man kan tenke seg at dette var en unik mulighet til å få innblikk i de ulike nivåene i driften til Sølvverket. 
Familie (F2090)
 
327 Om Anna og Fredrik

Fredrik dør tidlig, bare 40 år gammel. Anna sitter tilbake med sju barn. Den eldste er 16 og den yngste er 2 år gamle. Anna blir oppført som "fattighjon" i husförhörslängden året etter at Fredrik døde. De eldste barna har flyttet ut, og det gjør også de yngre så fort de blir konfirmert. Den yngste sønnen Andreas dør i 1808 fire år gammel.

Den nest yngste sønnen Peter kom til "eldvaktar" Johan Schönning og hans kone. Anna blir boende i Billingsfors, de siste årene på "Församlingens Fattighjem". Hun døde av "feber" i oktober 1835, da bodde hun hos sin sønn. 
Familie (F443)
 
328 Om Anna og Jon på Torp
Jon er Corporal i 1832 når sønnen Olof blir født. 
Andersdotter, ANNA (I5923)
 
329 Om Anna og Karl Familie (F1870)
 
330 Om Anna Rosina og Godtfried

I Skinnskatteberg Huforhørslengd står det om Gotfried at han "Ankom i från Saxen til Hedmora 1753 med hustru til denna forsamling 1757"

Da Gotfried begraves den 6. november 1773 skriver presten dette: Gottfrid Viweg, Blecksmed i Kyrckobyn. Fødd den 6 dec 1694 i Sachsen och nedre Auerbach. Fadern blecksmeden Michael Viweg, modern hustrun Christina Pollerin. Gift år 1726 med sin efterlevande enka Anna Rosina Baur, sammanlevt 47 år, aflat tillsammans 14 barn, 9 søner och 5 døttrar varav 5 søner och 2 døttrar lever. Kom ifrån Tyskland 1753 til Hedemora och till denna førsamling 1757. Ført en saktmodig vandel. Sjuk av ålderdomskrampor. Under kristelig beredelse avsomnad 6 nov"
Anna Rosina døde 83 år gammel av "Ålderdom" og hadde hatt av upförande vært "Stille och sagtmodigt"
Dette er for øvrig de mest fantastiske dødsprotokoller jeg har sett! De gir en mengde opplysninger om de døde.

Det finnes opplysninger om de fem sønnene, men bare tre av de åtte døttrene er foreløpig gjort rede for. 
Familie (F737)
 
331 Om Anna Spohie og Hans
I folketellingen for 1865 er Hans Berntsen bosatt som gårdbruker på gården Risjord i østre skoledistrikt, Borge sogn, Borge prestegjeld i Lofoten. Han er født i Borge ca 1820, idet han oppgis å være 45 år i 1865. Gift med Ane (Anne) Johannesdatter, født 1823 (FT 1900), i 1900 bosatt som enke hos datteren og svigersønnen på Risjord. 
Familie (F1879)
 
332 Om Anna Stina Fägersten og Anders Hansson
Redigeres

"Bonden Anders Hansson" døde "genom hängning" i juni 1848 i Delefors.
Presten har notert at Anna Stina fikk et uekte barn i februar 1851. Barnet, Anna, døde fem måneder og 20 dager seinere. Jeg leser navnet til faren til å være Anders Göthesson på Långevall, Naverstad. Denne merknaden om hennes uekte barn følger Anna Stina i husforhörslengdene fram til 1866. Husforhøret i 1856 ble holdt hos Anna Stinas nevø Jan Peter Fägersten i Delefors.
Anna Stina flyttet sammen med sin datter Johanna i 1869 til Solberg??? finner dem ikke igjen her?????

Anna Stina døde som "fattighjon" den 4. januar 1871. Delefors - Av "qväfva" kvelning. Hva som forårsaket dette er ikke godt å si, men det var neppe noe kriminelt eller sevforskyldt. Dette ville i så fall ha blitt notert i dødeboken. 
Familie (F1939)
 
333 Om Anna Stina og Jan Peter på Liljedals Glasbruk
Anna Stinas foreldre var mest sannsynlig Anders Andersson og Ingeborg (Bolla) Jansdotter i Bro Socken i Värmland. Fødselsdatoen hennes blir som regel skrevet som 23/8 1809, men jeg tror hun var født 23/2 1809. Tallene 2 og 8 kan ofte forveksles i håndskrift. Deretter har feilen gjentatt seg hver gang presten fyller ut ny husforhörslängd.

Anna Stina giftet seg med Emanuel Hammarstrøm. Emanuel var dreng da de giftet seg, men blei etter hvert skomaker. De fikk fire barn. I 1841 døde deres sønn, Emanuel to uker gammel.
I januar 1842 døde hennes mann, Emanuel, av bröstfeber. Anna Stina var da gravid med deres fjerde barn. Barnet, Lisa, ble født i oktober 1842,
Anna Stina er da enke med tre små barn.

Jan Peter var født i Liljedal i Ed. Hans far kom fra Gaperhult i Eskilsäter.

På Liljedals Glasbruk ble det for det meste tilvirket glassflasker, og omkring 1850 var glasbruket det største og mest kjente i Sverige. Da var det 150 glassblåsere i arbeid i de tre glasshyttene. Omkring 50 år seinere var arbeidsstokken økt til 300 glassblåsere. I denne tiden ble det bygget mange arbeiderboliger, og det voks opp et samfunn med butikk og skole. I 1889 ble det også bygget misjonshus for frikirken. Bruket ble nedlagt tidlig på 1900-tallet. Alt ble revet eller flyttet. Det eneste som står igjen der nå er en minnestein. 
Familie (F59)
 
334 Om Anne Johanne og Niels

Da Nils døde 39 år gammel etterlot han seg 3 små barn. 
Familie (F1081)
 
335 Om Anne Kirstine og Thomas Stockfleth

Anne Kirstine bodde nok på Hære ikke langt fra Ulleland. I 1887 får Anne Kirstine en datter, og oppgir Thomas Stockfldt som far. 
Familie (F1090)
 
336 Om Anne Kristine og Lars
Anne Kristine, eller Ane Christina som det står i skiftedokumenet finnes ikke som døpt i Ofoten. Vi har imidlertid navnet og alderen hennes i skifteprotokollen da det var skifte etter hennes mor på Tjelle den 1 juni 1790, " Datteren Ane Christine 21 aar."
Hun gifter seg 23 år gammel med Lars Christenssøn af Lien i 1792.
Det første kjente barnet deres er Lars som vi følger videre, født i 1795. Han er oppført som deres "andet barn", men det mangler kirkebokoppføringer for slutten av 1793 til 1794. 
Røgh, ANNA Kristina Nilsdatter (I7427)
 
337 Om Anne Malene og Anders
Døttrene Anna Maria og Christine Marie giftet seg begge samme dag. den 28. januar 1751. 
Moss, ANDERS Henriksen (I6456)
 
338 Om Anne Marhe og Christoper
Chrisopher ble døpt 3/5 1772 i Borge sogn.
"1772. Den anden Söndag effter Paaske I Borge kirke. dóbt Ole Olsen Alvestad og Anna MortensD: Deres Dr barn Nomen Christopher,
faddre, Aleth HansD: Alvestad, bar Barnet, Anne EliæD: ibidem, Ole Hansen ibid, Michel Larsen Inder=Borgfiorden, Niels Hansen Gieldvold." 
Slettenga, ANNE Marthe Hansdatter (I5854)
 
339 Om Anne og Aasmund

Faddere ved dåpen til Aasmund var: Peder Jamtved, Johanes Smylingsaas, Ingrie Tubaas, Helge Guldmundsrue og Anne Andresdtr. Ved folketeljinga i 1801 var Aasmund 27 år, ungkar og "tieneste dræng" hjå Leiv Johnsen på Ryen i Heddal. Anne var lista som ugift tenestejente på Graver ved folketeljinga i1801. Ho var frå Skogen, ein plass under Graver i Lisleherad.

Aasmund og Anne blir nemnt som "ungkarl og pigen" da dei gifta seg i Heddal kyrkje i 1803. Kausjonistar ved bryllaupet var Leiv Rye og Ambros Rye.
Dei budde nok på Skogen under Graver heilt frå giftarmålet og til Aasmund døde.
Aasmund døde i 1836, 65 år gamal. Anne døde som "legdslem" på Nedre Haave. Ho døde etter "et par timers sygeleie". Ho var da over 80 år og enke i følgje kyrkjeboka.

Å vera legdslem tydde som regel at du ikkje hadde nokon som kunne ta vare på deg og at det "offentlege" sørgja for at du fekk mat og ein stad å bu. Anne hadde barn, men at ho blei legdslem kan tyde på at dei ikkje hadde mogeligheit til å sørgje for mor si. Dei var nok fattige, og kunne sikkert knapt forsørgje seg sjølv.
Ordninga med legd starta allereie i år 1200 og blei ikkje oppheva før i 1900 da den nye "fattigloven" blei vedtatt. Ordninga gjekk ut på at gardar som kunne betala skatt også var forplikta til å ta i mot dei som trenge husly og omsorg av ymse årsaker. 
Familie (F221)
 
340 Om Anne og Gunder.
Gunder hadde ei datter, Olia født i 1806, før han og Anne gifta seg. Hvor de har bodd er usikkert, men da Eli blir født bor de i Jerpelia. Der bor de en del år før de flytter til Jerpesetvangen.
I 1836 ble det avhold auksjon der det ble solgt mye møbler, mer enn det som var vanlig på slike små bruk. det kan tyde på at Gunder kanskje var møblesnekker. Kuene Olgås og Nygås blei også solgt. Auksjonen innbrakte over 55 rd. 
Frydenlund, ANNE Olsdatter (I37)
 
341 Om Anne og Halvor
Halvor ble "fød før forældrene var Ægtevigde". De giftet seg samme dag som Halvor ble døpt. Det ser ikke ut til at han fikk så mange søsken. Ved folketellingen i 1865 var det bare den 8 år yngre broren, Olaf, som bodde sammen med foreldrene.
Halvor og Anne fikk ei datter i 1869, og et år seinere giftet de seg. De bodde på Skote, en husmannsplass under Garvik i Seljord. I 1875 er Halvor oppført som husmann med jord, men en gang mellom 1875 og 1879 flyttet de likevel fra Seljord til Aamdals Verk i Skafså for å arbeide i kobbergruva. Tilfeldighetene ville det slik at de da ble boende på en plass som kaltes Skaatet.

De fikk 7 barn. De to yngste, Gunder og Andreas født i 1885, var tvillinger og ble bare to dager gamle.
Anne Larsdatter døde året etter i 1886. Hun bodde da på "Verket". Kirkeboka sier ingenting om dødsårsak.

Ved folketellingen i 1891 var Halvor bergfordrer. Bergfordrerens arbeide bestod i å frakte stein opp fra gruven. Et svært tungt arbeide, og 10 år seinere hadde han byttet arbeide og var banebygger og tømmerhugger.

Et år etter etter at Anne døde giftet Halvor seg på nytt med Ingeborg Olsdatter. De fikk fem barn. De to første døtrene ble begge døpt Anne. Den første datteren ble mest sansynlig oppkalt etter Halvors første hustru, Anne. Den andre kanskje etter noen i Ingeborgs slekt. Det var lenge en tradisjon at enken eller enkemannen oppkalte sin avdøde ektefelle dersom de giftet seg på nytt og fikk barn.

Kirkebok for Skafså, som Åmdals Verk sognet til, fra 1891 og framoverer ennå ikke publisert på Arkivverket (november 2021). Kilder for opplysninger er derfor bygdebøker og andre tilfeldige opplysninger som blir funnet. 
Familie (F2368)
 
342 Om Anne og Halvor
Ungkarl og Gårdmandssøn Halvor og Pige og Gårdmandsdatter Anne gifta seg i 1885. Halvor budde da i Vestfjorddalen, medan Anne budde på Linøye. Anne var 33 og Halvor var 27 år gamal. Ved vielsen står det eit nota der det ser ut som om dei betalte Kr. 45.-

Alle barna blir sagt å væra født på Sanden. Dei er født mellom 1885 og 1894. Hovinsoga skriv at Halvor og Anne kjøpte Sanden fyrst i 1907. Likevel blir Halvor oppgjeven som "gårdmand" ved dåpen til alle barna, så dei har nok budd på Sanden lenge før kjøpet.
Anne og halvor fekk 5 barn. Av dei var det berre dottera Gro som gifta seg. Yngste dottera Anne budde ei tid hjå Anne og Hans i Linøye då ho vart gamal og "rørute".

Halvor drukna på Tinnsjøen ved Ruselvoset i april 1923. Avisa Arbeiderbladet skriv om hendinga slik: "En 60aar gammel gaardbruker druknet i Tinnsjøen. Notodden 3. april. En 60 aar gammel mand fra Hovin, gaardbruker Halvor Sanden, skulde igaar gaa over isen paa Tinnsjøen til sit hjem. Ret utfor elvemundingen gik han gjennem isen og blev borte. Det eneste øienvidne til ulykken var en gammel kone, som hurtig fik varslet folk, men da de kom tilstede var det allerede for sent. Man fandt bare mandens hat paa isen. Liket er endnu ikke fundet" 
Familie (F367)
 
343 Om Anne og Hans
Dei gifta seg truleg i Porsgrunn omkring 1. desember 1944. Dette var det siste året i krigen, og lysningsbøkene i Tinn og Gransherad kyrkjer blei ikke ført mellom 1942 og 1945. Dei fekk velsignelse i kyrkja etter krigen.
Hans kjøpte Linøye av Margit Linøye i 1948. 
Familie (F23)
 
344 Om Anne og Lars
Lars døde 60 år gammel i 1868. Anne reiste til Amerika i 1883 sammen med sønnen Halvor og kona hans. Anne var da 71 år gammel. Sønnen Gunnar hadde reist to år før. 
Familie (F2377)
 
345 Om Anne og Ole

Ved folketellingen i 1865 er det notert "2177 Maridalsveien (General Glads Arbeiderbolig) (NB skal være No 223. M E Nord)" i Gamle Akers Menighed.

Ved folketellingen i 1900 bor Anne og Oles barn, Otto, Anton og Jensine i 2. etasje i Maridalsveien 128. De er alle ugifte. 
Familie (F30)
 
346 Om Anne og Ole
Det er ikkje så mykje vi veit om desse to. Dei fekk i alt 9 barn. Av dem var det eit par tvillingar, Anders og Signe. Signe blei berre tre år gamal. 
Familie (F621)
 
347 Om Anne og Pål Familie (F181)
 
348 Om Anne og Peder
Anne og Peder bodde på Kulblik. men huset deres brant ned Mikkelsdag i 1772. Etter det flyttet de til Kulbliksetera.
De fikk tilsammen 8 barn. I 1781 døde to av barna med en måneds mellomrom. Hans ble ti år og Håkon bare to.
Ved folketellingen i 1801 er Peder og Anne i femtiårene og bor på Kulblik. Dette er nok da på Kulbliksetra. Peder er "Husmand med jord" Sammen med dem bor sønnene Syver og Gunder. Gunder er "Gevorben soldat". En gevorben soldat var en som hadde vervet seg, til forskjell fra en National soldat som var blitt utskrevet.
Datteren Gunne og hennes "søn uden for ægteskab" bor også sammen med foreldrene. 
Rødberg, ANNE Gundersdatter (I398)
 
349 Om Anne og Severin

Anne og Severin fikk 12 barn. Det var bare Nils Petter som døde som spebarn.

Ved folketellingen i 1910 bor de på Røyelen med åtte av yngste barna. Sønnen Severin bor også hjemme. Han er 20 år, men under rubrikken yrke står det "Intet (tæring)". Han døde seks år seinere. Sønnene Olaus og Herman emigrerte. Olaus i 1910 med reisemål Oregon, USA og Herman i 1924 med reisemål Canada. 
Familie (F2280)
 
350 Om Anne og Tollef i Oredalen
Oredalen er en gammel plass under Uvdal i Bø, Telemark. Det har, i følge Bø-soga, ganske sikkert bodd folk der fra midten av 1700-tallet.
Det blir sagt at Tollef kom fra Valdres, gifta seg med Anne og slo seg ned i Oredalen, men det blir også sagt at han kom fra Voss eller Lærdal. De fikk seks barn som en vet om, og det var eldste sønnen Nils som tok over i Oredalen. 
Familie (F604)
 
351 Om Anne og Torstein på Røisgard i Uvdal
Eller Raudrs gard slik som Prof. Rygh meiner namnet skal tydast i "Norske Gaardsnavne". Det er i alle fall ingen røys som kan ha vore opphav til namnet. Garden ligg mellom Tandberg og Ro, og har truleg vore utskild frå Tandberg.

Anne var født på Brøstrud. Ho hadde heile sju søsken som vaks opp. Det er litt usikkert kvar Torstein kom frå, men Kåre Sønsterud som har skive Gards- og ættesoga for Uvdal heller til at han må ha vore frå Røisgard.
Dei eigde og dreiv Søre Røisgard, eller Krakjoden som garden også var kalla i mange år. 
Familie (F1026)
 
352 Om Annechen og Ole i Gjengstøe
Kirkebøkene for Halsa ble borte i en kirkebrann og det finnes ikke noen kirkebokoppføringer før i 1784.
Oppigaren Gjengsstø var kirkegods, og Annechens far, Isak, var trolig bruker her omkring 1740.
Annechen gifta seg med Ole Jensen og de blei brukere av gården i 1757. Ole skal visstnok ha vært lagrettesmann.
Annechen Isaksdatter døde i 1783 og det ble avholdt skifte på gården Gjengstøe i Halsa den 8. oktober 1783. Ifølge Halsaboka hadde Annechen og Ole 2 barn. Ragnhild og Ole. I skifet kan vi lese at Ragnhild var 26 år, og «i ugift stand». Det ble oppnevnt formynder for Ragnhild, Ole Isaksen. Der stod det også at Ragnhild hadde til gode 4 års lønn. Det er tvilsomt om hun fikk lønna utbetalt ettersom gjelda i boet var større en verdiene. Sønnen Ole var bare 6 år, og umyndig. 
Familie (F270)
 
353 Om Aslaug og Gunhild og Torkjel i Fossekose
Det var truleg Torkjel og bror hans, Ola, som rydda og bygde dei to bruka i Fossekose. Det står i kyrkjeboka at Torkjel gifta seg med Aslaug Gunulfsdotter, men fire år seinare, i 1794, blir dottera Gro født, og mor hennar heiter Gunhild Pedersdotter. Margit og Halvor Urdalen er faddere ved dåpen. Torkjel får ikkje fleire barn, og vi finn ikkje noko meir i kyrkjebøker eller folketeljinger om hverken Aslaug eller Gunhild.
Gro døyper den fyrste dottera si Aslaug, men ingen av borna blir døypt Gunhild. Det kan kanskje væra ein peikepin. 
Familie (F170)
 
354 Om Aslaug og Halvor
Dei gifta seg ein gong før 1725 og budde på Skia under Haave. Dei fekk seks barn. Johannes døde eit år gamal, dei andre voks opp. Ved skiftet etter Halvor var det ei nettoformue på 36 riksdaler. 
Simonsdotter, ASLAUG (I1889)
 
355 Om Aslaug og Halvor i Øygarden

Ved folketellingen i 1801 er Halvor 22 år gammel og soldat "Nat. soldat" På denne tida hadde napoleonskrigene begynt og Danmark/Norge låg i krig med England og Sverige. En National Soldat er en soldat vervet på befaling af kongen til at beskytte nasjonen, i motsetning til "Gevorben soldat" som hadde vervet seg. 
Sondesdatter, ASLAUG (I4880)
 
356 Om Aslaug og Hølje
Det er ikkje forska så mykje på denne familiegreina. Dei budde på Jonrud i Jondalen og fekk tre barn som vi veit om.
Hølje var korporal i 1805, furer i 1810 og serg. i 1813. 
Lillebuen, ASLAUG Øysteinsdotter (I1156)
 
357 Om Aslaug og Jon på Busnes
Jon kjøpte Busnes av sin bror i 1793.

Omkring 1830 delte han gården mellom sine to sønner, Jon og Halvor. Jon overtok det som blei kalla "Mellomstugo" og Halvor fikk "Nedistugo" Datteren Thore gifta seg med Tov Knutsson og begge døde på Veslefet. Samme år som Jon døde, i 1842, solgte sønnene Jon og Halvor sine gårder og emigrerte til Amerika i 1842. Aslaug lever ennå tre år, og dør på Busnes tre år seinere. 
Sønstegard, ASLAUG Jonsdotter (I3004)
 
358 Om Aslaug og Knut i Renslo.
Knut var født i Renslo då Renslo var husmannsplass under Bakka. Aslaug var født på Tveito, men vaks opp i Renslo. Mor hennar døydde då Aslaug var 12 år gamal. Far hennar gifta seg aldri på nytt, så Aslaug fekk nok mykje av ansvaret for sine to yngre søsken.

Knut og Aslaug gifta seg i 1852, da var Aslaug 18 år. Dei fekk 8 barn. Dei fyrste åra etter at dei vart gift budde dei på Mogen under Fosso.
Dei kjøpte Renslo av far til Aslaug i 1870.
Knut døde i 1875, og ved folketeljinga same året står Aslaug oppførd som enke og "Gardbrugerske Selveierske". Dei fire eldste barna "Hjælper Moderen med Gaardsbruget". Far til Aslaug er føderådsmann og bur på garden, men i sin eigen husholdning.

Eldste sonen Ole døydde 26 år gamal av tæring i 1879.
Det var sonen Jon som fekk skøyte på garden i 1882 etter mor si, Aslaug, som da var enke. Jon kom ikkje til å stifta familie, og då Jon også døyr av tæring i 1897 blir garden skøyta over til broren Gunleik.
Da Aslaug døyr i 1894 blir ho skive inn i kyrkjeboka som Aslaug Knudsdtr. enke med føderaad på Renslo. 
Familie (F77)
 
359 Om Aslaug og Kristen i Vålund

Kristen kjøpte Vålund tilbake frå Cappelen for 1662 riksdaler i 1806. Same året solgte han skogen for 1400 riksdaler. På den måten kom han billig tilbake til farsgarden. Han måtte love mor si - Lisbet - "sorgfritt utkomme"
Han og Aslaug hadde gifta seg året før, og dei kom til å få mange barn.
Dei blei buande på Vålund i mange år, og det var nok ingen dårleg gard. I 1835 hadde dei 1 hest, 8 storfe og 12 småfe. Det høyrde også husmannsplassar til garden. Dei kjøpte nord Brynjulvsrud ein gong på 1840-talet. Omkring 1850 delte han Vålund og sønene Ola og Hans fekk kvar sin part. 
Familie (F1580)
 
360 Om Aslaug og Ola i Bjørndalen og seinere Velta

Da de gifta var Aslaug 29 og Ola var 22 år. Bryllupet stod i desember og tre måneder etter kommer deres første sønn, Tov, til verden. .
Bjørndalen var en husmannsplass under øvre Gjøystdal, og de første som er husmannsfolk der er Ola og Aslaug i 1845. Der blir de boende i alle fall til den yngste sønnen er født i 1857. Ved folketellingen i 1865 bor de på Høgelie, og Ola er "husmand med jord" Høgelid var en plass under Flåten og det var skyldfolka til Ola som var de første som ble nevnt der.

De bodde i Høgelid i 1860 åra. De kjøpte Velta i Gauset, og ved folketellingen i 1900 bor de på Velta som føderådsfolk hos sønnen Svein og familien hans. Der bor også Elias Engstad fra Røros som er "Renvogter" Ole dør av "Kræftbyld" i 1903 og 5 år etter dør også Aslaug ien alder av 90 år.

Ved vielsen kalles Aslaug for Prestegaarden. Hun er født i Hovin, så det kan hende hun var i tjeneste i prestegarden. Her kan en jo la tanken spinne litt rundt den tidlige fødselen, og at presten så velvillig lot være å skrive uekte etter Tovs navn, enda han var født bare tre måneder etter vielsen. Det hendte ikke så sjelden at prester betalte ungkarer for å påta seg farskapet. På denne tida var det Søren Schive som var prest i Tinn og i 1845 var han 50 år gammel. Men, som sagt, dette er jo bare spekulasjoner og tankespinn. 
Velta, ASLAUG Jonsdatter (I4704)
 
361 Om Aslaug og Ola i Ulin

Tinnsoga forteller at Ola var en hendig mann, snekker, smed, tømmermann og murer. Han var lettliva, hjelpsom og ville gjerne gjøre godt mot alle. De bodde lenge i Ulin. De fikke bare en datter, Liv. Det var hun og mannen som overtok gården. 
Ulin, OLA Gunnulvsson (I4702)
 
362 Om Aslaug og Tolleiv på Bø Søndre
Etter at far til Tolleiv hadde pantsett store partar av garden, vart det Tolleiv Olsson som tok over som leiglending på Sudistugo Bø ca 1732. Der vart han værande til han døydde i 1755.
Tolleiv og kona Aslaug fekk 8 barn, 5 jenter og 3 gutar. Det var sonen Sveinung som tok over. Han tok garden på odel i 1762, og delte garden i tre, mellom seg og brørne sine. Sjølv blei Sveinung sitjande på det som vart kalla Nordistugo-Bø.
Tolleiv blei berre 47 år gamal, medan Aslaug levde til ho blei godt over 80 år. 
Familie (F875)
 
363 Om Aslaug og Tore

Tore kjøpte Røysland av Hellek Knutsen i 1822. Sønnen Torstein ble født i 1823. Etter det fekk dei to døttre, Kirsti og Tårån. I 1839 overlot Tore garden til Torstein og kjøpte Buen i Jondalen.

"Det ser ut til at Tore og Aslaug ikkje var forlikte, for i 1839 møter dei i forliksrådet i Sauland prestegjeld for forliksmennene Kruse og Hjelsøe. Utskrifta av forliksprotokollen lyder " Sak 1. Konen Aslaug Torsteinsdtr. Mårum med verge for denne Torsten Nirisen Mårum med denne kones mand Tore Torsteinsen Røysland, nu Buen, angående at denne kone ønsker sig skildt fra manden. Partene møtte personlig. Forlig var ikke at oppnåes og sagen henvist til retten" Ein høyrer ikkje noko meir om skilsmålsaka, truleg vart dei forlikte." Dette står det å lese i Gransheradsoga.

De blei nok truleg ikkje helt "forlikte" for Tore sel Buen året etter og reiser aleine til Amerika. Kristen Vålund skreiv vist nok i Decoraposten at "Han var der (på Buen) nokre år, men selde og reiste ifrå folki sine til Amerika og der vart han rik". Decoraposten var en norskspråklig avis i Iowa.
Tre av halvsyskena hans hadde reist til Amerika nokre år før. I 1842 fikk sonen Torstein skjøte på Røysland, dette var vel omtrent på den tida Tore reiste til Amerika.

Thore Thompson, som han kalla seg da han kom til Amerika, såg forretning i å dra vestover med ei drift mjølkekyr for å selja mjølk i dei nye busettingane der. Han fekk med seg John på laget og i 1851 drog dei avstad. Det heiter at Thore gjorde god forretning på mjølkesalet, men at buskapen ikkje greidde overvintringa. Han drog da tilbake til Wisconsin mens John vart verande i California. (lokalhistoriewiki.no)

Frå 1870 til han dør i 1885 bur Thore i Argyle i Wisconsin hjå dottersonen sin Christian Thompsen som emigrete til Amerika i 1862. Ved folketellingen i 1880 kan det sjå ut som om Tore og Aslaug likevel blei skilt, for han står her oppført som "Divorced" 
Familie (F1585)
 
364 Om Aslaug og Tov

De giftet seg i mars 1805 og fikk 12 barn.
De flyttet mange ganger i løpet av de første årene, det ser en av oppholdsstedet som blir oppgitt når de bærer barn til dåpen. Til slutt slår de seg til ro og det var trolig Tov Sveinsson som rydda plassen Høgeli omkring 1830. Høgeli ligger høyt oppe i lia i Gauset.
Det var sønnen Tov som blei boende på Høgeli, men ved folketellingen i 1865 er det sønnen Ola og familien hans som bor der.
I Tinnsoga blir det sagt at Aslaug var "så god til å spela". Ho kom fra Leikanrudætta som har fostra menge spelemenn. I visa står det:

paa Leikandrud der spela
kvar gjente og kvar gut.
Naar Aslaug paa si fele
strauk av ein hallingslaatt, so fekk ho folk til graate,
de var so vent og godt.

Historien om sønnene Svein og Halvor
Svend og broren Halvor gifta seg med søstrene Aase og Gro Brekke. Svend var 24 år og Aase var 54 år da de gifta seg og aldersforskjellen mellom Halvor og Gro var omtrent den samme.
Bryllupet til Aase og Svend stod 6. desember 1838. Ni år seinere endte det med tragedie. 11. desember 1846 gjorde Svend seg skyldig i drap. "Sven Tovsen Brekke 32 Aar har ved voldelig Handling bragt sin Kone avdage". Svend ble dømt til livstid og sona straffen på Akershus festning som fange nummer 8. Vi finner han der også ved folketellingen i 1865. Svend døde av lungetæring i fengselet i 1871. Han blei 57 år gammel.
Det ble holdt jordpåkastelse og deretter ble "Liget brakt paa Anatomikammeret" På denne tiden var det vanlig at straffanger ble obdusert. Rundt 1870 var det spesielt de som døde av lungetæring som havnet på "Anatomikammeret".
Halvors giftermål var like uvanlig, men det fikk forhåpentligvis en heldigere utgang. De gifta seg i 1835. Gro var da 47 år, og Halvor bare 19 år. De bosatte seg på Sud Brekke og naturlig nok ser det ut til at paret ikke fikk noen barn. Tinnsoga sier at det gikk rykter om at Halvor forlot kona si og reiste til Amerika, men det stemmer ikke. Både Halvor og Gro emigrerte i 1854. 
Familie (F1728)
 
365 Om Aslaug og Østen
Aslaug var født på Øye, en plass under Øygarden i Austbygde. Østen var født på Vaalund.
De kjøpte Karlsrud av Gaute Midtbøen. 
Familie (F1557)
 
366 Om Aslaug og Øystein og om Aslaug og Halvor
Øystein eigde Fosso saman med mor si til dei begge døde i 1773, Øystein blei berre 40 år gamal. Øystein og kona, Aslaug Herbjørnsdtr. fekk 7 barn. Gunleik overtok Fosso etter foreldra.
Aslaug gifta seg på nytt med sin firemenning Halvor Gunleiksson Helleberg i 1775. Dei fekk tre barn, men det var berre den yngste sonen Hølje som vaks opp. Halvor kjøpte Nord Grov i 1785 og dei flytta dit når Aslaugs son Gunleik overtok Fosso. Halvor døde i Grov av blodgang i 1811.
Aslaug døde to år seinare i Grov som "Fledførings Enke" omtrent 80 år gamal. 
Familie (F774)
 
367 Om Åsne og Hølje på Nyland og i Søråsdekkan
I dåpsprotokollen står Hølje oppført som "uægte". Foreldra gifta seg månaden etter han vart født.
Omkring 1900 fekk Hølje Nilsson utskilt eit jordstykke frå Jore, og der bygde han seg hus og kalla det Nyland. Staden vart til dagleg kalla Svingen. Foreldra til Hølje budde saman med han. Den 1. desember 1910 bur han "midlertidig" på Klonteig saman med broren Nils i følgje folketeljinga. Han arbeidde på Rjukan i ein del år, også etter at han og Åsne gifta seg. Sonen Nils er født på Rjukan og døypt i Hovin. Hølje kjøpte Søråsdekkan i 1917 av av Øystein Kåsa. Søråsdekkan hadde vore ein plass under Øverbakke, fram til 1897, da Kittil Knutsson Reinslo kjøpte Søråsdekkan for kr. 1990,-
Åsne og Hølje gifta seg i Gransherad. Hølje var da "arbeider på Rjukan"
Den 2 mars 1946 var det årsmøte med fest på Øverbakke. Åsne Søråsdekkan vart da valgt inn i styret i Hovin fråhaldslag. Innlegget i avisa avsluttar slik "Festen slutta ved omlag 24-tida." Ho via mykje av tida si på dette arbeidet og var lenge med i sjømannsmisjonen.
Åsne var enke i 23 år, mesteparten av tida budde ho i Søråsdekkan. Det var sonen Nils som overtok garden, og Åsne budde i 2. etasje. Etter kvart som ho blei eldre budde ho litt hjå døttrene sine, Åsne (Tulla) og Anne. Ho døde i 1972, da budde ho hjå Tulla i Porsgrunn. 
Familie (F81)
 
368 Om Åsne og Jon i Renslo
Jon Gunleiksson kjøpte Renslo av svogeren sin Halvor Olsson Bakka i 1832. Renslo hadde til da vore husmannsplass under Bakka.
Jon gifta seg med Aslaug året etter gard-kjøpet, Dei fekk 4 barn, 2 døttre og 2 søner. Sonen Guleik blei berre eit halvt år gamal. Aslaug døde 35 år gamal. Yngste dottera, Torbjørg, var da berre 2 år gamal, så Jon vart sitjande med 3 små barn.

Den eldste sonen, Kittil, var soldat og døde i 1864 av nervefeber eller det som no kallas tyfoidfeber i Kristiansand. Han blei truleg gravlagt der nede. Tyfoidfeber er smittsom og forårsaka av bakterien Salmonella typhi. Den smitta oftast gjennom smittebefengt mat og vatn, men også frå person til person. I militærleirer kunne det ofte koma slike utbrudd ettersom dei der ofte var trangbudde og reinslegheit kanskje ikkje blei teke så alvorleg. Dei som døde av denne sjukdomen var oftast ungdom og unge menn.

Ved folketeljinga i 1865 er Jon "Selveier" og bur på Renslo saman med yngste dottera Torbjørg som da er 20 år gamal.
Han gifta seg ikkje på nytt, og var enkemann til han døydde som "føderådsmand" i Renslo 77 år gamal. Jon satt med skøyte til 1870, da kjøpte Knut Olsson garden. Knut var gift med eldste dottera Aslaug. 
Familie (F171)
 
369 Om Åsne og Ola
Ola var født på Haugen under Bakka, plassen vart også kalla Gampehaug. Han vaks opp i Juve. Åsne vaks opp i Renslo.
Dei gifta seg i 1884 og fekk fekk 6 barn. Åsne og Ola flytta mykje rundt i bygda den fyrste tida. Alle barna er født på forskjellige plassar, og det er berre yngste sonen som er født i Nord-Dalen.
Nord-Dalen var ein plass under s. Grov fram til 1899. Da vart plassen utskild, og Ola Torkjelsson kjøpte han for kr. 1200,-
Åsne døde av tæring 49 år gamal i 1907. Då var Torkjel, yngste sonen, berre åtte år gamal.
Då Åsne døyr som "Leil. kone" i 1907, blir fødeår oppgjeve å være 1848, Presten har vel skrive feil. At dei var leilendingar var også feil ettersom dei hadde eigd plassen sidan 1899. Åtte år seinare gifta Ola seg på nytt med Gunhild. Han var da 56 år. Gunhild var 42 og "husholderske" i Kvenndalen.
Det var eldste sonen Knut som tok over Nord-Dalen etter far sin i 1909, men han gifta seg ikkje, og selde garden til bror sin Torkjel. 
Familie (F76)
 
370 Om Åsne og Tarald i Uverud
"Tarald Gunleksen gift før 1720 med Ingeri Vetelsdtr. søndre Landsverk. Bodde paa Vik i 1720, senere på Uverud i Hjartdal." (Hitterdalsbogen s. 432) Dette stemmer ikkje, Tarald kom til Uverud i Hovin. Den 29/11 1721 kjøpte Tarald Gunleksen Viig gardparten Uverud for 350 rd. Skøyte er datert 29/2 1722. Kona, Ingrid Vetlesdtr. Landsverk frå Lisleherad, døde i barselsseng i 1729. Barnet var dødfødt.
Tarald gifta seg på nytt med Åsne Sigurdsdtr. Fosso. (I hovinsoga s.102 står det at Åsne var syster til Halvor Øverbakke) Åsne og Tarald fekk ein son, Ole Taraldsson. Han var født i 1734. Tarald må ha døydd før sonen vart født, for han står oppført med dødsår 1733. Det er skifte etter Tarald i 1739.
Det er ikkje godt å vita kvifor Tarald tok namnet Wiik. Far til Tarald eigde Vik i Gransherad etter at at han hadde gjeve Gjermund Jonsson Vik eit lån som han ikkje kunne betala tilbake, dette var i 1700. Tarald er født på Bolkesjø nedre og oppvokst på Folsland, men han er ikkje oppført som brukar på Vik. Han har truleg alikevel budd der ei kort stund før han kom til Uverud. Det var broren Hølje som overtok Vik.

Da Tarald døde gifta Åsne seg med Eilif Kittilsson Jørisdal, og seinare med Neri Kittilsson Mjelland 
Familie (F970)
 
371 Om Åste og Erik

Erik arva Oterholt Nordigard av sin far i 1819 og Åste var eneste datter på Vinbekk, så de var nok "gode gifter" begge to. Til Vinbekk hørte også et tegelverk som Erik dreiv fram til 1840-tallet.
Åste og Erik fikk fire døttre og en sønn.
Sønnen Halvor tok over gården Oterholt (Brenne) i 1842. I 1865 måtte han selge gården. Han og kona Guro og de sju barna reiste til Amerika.
Det blei eldste datteren Johanne og mannen hennes som overtok Vinbekk. 
Familie (F1700)
 
372 Om Åste og kista hennar
Eg har arva kista som er merka "Aaste HalvorsDatter Haugan 1845"
Og eg trur at denne Åste vart født i 1813 i Haugan i Hovin.
Far hennar var min tipptippoldefar, og han var først gift med Åste Halvorsdotter som døde i 1811. Han gifta seg etter det med Anne Torbjørnsdotter Gvæven. Den fyrste dottera blei, etter datidas namnetradisjon, oppkalt etter den første kona. Derfor blei den fyrste dottera til Halvor og Anne døpt Åste den 30. januar 1814.
Åste vart aldri gift, men kiste fekk ho, i 1845. Då var Åste 32 år gamal. Kunne det være at ho hadde ein beilar, og trong ei brurekiste, men at noko giftermål aldri blei noko av?
Eller kunne det være at ho flutte heimanfrå og trong ei kiste til sine personlege ting? I 1865 budde hor som losjerende i på Bøen og var "spindekone", Ho arbeidde i 1875 med "spinding" i Dalen.
Åste døde av alderdomssvakhet som "ugift Fattiglem" i Åstøen 76 år gamal. 
Haugan, Åste Halvorsdotter (I1113)
 
373 Om Åste og Olav

Øvrebø blei delt i 1851 og Olav som var den nest eldste sønnen overtok bruk nr 2. Han gifta seg med Åste Skoe i 1854 og de kjøpte søndre Skoe og bosatte seg der da Åstes bror reiste til Amerika i 1870. Det blei sønnen Halvor som overtok Øvrebø og Kittil fikk Skoe. Olav og Åste flytta tilbake til Øvrebø og fikk føderåd der hos sønnen Halvor

Åste blei født på Skoe som nummer tre i en søskenflokk på åtte. Hun blei døpt 1. juledag i 1834. 
Familie (F1568)
 
374 Om Astri og Halvor
Halvor er berre tre år da far hans døyr. Halvor kom fra Sommarhaugen under Espeset. Astri var født på Tamburplass.
Astri og Halvor giftar seg i 1813 og buset seg truleg på Klype ganske snart etter. Da det andre barnet, Margit, blei døpt i 1816 budde Halvor og Astri på Eidalplass. Klype var ein plass under Eidal, og det var vel truleg på Klype dei budde.
To av jentene i søskenflokken blei døpt Margit. Begge bestemødrene heitte Margit, og de måtte vel oppkalles begge to. Den eine blei gift med Syver Todalen, og den andre utvandra til Amerika.
Sonen Tollev flutte til Kristiania og gifta seg der. Han var maler og då han døde 94 år gamal var han eigar av ein bygård i Stensberggate i Kristiania,


Familie (F271)
 
375 Om Astrid og Gunleik
Nils J. Gvammen skriv om Gunleik og Astrid i boka si "Dei fortalte..." 
Familie (F487)
 
376 Om Astrid og Lars
I bygdebok går det ikke klart fram hvem av barna som er Astrids og hvem som er barn av den forrige kona, datteren til Ola Fulu.
Astrid og Lars sies å være gift før 1659, og det betyr at i allefall sønnen Hans, som er født i 1671 er Astrid sønn.


Opplysninger hentet fra Slekt i Odalen Personside - 60:

Br. av Store Fulu, ennå i 1686. Usikkert når Lars Larsen giftet seg med NN Olsdatter Fulu og med Astrid Finnsdatter. Ifølge FS ble han gift ca. 1649 med Astrid Finnsdatter. FS oppgir også alle barn av Lars Larsen med Astrid Finnsdatter som mor. Bjørgan/Eri oppgir Ola Larsen og Erik Larsen som barn av NN Olsdatter. Alle andre som barn av Astrid Finnsdatter. NN Larsdatter ikke nevnt. Mest sannsynlig døde NN Olsdatter før 1659, året da Guri Larsdatter er oppgitt født med mor Astrid Finnsdatter. Jeg velger derfor å føre opp Ola, Erik og NN som barn av NN Olsdatter. Lars Larsen ble født i 1624 i Store Ullern, Sør-Odal, Hedmark. Han var sønn av Lars Ullern og Borghild Larsdatter. Lars Larsen ble gift med NN Olsdatter, datter av Ola Fulu, i Sør-Odal, Hedmark. Lars Larsen ble gift med Astrid Finnsdatter, datter av Finn Andersen og Kristoffersdatter He, i Store Fulu, Sør-Odal, Hedmark. Lars Larsen døde i 1706 i Store Ullern, Sør-Odal, Hedmark.

Barn av Lars Larsen og NN Olsdatter
NN Larsdatter+ f. 1650
Ola Larsen f. 1652
Erik Larsen f. c 1656

Barn av Lars Larsen og Astrid Finnsdatter
Guri Larsdatter f. 1659
Søren Larsen f. 1663, d. 1710
Hans Larsen f. 1671
Anne Larsdatter f. 1672, d. f 1675
Anne Larsdatter f. 1675, d. 1742
Ragnhild Larsdatter f. 1676 
Familie (F192)
 
377 Om Augusta og Trond
Augusta blir satt bort som fosterbarn i Orkdal som fire-åring. Først på en gård som heter Stubben, men som tolvåring bor hun på gården Liøkild. Der bor hun også når hun blir konfirmert.
Augusta og Trond Lium får en uekte sønn i 1875. Presten skriver "Begges 1. Leiermaal .Opg. af Barnets Moder. Døde før Daabens Konfirmation.Hjemmedøbt af Skolelærer Lars P.Sommervold."
De gifter seg tre år seinere. Det blir tatt ut lysning i Orkdal, men vielsen er i Trondheim.
Augusta og Trond får 10 barn. Tre av dem dør tidlig. Gunnar og Beret utvandret til Minnesota i 1914. Det ser ikke ut til at resten av barna giftet seg eller fikk barn, men noen steller graven til Augusta og Trond. 
Familie (F171)
 
378 Om Bente Maria og gullsmed Morten - Redigeres

Bente Maria var fem år da hennes mor døde.
Morten fikk "borgerskap som Gullsmed i Oslo" 
Familie (F717)
 
379 Om Beret fra Bjørkeset og Gullek Rølløvson
Gunleik vart født i Tinn Austbygd i Telemark, truleg i april 1801. Foreldra hans flytta til Linøye i Hovin året etter. Han var nummer 5 i ein syskenflokk på tilsaman 12. Han reiste nok over Blefjell til Flesberg for å søke teneste. I fylgje Flesbergboka skulle dette ha vore omkring 1833. Han skal ha vore i teneste på Sønstegard i Flesberg mellom 10 og 20 år før han og kona Beret kom til Kronsetsæter i 1852. Dei kjøpte eigedomen av ein familie som reiste til Amerika.
Gunleik, eller Gullek som han vart kalla i Flesberg, gifta seg med Beret i 1850, og dei fekk 5 barn. Det blir sagt at mange i etterslekta var framifrå gode dansarar. Dei skal ha vore med i ein stumfilm frå 1926, kalla Lågdalsfilmen, der dei dansa i fleire sener. Namnet Kronsetsæter vart truleg etter kvart forkorta til Sæter. 
Familie (F949)
 
380 Om Bereth og Jens Nykmark
Det finnes ikke så mange opplysninger om dem. De fikk så langt en ser bare en sønn, Johannes. Jens dør ung, 37 år gammel og Bereth fortsetter som leilending fra 1737 og til 1741. 
Familie (F1931)
 
381 Om Bergit og Sveinung
Sveinung var først gift med den 20 år eldre datteren, Guro, på Øverbø. Guro var 42 år gammel, og de fikk ingen barn. Året etter gifta Sveinung seg på nytt med Bergit fra Tveitan. Sveinung var da 55 år gammel, og denne gangen var brura 20 år yngre enn han.
Bergit og Sveinung fikk fire barn, og det var eldste sønn Andres som tok over Øverbø. 
Familie (F1570)
 
382 Om Berith og Peder
Peder og Berith bodde på gården Seinbakkan i Valberg.
Berith døde 9 dager etter fødselen til Benonius og Peder blei sittende igjen med seks barn under 10 år.
Peder gifter seg på nytt med Beriths søster, Nilla Gerthsdatter, året etter. Hun hadde også mistet sin ektemake. Nille hadde to barn fra første ekteskap, og Nille og Peder fikk to felles barn.
Det var sønnen Martinus som overtok Steinbakkan etter sin far. Han hadde 10 barn ved forlketellingen i 1865. 
Familie (F1910)
 
383 Om Berte og Kristoffer
Vi finner trolig Kristoffer som pleiebarn hos Tore Olsen ved folketellingen 1801, da er han 3 år.
Brekke og Snekkenes bruk, i sin tid et av de mest betydelige sagbruk i landet, med en årlig skur på opp imot 1 000 tylfter (1 tylft = 12 tømmerstokker) tømmer allerede i 1820. Det var ca. 300 personer som på en eller annen måte var knyttet til bruket og hadde sitt utkomme derfra. Stedet omkring Brekkefossen og Rakkestadelvas utløp i Glomma var et økonomisk og kulturelt sentrum i bygda. Nord for elva lå gården Snekkenes som i sin tid var sorenskriverbolig, på Brekke holdt bruksadministrasjonen til, og på gården Skattabøl noe lenger sør inntil Glomma bodde fogden. Til bruket hørte mølle, og det ble drevet kullbrenning. Blant eierne av bruket var Bernt Anker, firmaet Thomas J. Heftye & Søn og konsul Duborgh. I første halvdel av 1800-årene blomstret bruket, og i 1865 var den årlige skur oppe i 5 000 tylfter. 
Guttormsen, KRISTOFER (I5759)
 
384 Om Birgit og Einar på Skoe
Bergit var født på Søndre Skoe som var ein stor og gjev gard. Hun hadde tre yngre søstre. Det blei derfor Bergit om Einar som overtok gården som blir kalt Nedistugo. 
Skoe, BERGIT Olsdotter (I5052)
 
385 Om Birgit og Halvor i Dårud
Halvor var 24 år eldre enn Birgit. Vi veit jo at på den tida var giftarmål den viktigaste måten å sikre alliansar mellom gardar og familiar. Både Grov og Dårud var vel å rekne for "storgardar" i Hovin på denne tida. Om det er tilfelle i dette ekteskapet, eller andre ekteskap på den tida er uråd å seie, men det kan vel tenkjast når alderskildnaden mellom ektefellane blir så stor.
Halvor overtok Dårud på skiftet etter far sin i 1750. Birgit og Halvor fekk berre tre barn. to døttre og ein son. Sonen Hølje døde 9 år gamal. Dottera Gro overtok Dårud og Ingebjørg gifta seg til Fosso.

Halvor skal ha vore ein svært sterk mann. Denne historia er henta frå Hovinsoga. Halvor Dårud og Halvor Baklien hadde bjørneåte ved Sjåheim oppe i Bakliåsen. Dei vakta åta kvar si natt. No var det Halvor Dårud sin tur. Han hadde lege lenge, men det kom ingen bjørn. Han reis opp, let børsa ligge i anlegg i skyteskåret og tok ein liten sving for å rette seg. Brått stod han rett framfor ein bjørn, vergelaus som han var. I neste augeblink tok han bjørnen og slengde han mot eit tre så ryggen rauk av.
Halvor dør 78 år gamal. Presten skreiv 84 år i kyrkjeboka, om det var presten som tok feil eller om det var familien som ikkje riktig kunne hugse kor gamal han var er ikke godt å vite. Birgit som sikkert har hatt føderåd på Dårud hjå dottera og mannen hennar dør 9 år seinare. 
Familie (F762)
 
386 Om Birgit og Svein

"skjæggebreke 2den plads under gaarden" Gården det er snakk om her er Gollo 
Haukås, BERGIT Halvorsdatter (I5143)
 
387 Om Birgit og Tomas
I 1701 eigde Tomas og broren Ola heile Tronsgard og i 1723 fødde garden 2 hestar, 14 storfe og 16 sauer.
Tomas var først gift med Margit Nilsdotter Eikle. Det var skifte etter Margit i 1729. Dei hadde ingen barn. Året etter gifta Tomas seg med Birgit.
I kyrkjeboka for Nes står det at Tomas var 84 år da han døde. Dette stemmer nok ikke. Han var vist nok 18 år i 1693 og 20 år i 1697. Han var nok født omkring 1670. Om han var 84 år da han døde ville det ha vore over 50 års alderskilnad på Birgit og Tomas da dei gifta seg.

Det var likevel over 30 års alderskilnad på brudgom og brud da dei vart gifte "4.martz" i 1730. Oluf Halvorsøn og Ole Trongar (broren Ola Tronsgard) var vitne.
Dei fekk mange barn; heile åtte barn i dei tretten åra dei var gift før Tomas døde i 1743.
Birgit døde i 1776. I protokollen står det at ho var 82 år, dette er nok også feil. Ettersom ho var døpt i 1702 skulle ho ha vore 74 år. 
Familie (F680)
 
388 Om Birgit og Østen på Myljom Lurås

Birgit var født på Lurås. I 1795 kjøpte Østen og Birgit "Lurås Mellom" for 1450 riksdaler. Same året selde Østen garden til amtmand Adler for 2014 riksdaler og blei leilending på garden.
Dei fekk åtte barn som alle utom ei jente vaks opp og blei gift. Gro døde 24 år gamal. Sønene Knut, Øystein og Tomas blei kjende som felespelarar og rosemålarar. Eldste sonen Gunnulv overtok festebrevet på Myljom Lurås. 
Familie (F1662)
 
389 Om Birthe, Anton og Johan
Birthe var født i Rørby i nærheten av Kalundborg i Danmark. Hun og Anton Pedersen hadde kommet til Drøbak, og de fikk et barn, Harald, i mars 1881.
Anton reiste trolig tilbake til Danmark før barnet ble født, og jeg har ikke leita mer etter han foreløpig.
Birthe ble værende i Drøbak, og var gravid med Antons barn i 7. måned da hun giftet seg med Johan Marius Martinsen fra Kråkstad.
De flyttet til Kristiania og bodde der noen år før de flyttet tilbake til Drøbak. Birthe og Johan fikk en datter i 1891.
Birthe var medlem av Frelsesarmeen i 1900 
Martinsen, BIRTHE Kristine Jørgensen (I8633)
 
390 Om Bjørgulv
Han budde på Tveiten i Hauggrenn, men ble seinere også eier av en part i Rinden. 
Rinden, BJØRGULV Olavson (I5257)
 
391 Om Brita Stina og Pehr
Brita Stina og Pehr var nybyggere i Muonio, tidligere kalt Muonionniska. De bosatte seg på plassen Niska. Muonio ligger rett ved grensa til Sverige. Jeg mener å huske at svenske og kanskje finske myndigheter gav bort gratis jord til folk som ville bosette seg i nord på den tiden.
Brita Stina og Pehr hadde 8 barn i 1867. Det var kanskje ikke så lett og brødfø familien på et småbruk i Nord-Finland og mange fra distriktet valgte å flytte til Norge og ut mot kysten. Der var det kanskje flere muligheter for å kunne tjene til mat på bordet. Familien emigrerte til Norge 24. april 1867. Det eldste barnet var 21 år gammel og den yngste var 4 år gammel.
Sjebnen ville at Pehr døde i Nordreisa i Norge, bare fire måneder etter at de hadde forlatt Finland. Brita Stina og de yngste barna flyttet da tilbake til Muonio i Finland. Hun giftet seg på nytt med Isak Henrik Isaksson Palo i august 1869 i Koluri, nabokommunen til Muonio.
Pehr/Peder blir omtalt som "Qven" i den norske kirkeboka da han blir gravlagt i Nordreisa. Noen dødsårsak blir ikke oppgitt.
Sønnene Paulus, som seinere kaller seg Paul, og Henrik ble tilbake i Norge. Det samme ble den eldste datteren Sofie som giftet seg med skomaker og kven John Henrik Joelsen. Det er Henrik vi følger videre. 
Familie (F2283)
 
392 Om Cajsa og Jonas på Bøn
Cajsa var først gift med Erik Jonsson. Han døde i 1855, da var Cajsa 29 år og hadde to små sønner. Den eldste, Elias, ble bare 12 år gammel.
Cajsa og Jonas hadde vokst opp sammen i samme grend, og av og til hadde de også vært i tjenste på samme gård før Cajsa giftet seg med Erik. Da Cajsa blir enke finner hun og Jonas sammen.
Cajsa og Jonas gifta seg i 1859, samme året kom deres første barn til verden.
De fikk 4 barn, deriblant to døtre som de kalte Emma. Den første døde bare noen dager gammel. Den andre blir gift med Åkerman og flytter til Norge. 
Familie (F1935)
 
393 Om Carina og Johan i Hult

Carina eller Catharina, navnet Carina blitt mest brukt. Hun skal ha blitt født på Hults bruk i Kvillinge, men jeg finner ingen kilder for det.
Johan var sønn av Johan Jacobsson Köhler og var født i Finspång.
Johan tok opp arven etter sin far og ble hammersmedmester i Hult.

Johan giftet seg først med Elisabeth Andersdotter. De fikk to barn. Elisabet døde imidlertid tidlig, da det yngste barnet var bare to år. Johan gifter seg to år seinere i 1757 med Catharina Håkansdotter Sten. De får fire barn.
Johan tilbragte det meste av sitt yrkesaktive liv ved Hults bruk. Han døde 70 år gammel ved Forsjö bruk i 1792. Når Carina døde finnes det foreløpig ingen opplysninger om.

Hults bruk var et jernverk som kjent for tilvirkning av økser blandt annet til Spania og Portugal, Arkeologiske undersøkelser har vist at jern har blitt utvunnet her helt siden steinalderen.
På mitten av 1760-talet, da Carina og Johan bodde her, fantes det langs Hultån seks jernverk/smeder på en strekning på ca 450 meter. Ovnene til ble fyret med kull, og brukte vannkraft fra vannhjul i elven.
Det produseres fremdeles økser her. 
Familie (F615)
 
394 Om Catarina og Johan
Johan ble som sin far og farfar hammersmed.
Catarina og Johan giftet seg i følge Släktdata i 1682. De fikk seks barn som vi vet om. To av barna døde før de fylte to år.

Den 25. februar 1712 ble "Åldersmannen Ms (Mestersmed) Jacob i Skärblacka" gravlagt, 56 år gammel. 
Familie (F1004)
 
395 Om Cathrine og Johan
Johan var Geschworner, et arbeid som i 1765 ble lønnet med 250 riksdaler i året. Cathrine og Johan giftet seg i august 1746, og de fikk åtte barn.
Den 2. august 1768 var det skifte etter Cathrine. Som arvinger var det bare tre barn som var ført opp, Adam 14 år, Inger 19 år og Giertrud Maria 10 1/4 år. En må gå ut i fra at de andre barna da var døde. Som bosted er oppgitt "Paa Sandsverd Moen"
Datteren Inger giftet seg først med Christopher Gram. Da han døde giftet hun seg med Jocum Wennich. Datteren Giertrud ble gift med den 38 år eldre enkemannen Paulus Ziener. I 1801 hadde de tre barn og bodde på Korpmoen. Sønnen Adam følger vi videre.
Ved folketellingen 1801 bor Johan og hans andre kone Ingeborg i Myntgata. Han er "Forhen bergmæster ved sølv værket har pention 22 rd md" og hadde en tjenestedreng og en tjenestepige.

Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Johan Werner Usler, barnebarnet til den første Usler, fikk en lang karriere i Sølvverket og han startet tidlig å arbeide. Barnearbeid ved Sølvverket var normalt, og da barna var rundt 8-9 år ble de regnet som så store at de kunne gjøre nytte for seg. Barna begynt ofte å arbeide ved pukkverkene. Johan Werner skal selv ha arbeidet ved Nedre Gabe Gottes pukkverk i 1732, rundt 11 år gammel. Det kan godt være at han startet da han var enda yngre. Han skal senere ha blitt stiger, overstiger, og i en oversikt over funksjonærer ved Sølvverket fra 1765 står han innført som gesvorner. Den tyske innflytelsen ser man tydelig i titlene ved Sølvverket. Stiger kommer av det tyske ordet steiger, og var en fellesbetegnelse på arbeidsformenn. Stigere var gruvesjefer, og kunne ha mange gruvearbeidere under seg. Overstigeren hadde den daglige arbeidsledelsen ved gruva. Gesvorner var bergmesterens nærmeste underordnede, og hadde oppsyn med bergarbeiderne innen et større gruveområde (revier). Det kommer fra det tyske ordet geschworner som betyr edsvoren.
I 1772 overtok Johan Werner plassen Vestre Sundet i Sandsvær, den hadde fortsatt ikke fått navnet Uslerbakken. Fire år senere, i 1776, ble han bergmester ved Kongsberg Sølvverk for tredje og fjerde revier (gruveområder). Det daglige overordnede oppsynet med driften av hele Sølvverket lå hos bergmesteren. Dette gjaldt alt fra det tekniske til det økonomiske. Johan Werner må nå ha opparbeidet seg et godt rykte for da bergmester Bakke døde i november 1781 ble han av Overbergamtet konstituert til også å besørge deres tjeneste. Overbergamtet hadde både administrative og dømmende myndighet innen bergverksnæringen. Johan Werner fikk avskjed som bergmester i 1796, da var han 74 år. I folketellingen 1801 for Kongsberg står han oppført som forhenværende bergmester, og at han hadde pensjon på 22 riksdaler i måneden. Han døde i 1805 på Kongsberg, da var han 83 år gammel. 
Familie (F2091)
 
396 Om Catrine og Jan Fredrik
Catrine eller Katrina ble født i Fröskog. Hun var barn nummer seks i en søskenflokk på sju. Hun ble oppført i Husförhörslängden i Fröskog som flyttet til "Billingen" i 1823.
Jan Fredrik var sønn av Fredrik Broms og hans kone Anna Köhler. Begge foreldrene kom fra kjente smedslekter. Da Jan Fredrik var ni år døde hans far, og hans mor satt tilbake med sju barn og ble omtalt som enke og "fattighjon" Jan Fredrik kom i lære hos spiksmeden Andreas Ahlqvist som ganske ung. Hans eldre søsken måtte også ut i tjeneste eller lære.

Jan Fredrik og Catrine giftet seg i Fröskoga kirke i mai 1823. Da var Jan Fredrik 27 år, tjenestedreng og bodde på Lisefors og Catrine var 22 år og kom fra Evnebyn
Fra 1824 til omkring 1830 bodde familien på Bruket i Billingsfors. Jan Fredrik har nok lært seg smed-faget, og oppføres som Spiksmed. Billingsfors bruk var et av de største jernverkene i Dalsland på denne tiden. Alle de tre barna til Catrina og Jan Fredrik ble født i Billingsfors, og i husforhørslengden har presten skrevet at Jan Fredrik "har Bibel"

Hva som var grunnen til at de flyttet vites ikke, men i 1831 kom de til Mölnbacka, Nedre Ullerud. Mölnbacka var også opprinnelig et jernverk, men beliggenheten ved elven gjorde at treindustrien tok mer og mer over. Det var nok fremdeles bruk for smeder, og familien blir boende her i 20 år.

Jan Fredrik blir nok syk av det som i Sverige kaltes "svullsjuka". I Norge kalte de sykdommen ofte for vatersot.
Nå i 2018 sier vi ofte at han/hun har fått "litt vann i kroppen". De får vanndrivende medisiner på apoteket, og så blir dette oftest bra. På 1850-tallet var dette derimot en alvorlig sykdom og en vanlig dødsårsak.

Jan Fredrik og Catrine hadde meldt flytting til Sødermannland, kanskje til hjemplassen til Jan Fredrik. Det blei det imidlertid ikke noe av. De reiste i stedet til sønnen og hans kone som da bodde i Sunne i Värmland. Sønnen Carl Fredrik var spiksmed ved Annefors Brug og kunne kanskje ta seg av sin mor og sin syke far. Jan Fredrik dør imidlertid kort tid etter, våren 1851. Han ble bare 54 år gammel.

Catarina bodde først hos datteren Maria og hennes mann i Ransäters Nedra Bruk. Siden bodde hun hos bror til sin svigersønn, mjølnaren Johannes Hindrikson, fram til 1869 da hun skal ha flyttet til Nedre Ullerud. Cristinas datter, Elvira, bodde også i Ransäter med sine barn på denne tiden. Cristina skulle visst nok ha flyttet fra Ransäter til Nedre Ullerud i 1869, men mest sannsynlig har hun bodd hos sine barn, til og fra. Det er først i 1873 at hun blir oppført som innflyttet til Nedre Ullerud.
De to siste årene av sitt liv bodde Catrine hos sin datter Maria i Nedre Ullerud inntil hun døde den 13. mars 1875. Jan Fredrik hadde blitt gravlagt i Sunne over 20 år tidligere, og derfor ble kisten til Catarina fraktet dit og hun ble gravlagt sammen med sin mann. 
Familie (F442)
 
397 Om Charlotte og Jacob - redigeres -
Charlotte var først gift med Johan Joachim Kyhn som var sogneprest i Kvikne. De fikk en datter, Nanna Kyhn. Johan døde 41 år gammel og Charlotte giftet seg tre år etter med Jacob som da var kappelan i Løten. Vielsen fant sted i Christiania i 1786.

To år senere ble Jacob sogneprest i Kvinesdal i Vest-Agder. Her ble han og familien i 7 år før han fikk embetet som sogneprest i Lund. Her var han i 5 år. Dette var i følge Finckenhagen tunge år for familien. Inntektene fra kallet i Kvinesdal var dårlig, prestegården i elendig forfatning, og det var slitsomt med lange og farlige reiser mellom sognene.

Det ble ikke så mye bedre i Lund til tross for at han ble utnevnt til prost. Jacob fikk enda en bekymring da Charlotte og en av hans sønner måtte reise til København for å behandles for "radesygen". Dette var selvfølgelig en svært kostbar affære, men på den andre side gav det Charlotte en mulighet for å snakke godt om sin mann til øvrigheten i København, og på den måten bidra til at Jacob måtte få et bedre kall.

I denne tiden da Charlotte og sønnen var i København brevvekslet hun ofte med Jacob, og disse brevene er tatt vare på. Per Seland har skrevet om denne tiden, brevvekslingene og mer. Les gjerne denne beretningen om Jubelolding Finckenhagen på min hjemmeside.

I 1800 lyktes det Jacob å få kallet han drømte om. Han kom til Nes i Akershus. Det nye embetet i Nes var adskillige mer inntektsgivende, og her klarte Finckenhagen å bringe økonomien på fote igjen. Også her ble han vel ansett. I 1805 blei han utnevnt til prost.

Det står mye mer å lese i Bygdehistorien for Nes på Romerike, bind 7, fra side 1 og utover.

I 1818 ble han utnevnt til Ridder av den svenske Nordstjerneorden.
Ved hans 50-årige embedsjubileum 22. desember 1830 hadde menigheten sørget for at "lade ham male og bli opphængt i Kirken"
Ved den anledning ble det holdt en større fest for ham, hvor en mengde personer fra fjern og nær var innbudt. Nes menighet hadde bekostet et maleri av ham, dette ble hengt opp i Nes hovedkirke, hvor det fortsatt befinner seg. Portrettet er utført av den kjente maleren Johan Flintoe.

Charlotta døde den 19. juni 1834, og Henrik Wergeland skrev da følgende:
'Herunder lagdes Støvet, som i 79 Aar var forenet med Charlotte Amalie Finckenhagens herlige Sjel. Tyst favne Mulden dette Døde, hvori en Aand var Jorden aabenbart, hvis Liv herneden alt var Gud imøde en stille, men en herlig Himmelfart. Charlotte Amalie, Datter af Overhofrets-Procurator Hassing og Inger Margrethe, født Hegelund, fødtes i Christiania 8de Juli 1755. Enke efter henved 2 Aars Ægteskab med Sognepræst Kyhn til Qvikne, giftedes hun i sin Fødebye Christiania 23de Juni 1786 med sin nu efterlevende Mand Jubel-Oldingen, Provst, Ridder Jacob Christian Finckenhagen, Sognepræst til Næs paa Øvre-Rommerige, d.I,b.2,s.17 med hvilken hun henlevede i det kjærligste Ægteskab i 48 Aar, indtil hun den l9de Juni 1834 forløstes fra langvarige legemlige Lidelser, som dog sjelden standsede hendes udmærkede Virksomhed som Moder for Børn, Huus og Alle, Rig eller Arm, der nærmede sig dette, men som aldrig øvede nogen Herredom over hendes herlige, sjeldent uddannede Aand. I Livet viste hun, hun kjendte Døden -- det synes simpelt, men det sjeldent er -- ; i Døden, at hun kjendte Evigheden. Hun smiilte, mens vi græd, og -- var ei meer.' (Fra Henrik Wergelands samlede skrifter, 2. bind 1833-1841)

Tre år senere døde Jacob, den 22. februar 1837 Han var da blitt 80 år. Prost Nicolay Wergeland holdt begravelsestalen, og sønnen Henrik Wergeland hadde for anledningen skrevet følgende dikt:

Henslumret er vaar gamle Fader,
og ingen fik farvel ham sagt.
For sent vor Graad hans Haand nu bader
i Kors paa stille Hjerte lagt
- den Haand, o er den ikke kjær,
som signet har saa tidt enhver.

Den stragte han til Sorg og Nøden
for os til himmelen i bøn,
og Herren derfor gav ham Døden
saa stille som et Kys til Løn.
Kun derom for sig selv han bad,
og med et Smil han død der sad.

Bastian Svendsen skriver i Geistligheden i Christiania stift. Bind VII Øvre Romerike prosti "Et slagtilfelde endte denne elskværdige hederlige, paa legem og Sjæl end stærke Oldings daadfulle Liv i hans Alders 80 1/2 Aar" Bastian Svendsen nevner fire barn; Søren, Niels og Margrethe. Han nevner også "En Datter sindsvag". Dette kan kanskje være Thrine som det ikke finnes noo om i kirkebøkene.
Han skriver også "Naturvidenskaben havde stedse været hans yndlings studium og heri var han særdeles hjemme"

På Finckenhagens gravstøtte, for øvrig en flott støtte i jern, som fortsatt står utenfor kirkeruinene i Nes, har han fått benevnelsen "Jubel Olding". Det uttrykket betyr at han var prest i over 50 år. 
Familie (F577)
 
398 Om Christi og Ole
Christi vart ført inn som Kiersten Haraldsdtr. da ho gifta seg med Ole Tellechsen. Kausjonsmenn ved giftermålet var: Stener Ryen og Jon Semb. Ole var innført som Ole Langedoch, 53 år, da han døde. Ved skifte etter Ole Tellechsens son, Tellech Olsen, blir Ole oppgjeve å vera den som rydda plassen Langedok under øvre Haave i Lisleherad. Christi levde som enke på Langedok i 1782. Sonen, Tellek, dreiv da plassen. 
Familie (F619)
 
399 Om Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg og hans barn

Om Christians familie kan en lese i "Den norske Gren af Slægten Scharffenberg" Boken finnes tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettside. Boken er gammel, men gir godt grunnlag mange faktiske opplysninger om kariere og slektskapsforhold. Boken gir derimot ingen opplysninger om alle barna Christian fikk med forskjellige jenter i Stor-Elvdal:

Enok Christansen Scharffenberg - Født 06.09.1845 i Stor-Elvdal - Døpt 16.11.1845 i Elverum
Marie Christiansdatter - Født 23.10.1846 i Stor-Elvdal - Døpt 03.01.1847
Hanna Serine Scharffenberg - Født 03.11.1848 i Stor-Elvdal - Døpt 31.09.1849
Mathilde Christiansdatter Scharffenberg - Født 27.02.1850 i Stor-Elvdal - Døpt 29.03.1850
Christine Christiansdatter - Født 26.01.1851 i Stor-Elvdal - Døpt 17.04.1851
Edine Kristiansdatter Schaffenberg - Født 03.01.1852 i Stor-Elvdal - Døpt 09.04.1852
Wilhelm - Født 24.01.1860 i Stor-Elvdal - Døpt 19.08.1860 i Kvæfjord, Troms

Han fikk ingen barn mens han var ordfører i Vardø. Om han gjorde det, betalte han kanskje noen for å påta seg farskapet. Det ville vel ikke ta seg ut om ordføreren fikk uekte barn.

Oslo skifterett, Dødsfallprotokoll:
«Kaptain Christian Fredrik Wilhelm Schjarffenberg. 51 'Aar gl.: Død Natten mellem 9'd og 10'd Dennes (1867) i Slotsparken.
Efterlader 6 myndige Søskender hvoraf 5 fraværende Brødre og 1 tilstedeværende Søster. Bemeldt af Broderen Kaptain Carl Schjarffenberg paa Moss.» 
Scharffenberg, CHRISTIAN Fredrik Wilhelm (I8428)
 
400 Om Christiane og Niels - OPPDATERES

Christiane Lund var født i 1735. Christiane vokste opp hos sin bestemor Anna Magdalena Storch og hennes andre mann Lars Rasch i Hobøl i Østfold.

I Hobøl møtte hun den teologiske studenten Niels Finckenhagen, og de ble ca. 1755 viet i Hobøl kirke av hennes fosterfar Lars Rasch. Og der i Hobøl ble deres eldste sønn Jacob Christian født den 12. august 1756.

Nils Finckenhagen var først en tid residerende kapellan i Eidanger, senere sogneprest til Slidre, men endte til slutt som sogneprest til Løten på Hedemarken.

"Presten hr. Niels Finckenhagen, hadde en datter som het Bergitte. Hun ble glad i tjenestegutten i Prestegarden, Ole Torkilsen. Da familien fikk vite det, ble det stor oppstandelse, og det ble gjort alt mulig for å få slutt på forholdet. Det har vært fortalt mange historier om det. Blant annen at hun ble stengt inne for ikke å komme i forbindelse med kjæresten sin, men hun måtte jo av og til komme ut i frisk luft. Ole var en nevenyttig og praktisk gutt som gjorde de forskjelligste arbeider på Prestegarden.
Ole og Bergitte giftet seg og flyttet til Doksrud. Bygsel på plassen fikk de av presten 14. juli 1793. De hadde da vært på Doksrud noen år. Presten kunne aldri tilgi sin datter, og snakket aldri med henne. Ole og Bergitte fikk mange barn, det sies i alt 12, og enda tok de et foreldreløst barn til seg og oppdro det som sitt eget. Da folk syntes hun hadde nok barn å fø før, svarte Bergitte: "jeg har like mye i gryta mi om det er en munn mer eller mindre"
Det ble som rimelig kan være slitsomt for Ole og Bergitte i Doksrud. Familien var stor og avlingen liten. Ole måtte da reise til Nes på Romerike, hvor Bergittes bror, Johan var prost. Han var snill, og Ole fikk i alminnelighet med seg tilbake et lass med korn eller mjøl. Ole døde i Doksrud 1833. Bergitte flyttet på sine gamle dager til plassen Sjølien." (Utdrag fra Løtenboka)
Finner ikke vielsen til Ole og Birgitte i kirkeboka for Løten, heller ikke dåpen til deres første barn. Barn nummer to i rekka, kalt Nils blei derimot døpt i Løten, og det var bestefar Niels Finckenhagen som ført han inn i kirkeboka. Kan vel hende at de kom på talefot etterhvert likevel. 
Familie (F578)
 
401 Om Christine Marie og Ditlef
Ditlef Grubbe Mørch var Premiærleutnant ved det første Wahterlandske regiment. En kort periode eide han Styrstua tegelverk som lagde tegelsteinen til den nye kirka på Kongsberg. Han kjøpte tegelverket på tvangsauksjon i 1747 og betalte 2900 riksdaler for det. Han driver ikke verket selv, og selger det videre i 1753.
Kongsberg kirke ble bygget i perioden 1740 - 1761, og ble innviet 17 september 1761.

Den 28. januar 1751 giftet Lieutnant Ditlef Mørch og Jomfru Christine Marie Moss seg i Kongsberg gamle kirke etter som den nye som stod rett ved siden av ennå ikke var ferdig bygd. Dette var et dobbeltbryllup, for samme dag giftet også Christines søster, Anna Maria seg med Capitain Jens Kraft. 
Familie (F2093)
 
402 Om Dorthe
Dorthe fikk datteren Hanna Serine med Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg i i 1848.
Det var trolig Dorte og datteren som emigrerte den 26. juni 1852.
I passprotokollen står det:
"Reiser med foreldrene Helge Knudsen og Siri Olsdatter og søsken Karen, Ole og Knud. Hun har med seg et 3 år gammelt barn." 
Møkleby, Dorthe Helgesdatter (I8491)
 
403 Om Dorthe
Dorthe fikk ei jente som ble døpt Edine i 1852. Far var Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg.
Det var ikke umiddelbart helt enkel å finne ut hvem Dorthe var og hvor hun tok veien.
Dorthe er ugift tjenestepige på Syren i Stor-Elvdal ved folketellingen i 1875. Husbondsfolket er Tollef Helgesen og Siri Eriksdatter. De har døpt sin datter Edine Tollefsdatter i 1869. (Edine er ikke et veldig vanlig navn her på den tiden.)
Dersom Dorte er datter av Erik Sevaldsen og Dothe Arnesdatter Vestgard så hadde hun en søster som het Siri f. 27. april 1823, dette kan være Siri Eriksdatter Syren.
Dorthe døde som ugift inderst og fattiglem 72 år gammel. Datteren Edine giftet seg og fikk barn. 
Mykleby, Dorthe Eriksdatter (I8519)
 
404 Om Edvin Aakerman
Johan ble født i Sverige og flyttet til Norge sammen med sine foreldre og søsken da han var åtte år. Ved folketellingen 1900 var han skomakerlærling, men det ser ikke ut til at han fortsatte i dette yrket. Han giftet seg med Anna Mathilde Hansdatter fra Rakkestad. Det har hittil ikke vært mulig å finne ut akkurat når og hvor de ble gift. Det blei nok et kort ekteskap for den 1. august i 1908 fødte Anna en datter, men Anna døde i barselseng samme dag. Datteren blei oppkalt etter sin mor og fikk navnet Anne Ester.
Et år seinere får han og Gunda Hansdatter en sønn, og de gifter seg halvannen måned seinere. Gunda er søster av Anna.
Ved folketellingen i 1910 bor Edvin og hans nye kone i andre etasje i samme hus som foreldrene til Edvin, sammen med datteren Anna og sønnen Hans. Edvin er cellulosearbeider.
De fikk etter hvert 9 barn, og de blei boende i Halden. 
Aakerman, Johan Edvin (I5707)
 
405 Om Efrosine og Henrik - Henrik blir noen ganger omtalt med det kvenske navnet Rauttin Heikku.

Henrik kom til Norge sammen med sin familie. De kom til Nordreisa sommeren 1867. Henriks far, Pehr, døde samme høst på Snemyr i Nordreisa, og moren Brita Stina Olofsdotter og de yngste søskenene reiste deretter tilbake til Finland. Henrik, som da var 12 år gammel, ble værende i Norge sammen med sine eldre søstre og broren Paulus.

Henrik ble konfirmert i Lyngen i 1874 med karakteren "nogenlunde god" i kristendomskunnskap og flid. Han bor da på Kvalvig i Lyngen. I protokollen får vi også vite at "Moderens navn opgivet af Konfirmanden" er Brita Stina Henriksdatter. Hans far er oppført som Peder Abram Niska. Vi kan kanskje da gå ut ifra at presten kjente til Henriks far, men at moren var ukjent for presten. Konfirmasjonsprotokollen gir ingen opplysninger om konfirmantene var samer, kvener, norske eller andre nasjonaliteter. Henrik blir imidlertid seinere omtalt som kven. Det er kjent at så mange som kanskje halvparten av innbyggere i Nordreisa og bygdene omkring på denne tida var samer og kvener fra Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland.

Efrusine var født i Samuelelv i Nordreisa og var barnebarn av Galgur-Ola og oldebarnet til Kjeller-Per. Det står mye å lese om denne slekta i Nordreisa bygdebok.

Efrusine og Henrik gifter seg i august 1884, og i januar 1885 fikk de sitt første barn. Ei datter, døpt Marie Berntine, som døde åtte dager seinere. De neste to barna ble heller ikke mer enn noen dager gamle. I alt døde seks av de ti barna deres før de var to år gamle.
Efrusine og Henrik flytta mye rundt i Nordreisa de første årene. Barna er født på mange forkjellige plasser. Det er først det nest siste barnet som ble født på Elveskog.

På seinsommeren 1918 kom spanskesyken til Nordreisa. Datteren Everine ble gift med Mikal. Bryllupet hadde stått i juli 1918. Everine fødte en datter den 13. august og døde samme dag av spanskesyken. Datteren levde et døgn, og ektemannen Mikal døde en uke seinere.
Henrik døde også i 1918, men det står ikke noe om dødsårsak, så det var trolig ikke spanskesyken. Tre av sønnene voks opp og gifta seg. De ble alle tre boende på Elveskog. Det er rimelig å tro at Efrusine hadde kår og at hun bodde der til hun døde i 1944.

"Elveskog (parcel av Baskabut), gaards-nr 23, bruks-nr 2 av skyld mark 0,42. Solgt i medhold av kongelig resolution av 17de september 1904 for kr. 580,00" (Stortingsforhandlinger (ib. utg.). 1913 Vol. 62 Nr. 2b) 
Familie (F2279)
 
406 Om Elen og Daniel
De giftet seg i 1837, og de fikk 7 barn, alle født på Lian. Daniel Andersen kom til Lian i 1830-årene.
Han fikk bygselsbrev på Kvernhusløkka i 1843 og i 1851 på Moen. Den årlige avgift ble satt til 7 spd.
Året etter ble kontrakten endret, slik at Daniel skulle betale 8 spd. hvis han hadde to kuer og 7 spd. hvis han hadde bare en ku. Daniel forpliktet seg til å skjære på saga alt det tømmer som eieren kjørte fram fra skogen for 12 sk. i daglønn. Han skulle også sette saga i stand.
Den eldste sønnen Anders, døde 12 år gammel i 1849.

Daniel døde bare 40 år gammel. I kirkeboka står det at lynet slo ham ihjel ved vinduet i juli 1855. Da var Elen nettopp blitt gravid med deres 7. barn. Historien sier ikke så mye om hvordan Elen greide å brøfø seg selv og alle barna, men det kan ikke ha vært lett. Den yngste datteren ble født i mars året etter at Daniel døde, men hun levde bare til hun var tre år. De andre fem barna levde opp.
Ved folketellingen i 1865 bodde Elen og sønnen Hartvig på Hanevoldstuen, der hun "Understøttes af Fattigvæsenet". 
Familie (F2245)
 
407 Om Elen og Erland
Erlend blir nevnt i skiftet etter sin far "Erland Nielsen 10 aar",.
Elen og Erland er nevnt i folketellingen for 1801. Elen Christophersdtr, mor til bøxelmandens kone, 82, 1ste ægteskab. Bor på Handberget, Borge sogn, med ektemannen Erland Nielsen, 81 år, hos datteren Elisabeth 42 gift med Giert Johannesen 40 og deres familie.
De dør med ett års mellomrom. I kirkeboka står det om Erlend "1804. 3die Sóndag i faste. Borge. Jordet Erland Nielsón, gl: 86 Aar død aw Alderdom." I skifte etter Erland Nielssen Handberget og hustrue Elen Christophersdatter, nevnes barna Martha Erlandsdatter gift med Anders Nielsen Sletengen, Elisabet Erlandsdatter gift med Giert Johansen Handberget, Doreth Elensdatter ugift og oppholder seg hos søsteren i Sletangen, formynder Peder Nielsen Rystad. 
Familie (F1924)
 
408 Om Elen og Karl
De var forpaktere på gården Askjum. Den eldste datteren Hulda er født der.
Karl og Elen overtok plassen Rødsøya da Karls bror, Nils, døde. De bodde der omkring 10 år før de flyttet til Gokstad i Sandar og deretter flyttet de til Skien omkring 1900. 
Familie (F2242)
 
409 Om Elen og Kristopher
Kristopher blir nevnt i Ekstraskatten og bor hos sønnen Mikel Christophersen, "Borge fierding, 1765, 121, Steiro, Husmand Christopher Olsen, hans Fader og hustroe".
Elen blir introdusert i 1717 "1717. Dom Latare. forrettede Jeg Kirchetienesten atter paa Borge. Introdúcerede (2) Christopher Olsßs Qvinde af Stejro, N. Elen Joensd." En introdusert barselkvinne var en kvinne som fulgt av presten gikk i kirken og ble introdusert på nytt for menigheten etter en barnefødsel. I norsk rett var slik introduksjon lovfestet til 1754. Fem-seks uker etter at barnet var født, ble moren fulgt til kirken. Her ventet hun utenfor eller i våpenhuset, og presten gikk ut for å møte henne, så lyste han velsignelsen over den nybakte moren.
Elen får fattigpenger fra kirken i 1769 og bor da i Handberget, i 1770 bor hun i Steiro. Elen blir gravlagt 3. juledag "1771. 3die Júle-Dag. Jordsat Christopher Olsen Stero, hans qvinde gammel 80 aar".
(All tekst er hentet fra Börje Jonssons Anetavler. http://www.trekilen.com/) 
Joensdatter, Elen (I5883)
 
410 Om Elen og Mathias
Mathias ble født i Undrumsdal, Vestfold. I 1852 meldte han flytting. Presten har skrevet ? i Vivestad. Neste gang vi finner Mathias er når han året etter gifter seg med Elen i Ramnes. 
Egelund, MATHIAS Olsen (I57)
 
411 Om Eli og Ingebret
De bodde på Løvereie fra 1782 til 1786, siden flyttet de til vestre Bråten. 
Rogstad, ELI Sjulsdatter Løver (I6446)
 
412 Om Eli og Ole
Da Thore kommer til verden er fremdeles ikke Eli og Ole gift. Thore er uekte, og presten har notert at dette er "Begges 2dre leiermål med hinanden"
Eli og Ole gifter seg først i 1846. Da er Thore 2 år gammel. i 1853 får de et dødfødt guttebarn.
Ole dør 36 år gammel i 1854 og et år etter får Eli tvillingdøttre med enkemann Gunnar Olsen. De gifter seg året etter og får to barn til. Den ene tvilligdatteren og sønnen Gunnar døde begge før de var tre år gamle.
Det er Thore som tar over Sørli etter sine foreldre. 
Jerpelia, ELI Gundersdatter (I30)
 
413 Om Eli og Ole
Det er ikke så mye vi vet om disse to. De bodde ei stund på en plass som het Billa. etter det flytta de nok mye rundt i bygda før de til slutt kom til Frydenlund. Sønnen Håkon overtok Frydenlund i 1821. 
Billa, ELI Andersdatter (I39)
 
414 Om Eli og Simen
Det finnes ikke mange opplysninger om Eli og Simen. De var begge trolig født i Nord-Odal. Den første datteren deres, Anne ble født på Bjørk, Kari på gården Løkker og de to yngste på Odals Verk i Sør-Odal. Simen var trolig verksarbeider i gruvene på Odals Verk.

Odals Værk ble startet som en industrivirksomhet på slutten av 1600-tallet da Lars Robsahm fant jernmalm i grunnen på Valstad gård, der Odals Værk ligger i dag, og utnyttet fossekraften for å drive jernverk med stangjernshammer.
På Værket utviklet det seg et helt eget samfunn med selvstendig økonomi, eget forsyningssystem, egne rettsregler og eget skole- og fattigvesen. Verkseieren hadde fullmakt til å gi bøter for drukkenskap, slagsmål og andre forseelser. Det ble årlig betalt en fattigskatt av alle som arbeidet på Værket. I 1782 var tallet på antall betalende arbeidere 111. Fagarbeiderne var for det meste svensker, mens grovarbeid som ikke krevde fagkunnskap ble gjort av odølinger og nabosokninger. Dette kunne være malmbryting, vedhogging, kjøring og annet arbeid. Pengene gikk til de fattige, gamle og arbeidsudyktige ved Værket. På Odals Værk var det også et eget skolehus og en skoleholder. (Odals Verk, Historien) 
Familie (F179)
 
415 Om Elin og Olof i Knipan
Hvem Olof sine foreldre var vites ikke. 
Familie (F2069)
 
416 Om Elisabeth og Giert
Giert blir døpt "1761. 1ste Pintzedag Døbt samme Dag Johannes Jensens og Elen Johanesdrs des Ægte Dr B: nom: Giert af Lie" En av fadderne ved dåpen var prestens hustru og det var hun som bar Gjert til dåpen.. Presten skriver: "1761. 1ste Pintzedag i Borge K: Prædike tienest... Døbt samme Dag Johannes Jensens og Elen Johanesdrs des Ægte Dr B: nom: Giert af Lie; Fidejüs (Fadder): Elis. Lúcia Sideniús Borge, bar B: Maren Christophersdr Borgfiord, Jens Nielsen Merwold, Christopher Mikelsen Sande, Per Nielsen Knústa. I taxt til túgthúset 12 s:." (Sidenius er prestens kone),
Gjert ble konfirmert i 1719 med karakteren "Vel oplyst".

Elisabeth var datter av Erland Nilsen som bygslet Handberget. Det blei her Elisabeth og Gjert blei boende, bortsett fra noen få år som de bodde på Evjen. Giert overtok bygselen på Handberget etter svigerfaren i 1795. Eieren til gården var jekteskipper Jens Hasselberg på Gimsøy.
I 1802 blei gården beskrevet slik: " Jordbunden er ikke ubillig, men solgangen er slet. 7 Kjør fødes, god Bohave, lidt Skoug til Brændsel, godt Torvskjær, men vanskelig at få det tilveiebragt, et lidet Quernbrug til Gårdens Drift. Lang Søvei."

Gjert Johannessen Handberget var lensmann fra 1809 til 1836. Det ble sagt at han var meget streng. Han var nok også en nidkjær lensmann, for han presenterte mange regninger i forbindelse med arrestasjoner han hadde utført. Dette resulterte også i at da sølvskatten skulle skrives ut i 1816 måtte Giert betale 6 Spesiedaler, noe som var en forholdsvis høy skatt.
Lensmennene var fogdens hjelpesmenn i lokalmiljøet helt fra 1500-tallet av. De gjorde tjeneste i forbindelse med ting og rettergang, og de hjalp fogden med innkrevingen av skatter. Etter hvert ble også registreringen av dødsbo overlatt lensmannen, sammen med to såkalte "vurderingsmenn". Og fra slutten av 1700-tallet deltok han, sammen med sognepresten, i manntalsføringen, og det var gjerne lensmannen som også førte de militære mannskapsrullene.

I skifte etter lensmand Gjert Johannesen, Handberg, Borge fjerding, nevnes enken Elisabeth Erlandsdatter, barna Erland Gjertsen Hagevaag, Johannes Mataias Gjertsen Knúdstad, Ole Michael Gjertsen Handbjerg, datter Nilla Johanne Gjertsdatter eller hendes nu afdøde Mand Peder Hartvigsen Steenbakken, dattersønn Martinus Johan Pedersen 20 år, dattersønn Benoni Jacobi Pedersen 13 år, datterdatter Ingeborg Anne Marie Pedersdatter, gift med Elisæus Strømme Valberg, datterdatter Karen Erikke Marie Pedersdr 19 år ugift, datterdatter Bergithe Pedersdtr 17 år, datterdatter Maren Marie Jentoft 16 år, datter Elen Marie Gjertsdatter gift. 
Familie (F1923)
 
417 Om Elisabeth og Valentin
Valentin ble først nevnt ca 1630. Da var han hammersmed ved Börsjö Bruk. I 1630 skal han ha flyttet til Sonstorp, og i 1643 er han hammersmedmester ved Sonstorp Bruk. Börsjö og Sonstorp ligger nordvest for Norrkjöping i Östergötlands län.

Valentin, eller Fallentin som han ofte ble kalt i kirkebøkene, kom trolig fra Tyskland. Navnet Köhler tyder på det. Når de kom til Sverige er usikkert, men en Hans Köhler er nevnt i Sverige i 1553.
Elisabeth Nilsdotter og Valentin giftet seg omkring 1630 og de fikk trolig seks barn. Kirkebok for Hällestad blir først ført i 1636. og vi kan lese at "Den 20 Octobris (1639) Doptes et barn Kalladet Jøns Fallentinsson, Fallentin hammarsmeds och hustrun Elisabet Sonstorp hammar". Siden er det dessverre flere år som mangler. Opplysningene her kan være usikre, men minst 3 av sønnene deres skal ha blitt hammersmedmestere. Kunnskapen om yrket ble ofte innenfor slekta, og de aller fleste menn i slekta Köhler, av de som vokste opp, ble hammersmeder og hammersmedmestere. Noen ble også valgt til oldermenn. Døtrene i slekta giftet seg ofte med smeder.

Valentin døde trolig i Sonstorp i Hällestad ca 1668. Den siste gangen Mäster Fallentin Köhler er med som bisitter ved hammertinget der er 16. januar 1665. Elisabeth døde våren 1679.

Smedslekter er ofte lette å spore ettersom de hadde et slektsnavn. Det er dessuten forsket mye på disse slektene opp gjennom årene.
En hammersmeds oppgave var å "ferske" rå-jernet fra masovnene. Det betydde at de varmet opp rå-jernet til over smeltepunktet, deretter smidde de ("ut-rekket") jernet til stenger av forskjellig slag. Til dette brukte de som oftest vanndrevne "hammere". Å produsere stangjern eller smijern var hardt arbeide.
Det var tungt, varmt og mange hammersmeder blei tunghørte på grunn av støyen som de tunge hammerene lagde. 
Familie (F1007)
 
418 Om Elise og Johan Karl

Elise blir døpt hjemme på Hysingjorda 15. august 1891. Da er Fjeldfin Henrik Thomassen og hans hustru dåpsvitner.
Johan Karl var født på Baskabut, som er det ofisielle navnet nå. Gården blei tidligere omtalt som Paskabut. Johan Karl gikk nok ofte bare under navnet Karl.
Elise og Johan gifter seg i september 1912. Elise og Johan er firmenninger. Elise er da tjenstepike på Røyelen og Johan bor på Elveskog.

Elises søster Henrikka giftet seg med Johan Karls bror Petter. 
Familie (F2274)
 
419 Om Else og Erik
Erik var enkemann og 40 år gammel da han og "Pigen" Else giftet seg i 1833.
De var "Trolovede" da de døpte sin første sønn Mathias i 1830. 
Johannesen, ERIK (I8624)
 
420 Om Elvira

Evira Kristina blei født i 1826 i Värmland. Hun var datter av spiksmed Jan Fredrik Broms og Catrine Andersdotter. Familien bodde på Mölnbacka bruk i Nedre Ullerud. I Mölnbacka hadde det blitt utvunnet jern siden 1600-tallet og det fantes derfor mange smeder og smedmestere.
Elvira var 23 år da hun fikk datteren Stina Maja. Da datteren ble født blei det ikke oppgitt noen far, men da hun ble voksen kalte datteren seg for Swanstrøm. Det bodde flere smeder og drenger som het Svanstrøm i området, og det vil kanskje aldri lykkes å finne ut hvem som var Stinas far. Stina Maja skiftet også fornavn til Kristina som voksen.
Den siste gangen Elvira var oppført sammen med familien sin under husforhøret var i 1848, altså rett før hun ble gravid. Hun har nok trolig vært i tjeneste et eller annet sted, men det ser ut som om hun kom hjem til familien igjen en eller annen gang før de alle flyttet fra Nedre Ullerud for godt. Det var et ungt ektepar som trolig bodde rett i nærheten av foreldrene til Elvira som var faddere i dåpen til Stina/Kristina. De het Hindrick Møller og Marie Winer og var omtrent på Elviras alder.

Nå begynner antagelig noen tøffe år for Elvira. Elviras far blir nok syk av det de kalte "svullsjuka", i Norge kaltes sykdommen ofte vatersot. Elviras far og mor hadde tenkt seg hjem til Jan Fredriks hjemsted i Södermanland, men de kom vel ikke så langt. De reiste i stedet til sønnen og hans kone som da bodde i Sunne i Värmland. Carl Fredrik, Elviras bror, var spiksmed ved Annefors Brug og kunne kanskje ta seg av sin mor og sin syke far. Faren dør imidlertid kort tid etter i Sunne på våren 1851. Hvor Elvira holdt til i Mölnbacka de neste to årene som enslig mor er ikke godt å vite. I november 1851 tar hun med seg sin to år gamle datter og flytter til Östanås i Älvsbacka.

Her blir Elvira og datteren hennes bare et år, og i 1852 flytter hun til Ransäter. (Hun oppgir at hennes foreldre bor i Billinge) Elvira sier som sagt til presten at hun skal flytte til Ransäter, men hun dukker opp i Stora Kihl.

Lykka ser ut til å snu. Den 30. oktober 1853 giftet Elvira seg med Lars Nilsson. De holdt da til på Berget i Ransäter. Kort etter flytter de til Stora Kihl. I juli 1854 får de sønnen Nils Gustaf. I 1859 kommer familien til Alster og Lars blir ansatt som Rättare på gården Allström i Alster. En Rättare er en formann/forpakter på større gårder og det var en ansvarsfull stilling. Men dette varer desverre ikke lenge. Allerede året etter, i juli 1860, dør Lars av kreft.

Elvira sitter da igjen aleine med datteren på 11 år og sønnen på 6 år. Hun flytter til Ransäter og der er hun backsittare, noe som oversettes som "Backsittare = enkelt hushåll (fattigt hjem)"
To år seinere, i august 1862, får Elvira tvillinger. Barnefaren heter Magnus Persson, og barna blir døpt Johan og Clara. Johan døde sju år gammel. I 1857 får hun på nytt et uekte barn og her blir heller ikke fars navn oppgitt. Barnet blir døpt Jan Fredrik Broms etter sin morfar.
Elvira ble boende sammen med sine to barn i Ransäter til hun døde 62 år gammel av lungebetennelse. 
Broms, ELVIRA Kristina (I170)
 
421 Om Emma og Olof från Rølanda
Olof er "Soldat från Åsen" når han og Emma gifter seg. Da er Olof 22 år gammel og Emma bare 17. I følge Husforhørslängden hadde han flyttet til Fredrikshald allerede året før. Emma fulgte etter 19/11 1883. De var da forlovet. Han reiste nok først for å forsøke å skaffe arbeide og et sted å bo før de dro tilbake for å gifte seg. Det var kanskje ikke så lukkurativt å være fremmedarbeider i Norge, for de drar tilbake og bosetter seg på Gäserud i Håbol, Dalsland. Der bor de i en del år før det skjer ett eller annet. I husførhørslängden står det at Olof har "Rymd" i 1891, og seinere at han har flyttet til Norge 19/3 1892. Det står ingenting om hvorfor Olof så seg nødt til å rømme. Det var trolig er forholdsvis bagatellmessig sak, ettersom presten ikke hadde notert noe mer.
Denne gangen kommer familien først til Fredrikstad. Emma ble ikke registrert som innflytter til Norge før i 1893. Olof arbeidet som tegelverksarbeider da de kommer til Fredrikstad. Det gamle tegelverket ligger på Nabbetorp. De bodde i Kjølbergkjergata på Kjølberg på andre siden av elva. Denne gata eksisterer kanskje ikke lenger.
Når de flytter til Skjeberg blir Olof cellulosearbeider, mest trolig på papirfabrikken til Hafslund Brug. Olof ble dermed en av pionerene i den industrielle revolusjonen. De ble boende i Skjeberg en ti års tid før de flyttet til Fredrikshald.
I 1910 bodde familien i Porselensveien i Fredrikshald kjøpstad og betalte 14 kr. måneden i husleie Olof jobber som stenhugger. I 2. etasje i samme huset bor også eldste sønn, Edvin, med kone og to barn.
I 1912 blir Olle Magnus Aakerman norsk statsborger.
Emma dør av hjertelammelse 59 år gammel i 1926. Hun og Olof bor da i Aspedammen sør-øst for Halden. Den yngste datteren, Astrid, er bare 11 år gammel. 
Familie (F1881)
 
422 Om Enok og Marthea
Enok var uekte sønn av Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg og Inger Enoksdatter fra Grundsetbekken i Elverum. Han ble født på Opphus i Stor-Elvdal og døpt på Elverum. Enoks mor giftet seg med Johan Pedersen Løchting i 1854, og de bodde på Elverum. Da var Enok 9 år gammel. Moren døde 2. juledag samme år, og hva som skjedde med Enok etter det er usikkert. Da han stod til konfirmasjon, bodde han i Stor-Elvdal. Han var kanskje satt bort som fosterbarn der.
Enok fikk 6 halvsøsken, alle barn av Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg med forskjellige jenter fra Stor-Elvdal og omegn.

Enok giftet seg med Marthea fra Trysil. De bosatte seg på en plass under Holset i Åmot, Hedmark. Enok var husmann og tømmerhugger på husmannsplassen Østby. De fikk minst 7 barn. Ved folketellingen i 1920 levde fremdeles Marthea, og der oppgav hun at hun hadde fått 8 barn og at 5 av dem fremdeles var i live i 1920. Marthea døde i 1942. Hun ble 94 år gammel.

Familien ble boende på Østby til Enok døde 81 år gammel av alderdomssvakhet. 
Familie (F2589)
 
423 Om Erik og Berthe på Wiigersund
Erik og Berthe giftet seg torsdag 14 mars 1754, i Heggen kirke i Modum. Erik var sundmann og bodde på Vestre Viker.
En "Sundmand" hadde ansvaret for å besørge trafikken over et sund før det ble bygget broer. I dette tilfellet var det Vikersund. Han rodde reisende over sundet for betaling. Unntaket var av og til offentlige tjenestemenn som skulle ros over gratis, noe som kunne danne grunnlag for diskusjoner om hvem som skulle bære kostnaden for gratistrafikken. Sundmenn på steder der det var mye trafikk hadde ofte sund-drenger til hjelp i arbeidet.

Erik og Berthe fikk 10 barn, og av dem var 8 i live i 1790. Dette i følge tingboka, da var barna: Torger, Ole, Kari, Anne, Eli, Mari, Johanne og Mads. Om dette stemmer helt kan det være tvil om, ettersom f.eks. Mari/Marie nettopp var død i barnefødsel en måned tidligere.

Dette er et utdrag av Modums historie. 2. del : Det siste hundredår, av Roar Tank, side 98:
"I tiden fremover til 1770-årene møter vi nu to ektepar i Vikersundet: Erich Olssøn, gift med Berthe Torgersdatter og Hans Hanssøn, gift med Ingeborg Andersdatter.
Livet gikk sin gang i begge familier. Erich og Berthe var vidd åtte dager før første barns fødsel. Dette og de to næste døde spede, som så alminnelig den gang. Men to-tre barn vokste opp i hvert hjem. Ennu i 1785 nevnes Erich Olssøn
Wigersund som fadder for et barn på en nabogård.
Så vemodige er våre kilder om sundmannen Erich og hans datter at vi kan fortelle at Erich døde i 1790 og den 3. august blev «nedsatt i Jorden, dog ey Præsten kastet Jord paa». Tragedien forstår vi når vi tilføyer at Maria Erichsdatter døde i barnsnød 28 1/2 år gammel med sitt dødfødte pikebarn. Livet kunne være hårdt, og datidens kirkelige bestemmelser var ubarmhjertige. Det er vel neppe tvil om at Maria var Erichs og Berthes eldste barn, selv om alderen ikke stemmer helt."

Maria var nok ikke deres eldste barn. Hun var nummer fem i barneflokken, og da stemmer alderen hennes helt overens. Deres eldste barn, Torger, ble faktisk født over et år etter vielsen. Om Erik og Berthe fikk et barn 8 dager etter vielsen så måtte dette ha vært et dødfødt barn eller et barn presten ikke hadde registrert i kirkeboka.

Erik Wigersund tok sitt liv i juli 1790. Han hadde gått for å se til en seter, og ble funnet 14 dager senere hengende fra et tre. Dette var en alvorlig straffbar handling, og familien risikerte å miste gård og grunn, og den avdøde risikerte å ikke bli gravlagt på kirkegården. Det fulgte dermed en lang og omstendelig rettssak i etterkant. Der var det om å gjøre for forsvaret å bevise at avdøde ikke var tilregnelig da handlingen fant sted. Den gang, som nå, så var ikke påvirkning av alkohol en formildende/forklarende årsak. Derfor ble det viktig å påpeke at avdøde ikke var påvirket når selvmordet fant sted.

Om "Sundmanden Erich Olssøn Wigersunds tragiske skjebne" kan det leses mer i Erling Disens artikkel i Gamle Modum : årsskrift for Modum historielag. 2007 Vol. 22 (Tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket. (https://www.nb.no/search)) Her er det også en beskrivelse av saken, med transkribering/oversettelse av tingboka. Dette gir et interessant innblikk i datidens liv, tenkesett, tro, og respekt for øvrigheten. Spesielt her var kanskje folks redsel for å befatte seg med en person som hadde begått selvmord.

Spoiler Alert: Enken Berthe og barna fikk beholde gården, Erik Olsen Wigersund ble gravlagt på kirkegården, men presten skulle ikke kaste jord på graven. 
Familie (F2397)
 
424 Om Eva Stina
Eva Stina er ikke gift da hun døper sin sønn Hans Esaias. Presten skriver: "Barnemoder angav Barnefader Ungk. Qven Hans Olsen, der ei var tilstede. Hendes 2det Leiermaal"
Hvis alderen, som Eva Stina oppgir da hun seinere gifter seg stemmer, så var hun bare 16 år da hun fikk Hans Esaias, som da, i følge presten, skulle være hennes 2 barn.
Eva Stinas første barn er foreløpig ikke funnet. Hun får et tredje barn, Eduard, med Nils Petter. Han er også Kven. Om Petter er fornavn eller forkortelse av etternavnet Pettersen er ikke godt å si. Dette er "Qv. Pigan" Eva Stinas 3. leiermål.
To år seinere, i 1844, blir Eva Stina gift med den 30 år eldre Knud Semmingsen Potka og de får en sønn i 1845. Knut var enkemann.
Det er vanlig at brudens far blir oppgitt ved giftermål, men i rubrikken for brudens far står bare fornavnet Esaias. Eva Stina dør i Potka i 1869. Da blir alderen hennes oppgitt til 65 år, noe som skulle tilsvare en fødselsår omkring 1804. 
Esaiasdatter, EVA STINA (I7307)
 
425 Om Frederikke Louise og Caspar
Det vites visstnok at Frederikke Louise var meget musikalsk foruten å være i "Besiddelse av Skjønhed og Ynde"

Frederikke og Caspar gifter seg i Frogner kirke i Lier "Efter forevist Kongebrev." Hvorfor de trengte kongebrev vites ikke. Det var som regel nødvendig dersom brudeparet var i slekt, men det har ikke vært mulig å finne en slik forbindelse ennå. Ved folketellingen i 1801 bor de i Drøbak og Caspar er "Skolelærer for et her paa stedet oprettet institut". Seinere samme året blir deres første datter Hanna født. Hanna ble bare 4 måneder og 14 dager gammel. Siden får de tre barn til, alle født i Drøbak.

En eller annen gang etter 1806 flytter Frederikke, Caspar og familien til København.

Frederikke og Casper dør begge unge. Frederikke dør i 1809 og tre år seinere dør også Caspar. Barna er under 10 år når dei blir foreldreløse, alle sammen. Thomine kommer til sin mors søster i Oppland. Det kan virke som om Adolphine kommer til sin fars familie i Danmark. 1816 er hun å finne i København i St. Jørgenslund sammen med sin tante Charlotte Mathilde Gad f. Schønheyder. Sammen med dem bor også to eldre damer, Elisabeth Magdalene Schønheyder og Henriette Pouline Schønheyder, begge ugifte. Adolphine er da 10 år. Lars Caspar kommer til sin onkel Etatsråd Pram.

Christian August Lorentzen, har malt Frederikke. Bak på lerretet er det skrevet: En gave fra din Bestemoder/den 19 August mit Ønske er/du ikke lader dette komme i fremmede/Hender din Bestemoder/ Honorine (?)/Finckenhagen. Portrettet skal være malt i 1792. 
Familie (F582)
 
426 Om Fredrik og Maren, og Maren.

Fredrik døde som "fattigunderstøttet" på Brår i 1904. 
Kihle, FREDRIK Olsen (I45)
 
427 Om Georg og hans koner, Mathea og Inga
Georg var det tredje barnet i en søskenflokk på ni. Familien bodde i Kristiania, for det meste på Sagene. Faren var jernstøper og former på Myrens mekaniske verksted.

Ved folketellingen i 1900 er han på Akershus Amts Distriktsfengsel i Skedsmo. Her er han oppført med yrke "Kjørekarl".
27. mai i 1903 finner vi Georg i botsfengslet i Kristiania som fange nr. 147. I notatet her kan vi lese:
"Har altid havt sit hjem hos forældrene hersteds. Har siden konfirmationen ernæret sig som kjørekarl. Har været soldat. En bror har havt strafarbeid. Ingen i slegten sindssyg."
Ifølge denne protokollen har han blitt dømt og sonet straff tre ganger. Det står ingenting i disse papirene om hvilke forhold han har gjort seg skyldig i, kun paragrafene han han er dømt etter. Det er stort sett de samme lovparagrafene som går igjen alle de tre gangene han er dømt:
Straffeloven kap.10 §1 omhandler Forbrytelse imod den offentlige Myndighet. Straffeloven kap.15 §1 om Fornærmelser paa Legeme eller Helbred, og Straffeloven kap.19 §1 om Tyveri og Hæleri.
Den første gangen var straffen 8 dager, neste gang 15 dager. Den siste gangen han satt på botsfengslet var straffen 9 måneder. Etter dette finner vi ingenting om Georg i Staffearkivene.

Georg giftet seg med Mathea Kristiane Karlsen 24. mai 1904. De hadde da fått to "uekte" barn. Gudvor i 1902 og Frants i januar 1904. Matea arbeidet på seilduksfabrikk og bodde i Grimstadgd 28 i Kristiania. Mathea kalte seg etter hvert Mathilde.

Den 28. januar 1908 gifter Georg seg med Inga Birgitte Fonden i Borgund kirke i Ålesund. Han nevner ikke noe om at han har vært gift før, heller ikke noe om at han skal være skilt. Han har ikke meldt flytting til Ålesund. Det er heller ikke tatt ut lysning for dette ekteskapet. Presten har notert i rubrikken for lysning: "Ikke lyst af mangel paa tid". Hva som hastet slik vites ikke. Deres første sønn, Gunnar blir døpt 1. mars 1908 i Borgund kirke.
Neste gang vi finner noe om dem er ved folketellingen to år seinere i 1910. Da bor de på Nordre Saaheim på Rjukan, og Georg er igjen "Kjørekarl". Georg har byttet navn til Kristiansen, og han og Inga har fått to barn. Datteren Hjørdis hadde blitt født på Rjukan i august 1909.

Georgs første kone Mathea Hermansen bor fremdeles i Kristiania i 1910. Hun er skurekone og oppgir å være gift. Hun bor sammen med sine to barn Gudvor og Frants i Tromsøgate. Det er ikke før Mathea (feilskrevet Mathilde) dør i 1924 at det blir opplyst at hun er fraskilt. Sønnen Frants dør av stivkrampe 10 år gammel. Det er verd et forsøk å søke etter datteren Gudvor når folketellingen for 1920 foreligger, pr. jan 2022 finnes det ingen spor etter henne.

Georg og Inga fikk 9 barn. Georg døde på Rjukan i 1958, og Inga i 1963. Begge omkring 80 år gamle. 
Familie (F4)
 
428 Om Gladys
Det blir sagt at Gladys var datter av Sigurd Linøye. Ho heiter også Gladys Marie Sigurdsen når det blir lyst for henne og Halvor.
Telemark Arbeiderblad 2. mai 1935:
"gårdsarbeider Halvor Svalestuen og hushjelp Gladys Marie Sigurdsen, begge Mæl."
Sigurd Lindøen er også oppført som far til Gladys når dei gifter seg 18. mai 1935.
Gladys mor, Astrid, fekk dokument for fødsel, konfirmasjon og vaksinering for emigrering til Amerika 25 april 1914. Gladys fødselsdato er oppgitt å være 26. mars 1915. 
Svalestuen, Gladys Marie Sigurdsen (I529)
 
429 Om Gretha og Erik
Gretha er oppført som født 14 april 1804 eller 14 juli 1804
Datteren Maria Elisabet ble "admitterad" i Ii den 21. juni 1847. Hun bodde da på Nyby Glassbruk og ble oppført under det "Rørliga folket" 
Familie (F2)
 
430 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie (F2)
 
431 Om Gro og Eilef i Haukedalen
Ellef voks opp på Haukedalen i Rudsgrend, men flytta med far, mor og søsken til Bestul i Luksefjell då han var omkring 10 år gamal. I 1762 var han skulehaldar i Øvre Luksefjell. Året etter i 1763 kunne han kjøpa tilbake farsgarden i Tinn, og han fekk skøyte på Haukedalen.
Ellef gifta seg med Gro Nerisdotter Urdalen året etter. Eilef var da 40 år gamal og heile 18 år eldre enn Gro.
Dei fekk 8 barn, 3 jenter og 5 gutar. Ein av sønene. Sigurd, blei berre tre månader gamal. Dei andre ser ut til å ha vakse opp og dei fleste gifta seg i Hovin eller i Gransherad. Gro døde 56 år gamal i 1806, og Ellef i 1811. Han blei heile 83 år gamal.
I 1807 fekk eldste sonen, Kittil, skøyte på Haukedalen av skifteretten. Han blei ikkje lenge i Haukedalen ettersom han makeskifta til seg sud-Tveito og flytta dit. Sonen Ole kom til Gjerdrum i Akershus med presten Heybroch og var forpakter på Gjerdrum prestegard i minst 10 år fra 1819. Han blei gift med Marie Olsdatter Flatner i Gjerdrum den 9. februar 1819 og dei vart buande der. 
Familie (F832)
 
432 Om Gro og Halvor

De gifta seg i 1835. Gro var da 47 år, og Halvor berre 19 år. Gros søster Aase og Halvors bror Svend gifta seg også 3 år seinere. Alderforskjellen mellom dei var like stor. Gro og Halvor busette seg på Sud Brekke og naturlig nok ser det ut til at paret ikke fikk noen barn. Tinnsoga seier at det gjekk rykter om at Halvor forlot kona si og reiste til Amerika, men det stemmer ikkje. Både Halvor og Gro emigrerte i 1854. 
Familie (F1735)
 
433 Om Gro og Johannes
Elief, far til Johannes åtte Skibdalen i Hovin. Johannes og Gro budde der til Johannes døde i 1709
Etter at fyrste ektemannen, Johannes døde gifta Gro seg med Ole Reiersen. Dei budde ei til på Fosso før dei flutte til Helleberg søndre. Seinare, etter at sonen overtok Helleberg, flutte Ole og Gro til Buen. Det var skifte etter Gro på Buen i 1754. Gro måte vore ei sers flink husmor. Ho hadde hengande 24 tjeld og mange skinnfellar. Av laken, skjorter og andre klede var det i mengdevis. Ho hadde ein eigen ridesal, vedsett til 2 rd. 
Familie (F556)
 
434 Om Gro og Johannes
Gro var 49 år gamal då ho gifta seg med den 20 år yngre Johannes frå Solli i Heddal. Dei fekk truleg ingen barn.
Ved folketeljinga i 1865 oh 1875 bur dei på Vatnelie øvre under Urdalen. Johannes er "Husmand med Jord" og i 1875 "Understottes af Fattigvæsenet" 
Sjåheim, Gro Torjusdotter (I632)
 
435 Om Gro og Jon i Dårud
Jon kom frå Helleberg og gifta seg med syskenbarnet sitt Gro. Dei fekk "Kongelig allernådigs Bevilling" for dette giftermålet.
Gro arva Dårud etter far sin. Dei fekk seks søner og ei dotter. Tre av sønene vaks opp og var arvingar til Dårud. 
Familie (F763)
 
436 Om Gro og Knut på Vasstveit

Presten i Rollag skriver "Domin. Misericord. Rollaug trolovet ungekarl af Tinds Præstegield i Hoven Annex Knudt Halvorsen Vastvedt, som hafde Capellanens Cornelius Normands Attest om sit Christsomelige lefnet der i Meenigheden samt at hand der iche var bundet til nogen ved Ægteskabs løffte, med Pigen Groe Olsd. Gaarder, at I det øvrige intet er som dette Ægteskab i nogen Maade kand forbyde effter Loven og de Kongl. Forordninger derfor Caverer med sine Zigneter Jngebrigt Helleksen Tveten (LS) Ole Jermunds. Mogstue (LS)"

Dei fekk til saman ni barn, men fire av dei døde før dei fylte eitt år. De fem andre voks opp og blei gift alle saman.

Det gjekk eit sagn om døtrene på Vasstveit og Hovinsoga fortel slik:
"Det var tre fagre og spretne jenter på Vasstveit: Anne, Birgit og Olaug. Om desse jentene er det fortalt at dei "kledde stolen" ei jonsoknatt for å sjå kven dei skulle få til ektemenn. Det skulle vera Olaug som fann på at dei skulle prøve denne gamle råda for å sjå om ho ville få Hans Olsson Jørisdal som var ein staut kar og son til lensmann Ola Jørisdal. Ho fekk overtala systrene til å setja seg i buret på Vasstveit. Til Olaug kom rett nok Hans Jørisdal og drakk av brennevinsglaset som tydde lykke og velstand. Ho vart også gift med Hans.
Til Birgit kom det ein gut kledd i soldatuniform og drakk av ølskåla som tyder noko midt i mellom fattigdom og rikdom. Ho kjende ikkje guten da, men ho vart gift med sersjant Christian Heier, og dei kom til å bu på Måremsrud i Atrå i Tinn.
Men til Anne som var den finaste og beste jenta av dei tre systrene, kom det ein svartdemd og uvandt kledd kar som flirte til ho da han tok vassbollen og drakk lenge og vel. Ho tålte ikkje dette synet og fall i uvit innved bordet dei satt ved, og då ho rådde or att, forplikta ho seg på at før ho gifta seg med han, skulle ho gå ugift all sin dag, om så med teine på sine gamle dagar. Men korleis det var eller ikkje var, så vart ho gift med Gunleik Olsson, Svarte-Gunleik kalla. No vart det ikkje så ille som dei trudde. Gunleik var ein flink kar, men han var ikkje gardmannsson, ser du, og da så." 
Familie (F1061)
 
437 Om Gro og Neri
Dei flytta til Stavanger, og blei der eit år, men kom tilbake til Hovin. Dei busette seg i Renslo. Presten skriv:
"Denne Familie findes anført foran fol. 288 som udflyttet til Stavangers Amt med Attest af 16de Mai 1827, men kom tilbage derfra efter en Omvandring i Stiftet uden at være bleven indlemmet i nogen Menighed." 
Familie (F428)
 
438 Om Gro og Ola
Ola løyste ut garden som far hans hadde pantsett i 1781, men selde han at til trelasthandlar Zakarias Zakariassen, etter det blei Nordistugo leiglendingsbruk. Ola fekk festekontrakt på levetid for seg, kone og barn.
Ola og Gro fekk 3 barn, 2 søner og 1 dotter. Ola døde berre 37 år gamal. Kona Gro gifta seg på nytt med Lars Jonsson Sjøåsen i Tuddal. 
Familie (F391)
 
439 Om Gro og Ola i Renslo og seinare om Gro i Fossekose
Ola tok i bruk Renslo som husmannsplass under Bakka i slutten av 1700-tallet. Han var gift to gonger før han i 1817 gifta seg med Gro Torkjellsdatter som da var 21 år gamal. Han hadde ingen barn frå dei to fyrste ekteskapa.
Ola var 41 år eldre enn Gro, og han døde 6 år etter giftemålet og etterlet seg kona Gro og to barn, Knut 3 år og Aslaug 2 år. Her kan ein jo alltids undre seg litt over at ein gamal mann på bortimot 70 som har vore gift to gonger og aldri fått barn gifter seg med ei ungjente på 21 og får to barn med eit års mellomrom...
Då Ola døyde blei alderen oppgjeve å væra 80 år, men han var riktig nok ikkje meir en drygt 70. Han døde i mai og blei gravlagt ei veke etter, men jordpåkastinga er ikkje før godt ut i juni. Dette året var ikkje presten i Hovin for å ha jordpåkasting meir en fire gonger. Enten var ikkje presten frisk, eller så syntes han det var unødvendig å ta reisa frå Atrå til Hovin så ofte.

Gro som berre er 31 år gamal då ektemannen dør gifter seg på nytt året etter, i 1825, med Neri Gjermundsson Omdalen. Fire månader seinare blir sonen deira, Gjermund, født. Presten som elles slo svært hardt ned på dei som kom i ulukka og ikkje rakk å gifte seg tidsnok, og dei var det nokså mange av i Hovin på denne tida, har merkeleg nok ikkje brydd seg med denne fødselen som var 5 månader for tidleg. Kanskje han syntes synd på den unge enka som hadde vore gift med ein så gamal mann.

Gro og Neri flytta til Fossekose ettersom dei nygifte ungfolka på nord Bakka trong ein plass å bu og no kom til Renslo. Gro kom heimat, ho var oppvaksen i Fossekose, også kalla Li, under Nord Fosso. Det var truleg far hennar som rydda plassen. Gro og Neri får fire barn til etter at dei flytter til Fossekose. Den yngste sonen Hølje blir berre eit år gamal. Gro dør 48 år gammal og etterlet seg 6 barn. De to eldste frå fyrste ekteskapet er vaksne og greier seg nok godt. Den yngste, Ola, er sju år gamal. Det blir kanskje Kari på elleve år som må hjelpe til med veslebroren. Neri giftar seg på nytt to år seinare. 
Familie (F169)
 
440 Om Gro og Ole i Linøye
Dei blei "viet av byfogd i Skien 6/2 20" står det å lesa i kyrkjeboka for Hovin. Forloverar var brørne til Gro; Østen T. Linøye og Sigurd T. Linøye. Ole var fløtningsinpektør/damvokter, og det var truleg arbeidet her som gjorde at dei gifta seg i Skien i 1919. Då deira fyrste barn, Hans, blei født året etter bur dei i Gåsehølen i Gjerpen. Ole er da oppførd som skogsarbeider. Gro var den einaste som gifta seg i syskenflokken.
Ole overtok Stæne saman med bror sin Hans d.e. etter far sin i 1919. Da Hans døyr i 1961 blir Ole eineeigar. 
Familie (F115)
 
441 Om Gro og Øystein i Linøye
Øystein blir døpt 1.søndag i fasten 1797. Foreldra hans budde da truleg i Uverud.
Det blir oppgitt at Gro er 30 år og Øystein 49, da ho og Øystein gifter seg i 1850. Om det var presten som skreiv feil eller om det var andre årsaker er ikkje godt å si. Ho var 34 år og Øystein var 53. Presten skreiv også at far til Gro heitte Halvor Tostensen, så kanskje han var tunghørd. Øystein hadde da hatt "Naturlige kopper" medan Gro var "vaccineret"

Gro og Øystein gifta seg seint, og dei fekk berre to døttre. Det blei dottera Margit som overtok Linøye då ho gifta seg i 1875. Ved folketeljinga i 1875 budde Øystein, Gro og yngste dottera Anne på Øverbakke. Øystein var da "Gaardbruger og Selveier" og hadde 4 kyr, 6 får og 2 geiter i tillegg til bygg og poteter. Hesten hadde kanskje vorte værande i Linøye. Dottera Anne gifta seg med Halvor Andersson Nappegard og kom til Sanden i Rudsgrend.

Øystein døyr som gift førerådsmann i 1879 i Linøye. Margit og Tomas frå Nes i Hallingdal hadde gifta seg tre år før. Gro vart sitjande som enke med føderåd i Linøye til ho døde 14 år seinare. I panteregisteret kan vi lesa "Skjøde af 7de thl. 9de Desember 1881 fra Østen Rollefsens Enke, Gro Halvorsdatter, til Svigersønnen Thomas Sigurdsen (Syversen i parantes i margen) for Kjøbesum 2000 Kroner og Føderaad til en aarlig Verdi af 200 Kroner." 
Familie (F272)
 
442 Om Groe og Torgius
Det er ikkje mykje ein veit om desse to, men den 22. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) døpte dei ei dotter. Presten skreiv:
"Samme dag efter Prediken et u-æcte Barn kaldt Birgit hvis u-æcte Forældre ere Torgius Grof og Groe Johannisdatter" 
Familie (F741)
 
443 Om Gudbjørg og Torstein på Haughus
Haughus var ein plass under Søndre-Bø i Sauland. Torstein var husmann her omkring 1711-1733. Han og Gudbjørg hadde ein son og tre døttre. I følge Hjartdalssoga betalte Torstein skoskatt, ein personskatt, for tre personar i 1711. I 1729 var Torstein "med sin quinde" fattigunderstøtta. Året etter heiter det at plassen låg "innengierdes" og fødde ei ku. Det var sonen Ole som overtok som brukar på Haughus. 
Familie (F874)
 
444 Om Gunbjørg og Ola på Sauer
Dei vart gift den 20 søndag etter Trf. i 1703 og dei budde på Mellom Sauer i Heddal til 1729.
I Hitterdalsbogen s. 24 står det "Efter matikulen for 1723 eide Ole Torbjørnsson 3 tdr. 2 meler i Sauer midtre.." Ola Torbjørnson Sauar makeskifta gard med Johannes Olsson Bø. Ola skulle få 2 3/4 tn. i Sudistugo-Bø (el. søndre-Bø) og 160 rdl. i mellomlag.
Ola og Gunbjørg fekk 7 barn, 4 gutar og 2 jenter og "eit barn". Dei to yngste var tvillingar, Den eine tvillingjenta døde nok rett etter fødselen, "Ragnhild, døpt 3. s. i Faste, begravet 1 søndag etter Påske."
Ola var eigar av Sudistugo-Bø frå 1729 til 1738, men da hadde han pantsett garden slik at han sjølv berre bruka garden som leiglending dei siste 10 åra fram til 1749.
Ola døde i desember 1749, da var han 77 år skriv presten. I august året etter døde også Gunbjørg. Her skriv presten at ho var 90 år. Dette stemmer nok ikkje, ho var vel heller nærare 80.
Sonen Tolleiv tok over som leiglendig etter foreldra sine. 
Familie (F876)
 
445 Om Gunhild frå Mårheim og Ole Torkildsen
Gunhild var født på Mårheim i Atrå. Vi finn ikkje Gunhild som døpt, men vi finn henne i folketeljinga 1801 hjå foreldra på Mårem og som konfirmert 17 år gamal i 1809. Bror hennar, Svein, kjøpte Øverbakke i Hovin i 1809.
Kven om var foreldre til Ole har det ikkje lukkast å finne enno. Han budde på Øverbakke da han og Gunhild gifta seg i 1819. Presten skriv da at Ole var 25 år gamal og Gunhild var 26 år. Dei forskjellige kildene tyder på at Ole må være født mellom 1791 og 1797.

Den fyrste sonen, Øystein, blei født i Renslo. Den andre, Hellek, på Bruflåt. Dei døde begge før dei var eit år. Ola og Gunhild budde i Gvæven i 1820-åra, så dei to neste barna blei født i der. Den tredje sonen Torkjel, døde som spebarn. Den fjerde sonen blei også døypt Torkjel, og han kom seinare til å gifte seg med Mari og busetja seg i Juve.
Etter det flytter familien for ei kort tid til Søråsdekkan og ein av sønene blei født der. Dei får to søner til, født på Breiset og i Haugen. Dei tre siste gutane til Gunhild og Ola emigrerer alle til USA. Ola døde i 1837 som fattiglem på Haugen. Alder blir oppgjeven å væra 46 år. Den yngste sonen, Ole, var då berre 2 år gamal. I 1845 konfirmertes to av sønene, Østen på 19 år og Hellek Olsen på 16 3/4 i Hovin kyrkje.
Gunhild døde, også som fattiglem, på Haugen i februar 1857, 66 år gamal.
Det er mange ting som tyder på at denne Haugen-plassen var Haugen under Bakka, også kalla Gampehaug, som låg noko nord-vest for Skyttarhuset. Mellom anna budde sonen Torkjel fleire år på Gampehaug før han og kona Mari kom til Juve.

Om sonen Øystein Olsson og Little Norway.
Øystein gifter seg med Birgit Hansdotter Grasdalen i Hovin kyrkje i 1859 og året etter får dei sonen Ole. Den 3. april 1861 fører presten familien inn i protokollen for utflytta og dei set kurs for Amerika. Saman med dei reiser også Øysteins bror Ole Olsson Haugen og Birgits søster Anne Hansdotter Grasdalen. Dette året flytta heile 97 personar frå sognet, og mesteparten av dei drog til Amerika.
Han kallar seg ofte Osten Olsen når han kjem til Amerika. Øystein og Birgit får fire døttre. Farmen til Øystein og Birgit blir berømt da dottera sel garden og den blir eit museum. Det finst bilder av huset og staburet som Øystein bygde.

Fra Wikipedia: "Little Norway er en turistattraksjon og et friluftsmuseum som omfatter et norsk bondesamfunn i Blue Mounds, Wisconsin. Little Norway består av en fullt restaurert bondegård fra midten av 1800-tallet og en stavkirke. Little Norway stod oppført i det amerikanske register over historiske steder, National Register of Historic Places. Little Norway oppstod da Osten Olson Haugen, en innvandrer fra Telemark slo seg ned på en 40 acres farm på 1850-tallet. Haugen bygget hovedhuset og flere andre bygninger fra tømmer som han hugget på farmen. Haugens familie dyrket på stedet frem til 1920.
Tidlig på 1930-tallet kom en forretningsmann fra Chicago, Isak Dahle som etter en tur til "Gamlelandet" var blitt inspirert av den gamle norske byggeskikken og sine barndomsminner fra Wisconsin. Han ble så betatt av stedet at han kjøpte farmen og gav den navnet Little Norway"

Stavkyrkja som kom frå Orkdal er no seld tilbake til Orkdal og vil bli oppført der. Dette var nok det store trekkplasteret for Little Norway. Det ser ut til at museet Little Norway no er stengt (2017). 
Familie (F65)
 
446 Om Gunhild og Ellef
De gifta seg 2. juli og to dager etter fikk de sin første datter. Presten må ha vært av det snille slaget, for han skreiv "ækte" i kirkeboka enda det jo var med et "nødskrik". Da var Gunhild 26 år og Ellef 19. Da datteren Helbjørg, som sikkert var oppkalt etter Eilefs mor, kom til verden bodde de på en liten plass som het Dammen. I følge Bø-soga var dette en plass som kanpt kunne brødfø noen.
Etter hvert kom de til plassen Lang-Løyning, her ble de boende ei stund før de til slutt flytta til Ramsås, og siden til Lunde. 
Stegalia, GUNHILD Andresdatter (I163)
 
447 Om Gunhild og Gunleik på Fosso

I Gransheradsoga står det at Gunleik vart gift med Tora Hansdotter Holte frå Heddal, og at ho var "halvsyster til "Tinnemannen", dei hadde same mor, Anlaug Halvorsdotter. f. på Sætre i Heddal" Tora var født på Holte, og døde ung på øvre Helleberg, 23 år gamal.
Gunleik og Tora var berre gift i 2 år, og dei fekk ingen barn. Kort tid etter flytta Gunleik til Fosso som han vart eigar av etter skiftet i 1721 etter faren.

Gunhild var født på Fosso, og ho vart Gunleiks andre kone. Dei blei "trolovet paa Gaarden i Hovenbøgd" og gifta seg to månader seinare.

Utskrift av Gaarde mandtal over Tinds præstegield for anno 1730:
Fosßem Gunleck Rolefsøn 44 aar, har ej tient, bruger 4 tÿnder, udreder soldat for 4 tÿnder, er gifft med Gunil Sigurs daatter 34 aar, en søn Rolef Gunlecksøn 2 aar, Margit Gunlechs daatter 4 aar, har liden tømmer skoug, drivis til Foßem elfuen, kan føde 8 kÿer, 2 quier, 1 kalf, 8 gieter, 4 souger, 2 hæster, saar 4 tÿnde, høster 16 tÿnde, har en plas Linøen, en hus quinde Anne Niels daatter 60 aar, har en søn Tof Torgiussøn 30 aar, er soldat, en pige Lif Torgius daatter 12 aar, kan føde 1 ko, 6 gieter, saaer 1 quartel, høster 1 tÿnde. 
Familie (F749)
 
448 Om Gunhild og Halvor

Ved folketellingen i 1875 bodde Gunhild hos sønnen Halvor og kona hans Anne. Gunhild var da enke for andre gang og hadde fattigunderstøttelse. 
Familie (F2376)
 
449 Om Gunhild og Halvor
Gunhild og Halvor fekk ei dødfødt jente i 1830. Presten skriv:
"Gaardmand Halvor Olsen Souros Hustru, Gunild Sigurdsd. har anmeldt, at være bleven forløst med et dødfødt Pigebarn, efter hendes Formening i Slutningen af 8de Maaned af Svangerskabet og at Kone Svanoug Alfsd. Juve var hos hende under Forløsningen. Denne mødte ogsaa, og forklarede, at Fødselen var meget naturlig, skjønt noget haard, at hos Fosteret kunde ikke opdages det ringeste Tegn til Liv, og at, da intet Tegn til Liv sporedes, blev heller ingen Midler anvendte for at faae det tillive. Moderen angav at have havt 6 dødfødte Børn før. Over den tilstedeværende Kone Svanoug Alfsd. Juve hørtes ingen Klage." 
Familie (F519)
 
450 Om Gunhild og Halvor i Bergelie
Gunhild Knutsdotter fekk Bergelie av Ole Breiset i 1692. Dokumentet som ein finn i pantebok nr. 1 lyder slik: "Ole Breiset boende på breiset i Hovin med søstersønner: Kittil og Gjermund Halvorssønner sitt samtykke gir Gunhil Knutsdtr. g.m. Halvor Gautessøn for hennar store troskap: En oppryddet kås under Breiset." I eit seinare dokument fra 1694 om samme saken står det at Halvor og Gunhild er søskenbarn. Det vert avslutta slik: "Ole Gunlicsson gaf den anden Halfeur Gautesøn sin hand samt lofte at den således for fødde og ufødde holdes angefeligen."
Halvor og Gunhild fekk 2 søner, og da Halvor døde rundt 1704 gifta Gunhild seg oppatt og fekk ein son til. Gunhild døde i 1718 og på skiftet etter henne var dei tre sønene hennes arvingar. Ola og Knut Halvorssøner dreiv Bergelie etter at faren døde, men etterkvar får dei for mykje gjeld, og må selje garden til halvbroren Knut Knutsson. 
Familie (F625)
 
451 Om Gunhild og Harald på Mjaugeto
Gunhild Olsdotter Bø blei født på Nordistugu Bø i Sauland i 1793. Ho hadde to brør og to halvsystrar. Gunhild vart farlaus då ho var 2 år, og mor hennar gifta seg på nytt. Ho vart foreldrelaus 10 år gamal då også mor hennar døde.
Harald Aslakson var født på i Mostotet i Sauland i 1791 og vaks opp på Bakken under Hafsten nordre i Gransherad. Harald var nummer fem i ein syskenflokk på ti barn.

Dei gifta seg i 1813. Då var Gunhild 20 og Harald 22 år. To månader etter giftarmålet døypte dei sin fyrste son, Ole.

Harald var allereie innrullera som soldat då han og Gunhild gifta seg og i 1814 måtte han ut i krigen som tambur.
Den 14 august 1814 var han med som hornblåsar og deltok i slaget mot svenskane ved Kjølberg bru litt nord for Fredrikstad. Dette blei sagt å være den siste trefningen i krigen mot svenskane før dei underteikna ”Konvensjonen til Moss”.
Sidemannen til Harald, Ole Olsen Haugan (Gransheradsoga seier han var frå Maremsrud) frå Tinn, fall her og døde den 16. august. Ole er innført som død i kyrkjeboka i Atrå den 9 oktober. ”Som død i Fredrichsværn d. 16. Aug: blev idag anmeldt Ungkarl og Soldat af Tinds Fribattalion” Det var mange som døde av skadane dei fekk på grunn av dei dårlege sanitærforholda i dagane etter slaget. Den 19. august blei 7 soldatar (ikkje nemnde med namn) gravlagde på Fredriksværn Krigskirkegaard, kanskje var Ole ein av desse.

Det gjekk bra med Harald, og han kom heim i 1816. Gunhild og Harald flytta til Naustret og vart buande der fram til 1822. Då flutte dei til Mjaugeto som var ein plass under Siljudalen i Gransherad.
Dei fekk til saman sju barn. Den yngste sonen reiste til Amerika. Den yngste dottera, Mari, døde truleg ung.

Gransheradsoga fortel:» Mjaugeto er rudd av Harald Aslaksson i 1820-åra. I eit dikt kan ein lese om Mjaugeto at «det ligg uppi ei skorte med gamle hus og gronem jord», og det var nok bra. Livet som husmann var hardt, og å rydde ein gard om mogleg enda hardare.

Harald skulle vera så lett på foten. Det vart fortalt at han sprang til Kongsberg etter doktor, for soknepresen Lind hadde vorte sjuk under gudstenesta i Gransherad kyrkje. Det var i 1819, da var Harald 28 år gamal.

Harald var ein sterk og sprek kar. Han dreiv mykje med jakt og det vert fortalt at han skaut fleire bjørnar. Gransheradsoga fortel fleiere historier «Ein skaut han oppe på mjaugetonuten, men bjørnen fall utfyre, så Harald fekk eit svare strev med å frakta kjøtt og skinn heim til Mjaugeto. På Nybu skaut han og ein bjørn.
Ein gong var Harald på bjørnejakt saman med ein mann frå Langerud i Heddal. Det var ei binne dei jaga etter, og da ho ikkje kunne koma unna lenger, gauv ho på Langeruden, som hadde eit svare strev med å halde henne frå seg. Harald prøvde å få skot på binna, men han var redd for at han skulle treffe jaktkameraten sin. Til slutt ropa Langeruden: «Du får skote, same koss det gjeng!» Harald skaut, og var så heldig at binna datt saud på flekken.»

Gunhild døde på Mjaugeto 54 år gamal i 1847.

Harald hadde vore enkemann i 4 år da han drukna på Nordsjø ved Tangen brygge den 4, juli 1851, da var han 59 år gamal. Ola, sonen hans, var med han. Det er ført dobbelt sett med kyrkjebøker, ei i Hjartdal og ei i Gransherad for denne perioden. I kyrkjeboka frå Hjartdal står det "Druknet i Nordsjøen, av han var beskjenket". I kyrkjeboka frå Gransherad er den siste del av setningen utelatt.

I Gransheradsoga på s. 43 står det eit eige kapittel om Harald Mjaugeto.
Kjetil Kvaale skriv om Harald Mjaugeto i diktet "Siljudals-grenda".

Til Mjaugeto vil me så oss vende.
Der rudde Harald, og braut og bende.
Det var den tida då trongt det var,
for borgar, bonde, for klok og kar.

Men han var ledug og lett på foten,
av arme kår vart han ikkje broten.
Han sprang ei mil, han kund' springe tvo,
i gang og trav honom ingen stod.

Då Lind blei sjuk, og laut lækjar hente,
det Harald var som avgarde sendte.
Dei mila fem han til Kongsberg gjekk,
og dokter med seg attende fekk.

På hesten, doktoren snøgt seg kasta,
vestover bars det, du veit det hasta.
Men Harald jamsides hesten sprang,
og like fort for dei vegen lang. 
Familie (F394)
 
452 Om Gunhild og Jon

Jon "Blev henrettet . Hoved og Haand afhugget med øxe, hovedet tillige med Haanden og legemet lagt paa Steil for begangne Mord af Enken Aslou Rui og hendes Datter. Hand døde i en velsignet og salig Tilstand, og med en forundringsverdig Frimodighed og følelse af Guds Naade i sin Siæl."
Les mer her: https://marianneflaato.no/historier/jon-fangin/ 
Familie (F1727)
 
453 Om Gunhild og Kittil i Søråsdekkan
Kittil fekk ei dotter med Ingebjørg Olsdotter Linøye Buksetjønn i 1889. Dei gifta seg kvar på sin kant nokon få år seinare.
Kittil gifta seg med Gunhild i 1890.
Kittil kjøpte Sørådekkan i 1897. Då Kittil døyde av tæring berre 40 år gamal i 1900 var barna framleis små. Den yngste dottera blei født same året som Kittil døde. Gunhild satt at aleine med seks barn under ti år. Det blei vanskeleg å greie seg økonomisk for familien på Søråsdekkan. Søråsdekkan vart seld på auksjon i 1911. Familien flutte til Renslo og seinare til ymse andre stader i bygda.
Gunhild meldte seg ut av den Norske statskirke den 28 juni 1917. Ho meldte seg ikkje inn i noko anna trussamfunn. 
Familie (F172)
 
454 Om Gunhild og Knut Marum
De er oppført som utvandret fra Tinn i 1843. Den 16. juni 1843 ankom familien med alle 7 barna New York med skipet Argo. Det kom mange fra Tinn med dette skipet. De kaller seg Knud og Gunild Marum., og var Farmers. 
Familie (F1660)
 
455 Om Gunhild og Ole
Familien bor mange år på plassen Berget under øvre Ramstad i Fet prestegjeld. Gunhild har blitt ført som både Olsdatter og Christiansdatter i kirkebøkene når barna blir båret til dåpen, men hun er nok en og samme person og heter Gunhild Andreasdatter. Kanskje var presten tunghørt, eller så brydde han seg ikke så mye om mødrene, eller litt av begge deler.
I 1875 har de flyttet til en plass som heter Haukehagen øvre. I folketeljing for 1875 i Fet, Akershus står det at Ole, som nå er 49 år gammel, "Har Hus af Fet Fattigvæsen. Ernærer sig ved forskjelligt Slags Arbeide" 
Jødalsholen, GUNHILD MARIA Andreasdatter (I110)
 
456 Om Gunhild og Ole på Flåto
I1904, fekk Gunhild eit uekte barn, Hans, med gbr. Hans Hansen Høiset. Gunhild var da 24 år gamal. Presten skriv under anmerkninger at "Den opgivne fader har i skrivelse af 16/4 d.a. benegtet paterniteten". I folketeljinga av 1910 bur vesle Hans hjå Gunhilds foreldre og er oppførd som sønn der.
Tre år seinare gifter ho seg med Ole Olsson Flåto d.e.
Gunhild var kjend som ei god budeie, ho dreiv som seterbudeie i over 30 somrar. Ho hadde enkelt år opptil 30 melkekyr på setra, med sine egne kyr og leiekyr. Dertil hadde ho enn bråte med sauer og som regel nokon geiter. Det var sikkert eit hardt slit, men ho var nok ei sterk kvinne. Ho blei 93 år gammel. Det som plaga henne mest dei siste åra var gikta. 
Sauro, Gunhild Nilsdotter (I676)
 
457 Om Gunhild og Torjus
Det er usikkert når dei gifta seg og kor mange barn dei fekk. Kyrkjebøkene manglar som sagt. Gunhild og to av barna blei gravlagte same dagen, 4. september 1768. Om det var ei ulykke som hadde skjedd, eller ein epidimi, seier kyrkjeboka ingenting om. 
Familie (F743)
 
458 Om Gunhild og Torkild i Sønstebø Mellom
Torkild gifta seg fyrst med Margit eller Margareth Vedbrandsdotter og dei fekk tre barn. Det er uvisst når Margit døde, men skifte vart ikke halde før i 1680, og da hadde Torkild gifta seg opp at.
Torkild var som sagt enkemann da han og Gunhild gifta seg. 
Sønstebø, TORKILD Olufsson (I3526)
 
459 Om Gunne og Nils
Nils var "Soldat og enkemand" da dei gifta seg i 1770. Same året får dei ein son som dør nokon dagar gamal. Etter det får dei to døttre, Aagot og Barbara.
Ved folketellinga i 1801 bur dei på Dale, "brufloth, plads under gaarden" og Nils er Husmann med jordbruk. Dottera Barbara bur saman med dei.
Dottera Aagot er da mest truleg i teneste på Dale. 
Familie (F1846)
 
460 Om Gunvor og Olav
Olav Bjørg. Lofthus, grenadér 1730. 
Skrei, GUNVOR Eivindsdatter (I4909)
 
461 Om Guri og Gunleik
Gunleik Høljesson Helleberg gifta seg fyrst med Rønnaug Torjusdotter Romme, ho var då enke etter Ola Torsteinsson Bolkesjø.
Rønnaug og Gunleik fekk 2 barn. Yngste dottera Aslaug vart født i 1674. Rønnaug døde same året eller året etter for det var skifte etter henne i 1675.

I 1676 gifta Gunleik seg andre gong med Guri Olsdotter frå Tinneland (Bøen søndre).
Guri og Gunleik fekk sju barn.
"I 1689 melder Anna Pelt, enka etter Adler på Gjemsøy, at ho har seld til Gunleik Bolkesjø nedre 2 ½ tn. skyld i Folsland nedre m. bøgsel over 3 tn." (Gransheradsoga s. 455). Dei flutte truleg til Folsland det året.

Gunleik var 27 år eldre enn Guri, og han døde, 73 år gamal på Folsland. Buet etter Gunleik var eit godt bu "som millom andre eigedommar åtte 1 tn. skyldgods i sud Hem og som vart høyrande til Guri." Ho gifta seg på nytt med enkemann Sveinung Olsson Håve frå Lisleherad. Dei fekk ingen barn.

Guri blei gravlagt 31. januar 1735, og det vart halde skifte den 2. mars same året. Ved dette skiftet fekk Guri sine tre søner som levde opp kvar 325 rd. og kvar dotter 202 rd. 
Familie (F966)
 
462 Om Guri og Lars
I 1891 gifter Lars seg på nytt med Guri Halvorsdatter. Det må ha vært trangt rundt middagsbordet i Otnæsbugt. Guri og Lars fikk elleve barn. I den store søskenflokken var det bare sønnen Lars, født i 1900, som døde tidlig, bare 4 måneder gammel.
Den neste sønnen ble født året etter og ble også døpt Lars. Han døde 20 år gammel ved dukning. Det står ikke noe i rubrikken for begravet eller jordfestet så kanskje han omkom på sjøen og aldri ble funnet.
Sønnen Halvor gikk i sin fars fotspor og er "Snedkerlærling" hos treskjærer og snekker Johan Knubben i 1910. Sønnen Robert emigrete til Amerika 18 år gammel, i 1912, sammen med flere unge fra Valsøyfjord. Året etter reiser Halvor også til Amerika. Sønnen Gunnar reiste til Amerika i 1924. Han reiste fra Kristiansund og var da arbeidsledig, ugift og "farmer". Tvillingene Olav og Gunnar utvandret også USA. 
Familie (F159)
 
463 Om Guro og Såmund
De bodde som husmannsfolk på Toen søndre fra omkring 1857. Plassen har også blitt kalt Lundebø/Lundetoen. Ingen av barna kom til å ta over plassen etter Såmund.
Sønnen Abraham blei knapt 3 måneder gammel. Presten skriver "Efter Moderens Angivelse er Barnet ihjellagt" 
Familie (F1547)
 
464 Om Guru og Anders
Guru fikk ei datter med enkemannen John Johnsen Lenes i 1848. De ble ikke gift.
Anders og Guru fikk datteren Maria i mars 1854. De gifta seg i november 1855.
I 1865 er Anders og familien "Logerende" på Audebog. Anders er fisker og de har ei datter som bor hjemme, Maria. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn.
Når Guru dør er hun oppført som gift kårkone på Hovde. 
Hovde, GURU Olsdotter Aanes (I317)
 
465 Om Guttorm og konene fra Kjelaas
Guttorm og Rise giftet seg i Sande kirke i januar 1822.
Da Rise har giftet seg og hun flytter til Hurum skriver presten om hennes attest: "Bondepige Gift... Medbragt Hr: Pastor Ottesens Attest om sin Alder, Confirmat: og at hun den 10: Januarii 1822 var copuleret med Ungkarl Guttorm Inglingstad i Hurum"

De fikk to sønner, Nils Martin og Johan Edvard. Nils Martin giftet seg med Oline Olsdatter og de fikk 9 barn. Nils og Johan ble begge etterhvert skipstømmermenn.
Da sønnen Johan Edvard ble døpt var det ikke mindre enn ni faddere. Johan Edvard Ugstad døde som enkemann 90 år gammel på Sagene i Oslo. Det er notert: "Enk. fhv. Gaardbruger". Hvorfor ingen av disse sønnene arvet Ugstad vites ikke. Har foreløpig ikke funnet skiftet etter Guttorm Ugstad.

Riise døde i september 1828. Dødsårsaken var Modersyge og Cholera. To år seinere gifter Guttorm seg med Riises yngre søster, Live Kristine. De fikk 4 barn. Den eldste datteren deres ble oppkalt etter Guttorms første kone slik navneskikken ofte var.

Guttorm blir omtalt som "Gaardbruger; og Gæstgiver" da han var fadder til et barn i bygda. Guttorm var fadder og forlover et utall ganger, så han var nok en populær person for slike "verv". Ved folketellingen i 1865 er Guttorm enke- og føderådsmann på Ugstad øvre. Det er hans eldste datter fra andre ekteskap, Rise Karine Guttormsdatter, som ser ut til å ha overtatt gården sammen med sin ektemann Martin Hansen.

Guttorm døde av kreft i 1867. 
Ugstad, GUTTORM Evensen Inglingstad (I84)
 
466 Om Halvor
I Hovinsoga står det at han skal ha gifta seg med Jøran Kittilsland frå Veggli men det er ikkje spor etter noko giftermål, eller noko anna i bygdebøker, folketeljingar eller kyrkjebøker så langt. Her må det leitast meir.
Ein Halvor Gunleksen Tveten f. 1860 på Tveten er død den 16. desember 1907. Han er da ugift arbeider og bur på Øverbakke. 
Tveito, Halvor Gunleiksson (I8663)
 
467 Om Halvor og Anne i Haugan
Den første husmannen og bureisaren på Haugan må kanskje være Halvor Torkjellsson Breiset som fekk festebrev på plassen av Halvor Olsson Bøen i 1795. Han skulle betala 2 rdl. årleg i avgift til eigaren av Bøen. Ved forketeljinga i 1801 er det Halvor og første kona Åste som bur på nordre Haugan. Med dei bur sonen Torkjel på tre år og mor åt Halvor, Gunbjørg Olsdotter Breiset.

I juni 1810 fekk dei eit "Dødfødt Drengebarn, 20 Uger i Svangerskabet". Så blei nok Åste gravid på nytt ganske snart. Åste døde i barselseng i desember 1810, Ho hadde da født eit dødfødt jentebarn som vart gravlagt same dagen, 31. desember.
Halvor gifta seg på nytt i 1811 med Anne Torbjørnsdotter Gvæven. Dei fekk 3 barn som vaks opp. Dottera Gro gifta seg med Østen Rollevsson Linøye.

I 1846 er det nye brukarar på Haugan, og ein veit ikke kor Anne budde fram til ho døde, kanskje i Linøye? 
Familie (F364)
 
468 Om Halvor og Aslaug som fytta til Rollag
Halvor og Aslaug gifta seg i 1842. Dei kjøpte Gvæven i 1849. Kva som fekk familien til å flytta til Rollag er ikkje klart, men Halvor er oppgitt å vera "Gaardbruger og Selveier" på Søre Kittilsland i Rollag i 1865. Han hadde kjøpt garden i 1859. Han budde da på garden med kona Aslaug, deira 3 barn, Føderaadskone Ingeborg Olsdtr. på 76 år og hennar dotter. Halvor døde Kittilsland i 1887 og Aslaug overdrog garden til sonen Ole, men han hadde vanskeleg for å greie seg. I Rollag bygdebok står det: "Sjøl var Ole ein særmerkt mann. Han hadde stor lesehug, og nokon drivande bonde var han knapt. Til slutt laut han gi opp, og garden blei seld på auksjon"
Oles syster Åste kjøpte Søre Kittilsland på auksjonen, men selde garden to år etter, i 1898. Åste var ugift ved folketeljinga i 1891 "Kreaturstel, vævning og har kapital d" står det i merknader om yrke. Ole og Åstes syster, Margit, døde ugift 38 år gamal.
Ole fekk berre ei dotter, Sigrid født i 1885. Ho meldte utflytting fra Veggli i 1909 med reisemål Amerika. Det har ikkje vore mogleg å finne noko meir om Sigrid, som blei den siste i denne slektsgreina, så langt. 
Familie (F960)
 
469 Om Halvor og Ingeborg Lie
Nekrolog ved Halvors dødsfall:
Lærer Halvor Lie er i gaar avgaat ved døden i Lillesand, 81 aar gammel. Hr. Lie var født i Telemarken og virket i længre tid som lærer i Kristiansand. Han var en dygtig lærer og en overordentlig interessert og flink træskjærer. Han var ogsaa i sin tid formand for Husflidsforeningen. Sørlandets Social-Demokrat, onsdag 22. februar 1922 
Familie (F2544)
 
470 Om Hanna og Lindal

Hanna ble født på plassen Grønli i Tjellemarka/Kjeldebotnmark. Hun var det sjuende barnet i en søskenflokk på tolv. Lindal var enebarn etter at hans søster døde bare et år gammel. Navnet Røg/Røgh er et gammelt slektsnavn som dukker opp med jevne mellomrom i slekta bakover. Både kvinner og menn kunne få navnet, og det ser ut til å ha blitt brukt både som en del av fornavnet og som etternavn. Mer om dette i kildene og videre blant anene til Lindal.

Ved folketellingen i 1900 finner vi Lindal som ung, ugift mann i Narvik der han er "vognmandsgut". 8 år seinere gifter han seg med Hanna i Evenes kirke. Ved folketellingen i 1910 bor familien på Forsmo ikke så langt fra Grønli. Lindal er "Arbeider". På denne tida er gruvedrifta i Ballangen igangsatt, så det er rimelig å tro at Lindal da arbeidet i Bjørkåsen Gruber.

Den 19. juli 1926 måtte Hanna og Lindal selge Forsmo på tvangsauksjon. Hvor de bodde etter det vites ikke. Kanskje hos slekt, på en husmannsplass eller kanskje i arbeiderboligene til gruveselskapet.

Hanna og Lindal fikk 8 barn. Lille Lindal som var det 7. barnet, var nok kanskje dødfødt. Presten skriver et spørsmålstegn etter opplysningen om at han var døpt av jordmor. Den yngste sønnen Hans Olai, døde 17 år gammel. Begge sønnene ble gravlagt i samme grav sammen med sin far på Tjelle gravplass.

Lindal døde i en ulykke i Bjørkåsen Gruber. Avisen Fremover skriver den 6. september 1930: "I går formiddag er der i gruben Bjørkåsen hendt en forferdelig uklykke, idet en av arbeiderene er kommet under storheisen eller mellem denne og fjellet. Da man fant ham var han allerede død. Han var så stygt forklemt at han var omtrent ugjenkjennelig. Døden må ha inntrått omtrent øieblikkelig". Lindal ble 51 år gammel.
Hanna satt da igjen med sju barn. Den yngste sønnen var 7 år gammel.
Hanna døde 65 år gammel i 1954.

Om kirkeveien
Evenes kirke har lenge vært hovedkirken i Ofoten prestegjeld. Sognet var stort, og omfattet både nord- og sørsida av Ofotfjorden.
De som bodde i Kjeldebotn og Ballangen måtte krysse Ofotfjorden når de skulle til kirke på Evenes. Dette var en lang kirkevei, spesielt for de som bodde inne i Kjeldemarka, og spesielt vinterstid. Folk fra Sørlandet, som området sør for fjorden kalles, drog ikke til kirke mer enn absolutt nødvendig om vinteren. Om sommeren, derimot, var det derfor store kirkesøndager på Evenes, og da kunne det ofte ligge en hel flåte av små og store båter på hamna nedenfor prestegården.
Først i 1923 blei det innviet ny kirke i Ballangen. 30 år senere ble det også bygget kapell i Kjeldebotn. (Kilde: Ballangen kirke: 1923-1973)

Om kilder:
Det finnes ikke noen bygde-, gårds- eller slektsbøker for området. Derfor er det kun kirkebøker og andre tilfeldige kilder som kan underbygge og forklare historien her. Det kan være lett å komme fram til antagelser som kanskje ikke er riktige. Kilder til navn, steder og datoer blir oppgitt der de finnes. Jeg er ikke kjent i området, og derfor er navn og navnetradisjon ofte problematisk. Jeg bruker derfor Kartverkets navn der de finnes. Det er å håpe og tro at arbeidet med en bygde-/gårdsbok for dette området snart er på plass. 
Familie (F2275)
 
471 Om Hans Nilsen og hans ukjente kone på Nedre Skjerpen
Hans var leilending på Nedre Skjerpen fra 1679 til 1731 Hans hadde en eldre bror, men han dør i 1680 og da overtar nok Hans som leilending.
Vi vet ikke hva hans kone het. Det var ganske vanlig at kvinner bare ble nevnt som hans Quinde, hans enke eller hans datter alt ettersom. Manntall på denne tiden innholdt bare menn og gutter over 12 år. Hans er nevnt i Mantallet for år 1701. "Bor på gården Nedre Schierpen, Borge sogen. Leilending Hans Nielsen 55 og Jacob Jens. 40." Hvis han hadde hatt sønner over 12 år ville de ha blitt ført opp her.

Fra skifteprotokoll HF1982 1730-46 p.72 "A 1731 dend 1ste octobr er til ende bragt skifte og deeling paa Nedr Skierpen Propietariegodz efter afgangne Sl. Hans Nielsen, Til Rigtighed for hans efterlatte Qwinde Lisbeth Efvensdatter paa den eene og dend Sl: Mandz Børn Nafnlige Anne Hansdatt: som hawer til Ægte Niels Andersen Liiland, begge her tilstæde, Marethe Hansdaatter som hawer til Ægte Niels Erlandsen Substad, hand her tilstæde og Aleth Hansdatter som hafuer til Ægte Hans Rasmusen Nykmarden, begge her tilstæde med sterfboetz Creditorer paa den anden siide, boens Middel er forhen wed lensmand Welagte Niels Andersen Efwien, Ole Olsen Wendahls Jord og Ole Efwensen Riise d: 27 Junj lovlig Registeret og wurderit og da efterformaning til Enchen indtat dølge anwiist og forrefunden som fólger... Boens middel.. 63 Rd, Derimod Bortschÿldig... 34 Rd, arf til deeling 28 Rd.. hworaf Enchen tilkomme 14 Rd.. søsterlod 4 Rd.."

Hans giftet seg med Lisbeth Evensdatter etter at den første kona døde. Det ser ikke ut til at de fikk noen barn ettersom det ikke blir nevnt noen i skiftet. 
Skjerpen, HANS Nilsen Nedre (I5888)
 
472 Om Hans og Ingebjørg
Ingeborg blei født i Hovin, som på den tida låg til Gransherad. Ho var "Pike" da ho gifta seg med Hans Aasmundsen Skogen som da var enkemann. Bopel ved bryllupet: var Rundhul, Dette var nyttårseftan 1848. Da var ho 32 år gammel.
Fadderar ved dåpen til Hans var m.a. John Kaasa og Helge Skogen, Erich og Mari Skogen. Hans kom til Hovin frå Heddal i 1845. Han var tømmerhoggar i skogen til Cappelen.

Hans hadde som sagt kome til Hovin og i desember 1845 gifta han seg med Aaste Olsdotter (Sigurdsrud) og dei fekk ein son. Hans oppgav at han var 25 år og Aaste var bærre 17 år. Kyrkjebøkene for Hovin 1815-1860 seier at han heiter Hans Osmunds. Steensrud. Aaste budde truleg på Espeseth. Dette vart ikkje noko langt ekteskap, Aaste døde 19 år gamal på Espeset og etterlot seg ektemann og ein son, Ole, eit år gamal. Vesle Ole døde eit år seinare i Sigurdsrud.

Hans gifta seg igjen 3 år seinare med Ingebjørg Torjusdotter Petrud i Hovin. Då var Hans 28 og Ingebjørg 32 år gamle. Forloverar i bryllupet var: Ole Taraldsen Hovdestul, Niels Hansen Olesrud. Hans overtok Petrud etter foreldra til Ingebjørg og budde der rundt 1850. I 1865 hadde dei flytta og budde på Vestre Espeseth i Hovin. Hans var forpakter der.
Petrud var husmannsplass under austre Espeset, og opprydda og bygd i åra før 1800. Kven den første husmannen var, veit ein ikkje. Det første navnet på plassen var Brukose, fordi plassen låg i lia ovafor brua over Skjerva. Ingebjørg døde som husmannskone. I gravferdsprotokollen blir det oppgitt at Hans døde som husmann på Flåto, 62 år gamal.

Ei av døtrene, Liv, fekk to barn før ho gifta seg med ein som heitte Erik Olsson frå Lom i Vestre Slidre. Begge døtrene til Liv heitte Ingebjørg. Anne Flåto kan fortelja at da ho var ung var ho svært redd for Liv som da var blitt gamal. Liv smurde seg inn med svart tjere, og ho røykte krokpipe. 
Familie (F220)
 
473 Om Hans og konene Maria og Anna
Hans var den eldste (kjente) sønnen til Elisabeth Nilsdotter og hammersmeden Valentin Valentinson Köhler. Han var født omkring 1633 i Risinge. Hans ble hammersmed slik som sin far og arbeidet i starten på Sonstorps bruk. Han giftet seg først med Maria Jacobsdotter, og de fikk fire barn. Maria døde 32 år gammel.
Han flyttet til Borggårds bruk og året etter gifter han seg på nytt med Anna Andersdotter Qvarfordt. Også hun kom fra en kjent smedslekt. Anna og Hans fikk sju barn. Fire av sønnene ble hammersmeder. Da han døde 77 år gammel hadde han kommet tilbake til Sonstorps bruk, kanskje han bodde hos et av sine barn. En høy alder for en hammersmed. Anna døde 72 år gammel. 
Köhler, HANS Valentinsson (I5369)
 
474 Om Hans Ulrich Røbech Morsing og Karen Elisabeth Weding

I Bergens Adressecontoirs Efterretninger, lørdag 2. februar 1788 står det å lese:
"Ved oprettet Testament imellem Kiøbmand Sr. Hans Ulrich Morsing og hutrue Madame Wibiche Schubart, som den 3die Decembr. 1765 allernaadigst er confirmeret, have de fastsat, at naar den Længstlevende igjen gifter sig, skulde den første Dades Arvinger udbetales af Boet 50 Rdlr. Da nu Wibiche Schubart ved Døden er afgaaet, uden at efterlade sig livs Arvinger, og hendes igjenlevende Mand, Hans Ulich Morsing, har begivet sig i nyt Ægteskab med en anden, bliver den Afdødes Søstre og Brødre, eller deres Afkom, som Udarvinger, der skal opholde sig for det seeste i Bergen, og ellers paa fforskiællige Stæder baade i Norge og Damnark med Varsel efter Lovens 5te B., 2det Cap, 4de Art. herved indkaldede, enten selv eller ved Fuldmægtige, at melde sig hos mig, som Stædets Byefoged og Stifteforvalter, med lovlige Beviser for deres Arve Ret, da de ommeldte 50 Rdlr. derefter bliver dem tildeelte.
O. Hesselberg"

I Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 3. desember 1805 står det skrevet:
"Vi undertegnede Ægtefolk ere, ved Stiftets høie Øvriheds Bevilling af 19de November sidsleden, blevne tilladte at leve adskildte fra Bord og Seng; og da jeg Karen Elisabeth Morsing efter den indgagne og ved Bevillingen approberede Foreening beholder til Forsorg og Opdragelse vores sammenavlede eneste Barn, imod ene at beholde fælles Eiendomme, og betale den derpaa hæftende Gielt til som her paa Stedet og een i Bergen boende, kreditorer; ligesom den Gield eller Forpligtelse Enhver af os for Eftertiden indgaaer tilsvares af Enhvær især; saa bliver herved Enhvers Underretning og Iagttagelse offentlig bekientgiort.
Christiansund i Trondhiems Stift i Norge, den 20de November 1805.
Hans Ulrich Røbech Morsing.
Karen Elisabet Morsing" 
Familie (F2613)
 
475 Om Hansine
24 år gammel får Hansine en datter som døpes Evelyn Margareth. Hansine oppgir ikke navn på barnefaren, men i folketellingen samme år blir navnet til Evelyn oppgitt å være Bretter.
Hansine Emigrerer til USA 17. oktober 1911 med skipet Hellig Olav (Skandin. linjen). Datteren Evelyn blir igjen hos sine besteforeldre i Trondheim. Hansine blir regisstrert ved skipets ankomst den 31. oktober, men etter det er det ingenting å finne. 
Solbu, Hansine Marie (I342)
 
476 Om Harald Lie
Nekrolog, Forhv. lærer Harald Lie:
Fædrelandsvennen hadde igaar en kort meddelelse om lærer Harald Lie, som er død. Jeg tillater mig at supplere den litt.
Harald Lie var som nævnt født i Gransherad i Telemarken. Hans forældre var husmandsfolk, og faren døde da Harald var en smaagut. Moren, Magit Lie, var en ualmindelig dygtig kvinde. Hun greide sig igjennem uten hjælp sittende paa den lille husmandsplass, skjønt hun hadde flere barn, saavidt vites 3 gutter og 1 jente, og alle var smaa da faren døde. Og hun fik med den største sparsomhet raad til at de to eldste, Halvor og Harald, frekventerte Kvitseid seminar.
Straks Halvor var demitert fra seminaret blev han ansat som lærer i Høgvaag, og da Harald var ferdig paa skolen, fik han også post der. Harald var lærer i Høgvaag i ca. 15 aar, og mens han var der søkte han sig ind paa Holt seminar og demiteretes derfra efter 1 aars opphold. Fra Høgvaag forflyttedes han til Kristiansand 1879. Av helbredshensyn maatte han slutte skolen i 1914. Han har lidt av en smertefuld sygdom henved et snes aar, men han har været i besiddelse av en viljestyrke og et taalmot, som var bemerkelsesværdig. Jeg kjender mindre til hans lærervirksomhet her i byen, men i Høgvaag, hvor jeg var samtidig, var han anset som en dygtig lærer og var meget avholdt.
Harald Lie har været en foregangsmand i havedyrkning og i biskjøtsel.
Fred over hans minde! J.O. - Fædrelandsvennen, fredag 16. april 1926 
Lie, Harald Olsson (I8262)
 
477 Om Helene
Helene var 18 år da hun fikk en sønn med Kaptein Scharffenberg i Stor-Elvdal i 1860. Han hadde vært ordfører i Vardø og kommandant på Vardøhus fram til 1859, og ble sjef for Onsøske Kompani av Fredrikstads musketerkorps omkring 1960. Han har nok vært i Stor-Elvdal på gamle trakter i det aktuelle tidsrommet.
I Dåps protokollene står det "Pige Helene Emortsdatter Messelt i Storelvdalens Annex - Aamodt Præstegjeld og Kaptein og ungkarl Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg der nu for Tiden siges at opholde sig paa Fredrichhald"
Helene føder sønnen Wilhelm i Stor-Elvdal, men flytter til Kvæfjord der sønnen blir døpt i august 1860. Hun gifter seg med Johan Fredrik Martinussen i Kvæfjord i desember samme året. Tre år etter får Helene og Johan en sønn som de døper Søren. Det har foreløpig ikke lykkes meg å finne ut hvor de tok veien etter det. 
Messelt, Helene Emortsdatter (I8477)
 
478 Om Helge og Hans i Nord-Rue
Helge var frå Sjøtveit i Austbygde og Hans frå Hovinbøle.
Ved folketeljinga i 1801 budde Helge, eller Hælge som var uttala i Hovin på den tida, og Hans på Tveito, "tveden 2det brug", og hadde to barn. I lag med dei budde foreldra til Helge. Kvifor dei budde på Tveito er ikkje godt å si. Det ser ikkje ut til at dei var husmannsfolk. Truleg hadde ein av dei eller nokon i familien ein eigendel i garden. Mor til Hans var frå Jørisdal og mor til Helge frå Rustan.
Helge gjekk til odelssøksmål mot Kittil Bakka i 1805. Dette søksmålet enda med at Helge og mannen, Hans, overtok nord Rue mot skøyte av 18/2 1805. Det var far til Helge som 10 år tidlegare hadde selt eigedommen til Kittil Bakka.
I Hovinsoga står det at Hans H. Hovinbøle var låghalt og vart kalla Låge-Hans etter at sonen Hans vaks opp. Hans H. Hovinbøle døde i 1844, same året dør også sonen (Hans den 2.) berre 44 år gamal. Helge vart sitjande som enke i 2 år før ho døde.
Eldste sonen Hans overtok n.Rue, men i 1813 "selde han sin del av sameigeskogen til Cappelen som alt hadde kjøpt Flåto og resten av sameiga" (Hovinsoga). I 1836 skøyter han garden over til sonen sin, Hans (f. 1800), for 360 spd.
Ein liten kuriositet; i denne slekta er det heile 5 menn i rett nedadsigande rekke på farssida som heiter Hans. 
Familie (F474)
 
479 Om Helge og Ola på Flåto
Helge frå Hovdestul stod til konfirmasjon 15 år gamal med karakteren "Mg God" og Ole som budde på Espeset då han vart konfirmert fekk karakteren Godt.
Ungkar og "husmandsøn" Ole Hansen og Pige og "gårdmandsdatter" Helge Olsdatter gifta seg i april 1874. I august samme året kom fyrste sonen, Ole, til verden.
Aller fyrst ein liten oppklaring om namnet Helge. Helge er eit jentenamn som vel ikkje finst lenger. I Hovin blei det uttala "Hælge" med tjukk "l". Nokon prestar skreiv på denne tida framleis Helge, men etter kvart byrja dei å skrive Helga, så for Hælge Flåto finn vi begge variantane. Denne familien viser også tydeleg kor viktig det var å kalle opp barna etter besteforeldra. Detfor blei det to som heiter Hans etter farfar og to som heiter Ole etter morfar. Om eit av barna skulle døy så fantes det ein til som kunne bæra namnet vidare. Det er jo ikkje til å koma frå at i slekta frå Flåto er det framleis svært mange Hans og Ole.

I 1832 kjøpte Ole Taraldsson Hovdestul garden Flåto for 300 spd. Flåto var vel mest ein husmannsplass å rekne på den tida. Under folketeljinga for 1865 finn vi Helge på Hovdestul som ugift dotter.
Helge kjøpte Flåto to år seinare av far sin i 1867 for ½ føderåd, verdsett til 17 spd. og 30 skill. Det blei sagt at Helge var ei flink gardkjerring.
Om Ola står det i Hovinsoga: "Ola Hansson Flåto d.e. var ein hendig og driftig kar, tømmermann og smed, som heldt jord og hus i god stand. Særleg er han kjend som smed som fekk særs kvass egg i alle eggjarn han smidde, knivar, ljåar og økser." Vidare står det at han kjøpte tilbake skogen til Flåto frå Svein Graver. Svein Graver hadde kjøpt skogen av Cappelen. Ola kjøpte også Stene med skog, og overdrar denne til sønene Hans d.e. og Ola d.y.

I 1900 er det folketelling og da finn vi Ola og Helge på Nord Dårud. Ola er jordbruger, tømmermand og smed og dei to gutane Hans og Hans driv med gaardsarbeide og træskning. Det er no eldste sonen Ole som bur på Flåto saman med systera Margit og broren Halvor. Kvifor dei budde på Nord Dårud er ikkje godt å seie. Kanskje dei leigde jorda, eller kanskje dei budde der medan Ole, som var tømmermann og smed, hadde eit oppdrag? I 1910 er dei i alle fall tilbke på Flåto.

Ola og Helga overdrog Flåto til eldste sonen Ola Olsson i 1920, men fekk fradelt eit stykke av innmarka, Flatin, og busette seg der. Dette var vel heller eit skifte, for både Ola, Helge og sonen Hans døyr i tida omkring Spanskesjuken i 1918.
Hausten 1918 og vinteren 1919 herja spanskesjuken i Norge. Den kom til Hovin og Flåto også. I løpet av ei veke dør tre familiemedlemmar. Den 26. november dør Ola av lungesott, to dagar etter dør sonen Hans av spanskesjuken. Den 4. desember må Helge gje tapt for "hjertelammelse" 75 år gamal. 
Familie (F222)
 
480 Om Helle og Ingebret
Ved folketellingen i 1891 er Helle "besøgende" hos sin sønn og svigerdatter, Sven og Sofie, på Korbu i Saggrenda. Hun hadde "enkeløn af sølvværket" og bodde på Gravningsgaarden i Sandsvær.

Helle døde angivelig av lungebetendelse "under et Besøg i Drammen" 
Familie (F2083)
 
481 Om Henrik
Han skal ha vørt gift til Øverby i Tylldalen (sjekk mulige kilder) 
Richardsen, Henrik (I891)
 
482 Om Herbjørn i Rudsgrend
Herbjørn Torsteinsson eigde Sønstegard og Rue i Rudsgrend i.flg. skattematrikkelen av 1647. Den gongen var garden rekna som halvgard, og skatten var tre riksdaler og skylda 2 ½ tønne.
"han var ein velståande mann og vart stamfar til nokre av dei største bondeslektene i Hovin" (Hovinsoga s. 323)
Herbjørn og kona, som ein ikke veit navnet på, fekk 4 barn (det kan ha vore fleire). Det er truleg at sonesonen Ulv Torsteinsson har fått Rue, men han låner 60 rdl. av "sin kiære sogneprest" Green. Han klarar ikkje å betale tilbake lånet og i 1707-08 må han overlata garden til presten.
Dette er den same presten som måtte redde seg i land i Prestura da båten hans gjekk ned. Det var berre presten som overlevde, roarane drukna. 
Rue, HERBJØRN Torsteinsson (I3508)
 
483 Om Herman og Wivicka
De ble gift "efter bevilling" i Domkirken i Trondheim 3. februar 1816. Deres første sønn, Christian Frederik Wilhelm, ble født 3 uker senere. 
Familie (F2607)
 
484 Om Hæge og Gregar
De bodde i Åsen, Haugane og Bjørnerud i Kleivgrend. I 1838 fytta de til Arendal der de bodde en stund. 
Familie (F1678)
 
485 Om Ide og Niels - REDIGERES

1676 og 77 ble nok to tunge år for Niels. To sønner og en datter døde. Før det hadde han allerede mistet kone og fire barn.
Det er nok ikke til å undres over at han var bekymret når sønnen Bent drog til Christiania. Niels skriver i protokollen "1678 31.mai Kom min yngste og eneste sønn Bent Nielsen Muus udi Christiania Skole, der udi artiby & moribus at medformes fortunet Deus och kom i 5te lexie under Conrad Conradsen. Gud måtte la ham leve lenge, bli klok og respektert av Gud og mennesker."
Han fortsetter å notere hendelser om sine barn;
"1682 24.jan. Min yngste datter Bendte Maria har reist til markedet i Christiania og skal bo en stund hos min søster Anna Muus. Gud gi henne lykke og velsignelse.
Hun var i byen hos min søster til Pinseaften 1683, og kom da igjen til Trøgstad.
1683 13.juli "Deponerede min søn Bent Muus fortunet Deus". Kom igjen fra København med Even Nielsen den 31.aug. Reiste herifra til Trondhjem med Tomas Nielsen den 10. feb. for å bli der en stund.
Den siste gangen Niels noterer noe om sin familie er i 1684, et år før han døde. Da skrev han ned at hans morbror Lauritz Gundesen var død. 84 år gammel. Niels dør selv 17. april 1685. 
Familie (F880)
 
486 Om Ingebjørg Jørisdal og Jon Busnes

Ingebjørg var nest yngste dotter i det første av to kull i ein stor søskenflokk. Ingebjørgs mor døde i barselseng da Ingebjørg var berre eit år gamal. Ho var født på Jørisdal i Hovin, men da ho fekk ei uekte dotter med Jon Jonsen Busnes budde ho på ein husmannsplass under Jørisdal som heitte Øygarden. Det er rimelig at det blei trongt om plassen på farsgarden, for far til Ingebjørg gifta seg på nytt og fikk seks barn til i tillegg til dei åtte første.

Ein eller annen gang på våren i 1816 må ho ha møtt Jon Busnes. Han var frå Busnesgrenda på andre sida av Tinnsjøen. Ingebjørg var da 44 år gamal, og Jon var bare 19 år. Begge to var av det ein må kalle "god slekt" på kvar sin kant, men det blei ikkje noko giftermål på Ingebjørg og Jon. Ingebjørg fødte si uekte dotter i januar 1817, og Jon gifta seg med jenta på nabogarden til Busnes, Aasne Jonsdotter Sanden.

I 1842 emigrerte Jon med familien sin til Amerika, det gjorde også Jons bror og familien hans. Det var mange som reiste til Amerika frå Gransherad og Tinn dette året.
Gransheradsoga fortel om denne reisa til Amerika slik: " Det vert fortalt at dei som utv. i 1842 reiste ut frå Larvik med briggen "Washington" den 3. juni, og etter det som ein finn i Historelaget for Telemark sitt årsskrift for 1919, så skulle det vere 63 frå Telemark med på briggen. Dei kom fram til New York 30. juli 1842 og reiste vidare til Wisconsin 2. august. Den 1. august vart det halde bryllaup om bord i briggen. Anders Larsson Heier gifte seg da med Anlaug Olsdtr. Da dei tok farvel med kapteinen, var det sagt, at kona til Halvor Jørisdal, Hovin, tok ei sølvsølje av bringa og gav til kapteinen. På ferda over Atlanterhavet vart nokre av emigrantane sjuke. Sjukdommen likna på kolera, men alle friskna til att da dei kom til New York. Frå New York tok dei den vanlege ferdavegen med dampbåt opp Hudsonelva til byen Albany. Derfrå til Buffalo ved Eiresjøen på innebygde store pråmar etter ein kanalveg 360 engelske mil lang. Pråmane var utan vindaugo, utan omnar og senger, og dei vart dregne av 2 hestar. Det var uråd å få sova, for det var stadig bråk med lossing og lasting. Rett som det var stod dei fast i sandbankar, og det vart eit svare strev med å få di laus att. Frå Buffalo reiste dei med dampbåt etter dei store innsjøane til Wisconsin og busette seg der. Ein veit elles lite om korleis dei greidde seg i det nye landet."

Jon og broren Halvor kom ikkje med på skipet Washington. Det var mange som ville reise dette året, og ventetida blei lang og prisene for billettane auka med mange hundre prosent. Halvor og familien hans reiste med seilskipet Ellida fra Drammen, og etter en seilas på over to månader kom de fram til New York. På dette skipet var det mange som døde av ein sjukdom som likna kolera, men Halvor og familien hans kom alle fram i god behald.
Den 5. september 1842 kom Jon og familien fram til New York. De hadde reist med skipet Tuskina frå Le Havre den 28. juli og oppgav at dei var på vei til Wisconsin. Korleis dei kom til Le Havre og Frankrike vet vi ikkje, men det var fleire familier frå Gransherad som reiste saman derfrå. Det var mange av utvandrarne frå Tinn og Gransherad som reiste til Muskego Township i Wisconsin dette året, men det ser ikkje ut til at Jon og Halvor og familiane deira reiste dit.

Kva som skjedde med Ingebjørg veit vi ikkje, men dottera hennes kom til Prestegården i Atrå der ho truleg var i tjeneste. 
Familie (F994)
 
487 Om Ingebjørg og Andres
Ingebjørg overtok Hovdestul etter foreldra sine i 1867. Andres kom frå Kørperud i Flesberg. Han skal vist nok ha vore svært staut og kjekk. Han rei forbi Veggli til Hovin på frieri kvar laurdagskveld og ei jente i Veggli sa at "Han bli finare og finare dennan guten, han bli så fin at'n kan like se' i hæl på'n" Han var kledd i flebergingsklær med sølvknappar og "rosute toppluve med dusk i nakken"
Ingebjørg og Andres selde garden til Cappelen ni år seinare og reiste til Amerika. I Flesbergboka kan ein lesa at Andres handla bort Hovdestul for hestar og brennevin.

I Emigrantprotokollen står det at Andreas Halvors. Hovin med kone og fire barn, alle med etternamn "Halvors. Hovin" reiste med Skipet Hero, Amerikan Line, til Wisconsin i 1876. Saman med dei reiste også bror til Andres, Christoffer Halvors. fra Flesberg.
Målet var Mineral Point, som på 1870-tallet var ein gruveby med omkring 3000 innbyggjarar. Dei kom nok ikkje dit. I staden finn ein familien i Hartland Township i Iowa. Der ser det ut til at dei blei buande. Andreas døde der som enkemann i 1922. 
Familie (F480)
 
488 Om Ingebjørg og Halvor
Halvor og Ingebjørg reiste til USA i 1904 saman med Halvors søster Margit. Dei melder utflytting til presten 1. november og får med seg alle attestar dei treng.
Dei kallar seg Halvor Ols. Flaata og Ingeborg Hans. Flaata og oppgir bosted til å væra Gransherad når dei registrerar seg for reisa. Reisemålet er Minnesota og båten dei tar heiter Angelo. Utreisedatoen var 11. november 1904.
Allereie 30. desember 1904 blir dei gift i Olmsted, Minnesota. Det har ikkje lukkast å finna ut kor dei fire barna som blei født i USA blei døpt.
Halvor kjøpte Steinsbakken i Hovin da han og familien kom tilbake frå USA i 1914. Systera, Margit blei værande i USA. 
Familie (F234)
 
489 Om Ingebjørg og Halvor
Ingebjørg fekk ei dotter, Kirsti, med Kittil Knutsson Renslo i 1889. Tre år seinare gifta Ingebjørg seg med Halvor Østensson Aasen.
Dei fekk 3 barn. Ingebjørg døde av tæring i 1899. da var yngste barnet, Ole, knapt eit år gamal.
Dottera Kristi vart pleiebarn i Urdalen. Barna Østen og Ragnhild vart værande hjå Halvor i Vasstveitåsen, og Halvors syster Ingebjørg Østensdotter hadde husgjærning hjå den vesle familien. Men ved folketeljinga i 1900 var dei alle i Renslo.
Halvor døde i 1908 av "Blodmangel".
Dermed var alle barna foreldrelause. Kristi blir konfirmert i 1904, etter det finnes det ingen opplysningar om henne. Sonen Østen døde av tæring i 1907. Ragnhild var tenestejente i Linøye i 1910 og da ho blei konfirmert same året. Sonen Ole har det ikkje lykkes å finne ved folketeljinga i 1900, men han bur på Høymyr i Gransherad i 1910 og da han blei konfirmert i 1912. 
Familie (F953)
 
490 Om Ingebjørg og Svein
Svein gifta seg fyrst med Guri Jonsdotter Marumsrud. Svein budde da på Tollefsjord. Guri døde 2 år etter, og det ser ikkje ut til at dei fekk barn.
Året etter gifter Svein seg med Ingebjørg Torsteinsdotter. Både Svein og Ingebjørg budde i Sanderud da dei gifta seg i 1830. Ho kom kanskje fra Tollefsjord.
To månader etter fekk dei dottera Guri, oppkalt eller Sveins avdøde kone. Det var ofte skikken at fyrste barn i neste ekteskap fekk navnet til avdøde ektefeller. 
Familie (F2172)
 
491 Om Ingebjørg og Tore
Ingebjørg er heile 25 år yngre enn Tore då dei giftar seg. Ingebjørg er 22 år og Tore 47. Det er vel ikke utenkeleg at dette var eit fornuftsekteskap med tanke på å binda dei to nabogardane tettare samen.
Ingebjørg dør 46 år gamal, samme året som ho føder sitt femte barn. Om ho døde i barselseng eller det var andre årsaker er ikkje godt å si. Kyrkjebøkene manglar for dette tidsrommet, og i dette tilfellet har ein truleg berre dokumentene etter skiftet å halda seg til. Dei tre eldste barna voks opp og gifta seg godt. Kva som skjedde med dei to yngste veit vi ikkje. Ettersom dei ikke finst i kyrkjebøkene eller skifter seinare er det vel rimeleg å tru at dei er døde unge.
På skiftet etter Birgit var det eldste sonen, Ola som overtok Grov nordre, han var da 23 år gamal. Faren hans,Tore, var da ein gamal mann på 71 år. Tore blei svært gamal, han er 96 år gamal når han dør i 1773. 
Familie (F747)
 
492 Om Ingebor
Faddere ved dåpen var: Ragnhild Bachen, Gro Toresdatter, Thore Olsdatter, Torgrim Jonsen og Gjermund Tostensen 
Olsdotter, Ingeborg (I8247)
 
493 Om Ingeborg
I Folketellingen for 1865 står det å lese "eier kun en Stue, ernærer sig ved en liden Handel og ved at spinde" 
Solhus, INGEBORG Ingebrigtsdatter Aunemo (I369)
 
494 Om Ingeborg og Arve på Røisgard nordre i Uvdal
Ingeborg og Arve vart forlova Mikkelsmesse 1710. Dette året var Mikkelsmesse siste laurdagen i september. Tre månader etter, på Hellige tre kongers dag, gifta dei seg i Uvdal kyrkje.
Mikkelsmesse er ei gammal kristen høgtid feira den 29. september til minne om erkeengelen Mikael. På primstaven blei denne høgtida vist mellom anna med ei skålvekt eller eit strålande englefjes. Dagen markerte slutten på innhaustinga og byrjinga på jaktsesongen. Slik vêret var denne dagen, skulle det òg bli neste sommar. Mikkelsmesse vart feira for å takka Gud for grøden, og var heilagdag fram til 1770.
Ei kort tid etter giftemålet budde dei truleg på Grønneflåta nordre, men dei flytta til Røisgard omkring 1713. Dei eigde og dreiv Røisgard nordre i fleire år. Arve låg ofte i strid med naboar og slekt i forskjellige saker. Enten var det Arve som tok ut stemning, eller det var andre som tok ut stemning mot Arve. På det meste hadde han, på eitt og same ting, oppe tre forskjellige saker. I 1722-23 flytta familien til Hovin.
Arve Torsteinsson Røysgard (i Hovinsoga står det Torsteinsgard, men dette er nok feil) frå Uvdal i Numedal kjøpte Hovinbøle av Halvor Alvsson som mista kona si i ung alder. Arve betalte 382 rdl. for garden. Dette var i 1725.
Ingeborg og Arve fekk åtte døtre og berre to søner. Den eldste sonen, Knut, døde eit år gamal. Den andre sonen, også døpt Knut, veit vi ikkje noko meir om. I 1754 kjøpte eldste dottera Ingeborg garden for 541 rdl. Ingeborg var gift med Herbjørn Kittilsson Jørisdal og budde der. 
Familie (F990)
 
495 Om Ingeborg og Christopher i Indre Borgfjord
Christopher overtok som bygselmann i Indre Borgfjord etter sin far som døde i 1819. Han var da 20 år gammel. Åtte år seinere gifta han seg med Ingeborg Jensdatter. De fikk 11 barn.
Et oldebarn av Christopher og Ingeborg forteller dette i et brev til bygdeboka i 1978: "I øverste del av "Vollan" som utgjør en liten forhøyning, hadde min oldefar sin bolig stående. I nærheten av denne, i sydøstlig retning, hadde han fjøsbygningen med flere kyr, sauer, geiter og en hest. En vinter det hadde vært et stort snøfall og senere regn, utløste dette et veldig snøskred som tok med seg hele fjøsbygningen med alle dyrene, unntatt hesten og ei geit; resten havnet på pollen. Mursteinene kan en fremdeles se i nærheten av land om sommeren når vannet er stille."
Christopher omkom på sjøen i juli 1858. Han var da 58 år gammel. Det var sønnen Angel Mathias som overtok gården. 
Familie (F1876)
 
496 Om Ingeborg og Johannes på Liljedals Glasbruk
Johannes kom fra Gaperhult i Eskilsäter. Han giftet seg med Ingeborg Pärsdotter (Petersdotter) fra Ekshärad og flyttet til Liljedal i Ed. Presten kaller Ingeborg for "Bolla Pärsdotter från Kyrkebyn" da han omtaler lysingen i husforhøret.
Johannes blir først omtalt som "Dreng" siden som "Arbetar" og "Statdreng"
Det var bare Johannes som kunne lese "i bok" og kunne katekismen utenat. Presten har satt et X i rubrikken for Ingeborg da det var Husforhør i Ed i 1827.
De fikk seks barn. De to eldste sønnene døde 2 og 4 år gamle i 1820. Datteren Maria flyttet til Bro i 1834. Den yngste datteren Greta Lisa druknet to år gammel. Den yngste sønnen Johannes døde 5 år gammel.
ønnen Jan Petter ble boende på Liljedals Glasbruk.
ngeborg døde 46 år gammel i 1831. Johannes giftet seg på nytt med Sara Andersdotter. De fikk ingen barn. 
Familie (F2159)
 
497 Om Ingeborg og Peter
Foreløpig er det ikke så mange opplynsninger om familien. De fikk sju barn, fem sønner og to døttre. 
Familie (F2089)
 
498 Om Ingeborg og Svend
En liten gåte. Det er mye rart å finne på internett her. Noen knytter til og med familien opp mot danske adelsslekter, noe som er svært usannsynlig.
Her er hva jeg har tenkt og hva jeg har funnet.
Begge skal i følge kilder på internett være født i Våle i Vestfold, og det kan antageligvis stemme.
De ble i alle fall gift i 1816 i Våle kirke (se kilde). Deres første sønn som levde, Thomas, ble født 8 år seinere i 1824. Da hadde de flytta til Kongsberg. Om de hadde fått barn før dette er usikkert, men mye tyder på at Thomas var den første sønnen dersom en skal følge vanlige navnetradisjoner.
Det har ikke vært mulig å finne Svend i folketellingen for 1801. Han skulle da ha vært omkring 12 år, og burde ha bodd sammen med sine foreldre. (Det blir oppgitt at Svend er 67 år da han døde i 1856, derfor bør han være født omrking 1789. Men, her kan det være store feilmarginer.)
Vedr folketellingen av 1801. Dette var en svært grundig folketelling, og det var kun helt unntaksvis at personer ikke ble telt. I min slektsforskning har jeg faktisk bare opplevd det et par gang før.
Jeg finner en Svend Thomassen, sønn av enke Giørand Jacobsdatter i 1801. Han er da 11 år og bergarbejder i Kongsberg. Dette er en tragisk hisorie i seg selv, at eleve år gamle barn ble ansatt i gruvene. De var små og lette og kunne komme inn på plasser der voksne ikke kom igjennom.
Dette stemmer imidlertid ikke med at han gifter seg i Våle. 
Familie (F2101)
 
499 Om Ingeborg og Tarald og dei to andre ektemmennene til Ingebjørg

Ingeborg gifta seg første gang 20 år gammal i 1785, med Gunleik Øysteinsson Fosso. Da far til Gunleik døde var Gunleik berre 13 år, og det var stefaren som styrte med garden. Gunleik fekk skjøte på Fosso først i 1790.
Han var soldat fra 1790 til 1793. Da han vart dimitert i 1793, hadde han fått med seg eit fripass som lyder slik: "Nærværende, Ærlige og Mandhaftige Gullich Østenson, No 67, av Thelemarche Regimente og det Tindske Herr Capitain Wahles Compagnie haver tient Hs. Kongl. Maistæt som soldat udi 3 år" Underskrivi av regimentsjefen Scheppelgreen. Fripass var ein bevitnelse fra utskrivningsmyndighetene om fritak for militærteneste på grunn av tenesteudyktighet.

Gunleik døde 35 år gamal, to år etter at han vart dimitert. Han og Ingeborg hadde da 4 barn, 2 søner og 2 døtre. Den yngste sonen, Gunleik, blei gravlagt same dag som faren, tre veker gamal.

Då Gunleik døyr er det broren Kittil som arvar Linøye. og i 1802 makeskiftar Kittil Sjøteveit bort Linøye til stefaren Halvor Gunleiksson mot å få at Sjøtveit i Austbygde. I 1788 får dei også Ingeborgs part i Dårud (Øverli-eigedomen). Ingeborg og barna overtek Fosso.

Ingeborg og Gunleik hadde vore gift i 10 år da Ingeborg blei sitjande som enke. Året etter, i 1796, gifta ho seg med Tarald Olsson Grov. Tarald var født og oppvaksen i Uverud. Han vart innførd i konfirmantlista som Taral Ufverud 17 år gamal.
Det var Tarald som tok over styringa på Fosso. Ingeborg og Tarald fekk 2 søner. Tarald var frå før eigar av søndre Grov. Det var eldste sonen Halvor som tok over denne garden. Den andre sonen, Ole Taraldsen, kjøpte seinare Hovdestul og deretter garden Flåto av Cappelen.

Tarald døde i 1808, Tarald og Ingeborg var gift i 12 år. Tre år seinare gifta Ingeborg seg for tredje gang med Per Knutsson Yvjukos. Ingeborg var da 46 år gamal. Eldste sonen til Ingeborg og Gunleik, Øystein Gunleiksson, overtok Fosso. Ingeborg flytta til Yvjukos da Øystein overtok Fosso.

Ingeborg gifta seg godt, og sørga for at alle barna fekk eigedom eller blei gift til eigedom. Den tredje gongen Ingeborg gifta seg var det med ein mann som kanskje ikkje hadde så stor gard og kanskje ikkje så mykje middel. Ingeborgs tredje mann, Per i Yvjukås, var 20 år yngre enn Ingeborg som då var 46 år. Her kan ein spekulera om så mykje om kva årsakene var til at dei gifta seg. Kanskje var Ingeborg ei flott dame, eller kanskje ho hadde pengar, eller kanskje begge delar, kven veit? Ingeborg overlevde alle sine tre ektemenn og døde i Yvjukås 79 år gamal. 
Familie (F476)
 
500 Om Inger
Inger var født på Grundset i Elverum. Hun har trolig vært i tjeneste i Stor-Elvdal, og der traff hun Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg.
Inger var den første jenta som blei gravid med hans barn i bygda. Han var kaptein for Oplandske Landeværnsbataljon, og må trolig ha vært en svært sjarmerende person. Mange jenter fikk barn med han i løpet av de årene han var stasjonert der. Inger født sønnen Enok i september 1845.
Inger flyttet tilbake til Elverum og døpte sønnen i Elverum kirke.
Ni år seinere, i oktober 1854, giftet hun seg med Johan Pedersen Løchting. De fikk et dødfødt jentebarn i desember samme år. 3 uker etter fødselen døde Inger, 2. juledag 1854.
Hun ble 32 år gammel. 
Grundsetbekken, INGER Enoksdatter (I8475)
 

      1 2 Neste»

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2022.

Redigert av Marianne Flåto.