På leit etter slekta

Startside Søk Logg inn  
Legg til bokmerke

Notater


Tre:  

Treff 501 til 826 av 826

      «Forrige 1 2

 #   Notater   Linket til 
501 Om Gunvor og Olav
Olav Bjørg. Lofthus, grenadér 1730. 		Skrei, GUNVOR Eivindsdatter (I4909)
 
502 Om Guri og Gunleik
Gunleik Høljesson Helleberg gifta seg fyrst med Rønnaug Torjusdotter Romme, ho var då enke etter Ola Torsteinsson Bolkesjø.
Rønnaug og Gunleik fekk 2 barn. Yngste dottera Aslaug vart født i 1674. Rønnaug døde same året eller året etter for det var skifte etter henne i 1675.

I 1676 gifta Gunleik seg andre gong med Guri Olsdotter frå Tinneland (Bøen søndre).
Guri og Gunleik fekk sju barn.
"I 1689 melder Anna Pelt, enka etter Adler på Gjemsøy, at ho har seld til Gunleik Bolkesjø nedre 2 ½ tn. skyld i Folsland nedre m. bøgsel over 3 tn." (Gransheradsoga s. 455). Dei flutte truleg til Folsland det året.

Gunleik var 27 år eldre enn Guri, og han døde, 73 år gamal på Folsland. Buet etter Gunleik var eit godt bu "som millom andre eigedommar åtte 1 tn. skyldgods i sud Hem og som vart høyrande til Guri." Ho gifta seg på nytt med enkemann Sveinung Olsson Håve frå Lisleherad. Dei fekk ingen barn.

Guri blei gravlagt 31. januar 1735, og det vart halde skifte den 2. mars same året. Ved dette skiftet fekk Guri sine tre søner som levde opp kvar 325 rd. og kvar dotter 202 rd. 		Familie (F966)
 
503 Om Guri og Lars
I 1891 gifter Lars seg på nytt med Guri Halvorsdatter. Det må ha vært trangt rundt middagsbordet i Otnæsbugt. Guri og Lars fikk elleve barn. I den store søskenflokken var det bare sønnen Lars, født i 1900, som døde tidlig, bare 4 måneder gammel.
Den neste sønnen ble født året etter og ble også døpt Lars. Han døde 20 år gammel ved dukning. Det står ikke noe i rubrikken for begravet eller jordfestet så kanskje han omkom på sjøen og aldri ble funnet.
Sønnen Halvor gikk i sin fars fotspor og er "Snedkerlærling" hos treskjærer og snekker Johan Knubben i 1910. Sønnen Robert emigrete til Amerika 18 år gammel, i 1912, sammen med flere unge fra Valsøyfjord. Året etter reiser Halvor også til Amerika. Sønnen Gunnar reiste til Amerika i 1924. Han reiste fra Kristiansund og var da arbeidsledig, ugift og "farmer". Tvillingene Olav og Gunnar utvandret også USA. 		Familie (F159)
 
504 Om Guro og Såmund
De bodde som husmannsfolk på Toen søndre fra omkring 1857. Plassen har også blitt kalt Lundebø/Lundetoen. Ingen av barna kom til å ta over plassen etter Såmund.
Sønnen Abraham blei knapt 3 måneder gammel. Presten skriver "Efter Moderens Angivelse er Barnet ihjellagt" 		Familie (F1547)
 
505 Om Guru og Anders
Guru fikk ei datter med enkemannen John Johnsen Lenes i 1848. De ble ikke gift.
Anders og Guru fikk datteren Maria i mars 1854. De gifta seg i november 1855.
I 1865 er Anders og familien "Logerende" på Audebog. Anders er fisker og de har ei datter som bor hjemme, Maria. Det ser ikke ut til at de fikk flere barn.
Når Guru dør er hun oppført som gift kårkone på Hovde. 		Hovde, GURU Olsdotter Aanes (I317)
 
506 Om Guttorm og konene fra Kjelaas
Guttorm og Rise giftet seg i Sande kirke i januar 1822.
Da Rise har giftet seg og hun flytter til Hurum skriver presten om hennes attest: "Bondepige Gift... Medbragt Hr: Pastor Ottesens Attest om sin Alder, Confirmat: og at hun den 10: Januarii 1822 var copuleret med Ungkarl Guttorm Inglingstad i Hurum"

De fikk to sønner, Nils Martin og Johan Edvard. Nils Martin giftet seg med Oline Olsdatter og de fikk 9 barn. Nils og Johan ble begge etterhvert skipstømmermenn.
Da sønnen Johan Edvard ble døpt var det ikke mindre enn ni faddere. Johan Edvard Ugstad døde som enkemann 90 år gammel på Sagene i Oslo. Det er notert: "Enk. fhv. Gaardbruger". Hvorfor ingen av disse sønnene arvet Ugstad vites ikke. Har foreløpig ikke funnet skiftet etter Guttorm Ugstad.

Riise døde i september 1828. Dødsårsaken var Modersyge og Cholera. To år seinere gifter Guttorm seg med Riises yngre søster, Live Kristine. De fikk 4 barn. Den eldste datteren deres ble oppkalt etter Guttorms første kone slik navneskikken ofte var.

Guttorm blir omtalt som "Gaardbruger; og Gæstgiver" da han var fadder til et barn i bygda. Guttorm var fadder og forlover et utall ganger, så han var nok en populær person for slike "verv". Ved folketellingen i 1865 er Guttorm enke- og føderådsmann på Ugstad øvre. Det er hans eldste datter fra andre ekteskap, Rise Karine Guttormsdatter, som ser ut til å ha overtatt gården sammen med sin ektemann Martin Hansen.

Guttorm døde av kreft i 1867. 		Ugstad, GUTTORM Evensen Inglingstad (I84)
 
507 Om Gyri og Hans
I sagnet om Lange-Ingebjørg i Hovin blir det fortalt at ein mann i Haukedalen i Busnesgrend hadde gjort Gyri Feten gravid, og at han hadde betalt Hans Hovinbøle mykje pengar for å gifte seg med Gyri. Denne mannen blir ikkje namngjeven i sagnet. Eigarane av Haukedalen på denne tida, omkring 1830, var Arve Tovsson og sonen hans Halvor Arvesson, men det var fleire menn som hadde tilknytning til staden på den tida.

Hans og Gyri gifta seg og ved vielsen skreiv Hans seg for Haukedalen. han var nok der som dreng på den tida. To månader etter fekk dei ein son, Gunnuf.
Hans og Gyri fekk feste på livstid på Galten, ei lita øy i Tinnsjø. Sonen Gunnuf drukna på Tinnsjø 21. år gamal. Vist nok på heimvegen frå ei dansemoro i Gransherad. Hans og Gyri fekk ikkje fleire barn, og dei blei buande på Galten til dei døde. 		Familie (F2896)
 
508 Om Halvor
I Hovinsoga står det at han skal ha gifta seg med Jøran Kittilsland frå Veggli men det er ikkje spor etter noko giftermål, eller noko anna i bygdebøker, folketeljingar eller kyrkjebøker så langt. Her må det leitast meir.
Ein Halvor Gunleksen Tveten f. 1860 på Tveten er død den 16. desember 1907. Han er da ugift arbeider og bur på Øverbakke. 		Tveito, Halvor Gunleiksson (I8663)
 
509 Om Halvor og Anne i Haugan
Den første husmannen og bureisaren på Haugan må kanskje være Halvor Torkjellsson Breiset som fekk festebrev på plassen av Halvor Olsson Bøen i 1795. Han skulle betala 2 rdl. årleg i avgift til eigaren av Bøen. Ved forketeljinga i 1801 er det Halvor og første kona Åste som bur på nordre Haugan. Med dei bur sonen Torkjel på tre år og mor åt Halvor, Gunbjørg Olsdotter Breiset.

I juni 1810 fekk dei eit "Dødfødt Drengebarn, 20 Uger i Svangerskabet". Så blei nok Åste gravid på nytt ganske snart. Åste døde i barselseng i desember 1810, Ho hadde da født eit dødfødt jentebarn som vart gravlagt same dagen, 31. desember.
Halvor gifta seg på nytt i 1811 med Anne Torbjørnsdotter Gvæven. Dei fekk 3 barn som vaks opp. Dottera Gro gifta seg med Østen Rollevsson Linøye.

I 1846 er det nye brukarar på Haugan, og ein veit ikke kor Anne budde fram til ho døde, kanskje i Linøye? 		Familie (F364)
 
510 Om Halvor og Aslaug som fytta til Rollag
Halvor og Aslaug gifta seg i 1842. Dei kjøpte Gvæven i 1849. Kva som fekk familien til å flytta til Rollag er ikkje klart, men Halvor er oppgitt å vera "Gaardbruger og Selveier" på Søre Kittilsland i Rollag i 1865. Han hadde kjøpt garden i 1859. Han budde da på garden med kona Aslaug, deira 3 barn, Føderaadskone Ingeborg Olsdtr. på 76 år og hennar dotter. Halvor døde Kittilsland i 1887 og Aslaug overdrog garden til sonen Ole, men han hadde vanskeleg for å greie seg. I Rollag bygdebok står det: "Sjøl var Ole ein særmerkt mann. Han hadde stor lesehug, og nokon drivande bonde var han knapt. Til slutt laut han gi opp, og garden blei seld på auksjon"
Oles syster Åste kjøpte Søre Kittilsland på auksjonen, men selde garden to år etter, i 1898. Åste var ugift ved folketeljinga i 1891 "Kreaturstel, vævning og har kapital d" står det i merknader om yrke. Ole og Åstes syster, Margit, døde ugift 38 år gamal.
Ole fekk berre ei dotter, Sigrid født i 1885. Ho meldte utflytting fra Veggli i 1909 med reisemål Amerika. Det har ikkje vore mogleg å finne noko meir om Sigrid, som blei den siste i denne slektsgreina, så langt. 		Familie (F960)
 
511 Om Halvor og Ingeborg Lie
Nekrolog ved Halvors dødsfall:
Lærer Halvor Lie er i gaar avgaat ved døden i Lillesand, 81 aar gammel. Hr. Lie var født i Telemarken og virket i længre tid som lærer i Kristiansand. Han var en dygtig lærer og en overordentlig interessert og flink træskjærer. Han var ogsaa i sin tid formand for Husflidsforeningen. Sørlandets Social-Demokrat, onsdag 22. februar 1922 		Familie (F2544)
 
512 Om Hanna og Lindal

Hanna ble født på plassen Grønli i Tjellemarka/Kjeldebotnmark. Hun var det sjuende barnet i en søskenflokk på tolv. Lindal var enebarn etter at hans søster døde bare et år gammel. Navnet Røg/Røgh er et gammelt slektsnavn som dukker opp med jevne mellomrom i slekta bakover. Både kvinner og menn kunne få navnet, og det ser ut til å ha blitt brukt både som en del av fornavnet og som etternavn. Mer om dette i kildene og videre blant anene til Lindal.

Ved folketellingen i 1900 finner vi Lindal som ung, ugift mann i Narvik der han er "vognmandsgut". 8 år seinere gifter han seg med Hanna i Evenes kirke. Ved folketellingen i 1910 bor familien på Forsmo ikke så langt fra Grønli. Lindal er "Arbeider". På denne tida er gruvedrifta i Ballangen igangsatt, så det er rimelig å tro at Lindal da arbeidet i Bjørkåsen Gruber.

Den 19. juli 1926 måtte Hanna og Lindal selge Forsmo på tvangsauksjon. Hvor de bodde etter det vites ikke. Kanskje hos slekt, på en husmannsplass eller kanskje i arbeiderboligene til gruveselskapet.

Hanna og Lindal fikk 8 barn. Lille Lindal som var det 7. barnet, var nok kanskje dødfødt. Presten skriver et spørsmålstegn etter opplysningen om at han var døpt av jordmor. Den yngste sønnen Hans Olai, døde 17 år gammel. Begge sønnene ble gravlagt i samme grav sammen med sin far på Tjelle gravplass.

Lindal døde i en ulykke i Bjørkåsen Gruber. Avisen Fremover skriver den 6. september 1930: "I går formiddag er der i gruben Bjørkåsen hendt en forferdelig uklykke, idet en av arbeiderene er kommet under storheisen eller mellem denne og fjellet. Da man fant ham var han allerede død. Han var så stygt forklemt at han var omtrent ugjenkjennelig. Døden må ha inntrått omtrent øieblikkelig". Lindal ble 51 år gammel.
Hanna satt da igjen med åtte barn. Den yngste datteren var 2 år gammel.
Hanna døde 65 år gammel i 1954.

Om kirkeveien
Evenes kirke har lenge vært hovedkirken i Ofoten prestegjeld. Sognet var stort, og omfattet både nord- og sørsida av Ofotfjorden.
De som bodde i Kjeldebotn og Ballangen måtte krysse Ofotfjorden når de skulle til kirke på Evenes. Dette var en lang kirkevei, spesielt for de som bodde inne i Kjeldemarka, og spesielt vinterstid. Folk fra Sørlandet, som området sør for fjorden kalles, drog ikke til kirke mer enn absolutt nødvendig om vinteren. Om sommeren, derimot, var det derfor store kirkesøndager på Evenes, og da kunne det ofte ligge en hel flåte av små og store båter på hamna nedenfor prestegården.
Først i 1923 blei det innviet ny kirke i Ballangen. 30 år senere ble det også bygget kapell i Kjeldebotn. (Kilde: Ballangen kirke: 1923-1973)

Om kilder:
Det finnes ikke noen bygde-, gårds- eller slektsbøker for området. Derfor er det kun kirkebøker og andre tilfeldige kilder som kan underbygge og forklare historien her. Det kan være lett å komme fram til antagelser som kanskje ikke er riktige. Kilder til navn, steder og datoer blir oppgitt der de finnes. Jeg er ikke kjent i området, og derfor er navn og navnetradisjon ofte problematisk. Jeg bruker derfor Kartverkets navn der de finnes. Det er å håpe og tro at arbeidet med en bygde-/gårdsbok for dette området snart er på plass. 		Familie (F2275)
 
513 Om Hans Nilsen og hans ukjente kone på Nedre Skjerpen
Hans var leilending på Nedre Skjerpen fra 1679 til 1731 Hans hadde en eldre bror, men han dør i 1680 og da overtar nok Hans som leilending.
Vi vet ikke hva hans kone het. Det var ganske vanlig at kvinner bare ble nevnt som hans Quinde, hans enke eller hans datter alt ettersom. Manntall på denne tiden innholdt bare menn og gutter over 12 år. Hans er nevnt i Mantallet for år 1701. "Bor på gården Nedre Schierpen, Borge sogen. Leilending Hans Nielsen 55 og Jacob Jens. 40." Hvis han hadde hatt sønner over 12 år ville de ha blitt ført opp her.

Fra skifteprotokoll HF1982 1730-46 p.72 "A 1731 dend 1ste octobr er til ende bragt skifte og deeling paa Nedr Skierpen Propietariegodz efter afgangne Sl. Hans Nielsen, Til Rigtighed for hans efterlatte Qwinde Lisbeth Efvensdatter paa den eene og dend Sl: Mandz Børn Nafnlige Anne Hansdatt: som hawer til Ægte Niels Andersen Liiland, begge her tilstæde, Marethe Hansdaatter som hawer til Ægte Niels Erlandsen Substad, hand her tilstæde og Aleth Hansdatter som hafuer til Ægte Hans Rasmusen Nykmarden, begge her tilstæde med sterfboetz Creditorer paa den anden siide, boens Middel er forhen wed lensmand Welagte Niels Andersen Efwien, Ole Olsen Wendahls Jord og Ole Efwensen Riise d: 27 Junj lovlig Registeret og wurderit og da efterformaning til Enchen indtat dølge anwiist og forrefunden som fólger... Boens middel.. 63 Rd, Derimod Bortschÿldig... 34 Rd, arf til deeling 28 Rd.. hworaf Enchen tilkomme 14 Rd.. søsterlod 4 Rd.."

Hans giftet seg med Lisbeth Evensdatter etter at den første kona døde. Det ser ikke ut til at de fikk noen barn ettersom det ikke blir nevnt noen i skiftet. 		Skjerpen, HANS Nilsen Nedre (I5888)
 
514 Om Hans og Ingebjørg
Ingeborg blei født i Hovin, som på den tida låg til Gransherad. Ho var "Pike" da ho gifta seg med Hans Aasmundsen Skogen som da var enkemann. Bopel ved bryllupet: var Rundhul, Dette var nyttårseftan 1848. Da var ho 32 år gammel.
Fadderar ved dåpen til Hans var m.a. John Kaasa og Helge Skogen, Erich og Mari Skogen. Hans kom til Hovin frå Heddal i 1845. Han var tømmerhoggar i skogen til Cappelen.

Hans hadde som sagt kome til Hovin og i desember 1845 gifta han seg med Aaste Olsdotter (Sigurdsrud) og dei fekk ein son. Hans oppgav at han var 25 år og Aaste var bærre 17 år. Kyrkjebøkene for Hovin 1815-1860 seier at han heiter Hans Osmunds. Steensrud. Aaste budde truleg på Espeseth. Dette vart ikkje noko langt ekteskap, Aaste døde 19 år gamal på Espeset og etterlot seg ektemann og ein son, Ole, eit år gamal. Vesle Ole døde eit år seinare i Sigurdsrud.

Hans gifta seg igjen 3 år seinare med Ingebjørg Torjusdotter Petrud i Hovin. Då var Hans 28 og Ingebjørg 32 år gamle. Forloverar i bryllupet var: Ole Taraldsen Hovdestul, Niels Hansen Olesrud. Hans overtok Petrud etter foreldra til Ingebjørg og budde der rundt 1850. I 1865 hadde dei flytta og budde på Vestre Espeseth i Hovin. Hans var forpakter der.
Petrud var husmannsplass under austre Espeset, og opprydda og bygd i åra før 1800. Kven den første husmannen var, veit ein ikkje. Det første navnet på plassen var Brukose, fordi plassen låg i lia ovafor brua over Skjerva. Ingebjørg døde som husmannskone. I gravferdsprotokollen blir det oppgitt at Hans døde som husmann på Flåto, 62 år gamal.

Ei av døtrene, Liv, fekk to barn før ho gifta seg med ein som heitte Erik Olsson frå Lom i Vestre Slidre. Begge døtrene til Liv heitte Ingebjørg. Anne Flåto kan fortelja at da ho var ung var ho svært redd for Liv som da var blitt gamal. Liv smurde seg inn med svart tjere, og ho røykte krokpipe. 		Familie (F220)
 
515 Om Hans og konene Maria og Anna
Hans var den eldste (kjente) sønnen til Elisabeth Nilsdotter og hammersmeden Valentin Valentinson Köhler. Han var født omkring 1633 i Risinge. Hans ble hammersmed slik som sin far og arbeidet i starten på Sonstorps bruk. Han giftet seg først med Maria Jacobsdotter, og de fikk fire barn. Maria døde 32 år gammel.
Han flyttet til Borggårds bruk og året etter gifter han seg på nytt med Anna Andersdotter Qvarfordt. Også hun kom fra en kjent smedslekt. Anna og Hans fikk sju barn. Fire av sønnene ble hammersmeder. Da han døde 77 år gammel hadde han kommet tilbake til Sonstorps bruk, kanskje han bodde hos et av sine barn. En høy alder for en hammersmed. Anna døde 72 år gammel. 		Köhler, HANS Valentinsson (I5369)
 
516 Om Hans Ulrich Røbech Morsing og Karen Elisabeth Weding

I Bergens Adressecontoirs Efterretninger, lørdag 2. februar 1788 står det å lese:
"Ved oprettet Testament imellem Kiøbmand Sr. Hans Ulrich Morsing og hutrue Madame Wibiche Schubart, som den 3die Decembr. 1765 allernaadigst er confirmeret, have de fastsat, at naar den Længstlevende igjen gifter sig, skulde den første Dades Arvinger udbetales af Boet 50 Rdlr. Da nu Wibiche Schubart ved Døden er afgaaet, uden at efterlade sig livs Arvinger, og hendes igjenlevende Mand, Hans Ulich Morsing, har begivet sig i nyt Ægteskab med en anden, bliver den Afdødes Søstre og Brødre, eller deres Afkom, som Udarvinger, der skal opholde sig for det seeste i Bergen, og ellers paa fforskiællige Stæder baade i Norge og Damnark med Varsel efter Lovens 5te B., 2det Cap, 4de Art. herved indkaldede, enten selv eller ved Fuldmægtige, at melde sig hos mig, som Stædets Byefoged og Stifteforvalter, med lovlige Beviser for deres Arve Ret, da de ommeldte 50 Rdlr. derefter bliver dem tildeelte.
O. Hesselberg"

I Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 3. desember 1805 står det skrevet:
"Vi undertegnede Ægtefolk ere, ved Stiftets høie Øvriheds Bevilling af 19de November sidsleden, blevne tilladte at leve adskildte fra Bord og Seng; og da jeg Karen Elisabeth Morsing efter den indgagne og ved Bevillingen approberede Foreening beholder til Forsorg og Opdragelse vores sammenavlede eneste Barn, imod ene at beholde fælles Eiendomme, og betale den derpaa hæftende Gielt til som her paa Stedet og een i Bergen boende, kreditorer; ligesom den Gield eller Forpligtelse Enhver af os for Eftertiden indgaaer tilsvares af Enhvær især; saa bliver herved Enhvers Underretning og Iagttagelse offentlig bekientgiort.
Christiansund i Trondhiems Stift i Norge, den 20de November 1805.
Hans Ulrich Røbech Morsing.
Karen Elisabet Morsing" 		Familie (F2613)
 
517 Om Hansine
24 år gammel får Hansine en datter som døpes Evelyn Margareth. Hansine oppgir ikke navn på barnefaren, men i folketellingen samme år blir navnet til Evelyn oppgitt å være Bretter.
Hansine Emigrerer til USA 17. oktober 1911 med skipet Hellig Olav (Skandin. linjen). Datteren Evelyn blir igjen hos sine besteforeldre i Trondheim. Hansine blir regisstrert ved skipets ankomst den 31. oktober, men etter det er det ingenting å finne. 		Solbu, Hansine Marie (I342)
 
518 Om Harald Lie
Nekrolog, Forhv. lærer Harald Lie:
Fædrelandsvennen hadde igaar en kort meddelelse om lærer Harald Lie, som er død. Jeg tillater mig at supplere den litt.
Harald Lie var som nævnt født i Gransherad i Telemarken. Hans forældre var husmandsfolk, og faren døde da Harald var en smaagut. Moren, Magit Lie, var en ualmindelig dygtig kvinde. Hun greide sig igjennem uten hjælp sittende paa den lille husmandsplass, skjønt hun hadde flere barn, saavidt vites 3 gutter og 1 jente, og alle var smaa da faren døde. Og hun fik med den største sparsomhet raad til at de to eldste, Halvor og Harald, frekventerte Kvitseid seminar.
Straks Halvor var demitert fra seminaret blev han ansat som lærer i Høgvaag, og da Harald var ferdig paa skolen, fik han også post der. Harald var lærer i Høgvaag i ca. 15 aar, og mens han var der søkte han sig ind paa Holt seminar og demiteretes derfra efter 1 aars opphold. Fra Høgvaag forflyttedes han til Kristiansand 1879. Av helbredshensyn maatte han slutte skolen i 1914. Han har lidt av en smertefuld sygdom henved et snes aar, men han har været i besiddelse av en viljestyrke og et taalmot, som var bemerkelsesværdig. Jeg kjender mindre til hans lærervirksomhet her i byen, men i Høgvaag, hvor jeg var samtidig, var han anset som en dygtig lærer og var meget avholdt.
Harald Lie har været en foregangsmand i havedyrkning og i biskjøtsel.
Fred over hans minde! J.O. - Fædrelandsvennen, fredag 16. april 1926 		Lie, Harald Olsson (I8262)
 
519 Om Helene
Helene var 18 år da hun fikk en sønn med Kaptein Scharffenberg i Stor-Elvdal i 1860. Han hadde vært ordfører i Vardø og kommandant på Vardøhus fram til 1859, og ble sjef for Onsøske Kompani av Fredrikstads musketerkorps omkring 1960. Han har nok vært i Stor-Elvdal på gamle trakter i det aktuelle tidsrommet.
I Dåps protokollene står det "Pige Helene Emortsdatter Messelt i Storelvdalens Annex - Aamodt Præstegjeld og Kaptein og ungkarl Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg der nu for Tiden siges at opholde sig paa Fredrichhald"
Helene føder sønnen Wilhelm i Stor-Elvdal, men flytter til Kvæfjord der sønnen blir døpt i august 1860. Hun gifter seg med Johan Fredrik Martinussen i Kvæfjord i desember samme året. Tre år etter får Helene og Johan en sønn som de døper Søren. Det har foreløpig ikke lykkes meg å finne ut hvor de tok veien etter det. 		Messelt, Helene Emortsdatter (I8477)
 
520 Om Helge og Hans i Nord-Rue
Helge var frå Sjøtveit i Austbygde og Hans frå Hovinbøle.
Ved folketeljinga i 1801 budde Helge, eller Hælge som var uttala i Hovin på den tida, og Hans på Tveito, "tveden 2det brug", og hadde to barn. I lag med dei budde foreldra til Helge. Kvifor dei budde på Tveito er ikkje godt å si. Det ser ikkje ut til at dei var husmannsfolk. Truleg hadde ein av dei eller nokon i familien ein eigendel i garden. Mor til Hans var frå Jørisdal og mor til Helge frå Rustan.
Helge gjekk til odelssøksmål mot Kittil Bakka i 1805. Dette søksmålet enda med at Helge og mannen, Hans, overtok nord Rue mot skøyte av 18/2 1805. Det var far til Helge som 10 år tidlegare hadde selt eigedommen til Kittil Bakka.
I Hovinsoga står det at Hans H. Hovinbøle var låghalt og vart kalla Låge-Hans etter at sonen Hans vaks opp. Hans H. Hovinbøle døde i 1844, same året dør også sonen (Hans den 2.) berre 44 år gamal. Helge vart sitjande som enke i 2 år før ho døde.
Eldste sonen Hans overtok n.Rue, men i 1813 "selde han sin del av sameigeskogen til Cappelen som alt hadde kjøpt Flåto og resten av sameiga" (Hovinsoga). I 1836 skøyter han garden over til sonen sin, Hans (f. 1800), for 360 spd.
Ein liten kuriositet; i denne slekta er det heile 5 menn i rett nedadsigande rekke på farssida som heiter Hans. 		Familie (F474)
 
521 Om Helge og Ola på Flåto
Helge frå Hovdestul stod til konfirmasjon 15 år gamal med karakteren "Mg God" og Ole som budde på Espeset då han vart konfirmert fekk karakteren Godt.
Ungkar og "husmandsøn" Ole Hansen og Pige og "gårdmandsdatter" Helge Olsdatter gifta seg i april 1874. I august samme året kom fyrste sonen, Ole, til verden.
Aller fyrst ein liten oppklaring om namnet Helge. Helge er eit jentenamn som vel ikkje finst lenger. I Hovin blei det uttala "Hælge" med tjukk "l". Nokon prestar skreiv på denne tida framleis Helge, men etter kvart byrja dei å skrive Helga, så for Hælge Flåto finn vi begge variantane. Denne familien viser også tydeleg kor viktig det var å kalle opp barna etter besteforeldra. Detfor blei det to som heiter Hans etter farfar og to som heiter Ole etter morfar. Om eit av barna skulle døy så fantes det ein til som kunne bæra namnet vidare. Det er jo ikkje til å koma frå at i slekta frå Flåto er det framleis svært mange Hans og Ole.

I 1832 kjøpte Ole Taraldsson Hovdestul garden Flåto for 300 spd. Flåto var vel mest ein husmannsplass å rekne på den tida. Under folketeljinga for 1865 finn vi Helge på Hovdestul som ugift dotter.
Helge kjøpte Flåto to år seinare av far sin i 1867 for ½ føderåd, verdsett til 17 spd. og 30 skill. Det blei sagt at Helge var ei flink gardkjerring.
Om Ola står det i Hovinsoga: "Ola Hansson Flåto d.e. var ein hendig og driftig kar, tømmermann og smed, som heldt jord og hus i god stand. Særleg er han kjend som smed som fekk særs kvass egg i alle eggjarn han smidde, knivar, ljåar og økser." Vidare står det at han kjøpte tilbake skogen til Flåto frå Svein Graver. Svein Graver hadde kjøpt skogen av Cappelen. Ola kjøpte også Stene med skog, og overdrar denne til sønene Hans d.e. og Ola d.y.

I 1900 er det folketelling og da finn vi Ola og Helge på Nord Dårud. Ola er jordbruger, tømmermand og smed og dei to gutane Hans og Hans driv med gaardsarbeide og træskning. Det er no eldste sonen Ole som bur på Flåto saman med systera Margit og broren Halvor. Kvifor dei budde på Nord Dårud er ikkje godt å seie. Kanskje dei leigde jorda, eller kanskje dei budde der medan Ole, som var tømmermann og smed, hadde eit oppdrag? I 1910 er dei i alle fall tilbke på Flåto.

Ola og Helga overdrog Flåto til eldste sonen Ola Olsson i 1920, men fekk fradelt eit stykke av innmarka, Flatin, og busette seg der. Dette var vel heller eit skifte, for både Ola, Helge og sonen Hans døyr i tida omkring Spanskesjuken i 1918.
Hausten 1918 og vinteren 1919 herja spanskesjuken i Norge. Den kom til Hovin og Flåto også. I løpet av ei veke dør tre familiemedlemmar. Den 26. november dør Ola av lungesott, to dagar etter dør sonen Hans av spanskesjuken. Den 4. desember må Helge gje tapt for "hjertelammelse" 75 år gamal. 		Familie (F222)
 
522 Om Helle og Ingebret
Ved folketellingen i 1891 er Helle "besøgende" hos sin sønn og svigerdatter, Sven og Sofie, på Korbu i Saggrenda. Hun hadde "enkeløn af sølvværket" og bodde på Gravningsgaarden i Sandsvær.

Helle døde angivelig av lungebetendelse "under et Besøg i Drammen" 		Familie (F2083)
 
523 Om Henrik
Han skal ha vørt gift til Øverby i Tylldalen (sjekk mulige kilder) 		Richardsen, Henrik (I891)
 
524 Om Herbjørn i Rudsgrend
Herbjørn Torsteinsson eigde Sønstegard og Rue i Rudsgrend i.flg. skattematrikkelen av 1647. Den gongen var garden rekna som halvgard, og skatten var tre riksdaler og skylda 2 ½ tønne.
"han var ein velståande mann og vart stamfar til nokre av dei største bondeslektene i Hovin" (Hovinsoga s. 323)
Herbjørn og kona, som ein ikke veit navnet på, fekk 4 barn (det kan ha vore fleire). Det er truleg at sonesonen Ulv Torsteinsson har fått Rue, men han låner 60 rdl. av "sin kiære sogneprest" Green. Han klarar ikkje å betale tilbake lånet og i 1707-08 må han overlata garden til presten.
Dette er den same presten som måtte redde seg i land i Prestura da båten hans gjekk ned. Det var berre presten som overlevde, roarane drukna. 		Rue, HERBJØRN Torsteinsson (I3508)
 
525 Om Herman og Wivicka
De ble gift "efter bevilling" i Domkirken i Trondheim 3. februar 1816. Deres første sønn, Christian Frederik Wilhelm, ble født 3 uker senere. 		Familie (F2607)
 
526 Om Hæge og Gregar
De bodde i Åsen, Haugane og Bjørnerud i Kleivgrend. I 1838 fytta de til Arendal der de bodde en stund. 		Familie (F1678)
 
527 Om Ide og Niels - REDIGERES

1676 og 77 ble nok to tunge år for Niels. To sønner og en datter døde. Før det hadde han allerede mistet kone og fire barn.
Det er nok ikke til å undres over at han var bekymret når sønnen Bent drog til Christiania. Niels skriver i protokollen "1678 31.mai Kom min yngste og eneste sønn Bent Nielsen Muus udi Christiania Skole, der udi artiby & moribus at medformes fortunet Deus och kom i 5te lexie under Conrad Conradsen. Gud måtte la ham leve lenge, bli klok og respektert av Gud og mennesker."
Han fortsetter å notere hendelser om sine barn;
"1682 24.jan. Min yngste datter Bendte Maria har reist til markedet i Christiania og skal bo en stund hos min søster Anna Muus. Gud gi henne lykke og velsignelse.
Hun var i byen hos min søster til Pinseaften 1683, og kom da igjen til Trøgstad.
1683 13.juli "Deponerede min søn Bent Muus fortunet Deus". Kom igjen fra København med Even Nielsen den 31.aug. Reiste herifra til Trondhjem med Tomas Nielsen den 10. feb. for å bli der en stund.
Den siste gangen Niels noterer noe om sin familie er i 1684, et år før han døde. Da skrev han ned at hans morbror Lauritz Gundesen var død. 84 år gammel. Niels dør selv 17. april 1685. 		Familie (F880)
 
528 Om Ingebjørg Jørisdal og Jon Busnes

Ingebjørg var nest yngste dotter i det første av to kull i ein stor søskenflokk. Ingebjørgs mor døde i barselseng da Ingebjørg var berre eit år gamal. Ho var født på Jørisdal i Hovin, men da ho fekk ei uekte dotter med Jon Jonsen Busnes budde ho på ein husmannsplass under Jørisdal som heitte Øygarden. Det er rimelig at det blei trongt om plassen på farsgarden, for far til Ingebjørg gifta seg på nytt og fikk seks barn til i tillegg til dei åtte første.

Ein eller annen gang på våren i 1816 må ho ha møtt Jon Busnes. Han var frå Busnesgrenda på andre sida av Tinnsjøen. Ingebjørg var da 44 år gamal, og Jon var bare 19 år. Begge to var av det ein må kalle "god slekt" på kvar sin kant, men det blei ikkje noko giftermål på Ingebjørg og Jon. Ingebjørg fødte si uekte dotter i januar 1817, og Jon gifta seg med jenta på nabogarden til Busnes, Aasne Jonsdotter Sanden.

I 1842 emigrerte Jon med familien sin til Amerika, det gjorde også Jons bror og familien hans. Det var mange som reiste til Amerika frå Gransherad og Tinn dette året.
Gransheradsoga fortel om denne reisa til Amerika slik: " Det vert fortalt at dei som utv. i 1842 reiste ut frå Larvik med briggen "Washington" den 3. juni, og etter det som ein finn i Historelaget for Telemark sitt årsskrift for 1919, så skulle det vere 63 frå Telemark med på briggen. Dei kom fram til New York 30. juli 1842 og reiste vidare til Wisconsin 2. august. Den 1. august vart det halde bryllaup om bord i briggen. Anders Larsson Heier gifte seg da med Anlaug Olsdtr. Da dei tok farvel med kapteinen, var det sagt, at kona til Halvor Jørisdal, Hovin, tok ei sølvsølje av bringa og gav til kapteinen. På ferda over Atlanterhavet vart nokre av emigrantane sjuke. Sjukdommen likna på kolera, men alle friskna til att da dei kom til New York. Frå New York tok dei den vanlege ferdavegen med dampbåt opp Hudsonelva til byen Albany. Derfrå til Buffalo ved Eiresjøen på innebygde store pråmar etter ein kanalveg 360 engelske mil lang. Pråmane var utan vindaugo, utan omnar og senger, og dei vart dregne av 2 hestar. Det var uråd å få sova, for det var stadig bråk med lossing og lasting. Rett som det var stod dei fast i sandbankar, og det vart eit svare strev med å få di laus att. Frå Buffalo reiste dei med dampbåt etter dei store innsjøane til Wisconsin og busette seg der. Ein veit elles lite om korleis dei greidde seg i det nye landet."

Jon og broren Halvor kom ikkje med på skipet Washington. Det var mange som ville reise dette året, og ventetida blei lang og prisene for billettane auka med mange hundre prosent. Halvor og familien hans reiste med seilskipet Ellida fra Drammen, og etter en seilas på over to månader kom de fram til New York. På dette skipet var det mange som døde av ein sjukdom som likna kolera, men Halvor og familien hans kom alle fram i god behald.
Den 5. september 1842 kom Jon og familien fram til New York. De hadde reist med skipet Tuskina frå Le Havre den 28. juli og oppgav at dei var på vei til Wisconsin. Korleis dei kom til Le Havre og Frankrike vet vi ikkje, men det var fleire familier frå Gransherad som reiste saman derfrå. Det var mange av utvandrarne frå Tinn og Gransherad som reiste til Muskego Township i Wisconsin dette året, men det ser ikkje ut til at Jon og Halvor og familiane deira reiste dit.

Kva som skjedde med Ingebjørg veit vi ikkje, men dottera hennes kom til Prestegården i Atrå der ho truleg var i tjeneste. 		Familie (F994)
 
529 Om Ingebjørg og Andres
Ingebjørg overtok Hovdestul etter foreldra sine i 1867. Andres kom frå Kørperud i Flesberg. Han skal vist nok ha vore svært staut og kjekk. Han rei forbi Veggli til Hovin på frieri kvar laurdagskveld og ei jente i Veggli sa at "Han bli finare og finare dennan guten, han bli så fin at'n kan like se' i hæl på'n" Han var kledd i flebergingsklær med sølvknappar og "rosute toppluve med dusk i nakken"
Ingebjørg og Andres selde garden til Cappelen ni år seinare og reiste til Amerika. I Flesbergboka kan ein lesa at Andres handla bort Hovdestul for hestar og brennevin.

I Emigrantprotokollen står det at Andreas Halvorsen Hovin med kone og fire barn, alle med etternamn "Halvorsen Hovin" reiste med Skipet Hero, Amerikan Line, til Wisconsin i 1876. Saman med dei reiste også bror til Andres, Christoffer Halvors. fra Flesberg.
Målet var Mineral Point, som på 1870-tallet var ein gruveby med omkring 3000 innbyggjarar. Dei kom nok ikkje dit. I staden finn ein familien i Hartland Township i Iowa. Der ser det ut til at dei blei buande. Andreas døde der som enkemann i 1922. 		Familie (F480)
 
530 Om Ingebjørg og Gunleik
Dei fekk 8 barn. I 1886 døde tre av barna av difteri. Dei selde Høyset nedre omkring 1900 og budde hjå eldste sonen, Ole, på Midtgarden nokon år. Gunleik tok livet sitt i 1902. Etter det flytta nok Ingebjørg og to av barna, Ole og Halvor til Eiker.
Når Ingebjørg døde er usikkert. Ho kan være død på Mobråten i Jondalen i 1928, men det er ikkje sikre kjelder for at det er rett person.
Døtrene Aslaug og Gunhild har det heller ikkje vore råd å finne. Aslaug levde i 1900, og det siste ein finn om Gunhild er folketeljinga i 1910.
Les meir i Hovinsoga s. 172 		Familie (F2835)
 
531 Om Ingebjørg og Halvor
Halvor og Ingebjørg reiste til USA i 1904 saman med Halvors søster Margit. Dei melder utflytting til presten 1. november og får med seg alle attestar dei treng.
Dei kallar seg Halvor Ols. Flaata og Ingeborg Hans. Flaata og oppgir bosted til å væra Gransherad når dei registrerar seg for reisa. Reisemålet er Minnesota og båten dei tar heiter Angelo. Utreisedatoen var 11. november 1904.
Allereie 30. desember 1904 blir dei gift i Olmsted, Minnesota. Det har ikkje lukkast å finna ut kor dei fire barna som blei født i USA blei døpt.
Halvor kjøpte Steinsbakken i Hovin da han og familien kom tilbake frå USA i 1914. Systera, Margit blei værande i USA. 		Familie (F234)
 
532 Om Ingebjørg og Halvor
Ingebjørg fekk ei dotter, Kirsti, med Kittil Knutsson Renslo i 1889. Tre år seinare gifta Ingebjørg seg med Halvor Østensson Aasen.
Dei fekk 3 barn. Ingebjørg døde av tæring i 1899. da var yngste barnet, Ole, knapt eit år gamal.
Dottera Kristi vart pleiebarn i Urdalen. Barna Østen og Ragnhild vart værande hjå Halvor i Vasstveitåsen, og Halvors syster Ingebjørg Østensdotter hadde husgjærning hjå den vesle familien. Men ved folketeljinga i 1900 var dei alle i Renslo.
Halvor døde i 1908 av "Blodmangel".
Dermed var alle barna foreldrelause. Kristi blir konfirmert i 1904, etter det finnes det ingen opplysningar om henne. Sonen Østen døde av tæring i 1907. Ragnhild var tenestejente i Linøye i 1910 og da ho blei konfirmert same året. Sonen Ole har det ikkje lykkes å finne ved folketeljinga i 1900, men han bur på Høymyr i Gransherad i 1910 og da han blei konfirmert i 1912. 		Familie (F953)
 
533 Om Ingebjørg og Svein
Svein gifta seg fyrst med Guri Jonsdotter Marumsrud. Svein budde da på Tollefsjord. Guri døde 2 år etter, og det ser ikkje ut til at dei fekk barn.
Året etter gifter Svein seg med Ingebjørg Torsteinsdotter. Både Svein og Ingebjørg budde i Sanderud da dei gifta seg i 1830. Ho kom kanskje fra Tollefsjord.
To månader etter fekk dei dottera Guri, oppkalt eller Sveins avdøde kone. Det var ofte skikken at fyrste barn i neste ekteskap fekk navnet til avdøde ektefeller. 		Familie (F2172)
 
534 Om Ingebjørg og Tore
Ingebjørg er heile 25 år yngre enn Tore då dei giftar seg. Ingebjørg er 22 år og Tore 47. Det er vel ikke utenkeleg at dette var eit fornuftsekteskap med tanke på å binda dei to nabogardane tettare samen.
Ingebjørg dør 46 år gamal, samme året som ho føder sitt femte barn. Om ho døde i barselseng eller det var andre årsaker er ikkje godt å si. Kyrkjebøkene manglar for dette tidsrommet, og i dette tilfellet har ein truleg berre dokumentene etter skiftet å halda seg til. Dei tre eldste barna voks opp og gifta seg godt. Kva som skjedde med dei to yngste veit vi ikkje. Ettersom dei ikke finst i kyrkjebøkene eller skifter seinare er det vel rimeleg å tru at dei er døde unge.
På skiftet etter Birgit var det eldste sonen, Ola som overtok Grov nordre, han var da 23 år gamal. Faren hans,Tore, var da ein gamal mann på 71 år. Tore blei svært gamal, han er 96 år gamal når han dør i 1773. 		Familie (F747)
 
535 Om Ingebor
Faddere ved dåpen var: Ragnhild Bachen, Gro Toresdatter, Thore Olsdatter, Torgrim Jonsen og Gjermund Tostensen 		Olsdotter, Ingeborg (I8247)
 
536 Om Ingeborg
I Folketellingen for 1865 står det å lese "eier kun en Stue, ernærer sig ved en liden Handel og ved at spinde" 		Solhus, INGEBORG Ingebrigtsdatter Aunemo (I369)
 
537 Om Ingeborg og Arve på Røisgard nordre i Uvdal
Ingeborg og Arve vart forlova Mikkelsmesse 1710. Dette året var Mikkelsmesse siste laurdagen i september. Tre månader etter, på Hellige tre kongers dag, gifta dei seg i Uvdal kyrkje.
Mikkelsmesse er ei gammal kristen høgtid feira den 29. september til minne om erkeengelen Mikael. På primstaven blei denne høgtida vist mellom anna med ei skålvekt eller eit strålande englefjes. Dagen markerte slutten på innhaustinga og byrjinga på jaktsesongen. Slik vêret var denne dagen, skulle det òg bli neste sommar. Mikkelsmesse vart feira for å takka Gud for grøden, og var heilagdag fram til 1770.
Ei kort tid etter giftemålet budde dei truleg på Grønneflåta nordre, men dei flytta til Røisgard omkring 1713. Dei eigde og dreiv Røisgard nordre i fleire år. Arve låg ofte i strid med naboar og slekt i forskjellige saker. Enten var det Arve som tok ut stemning, eller det var andre som tok ut stemning mot Arve. På det meste hadde han, på eitt og same ting, oppe tre forskjellige saker. I 1722-23 flytta familien til Hovin.
Arve Torsteinsson Røysgard (i Hovinsoga står det Torsteinsgard, men dette er nok feil) frå Uvdal i Numedal kjøpte Hovinbøle av Halvor Alvsson som mista kona si i ung alder. Arve betalte 382 rdl. for garden. Dette var i 1725.
Ingeborg og Arve fekk åtte døtre og berre to søner. Den eldste sonen, Knut, døde eit år gamal. Den andre sonen, også døpt Knut, veit vi ikkje noko meir om. I 1754 kjøpte eldste dottera Ingeborg garden for 541 rdl. Ingeborg var gift med Herbjørn Kittilsson Jørisdal og budde der. 		Familie (F990)
 
538 Om Ingeborg og Christopher i Indre Borgfjord
Christopher overtok som bygselmann i Indre Borgfjord etter sin far som døde i 1819. Han var da 20 år gammel. Åtte år seinere gifta han seg med Ingeborg Jensdatter. De fikk 11 barn.
Et oldebarn av Christopher og Ingeborg forteller dette i et brev til bygdeboka i 1978: "I øverste del av "Vollan" som utgjør en liten forhøyning, hadde min oldefar sin bolig stående. I nærheten av denne, i sydøstlig retning, hadde han fjøsbygningen med flere kyr, sauer, geiter og en hest. En vinter det hadde vært et stort snøfall og senere regn, utløste dette et veldig snøskred som tok med seg hele fjøsbygningen med alle dyrene, unntatt hesten og ei geit; resten havnet på pollen. Mursteinene kan en fremdeles se i nærheten av land om sommeren når vannet er stille."
Christopher omkom på sjøen i juli 1858. Han var da 58 år gammel. Det var sønnen Angel Mathias som overtok gården. 		Familie (F1876)
 
539 Om Ingeborg og Johannes på Liljedals Glasbruk
Johannes kom fra Gaperhult i Eskilsäter. Han giftet seg med Ingeborg Pärsdotter (Petersdotter) fra Ekshärad og flyttet til Liljedal i Ed. Presten kaller Ingeborg for "Bolla Pärsdotter från Kyrkebyn" da han omtaler lysingen i husforhøret.
Johannes blir først omtalt som "Dreng" siden som "Arbetar" og "Statdreng"
Det var bare Johannes som kunne lese "i bok" og kunne katekismen utenat. Presten har satt et X i rubrikken for Ingeborg da det var Husforhør i Ed i 1827.
De fikk seks barn. De to eldste sønnene døde 2 og 4 år gamle i 1820. Datteren Maria flyttet til Bro i 1834. Den yngste datteren Greta Lisa druknet to år gammel. Den yngste sønnen Johannes døde 5 år gammel.
ønnen Jan Petter ble boende på Liljedals Glasbruk.
ngeborg døde 46 år gammel i 1831. Johannes giftet seg på nytt med Sara Andersdotter. De fikk ingen barn. 		Familie (F2159)
 
540 Om Ingeborg og Peter
Foreløpig er det ikke så mange opplynsninger om familien. De fikk sju barn, fem sønner og to døttre. 		Familie (F2089)
 
541 Om Ingeborg og Svend
En liten gåte. Det er mye rart å finne på internett her. Noen knytter til og med familien opp mot danske adelsslekter, noe som er svært usannsynlig.
Her er hva jeg har tenkt og hva jeg har funnet.
Begge skal i følge kilder på internett være født i Våle i Vestfold, og det kan antageligvis stemme.
De ble i alle fall gift i 1816 i Våle kirke (se kilde). Deres første sønn som levde, Thomas, ble født 8 år seinere i 1824. Da hadde de flytta til Kongsberg. Om de hadde fått barn før dette er usikkert, men mye tyder på at Thomas var den første sønnen dersom en skal følge vanlige navnetradisjoner.
Det har ikke vært mulig å finne Svend i folketellingen for 1801. Han skulle da ha vært omkring 12 år, og burde ha bodd sammen med sine foreldre. (Det blir oppgitt at Svend er 67 år da han døde i 1856, derfor bør han være født omrking 1789. Men, her kan det være store feilmarginer.)
Vedr folketellingen av 1801. Dette var en svært grundig folketelling, og det var kun helt unntaksvis at personer ikke ble telt. I min slektsforskning har jeg faktisk bare opplevd det et par gang før.
Jeg finner en Svend Thomassen, sønn av enke Giørand Jacobsdatter i 1801. Han er da 11 år og bergarbejder i Kongsberg. Dette er en tragisk hisorie i seg selv, at eleve år gamle barn ble ansatt i gruvene. De var små og lette og kunne komme inn på plasser der voksne ikke kom igjennom.
Dette stemmer imidlertid ikke med at han gifter seg i Våle. 		Familie (F2101)
 
542 Om Ingeborg og Tarald og dei to andre ektemmennene til Ingebjørg

Ingeborg gifta seg første gang 20 år gammal i 1785, med Gunleik Øysteinsson Fosso. Da far til Gunleik døde var Gunleik berre 13 år, og det var stefaren som styrte med garden. Gunleik fekk skjøte på Fosso først i 1790.
Han var soldat fra 1790 til 1793. Da han vart dimitert i 1793, hadde han fått med seg eit fripass som lyder slik: "Nærværende, Ærlige og Mandhaftige Gullich Østenson, No 67, av Thelemarche Regimente og det Tindske Herr Capitain Wahles Compagnie haver tient Hs. Kongl. Maistæt som soldat udi 3 år" Underskrivi av regimentsjefen Scheppelgreen. Fripass var ein bevitnelse fra utskrivningsmyndighetene om fritak for militærteneste på grunn av tenesteudyktighet.

Gunleik døde 35 år gamal, to år etter at han vart dimitert. Han og Ingeborg hadde da 4 barn, 2 søner og 2 døtre. Den yngste sonen, Gunleik, blei gravlagt same dag som faren, tre veker gamal.

Då Gunleik døyr er det broren Kittil som arvar Linøye. og i 1802 makeskiftar Kittil Sjøteveit bort Linøye til stefaren Halvor Gunleiksson mot å få at Sjøtveit i Austbygde. I 1788 får dei også Ingeborgs part i Dårud (Øverli-eigedomen). Ingeborg og barna overtek Fosso.

Ingeborg og Gunleik hadde vore gift i 10 år da Ingeborg blei sitjande som enke. Året etter, i 1796, gifta ho seg med Tarald Olsson Grov. Tarald var født og oppvaksen i Uverud. Han vart innførd i konfirmantlista som Taral Ufverud 17 år gamal.
Det var Tarald som tok over styringa på Fosso. Ingeborg og Tarald fekk 2 søner. Tarald var frå før eigar av søndre Grov. Det var eldste sonen Halvor som tok over denne garden. Den andre sonen, Ole Taraldsen, kjøpte seinare Hovdestul og deretter garden Flåto av Cappelen.

Tarald døde i 1808, Tarald og Ingeborg var gift i 12 år. Tre år seinare gifta Ingeborg seg for tredje gang med Per Knutsson Yvjukos. Ingeborg var da 46 år gamal. Eldste sonen til Ingeborg og Gunleik, Øystein Gunleiksson, overtok Fosso. Ingeborg flytta til Yvjukos da Øystein overtok Fosso.

Ingeborg gifta seg godt, og sørga for at alle barna fekk eigedom eller blei gift til eigedom. Den tredje gongen Ingeborg gifta seg var det med ein mann som kanskje ikkje hadde så stor gard og kanskje ikkje så mykje middel. Ingeborgs tredje mann, Per i Yvjukås, var 20 år yngre enn Ingeborg som då var 46 år. Her kan ein spekulera om så mykje om kva årsakene var til at dei gifta seg. Kanskje var Ingeborg ei flott dame, eller kanskje ho hadde pengar, eller kanskje begge delar, kven veit? Ingeborg overlevde alle sine tre ektemenn og døde i Yvjukås 79 år gamal. 		Familie (F476)
 
543 Om Inger
Inger var født på Grundset i Elverum. Hun har trolig vært i tjeneste i Stor-Elvdal, og der traff hun Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg.
Inger var den første jenta som blei gravid med hans barn i bygda. Han var kaptein for Oplandske Landeværnsbataljon, og må trolig ha vært en svært sjarmerende person. Mange jenter fikk barn med han i løpet av de årene han var stasjonert der. Inger født sønnen Enok i september 1845.
Inger flyttet tilbake til Elverum og døpte sønnen i Elverum kirke.
Ni år seinere, i oktober 1854, giftet hun seg med Johan Pedersen Løchting. De fikk et dødfødt jentebarn i desember samme år. 3 uker etter fødselen døde Inger, 2. juledag 1854.
Hun ble 32 år gammel. 		Grundsetbekken, INGER Enoksdatter (I8475)
 
544 Om Inger Margaretha og Søren

Kirkebøkene for Kristiansad gikk tapt i bybrannen i 1734. Det finnes ikke gode kilder for fødsler her. Når Søren dør i 1763 ser vi at han var 39 år gammel, noe som skulle tilsi at han var født i 1724.
Søren Hassing var "Bokholder ved 'Toldforpagtningssocietetet i Aggershuus Stift', senere prokurator for alle retter"
I 1756 ble Prokurator Søren Hassing innsatt som den andre av de såkaldte Tolvmannsskriverne. Dette var ingen heltidsstilling, mer å betrakte som et verv. Lønnen var 50 riksdaler i året. Arbeidet bestod i å være sekretær for "tolv fornuftige og flittige borgere" som utgjorde et slags formannskap og var underlagt magistraten i Christiania.

Inger Margretha var nok en driftig kvinne. Hun ble enke tidlig og hadde 5 barn under 10 år som hun nå måtte forsørge alene. Hun livnærte seg som bokholder for Christiania Brannkasse og tjente 400 riksdaler årlig.

I 1801 var hun 72 år gammel og oppgir som yrke: Bogholderske ved byens brand casse. Hun bor da sammen med to ugifte tjenestepiger.
Hun ble gravlagt i Slottsmenigheten eller Garnisonsmenigheten på Akershus slott som den kalles nå. Det finnes ikke noen kilder som bekrefter at hun døde på Hovedtangen (som også var en gate ved Akershus festning). 		Familie (F574)
 
545 Om Inger Marie og Gustav Adolf
Gustav Adolf ble "Admitterad" i Ii sogn i Finland 18. september 1859. (Stedsnavnet med stor I og liten i) Han kom da fra "Bruket". Bruket var et glassverk i Nyby. Før dette hadde Gustav Adolf og familien bodd mange forskjellige steder. Etter konfirmasjonen reiste han til Uleåborg for å gå i skredderlære.

Inger Marie, eller bare Marie som hun ofte kalte seg, var et "uekte" barn. Det finnes ikke så mange opplysninger om hennes foreldre. Hennes far, Anders Guldbrandsen Guldbæk giftet seg seinere med Ingeborg Olsdatter Åklangberget. Moren, Karen Tørrisdatter vet vi ikke noe om, annet enn at hun var født i Hoff. Inger Marie vokste opp på Guldbæk, enten hos besteforeldrene på farssiden eller hos faren. Hun ble vaksinert i 1853, og konfirmert i 1861. Begge ganger er hun oppført med bosted Guldbæk.

Inger Marie fikk et barn utenfor ekteskap med Lars Mathisen. De fikk en sønn som het Anton.
Inger Marie bor ved folketellingen i 1875 på gården Gulbæk med sin nyfødte sønn, Anton, som er født i Kristiania. Hun bor hos Thosten Guldbrandsen. Dette hennes farbror. Onkel Torstein var gift, men hadde ingen barn. I 1875, da Marie og hennes nyfødte sønn Anton er "Tilreisende" på Guldbæk har Torstein og hans kone Anne et pleiebarn boende hos seg. Dette er Andreas Eriksen som er uekte sønn av Torsteins søster Inger Gulbrandsdatter.

Inger Marie får en sønn, Gustav Adolf, i mars 1881. Gutten blir døpt på Rikshospitalets prestekontor. Far er Matros Gustaf Adolph Eriksen. Det er så langt ikke lykkes å finne noe mer om barnet.

I 1884 gifter Marie og Gustaf seg i Kristiania. Han er "Sømand" fra Finland, og hun er "pige" fra Vinger.
Den 31. desember 1885 er det folketelling i Kristiania. Vi finner Inger Marie i Ruseløkeveien 36. Da hadde hun vært enke i fem dager og hun har en sønn på 10 år og en sønn på et halvt år. Gustav døde av skrumplever i en alder av 44 år. På et eller annet vis hadde Marie greid å fø den lille familien sin. Sønnen Anton blir konfirmert fem år seinere i 1890, da bor han, og da også trolig Marie og lillebroren, fremdeles i Russeløveien 36.
Inger Marie døde av magekreft i 1893. Sønnen Anton var da 17 år og Karl Georg var 7 år. 		Familie (F4)
 
546 Om Inger og Jacob
Jacob som var sersjant giftet seg med Inger Jonsdatter Hedenstad (1701 - 1766). De bygslet en plass under Hedenstad i 1735, og der var de også husmannsfolk i 1762. Plassen het da Vestre Sundet, men ble etterhvert hetende Uslerbakken. De fikk ni barn som vi vet om, og i alle fall tre av dem døde før de ble fem år.

Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Sønnen Jakob Usler ble sersjant, og bodde på plassen Vestre Sundet under Loftstuen i Sandsvær. Denne plassen fikk senere navnet Uslerbakken. I Sandsvær må han ha bodd en god stund, for under rettsaken mot faren i 1727 oppga Johan Werner at sønnen Jakob bodde i Sandsvær. Da Jakob ble eldre flyttet han til Kongsberg, og han ble en gammel mann. I 1770 døde han, og i kirkeboka for Kongsberg står det innført at Jakob var 88 år og 2 måneder, og han skal være født i Skedsmo sogn.[1] Hvorfor familien skal ha oppholdt seg i Skedsmo vites ikke.
Jakob brakte Usler-navnet videre, og det er nå man virkelig kan se at Usler-familien får en rolle i Sølvverkets historie. To av Jakobs sønner fikk fremtredende stillinger ved Sølvverket, Johan Werner Usler (født i 1722), og den yngre broren Christian (født 1737). 		Familie (F2112)
 
547 Om Ingerid og Hølje på Bentsrud
Det står ikkje mykje om Hølje Bentsrud i Hitterdalsbogen, berre at kona hans, Ingrid Anundsdtr. gifta seg med Gunlek Iversen etter at Hølje var død.
Hølje og Ingrid fekk 3 barn, Tov som var født i 1640 og som var soldat i 1675, Sigrid som kom til Sauer og Helge som kom til Rui. 		Familie (F1226)
 
548 Om Ingierd og Anders på Mällbyn
Ingierd er sommerbrud når hun og Anders gifter seg. De bosetter seg på Mällbyn og der får de fem barn. Den yngste sønnen dør kort tid etter fødselen i 1801. Deretter har nok ikke vært så enkelt for de to i Mällbyn. I husforhørslängden for 1806 er Anders "Svagsint". Psykisk sykdom var en stor belastning både for den det gjaldt, og ikke minst for familien på den tiden. Datteren Britta var bare to-tre år og Anna var 6 år. De to eldste sønnene bodde ikke hjemme lenger. De var vel sendt bort på tjeneste for å forsørge seg selv, og kanskje for å spe på familiens økonomi. Den yngste, Anders, var vel bare 11 år gammel.
I 1820 bor Ingierd alene på Mällbyn, hun er 52 år gammel og "utfattig och tigger" Det står nok ikke så bra til med Ingierd nå, for det er ikke krysset av for at hun kan lese og skrive lenger. i 1825 er Ingierd fremdeles "utfattig" og bor på Mällbyn. Nå er hun enke. Det er ikke råd å finne når Anders døde. kanskje han ble "satt bort" Ingierd dør i 1829, heller ikke hun finnes i kirkebøkene. I husforhørslängden står det "utan ejiendom". 		Mällbyn, INGIERD Torbiørnsdotter (I5970)
 
549 Om Isak og Karen og Karen
Isak fikk et uekte barn, Ingeborg, med pigen Karen Nilsdatter Øyum i 1833. De giftet seg ikke og vi finner Karen igjen som ugift i folketellingen for 1865 og da bor hun hos sin datter og hennes mann.
I bygdeboka for Grong står det at Isak var ugift. Om broren Ole står det at han flytta til Vesterålen. Det er rimelig å tro at det var derfor Isak også kom til Lofoten der han gifta seg med Karen Pedersdatter. I bygdeboka kan en lese at Isak overtok Øyum etter sin far i 1837, men at han "straks fikk vanskelighet" og måtte selge gården. Etter det drog nok Isak nordover.
Isak og Karen Pedersdatter giftet seg 8 måneder etter at sønnen Peder blei født. Etter det fikk de minst 7 barn til, alle jenter. De flyttet nok ganske mye rundt før de bosatte seg på Smedvik, for jentene blir født på forskjellige plasser. Den yngste datteren Josefine er oppført som fosterdatter hos sin eldre søster Magdalene og hennes mann på Langdrag i 1875.
Ved folketellingen i 1910 finner vi Karen på Limstrand der hun er understøttet av kommunen. 		Familie (F1878)
 
550 Om Jacob og Lovise på Tangstad
Jacob og Lovise var godt voksne da de giftet seg i 1866. Han var 32 år og hun var 33 år. De bosatte seg på Tangstad. De fikk seks barn og fire av dem vokste opp.
I september 1872 døde deres 5 måneder gamle sønn Albert og i november døde også deres to år gamle sønn Edvard av skarlagensfeber. Denne høsten, fra oktober til desember, var det minst 16 små barn i sognet som døde av denne sykdomen.
Ved folketellingen i 1875 bor Jacob og Lovise på Tangstad med sine to barn. I tillegg har de en pleiesønn som heter Nikolai Sivertsen. Sammen med dem bor også Jacobs far, Nils og hans søster, Ingeborg, samt Nils sin pleiesønn Iver Jensen.
I folketellingen for 1900 bor Jacob og Lovises sønnedatter Jonanda Johansdatter sammen med dem. Hun er da 4 år. Hvorfor hun bodde der og ikke sammen med foreldrene Johan og Josefine er ikke godt å si. Det har kanskje rett og slett vært plassmangel.
I 1910 bor Jacob og Lovise på Tangstad (Gnr:12-3) som kaarmand og kaarmandskone. (Det må være minst 3 husholdninger på Tangstad med samme gårds og bruksnummer i 1910.)
Lovise og Jacob døde begge av alderdom med to års mellomrom, 82 og 83 år gamle. 		Familie (F1874)
 
551 Om Jens Kristian og Anna Mathea
Jens Kristian og Anna Mathea giftet seg i 1891 i Kristiania. De fikk 9 barn. Anna Mathea døde i 1919, og da var det yngste barnet bar 2 år. Året etter, i 1920, giftet Jens Kristian seg med Elida Marie som var Anna Matheas søster.

I notatfeltet ved datteren Olga Maries dåp står det "Ifølge Vedkommendes mundtlige Erkæring i dag 15.2.1900 - har han antaget navnet Berg for sig og sine Børn". En slektning av hans far, Johan Scharffenberg, likte ikke at Jens Kristian brukte Scharffenberg som etternavn og han endret det dermed til Berg.

Nekrolog i Aftenposten 30.12.1941
"Jens Christian Berg, er avgått ved døden, 72 år gammel. Han var født på Åstad i Østerdal og utdannet sig i skomakerfaget. Efter å ha arbeidet i dette fag først på Hamar og senere i Oslo, blev han i 1895 ansatt som leiebetjent ved Botsfengslet, hvor han to år senere blev fast ansatt som oppsynsbetjent. Han har tjenestegjort ved fengselets forskjellige avdelinger, men den lengste tid ved skomakeravdelingen. Han fratrådte stillingen med pensjon efter nådd aldersgrense i 1936. Opsynsbetjent Berg var meget avholdt såvel av overordnede som av kolleger som det pliktopfyllende og elskverdige menneske han var. Han deltok i en årrekke interessert i fengselsfunksjonærenes organisasjonsliv." 		Berg, JENS Kristian Enoksen Scharffenberg (I8394)
 
552 Om Johanna Christina og Hans

Om Johanna blir det sagt at hun var født 23. oktober 1729 i Muldenhammer, Eibenstock, Sachsen i Tyskland. Hun kom flyttende til Sverige sammen med sin mann Georg Christopher Reismann, sin far og resten av sin familie i 1753. I 1757 bosatte familien seg i Skinnskatteberg. Johannas mann Georg døde i 1759.

Hans var født i Skulltuna. Han ble gift med Maria Lenning og de fikk 11 barn. 5 sønner og 6 døttre. Maria døde i 1759, og samme år giftet han seg med Johanna som da nettopp var blitt enke.
Johanna og Hans giftet seg som sagt i 1759. De hadde bare vært gift i 4 år da Hans døde et halvt år før sønnen Carl Fredrik ble født. 		Familie (F610)
 
553 Om Johanna og Edis
Johanna var enke da de giftet seg. De skal ha fått 3 barn.
Les mer i Trondenes bygdebok bind 1 - se lenke 		Familie (F2352)
 
554 Om Johanna og Peder
Peder ble født på Runni under Mæl på Disen i Sør Odal. Stedet blir også kalt Runy og Runden. I bygdeboka for Eidskog finnes det er barnebilde av Johanne der hun er kanskje 4 - 5 år.
Peder var "Kolonibestyrer for sindsyge" på Berger Vestre Sindsygekoloni. Han kjøpte Øgarn i 1897 og hadde denne gården fram til 1919 da han flyttet til Solhaug. I tiden han var i Øgarn, dreiv han sinnsykekoloni og han hadde også pasienter på Solhaug.
Ved folketellingen i 1900 bodde det 35 personer på Berger Vestre. 24 av dem var pasienter. Johanna og Peder har dette året to små sønner, Johannes på to år og Paul på et halvt år. 		Familie (F3)
 
555 Om Johanne Marie og Thomas

Thomas ble døpt i Lesja. "2 adventus - Bapt. Min søn Thomas Stockfleth" skriver faren som da var prest der. Johanne Marie ble døpt i Christiansborg Slotskirke i København. "Fru Justitz Raadinde Ramshart holdt barnet over Daaben, og Jomfru Soelberg holdt Christenhuen,"

Thomas drar til København for å studere jus. Der treffer han nok Johanne Marie.
De gifter seg i 1768 "I huset". Dette er i dette tilfelle antagelig i Johanne Maries hjem. Deretter flytter de tilbake til Norge. Familien bor lenge i Fredrikshald, kanskje i Drøbak. Åtte av barna er døpt i Fredrikshald (Halden).

I 1787 bor familien på Ulland gård i Øvre Eiker. Dette året får Thomas, som da er justitsråd i Eiker, et uekte datter med Anne Kirstine Pedersdatter. Barnet blir døpt Else den 29. mars. Nøyaktig to måneder seinere blir Thomas og Johannes yngste datter Mathilde Augusta døpt. Datteren Else vokser opp og gifter seg med Nils Hansen og får 10 barn. Anne Kirstine Pedersdatter har det ikke lykkes å finne noe mer om foreløpig.

Familien må ha flyttet til Bragernes ettersom Thomas og familien bor på Gilhus Hovedgård i 1801. Thomas "Logerer her siden ildsvaade overgik hans bolige i Bragnæs."
Det gikk nok ikke så bra for Thomas reint yrkesmessig. "Amtmand Herman Lange fremfører i Embedsbrev til Kollegierne mange haarde Beskyldninger mod ham, 1799 siger han, at Stockfleth mangler det Prædikat, Loven fordrer af Dommere", og i mars 1808 var Stockfelths bo falitt.

Det er kanskje derfor han kommer til Kongsberg. Kan hende han bor hos datteren Catharine som var gift med bergmester Baumann ved sølvgruvene. Baumann blei senere direktør ved Kongsberg Sølvverk. To av døtrene til Thomas og Johanne giftet seg på Kongsberg i 1803. En av dem var Christiane Birgitte som giftet seg med Johan Collett. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og tilhørte en av Norges fremste borgerlige slekter.

Thomas Rossing forsøkte seg som poet. Blant annet en oversettelse av Voltaires "Alzire", "Forsøg til originale danske Fabler efter Lafontaines Maade" (Kbhvn. 1772) og diktet "Heides Hytte i Vigils Maner" (Kbhvn. 1781). Kanskje mest kjent er "Heimatkomsten", et kvad på nord-gudbrandsdalsk. Til bryllupet til datteren Christiane Birgitte i 1803 hadde han skrevet en sang som begynner slik:
Ræk mig Lyren, jeg vover et Kvad,
Om Camoenen mig endnu vil ynde,
Sig Gubben føler hjerte-glad,
Til mit Huus seer jeg Hymen sig skynde.
Og hans Fakkels det flammende Skin
For mit Øje hver Gjenstand forskjønner,
Milde Smiil paa den glødende Kind
Spaa de Glæder, hvormed han belønner

Johanne Marie døde i 1804 og presten har notert "Gift den 23. Sept. 1768 med Hr. Justice Raad og Sorenskriver Stochfleth, blev Moder til 11ve Børn". Fire år senere dør Thomas også.

Professor O. Olavsen på Kongsberg fikk satt opp "et passende Mindesmerke" under mange lovord om den avdøde, på vegne av "16 mend af Eker, paa den øvrige almues vegne" på grava til Thomas Rossing Stockfleth da han døde 65 år gammel ettersom begravelsen hadde funnet sted "hutigt og i all stillhet" På Seminarkirkegården som ligger ved siden av Bergseminaret finns ei Granittstøtte med innskrift over direktør Baumann samt hans hustru Margarethe Sophie Baumann født de Stockfleth f. 1779, d. 1855. En annen side av støtten har innskrift over fru Baumanns far, justitsråd Thomas Rosing de Stockfleth f. 1743 d. 1808. Les mer i Store Norske Leksikon. 		Familie (F600)
 
556 Om Johanne og Kittil på Vinbekk
Kittil som var eldste sønn, arva Vinbekk etter sin far i 1799. Johanne og Kittil hadde bare ei datter, Johanne, så det blei hun og mannen hennes som overtok gården. 		Haugen, JOHANNE Anundsdotter (I5044)
 
557 Om Johanne og Kittil på Vinbekk og Skoe

Johanne som var eldste datter overtok Vinbekk fra foreldrene sine etter at broren hennes, Halvor, reiste til Amerika. Kittil eide søndre Skoe, og de bodde nok litt på begge gårdene opp gjennom åra. Begge gårdene var forholdsvis store gårder, så Johanne og Kittil satt nok godt i det.
Ved Folketellingen i 1865 er Kittil og Johanne føderådsfolk på Skoe. Sammen med dem bor også den yngste datteren Ingerid, som døde året etter.
Det er sønnen Einar som har overtatt Skoe, og han har nok gitt foreldrene sine et godt føderåd for de hadde rom for et legdslem i tillegg til ei tjenestejente.
Kittil døde som "Føderaadsmand" på Skoe 78 år gammel. Johanne døde tre år etter sin mann 72 år gammel. Hun døde av tæring. 		Familie (F1575)
 
558 Om Johanne og Kristoffer på Glosimot
Presten og klokkeren er ikke helt enige om fødselsdatoen til Christoper, eller Kristoffer som han blir kalt seinere. Begge er i alle fall enige om at han blei døpt 26. september. Her har vi antatt at prestens dato for fødsel var den rette, men det er jo ikke helt sikkert.
Da Johanne og Kristoffer gifta seg var det Kirkesanger Svendsen og Sveinung Moen som var forlovere. Det burde borge for at det var fin sang i bryllupet. På denne tida skulle det "lyses" i kirka tre ganger før vielsen. Det ble lyst 14. 21. og 29 mai. Fredag 2. juni kunne bryllupet stå.
Kristoffer Sandsdalen kjøpte nok Glosimot allerede før 1882, for da de gifter seg så kaller Kristoffer seg for Glosimot og alle barna er født på Glosimot.

Glosimot før Johanne og Kristoffer kom dit.
På gården Glosimot bodde Ivar Aasen da han arbeidet med å samle inn dialekter til sin nynorsk. 		Familie (F1549)
 
559 Om Johanne og Martin
Johanne ble født på Grettebergstua som uekte barn av Elen Tollefsdatter og Johannes Pedersen.
Johanne og Martin flytta mye rundt etter at de gifta seg. De ni barna ble nesten alle født på forskjellige plasser rundt om i bygda.
I 1880 bygde Martin ei stue på Mellom Hostvedt. Martin var ikke vanlig husmann, men han hadde arbeidsplikt til grunneieren. For tomta betalte han årlig 8 kroner, og 4 kroner for ei potetløkke på 1 mål. I 1892 fikk Martin 1 krone i daglønn i onnene og ellers 80 øre. 		Familie (F2244)
 
560 Om Johanne og Peter Arbien

Peter var fra Arboga (derav slektsnavnet Arbien, i Sverige skrevet Arbin). Han hadde innvandret til Christiania, hvor han ble handelsborger og inspektør for vannverket.
Johanne og Peter gifter seg i Skedsmo, men paret flytter nok ganske snart til Christiania. Deres første av i alt elleve barn blir født året etter. Deretter får de et barn omtrent hvert år. Ved den yngste datterens dåp kaller Johanne seg Johanne Dorph. En av fadderne er Mad. Sara Dorph. Dette er trolig Johannes mor Sara Petronelle Nilsdatter Dorph. Datteren blir døpt den 17 januar 1721 og fem dager seinere blir Johanna gravlagt. Johanna hadde født elleve barn på bare tretten år da hun døde. Ved begravelsen skriver presten "Petter Arbins Sl. Hustru Alle Klocker og den Store forud syndere side"
Dette betyr at det ved hennes begravelse ble ringt med alle klokkene, og før begravelsen med den store klokken. Hun ble begravet på den søndre siden, om det er inne i kirken eller på kirkegården er visst nok ikke helt klart. (Tusen takk til E. Rustad for tydehjelp her) 		Familie (F895)
 
561 Om Johannes og Elen i Lie
Johannes, eller Johan som han også ofte ble kaldt, ble født i 1727. Dette årstallet er hentet fra hans fars skifte på Nykmark. Fra 1755 og til han døde var han leilending i Lie.
Johan giftet seg trolig først med Bereth (Arntsdatter). De hadde ingen felles barn som er funnet. Hun hadde to barn med sin tidligere mann Johan Jørgensen.
Han giftet seg siden med Elen Johansdatter, kanskje fra Lie, og deres første barn ble født i 1757. De fikk åtte barn.
Johannes ble bare 46 år gammel. Han må ha omkommet eller forulykket i Buksnes i april 1774. Johannes og hans nabo Amund dør med to dager mellomrom i Buksnes, ca 1.5 mil lengre sørvest, og de blir gravlagt på kirkegården der.
Det ble holdt liktale over Johannes (Johan) den 3. juli 1774 i Borge kirke. "Dominica 5te post Trinitat i Borge kirke" - "Samme Dag holdt Liigtale over Johan Jensen Lie som døde den 4de April og blev begraven i Buxnæs kirkegaard, gl: 46 aar" videre sier teksten "Amund Olsen Lie døde den 2. april, og ligeledes blev begraven i Buxnæs Meenighed gl. 50 aar". Dette er nok naboen, Amund, som det fortelles mer om i teksten under.
Etter at Johan dør gifter Elen seg på nytt. Hun overlever også sin andre ektemann og ved folketellingen 1801 bor hun sammen med sønnen og familien hans på Lie. Elen døde året etter i 1802.

Om konemishandlig i 1765 og en prest som tok et tydelig standpunkt.
Johannes Lie blir, sammen med flere naboer, innkaldt til et møte i sakristiet av sogneprest Sidenius. Noen naboer har medt fra til presten at Amund Lie, Johannes og Elen sin nabo i Lie, slår sin kone. Dette er nok ikke en engangsforeteelse ettersom presten spør om hans forgjenger har snakket med dem om saken. Det er også svært sjeldent at vi finner slikt i kirkebøkene. Johannes lover her at han skal melde fra til presten dersom Amund slår sin kone igjen.
"1765. 4de Adv. d. 22 dec. communic: 5.Efter indkallelse wed medhielperne mødte i Sacristiet efter kirke Tieneste Amund Olsen Lie og hans hustru Kiersten Nielsdatter. Disse i medhielpernes Jens Nielsens og Peder Jensens Merwold owerwerelse tilspurte jeg følgende: Om de ikke af salig hr. Jacob Kræfting (Krefting var prest i Borge og Valstad på 1750-tallet) har vært tiltalt for deres uforligelige Ektelevned? Dertil svarede de begge: Nei.
Tilspurgte jeg meldte Kiersen Nielsdatter om hendes Mand har slaget hende, hertil svarede hun: "Ja. Da I i høst for forbi Li, slo min Mann mig"
Videre stiller presten spørsmål til mannen om dette er sant, noe mannen innrømmer, "efter di hun angriper ham både på Ære og Liv"
Videre følger flere spørsmål og svar og presten spør så om Amund lover å aldri heretter slå sin kone. Til dette svarer Amund "dersom han ingen årsak får dertil, vilde han lade være at slå hende."
Nå svarer presten: "Endelig foreholdt jeg ham at når hans hustru gjorde ham noget imot, hadde han ingen rett, verken efter Naturens, Guds eller Kongens lover til at slå hende, men måtte søge ret over hende lovlig hos øvrigheden" Samtidig formaner han konen om at hun "ej må beskjemme sin mann ved at løbe sladderagtig om i gårdene og i nabolaget for at indføre og bagtale sin mann"
.. "Deres Nabor Johannes Jensen Lie, som og war tilstede, forholdet jeg: At naar han fornemmer herefter: At Amund Olsen Lie slaar sin hustru, bøer han strax angiwe saadant for mig, og sogarts - medhielper hwilket han og lowede."
Om Amund sluttet å slå sin kone sier historien ingenting om, men presten hadde stor autoritet og å motsette seg prestens ordrer og formaninger var ingen bagatell på den tiden. 		Familie (F1929)
 
562 Om Jon og konene hans på Berge

Jon Tovsson blei født som eldste son på Berge Austre. Då far til Jon døde gifta mor hans seg oppatt og det blei til at Jon kjøpte Berge frå dei andre arvingane i 1786.
To år seinare gifta han seg med Kari Knutsdotter frå Håkanes. Det vart eit kort ekteskap. Dei fekk vistnok eit barn og Kari døde i 1789. Sonen, som truleg var døpt Tov døde nok også som liten.

I 1791 gifta Jon seg på nytt med Ragnhild Kutsdotter frå Midtbøen i Atrå kyrkje. De fekk fem barn. Ti år seinare er det skifte etter Ragnhild som då er død.
Ved folketellinga 1801 bur Jon på "berge 3dje brug" og er "Enkemand efter 2det ægteskab". I same hushaldet budde fire av barna hans, to tjeneste-folk og to inderste, ein inderst var ein person som leigde husvære. Barna til Jon og Ragnhild var i 1801 alle mellom tre og ni år, og Jon kjøpte dei alle ut i skiftet etter Ragnhild slik at han i 1803 "sat med heile skyldi".

Tredje kona til Jon var Aagot Nilsdotter. Dei gifta seg i 1805. I Tinnsoga står det at Aagot kom frå Husevollhagen, men det er nok feil. Aagot var mest truleg dotter til Nils Gunleiksson og Gunne Jonsdotter som i 1801 var humannsfolk på Bruflåt under Dale. Aagot var i teneste på Dale ved forlketellinga i 1801, og systera hennar Barbara budde på Bruflåt med foreldra.
Aagot og Jon fekk seks barn. Jon døde 66 år gamal. Aagot blei buande på den gardparten som stesonen hennar Knut Jonsson arva. Der brann stoga ned i 1858. Aagot omkom i brannen. Det same gjorde 70 år gamle Signe Halvorsdotter Veset og Aagots (ste)barnebarn Gjermund Hermansen på 3/4 år. 		Berge, JON Tovsson (I5563)
 
563 Om Jon og Magdalena
(Norsk Biografisk Leksikon) Jon Mogenssøn Skanke var prest i Nordfjord i begynnelsen av 1600-tallet. Han huskes mer for sin død (ved halshugging) enn for hva han utrettet i live.

Vi vet ikke når Skanke ble født og ikke sikkert hvor. Men han kalte seg jemtlending (lat. Jemptus) og var sannsynligvis sønn av bonden Mogens Jonsson i Faxnälden ved Östersund. Som yngre sønn fikk Jon studere: 1590 var han ved universitetet i Helmstedt, og 1593 tok han magistergraden i Rostock. Året etter finner vi ham som rektor i Bergen.

Skolen lå under kirken, og giftermålet på samme tid med biskopens datter Magdalene, som var enke med ett barn, kan ha vært betingelsen for at Skanke fikk stillingen. Han klaget snart over at skolebygningen var så forfallen at det ikke gikk an å holde skole der. Det ble snart problemer også i ekteskapet, og svigerfar, biskop Anders Foss, avsatte Skanke 1596.

Skankes svar var å skrive følgende (på latin) i vitnesbyrdet til en elev: "Siden skolen ødelegges av stedets kirkelige embetsmanns misunnelse, ulykksalige pedanteri og voldsomhet, om ikke tyranni, tilrår jeg at han [eleven] søker andre skoler." Kritikken rettet seg åpenbart mot biskopen, som klaget saken inn for konsistoriet ved Københavns universitet. I sitt vitnemål sa Foss at elever av Skanke hadde "slæbt Bispens Hustru og Datter i Rendestenen, dernæst havde Skolemester M. Jon selv syvende gjort Gaardgang [hærverk] i Bispens Residens i hans Fraværelse".

I senere omtaler av Skanke presenteres dette partsinnlegget ofte som et faktum. Men da professorene oppfordret Skanke til å bøye seg, sa han at det da ville se ut som han var skyldig "og tog de uærlige Sager til sig, som vare ham tillagte, saa at han neppelig derefter skulde nyse op blandt Godtfolk". Skanke ble dømt for å ha kritisert biskopen i vitnesbyrdet, men ble forlikt med svigerforeldrene. Snart fikk han, antakelig med svigerfars hjelp, ny stilling som sogneprest i det rike kallet Innvik i Nordfjord.

Det har vært antatt at Skanke hadde god kjennskap til det gammelnorske språk og at han oversatte landsloven. Men i Gustav Storms utgave av Norges gamle love nevnes en annen "Jonas Magni" - islendingen Jón Magnússon.

Innen 1604 ble Skanke prost i Nordfjord og medlem av Bergen domkapittel. Men så kom det en storm av anklager mot ham: Han skulle ha drevet ulovlig handel, nektet å gi sakramentet til en døende, mishandlet sin kone, ha gjort tre kvinner med barn og gitt den ene et fosterfordrivende middel. 4. august 1617 avsatte domkapitlet ham fra stillingen og oppløste ekteskapet hans. På bakgrunn av anklagene dømte tingretten Skanke fra livet; halve boet skulle gå til kronen. Hans avhugne hode ble satt på stake, og han ble gravlagt utenfor kirkegården.

Skankes siste tid ble gjenstand for bygdefantasien, om "Utro-Malene" som nektet sin mann et glass vin på retterstedet; han ble gjort til martyr. Biskop Pavels' oppfatning i 1820 er at hun var "en slem Quinde" og han "en moralsk slet Mand".

Forholdene tatt i betraktning klarte parets mange barn seg uventet godt: Mogens ble sogneprest i Luster, Theophilus i Egersund og Zacharias i Seljord, mens Hans ble kapellan i Bergen. Det finnes etterslekt etter flere av dem ennå i dag. Det er ting som er uavklart i Skankes livshistorie, og hans skjebne kan fremdeles fengsle, slik den har gjort siden 1600-tallet. 		Skanke, JON Mogensen (I5327)
 
564 Om Jonetta og Anders
Jonetta var uekte datter av Ingeborg Knutsdatter Heen. Hennes far var Johan Nilsen fra Namsos. Det eneste vi vet om hennes far var at han var "dreng".

Jonetta fikk en datter, Inga Birgitte i 1884. Far til barnet var Anders Andersen Vold i fra Eid Prestegjeld. Han skulle ha vært snekker og var født ca 1859. Det fantes 3 menn ved navn Anders Andersen i Eid og de var født i 1958, 1959 og i 1960, og alle kunne ha vært far til Inga. Det er foreløpig ingen andre opplysninger å finne om Anders. En eventuell farskapssak ville nok gitt svar, men de er foreløpig ikke tilgjengelige i digitalarkivet for dette området.

Ved folketellingen i 1891 er Jonetta i tjeneste på gården Nora i nabobygda Grytten. Arbeidet er kreaturstell. Datteren Inga bor på Rabben sammen med sin mormor Ingeborg, som da er enke og livnærer seg med spinning og veving.
Jonetta giftet seg i 1894, med Bertel Olsen Fonden. Han var ungkar og gårdbruker på gården Fonna i Grytten. Gården ligger tverss over fjorden for Åndalsnes. De fikk to barn, Olav og Sigurd.

En historie, gjengitt i avisa "Den 17de mai", onsdag 24. august 1932 forteller historien om et steinras som gikk over gården der Bertel og Jonetta bodde i 1921. Historien har fått overskrifta Ein kald kar;
I 1921 gjekk det eit steinras fraa Nakken og ned i Romsdalsfjorden. Raset gjekk beint over garden aat ein gamal mann som heiter Bertel Fonden. Han og kjerringa laag og sov daa raset kom. Det dura og det braka som om det skulde vore sist paa verda og digre steinar kom farande paa alle kantar av den vesle stova. Kjerringa krabba seg upp og vilde ut, men Bertel ropa etter henne: "Legg deg ned att, kjerring! Du er ikkje meir enn ein daude skuldig!" - Kjerringa tokka seg ned i senga att og dermed berga ho livet, for hadde ho kome ut, hadde ho truleg vorte ihelslegen av alle steinane som kom føysande. Men som ved eit under vart stova ståande mesta like heil, og baae vart berga, medan heile den vesle garden var øydelagd av stin og jordskred, fortel L.E. i "Unge Romsdal".

Slik overlevde de denne natta i 1921. Jonetta døde i 1931, 73 år gammel og Bertel i 1936, han ble 80 år. 		Hagen, JONETTA Johansdatter (I99)
 
565 Om Josefine og Johan på Tangstad
I 1875 er Josefine 16 år gammel. Hun er "tyende tjenestepige på Løvdal". Når Josefine og Johan gifter seg i 1891 er hun 32 år og han er 24 år. De bosetter seg på Tangstad. Året etter får de sin første sønn, Jentoft. De neste årene fikk de fire barn til, 1 sønn og tre døttre. Datteren Jonanda, som da er 4 år, bodde hos besteforeldrene (også på Tangstad) ved folketellingen i 1900. Der står det også at Johan var utmeldt av statskirken og han tilhørte "intet samfund". Dette er nok årsken til at barna ikke finnes i kirkebøkene som døpt. De meldte seg ut av Statskirken i 1891, men i 1902 meldte de seg inn igjen.

Ved folketellingen seint i 1920 oppgir Josefine at hun har fått 6 barn, men at bare 4 er i live. Datteren Jonanda døde av tuberkulose i 1920, men det siste barnet er ikke funnet.
Josefine var syk, av noe som kaltes "nervesvekkele" og det har vært så alvorlig at hun hadde vesentlig nedsatt arbeidsevne. Denne sykdommen skal hun i følge folketellingen ha fått i 40-årsalderen. Ved folketellingen 1920 bor Jonandas sønn, to år gamle Lyder, hos sine besteforeldre.

Johan kjøpte Tangstad, Bnr 3, av kjøpmann Gotaas i 1896 for kr 700,- Samtidig gav han sine foreldre kår.
I Adressebok for Nordland fylke. 1932 Vol. 6 : med skatteligninger Kan en lese at Johan var kårmann på Tangstad, og at han hadde en formue på kr. 2000 og en inntekt på kr. 350. 		Familie (F1872)
 
566 Om Josefine og Karl Georg
Karl blei døpt på Rikshospitalet og da var "Kone Karen Olsen og Enke Signe Landsverk" faddere. Han mistet sin mor 7 år gammel. Karls far var finsk sjømann og han døde da Karl bare var et halvt år gammel. Etter at moren døde vokste han opp hos sine besteforeldre på gården (Sørby?) Engene. Da han blir konfirmert er bosted Søderbyengen på Skotterud ved Magnor glassverk nær Svenskegrensen. I følge opptegninger fra Ingrid Gustavsen skal han ha frasagt seg sin odelsrett til Engene, men om denne opplysningen stemmer er nok heller tivilsomt. Han kom ut i arbeid 14 år gammel, vi vet ellers lite om hans barndom, oppvekst og familie, men han advarte sine sønner mot å bli gårdsarbeider eller sjømann, for det var siste sort. På gården Linnerud, hvor han var gårdsarbeider, fant han sin blivende hustru, som var tjenestejente der.

Josefines far drev transport med hest og vogn (vognmann) og hadde 18 mål tomt. Hun hadde to brødre. Josefine hadde bare sporadisk kontakt med sin familie og barna var lite kjent med sine slektninger.

De giftet seg i 1906 og bodde på et lite sted på Nordstrand, hvor de fikk de første 4 - 5 barna. Karls halvbror, Anton Larsen, som da var flyttet til Rjukan, sendte bud etter Karl om at han kunne komme til Rjukan og få arbeid. Det gjorde han, og da arbeid og bolig var klart, kom Josefine og barna etter.

De kom til Rjukan ca 1916, og de første årene bodde de i en enebolig i Dalgt. 5. I de harde 20-30 årene begynte nedtrappingen av arbeidskraft på Hydro, og selskapet solgte en del boliger, bl.a. deres bolig for kr. 4000,-. Karl kunne ikke stille så stor kapital, og fikk ikke noe lån uten tilsvarende garantier. De flyttet så til Jernbanegaten 19. Etter 1950 flyttet familien til Sam Eydesgt. 202, også dette en enebolig som Hydro eide. Noen år senere, etter at sønnen Arvid hadde bygget seg privat enebolig i Tinngt. 121, og det bare var Karl og Josefine igjen, fikk de flytte ned til Arvid og Roald. Der tilbrakte de sine siste leveår. I 1952 ble Karl Georg hederet som 40-års jubilant på Hydro.

Et utvalg av erindringer ført i penn av Ingrid Gustavsen

Livsepoken til Karl og Josefine er preget av deres bakgrunn fra små kår i datidens samfunn og en kamp for seg og sine. Karl var sta og viljesterk, og han styrte sin familie med jernhånd. Han videreførte til sine barn redelighet, ansvarsfølelse, pliktoppfyllende lojalitet og respekt for medmennesker, dyr og natur. Det er en god arv, så til de av hans etterkommere som er sta og egne som "lemmen"; det ligger til slekta!

Karl var ansatt i Norsk Hydro Rjukan som kjelevakt, som han sa var fabrikkens hjerte, i vel 40 år. Han var høyt respektert og selv etter sin pensjon ble han hentet i Hydros "direktørbil" når problemer med kjelen måtte løses.

For familiens ve og vel var han en pådriver til å organisere sønnene i matauk som jakt, fiske og bærplukking. I Gauset leide de en seterbu hvor de kunne drive hare- og skogsfuglejakt. Stedet lå vel 5 mil fra Rjukan og transporten var ski eller sykkel. Guttene drog tidlig ut på jakt og fiske som var nødvendig hjelp til familiens kosthold. Fjellet og naturgleden ble for de fleste i familien en livsstil. Det var helsebot i fjellheimen. En gang Georg lå på en seterbu innafor Kalhovd, syklet Karl fra Rjukan til Kalhovd med proviant til han, fordelt på en ryggsekk på ryggen og en på magen. Så var det raskt tilbake samme vei for å rekke vaktskift på Hydro.

Barna vokste opp og hadde gode evner til videre skolegang, men på den tiden kostet det penger, så utvelgelsen var nødvendig og hard. Målet var en arbeidsplass med lønn så de var selvhjulpne og evt. kunne hjelpe de andre i familien.

De harde 20 og 30 åra satte dyper spor i familien. Det var barnerike familier og arbidsløshet. Fra bygdene hadde utvandringen til Amerika pågått i flere år, nå kom turen til Rjukan. (Se Tom Nilsens bok "Canadafeberen") Karl og Josefines bekymringer for barnas framtid resulterte i at Marie og Gudrun skulle få reise i følge med nabofamilien og deres hjelp. Pengelån ble kommunalt ordnet. Når de var kommet i orden, skulle resten av familien følge etter. Alt gikk galt. På grunn av at de manglet viktige papirer ble Marie og Gudrun skilt fra nabofamilien ved ankomsten til Amerika. Ved hjelp av Maries skole-engelsk kom de seg videre til Edmonton i Canada i året 1927.

Gudrun fikk arbeid hos en normal familie, men Marie måtte ta til takke med en Polsk nybrottsfamilie med en annen kultur. Hun ble betraktet som slave og måtte være tilgjengelig for familien døgnet rundt. Marie, som var en skoleflik jente, hadde lite å stille opp med mot slik råskap. I mellomtiden kom meldinger tilbake til Rjukan om at det var flere som var skuffet og kom tilbake fra det forjettede land. Josefine ville at familien skulle reise som lovet, da hun alltid mente at det var grønnere på den andre siden av gjerdet. Men Karl satte foten ned, og familien ble i Norge. Det ble ordnet slik at Marie kom hjem mens Gudrun ble igjen i Edmonton. Etter Maries hjemkomst ble skadene hennes synlige. Skyldfølelse overfor familiens økonomi, lovnader som ikke ble holdt og det at hun hadde reist fra sin søster gjorde at Marie ble familiens offer og "gikk inn i" Schizofreni, en skade hun bar livet ut.
Etter hjemkomsten fra Canada ble Maries psykiske helse forverret. Hun var under psykisk helsevern i 30 år før hun døde i privat pleie på Fagernes. Hun er gravlagt i familiens gravsted på Rjukan kirkegård.

Kvinnene i hjemmet bar den tyngste børen ved heldøgns belastende omsorgsarbeid, matstell, klesvask og renhold for familien. Josefine fikk underlivskreft i 1938 og på Radiumhospitalet lå hun 9 timer på bordet under radiumstrålen. Hun klarte seg, mot alle odds og legens spådommer, og døde "mett av dage" 26 år senere.

Georg var den første som giftet seg og flyttet ut. Senere tre av de andre brødrene.
Så kom krigen i 1940. Roald og Arvid måtte på tyskerarbeid på Kjevik, og Erik var begynt på Hydro. Tyskerne samlet inn alle radioapparater for at ingen skulle kunne høre nyheter fra London. Straffen for unnlatelse var døden. Karl ville ikke unnvære sin radio, så han leverte radioesken fylt med vedtrær inn på innsamlingsstedet på Tveito skole. Heldigvis gikk båten ned med radiolasten på vei til Tyskland.

Senere i forbindelse med sabotasjer på Rjukan, foretok tyskerne en stor razzia i boligene på Rjukan. Luftvernsirene gikk rett etter at folk var kommet på arbeid slik at de ikke kunne komme seg hjem før sirenen varslet "faren over", eller etter arbeidstid. Razziaen var hard, de endevendte alt i husene, de tømte til og med eskene med vaskepulver. Det var spennende timer, før de kunne komme hjem til kvinnene som var hjemme. Heldigvis var tyskerne ikke kommet til Jernbanegata, så de klarte å få ut radioen, geværene og ammunisjonen, og gjemme det i vedstabelen utenfor husveggen. Razziaen ble avblåst da tyskerne ringte på døren, da ingen kom og lukket opp dro de av gårde. Så de klarte seg denne gangen også.

Mangelen på kjøttmat var ille, så det ble mange turer til fjells for å felle reinsdyr, ofte med livet som innsats på grunn av tyskervakter og angivere. En gang var de innenfor Skarfjell og felte dyr, en 20 timers marsj på barmark med overnatting i ei steinbu. Karl skulle være med og gjennomførte turen med det eneste han hadde, nemlig "to venstrestøvler", men det var ikke noe å bry seg om!

Krigen satte også sine spor i familien. Erik kom på Grini, dit kom også Gunnar noe seinere. Han overlevde så vidt tortur og dødscellene på "Fallskjermen". Arvid og Erik var i Milorg, mer om dette siden.

Svigerdøtre som kom inn i familien, klarte heller ikke å endre Karls holdninger og stahet. Fremdeles var kvinnene født for mannens skyld og skulle stå ved komfyren og føde barn (helst sønner). Grønnsaker til middag var helt galt, det var å ta maten fra husdyra. Husets jakthunder spiste samme mat som resten av familien, derfor kunne ikke maten saltes og krydres, ellers kunne hundenes luktesans bli skadet.

Da Karl ble pensjonist og de bodde i nabolaget Tinn Museum, viste han ukjente sider ved seg selv. Han var en populær guide på Campingplassen for turister som ville vite mer om Rjukans historie. Etter antallet med postkort med takksigelser, må han ha storkost seg. Verre hadde han det under sitt siste sykehusopphold da han ble klar over hva han hadde stelt i stand, at Arvid og Roald ble alene uten kvinnfolk i huset. Desperat og med sjarm fridde han, på sine sønners vegne, til alle som gikk i skjørt på sykehuset, men uten hell.

Karl og Josefine var glad og stolt av sin store familie. De satte stor pris på å bli bedt i selskap og på turer og å få besøk av barn og barnebarn. Høydepunktet var i 1947 da Gudrun med familie kom hjem på besøk for første gang siden hun dro i 1927. Heldigvis kom Canada-familien på flere besøk de følgende årene. 		Familie (F6)
 
567 Om Karen og Anders
Vedr. Karen Tørrisdatter: Jeg har fulgt sporet etter mange mulige kandidater som kunne vært rett Karen fra Hof, men de aller fleste var gift, og en var flyttet til Amerika på det tidspunkt Inger Marie ble født. Den eneste jeg pr. nov 2021, står igjen med er Karen Tørrisdatter Vestre Eig. Hun blir oppført som "sindssvag fra fødselen"

Karen kom fra Hof. Hun og Anders fikk et "uekte" barn, datteren Inger Marie. Anders var født på Nordre Langeland i Vinger.
Fadderne til barnet var Gudbrand Mauraasen og hustru og Tosten Gulbrandsen Guldbæk. Dette kan jo tyde på at farens familie har tatt et ansvar for barnet. Inger Marie ble vaksinert i 1853, og bodde da på Guldbæk, videre ble hun konfirmert 6 okt 1861, og da var bosted også Guldbæk.
Fem år etter Inger Maries fødsel, i 1852, gifter Anders seg med Ingeborg Aaklangberget. 		Tørrisdatter, KAREN (I13)
 
568 Om Karen og Ingebrigt fra Lade
Hvem er Karen? Ved folketellingen i 1801 finnes det en mulighet: Richard Jonsen og Ingbor Ingbritsdatter bor på Røseplads (Tolga) og har bare en datter boende hos seg, Kari Richardsdatter 12 år gammel.
I skifte etter Karens far, Richard Jonsen, på "Røseplads" på Tolga blir det opplyst at Karen og tre andre søsken oppholder seg i Trondheim i 1816. Da Karen døpte sin datter Ingeborg i 1817, ble det oppgitt at hun het Karen Richardsdatter, Rise fra Toljens pr.gjeld. 		Richardsdatter, KAREN (Kari) (I699)
 
569 Om Karen og Peder i Indre Borgfjord
Da Karen og Peder gifter seg er de "inderstefolk" på Steira. Året etter ser det ut til at de har flytta til Indre Borgfjord hvor de blir boende resten av livet. Vielsen er 16 januar, og deres første sønn blir døpt den 21. juli.
Indre Borgfjord var på den tida to bruk som var eid av kirken. Sogneprest Irgens skriver i et bygselsbrev "som han ligeledes maa frevige i fald Gaarden behøves til Enchesæde" Dette blei nok aldri aktuelt, så Peder, Karen og familien fortsatte som bygselsfok på gården.
Da jordavgiften for 1802 skal innkreves blir takseringen slik: "På Peder Hansens part kan pøies og såes lidt, dog ubetydeligt formedelst grundt Land" videre "fødes 4 Kjør, god Bohave, lidt Bircheskoug, kun mådeligt Torvskjær, et ubetydeligt Laxebrug, lang Søvei"
Det var sønnen Christopher som overtok bygselen da Peder døde, men det var ikke før hans sønn, Angel Christophersen overtok at foket her ble selveiere. 		Familie (F1967)
 
570 Om Kari og Johannes og de mange giftermålene.

Johannes gifta seg først med enke Helge Torgrimsdatter Øyaland. Da var han 27 år og hun var 70 år. Enka la fram følgende attest: "Enken forevised Lensmandens Attest af 28. Octbr. 1833 for, at Registrering over Sterboet efter hendes afdøde Mand er optaget til paafølgende Skifte."
I Tinnsoga kan vi lese at den første ektemannen til Helge, Knut Øyaland også hadde vært gift tre ganger. Knut hadde fått mange barn, men nesten alle døde før de ble voksne. Fra det første ekteskapet hadde han datteren Gunhild, men hun var svakelig, og ble ikke så gammel hun heller. I skifte etter Knut var det derfor bare datteren Gunhild fra hans andre ekteskap og enka Helge som var arvinger.
Knut hadde vært eier av Øyaland i 50 år, og hadde gjort det godt. Det var løsøre for 1669 riksdaler og tilsammen var boet verd 11902 riksdaler netto. Tinnsoga skriver "Det er det rikaste bu me enno har fonne i Tinn" Gården ble delt i to, og Helge solgte litt etter sin del av gården.
Helge gifter seg på nytt med Reidar Apalen som var "ein klyppar til kar og vart mykje rik." Hverken Helge eller Reidar hadde livsarvinger, så det blir det satt opp et testamente som sier at den som lever lengst av de to skal arve den andre. Så, når Reidar dør i 1829, blir Helge einearving og "fekk ha sine 1500 spd. for seg sjølv." Omregnet til kroner ble det 6000 kr, og det er ikke så verst når en tenker på at en årslønn i jordbruket var ca 370 kr for menn og litt over halvparten for kvinner i 1830. Enka Helge Torgrimsdatter var nok et svært godt gifte for unge Johannes.

Da Helge døde giftet Johannes seg på nytt med den seksten år yngre Kari fra Einungbrekke. Han var jo da enkemann, og la fram denne attesten: "Ægteskabet (med kona Helge Øyaland) opløst ved dødelig Afgang. Lensmandens Attest af 26d Juni d.A. om at Intet fra Skifterettens Side var at iagtage, da alle Arvinger var myndige, forevist." Med så store verdier i boet er det kanskje ikke rart at presten ville forsikre seg om at alt hadde gått riktig for seg.

Seks måneder etter kom datteren Helge til verden. Det var vanlig for enker og enkemenn når de giftet seg på nytt, at de kalte det første barnet opp etter den forrige ektefellen. Det neste barnet, sønnen Knut, ble bare en og en halv time gammel. Etter dette fikk de seks barn til.

Det er bare det første barnet, Helge, som er født på Øyaland. De fem neste er født på Sud Bokko. Sud Bokko var et nokså dårlig bruk i 1838 og fødde bare 3 storfe og noe småfe. Johannes må antagelig ha kjøpt bruket av Cappelen omkring 1848 og han har trolig vært en drivende bonde. Da Johannes solgte gården igjen i 1861 hadde de 1 hest, 8 kyr, 20 sauer og 4 geiter.
I 1862 har de flytta fra Bokko og Johannes blir "Lodbruger" i Maurud. Det er ungjentene Gunhild og Anne som eier gården, de er bare tretten og femten år gamle. På gården er det også to føderådskoner som de måtte forsørge. Da har nok løsningen blitt at Johannes og Kari leier gården mot at jentene får en bestemt andel av avlingene. Ved folketellingen i 1865 er jentene fremdeles ikke gift og Johannes er fremdeles lodbruker.
Etter dette kommer Johannes og Kari til Øye som var en husmannsplass under Øygarden. Om de kjøpte plassen, eller bare bodde der som husmannsfolk er ikke godt å si, dette var jo en plass under farsgarden til Johannes. Hvor det blei av den store formuen som Johannes arva sier historien ingenting om. 		Familie (F1591)
 
571 Om Kari og Kittil
Dei gfta seg i Hovin kyrkje 12 dagar før deira fyrste son, Kittil, vart døpt.
Kari og Kittil fekk 14 barn. Dei budde på Timmerfutgarden i Austbygde, så på Øye, sidan Rolverud og til slutt på Ruvland. Mange av barna reiste til Amerika. I 1900 finn vi Kittil hjå sonen John i Springdale township, Dane, Wisconsin. Kittil er da enkemann. 		Familie (F420)
 
572 Om Kari og Nils
Ved folketellingen i 1801 var de begge tjenestefolk på H erstad, og de giftet seg i mai året etter. 		Familie (F2260)
 
573 Om Kari og Tarald i Knipetak

Kari var truleg uekte dotter til Kari Torsteinsdotter og "Soldat fra Tind und Kaasen Tosten Halvorsson" Kari blei døpt i Gransherad i 1797. "NB døbt efter Prædiken" Faddere ved dåpen var Biøn og Aase Mastholte, Ole Halvorssen og Margit Østensdatter.

Kari og Tarald gifta seg i Gransherad . Eldste dottera Thora fekk ved konfirmasjonen attest frå Gransherad om at ho var født 23. februar 1826 og døpt 27. desember same året. Dei kom til Madserud i Tinn Austbygd kring 1828. Her kjem dottera Kari til verden, ho blei heimedøpt, og døde 8 veker seinare. Dei fekk etter det heile ni barn.

Kari dør i 1861, og året etter gifter Tarald seg på nytt med Gunhild. Han er då enkemann og 59 år gamal og ho er "pige" og 48 år gamal.
Då Tarald gifter seg andre gong skriv presten at brudgommens far var Peder Taraldsen.
Som merknad til det nye giftermålet har presten notert: "Boet efter Enkemandens afdøde Hustru Kari Torstensdatter er ifølge Lensmandens Attest af 22de September d.A, ikke Gjenstand for Skifterettens Behandling" Det tydde med andre ord, at det ikkje var verdier i boet. 		Familie (F67)
 
574 Om Kari og Tov på Bjørkeneset.
Kari var født på Einung

Tov var født på Berge
Dei gifta seg i 1841 og kjøpte garden Bjørkeneset. Dette er ein gard som vart utskild frå Håkanes Nordre. 		Einung, KARI Sigurdsdotter (I5557)
 
575 Om Karl og Marie
I 1893 flyttet Karl Gustav til Halden. Da var han 17 år gammel. Han kom fra Sverige og var marmorsliper.
De giftet seg i Halden i 1897, og brudens far og jernverksarbeider Axel W. Solberg var forlovere.
Det ser ut som om Karl Gustav og Marie Josefine bodde på (Damh?) da Pauline ble døpt. I folketellingen for 1900 bodde Karl og familien på Fiskeklev (Solheim) "barakken". Saman med dem bodde Lovise Solberg som føderådskone. Karl hadde da oppgitt stenhugger som yrke. Ca 1917 flytta familien til Rjukan,
De fikk 10 barn, 8 døttre og 2 sønner. Marie døde på sin 51. bryllupsdag i 1948. Karl døde i 1969. 		Familie (F50)
 
576 Om Karla og Anders
De giftet seg i november 1921. Anders var konduktør og bodde i Handtverkergata 10. Karla var hjemmeværende datter og bodde i Fossoveien 3. Forlovere i bryllupet var Jakob H. Oksum og Gustav Solberg.
Anders Oksum var siden ansatt på Rjukanbanen og familien bodde på Rjukan. 		Familie (F63)
 
577 Om Kirsten og Nils
Deres første barn ble født i 1761 og døpt Karen. Presten skriver "Niels Andfindfindsøns og Kjirsten Ejdisdatters første ægtebarn fød 1 Aprilis formiddag." Der skriver presten at "min kone" var blandt fadderne. Presten på den tiden het Aron Arctander.

Ved dåpen til Kirsten og Nils sine barn ser vi ofte navne Arctander, Hveding og Sejer m.fl. og dette tyder nok på at de var blant de bedrestilte i Ofoten på den tiden.

Det blir sagt at Kirsten og Nils hadde mange barn. Men at omtrent alle barn døde i voksen alder av spedalshet. Man trodde at Nils Røgs tjenestedrenger hadde pådratt seg denne sykdom under Lofotfiske og således smittet familien Røg. Dette er en antagelse om jeg hittil ikke har funnet noe grunnlag for, men historien bør ikke utelukkes. Jeg har ikke funnet dødsår eller årsak for barna. Datteren Mette er oppført som parets 5. barn, derfor må de ha hatt minst 11 barn.

Skifte forretning
Anno 1790 den 1ste Juny blev paa gaarden Tjelle i Ofotens fierding" holdt skifte etter "afg. kone Kiersten Edisdtr. Lech".
Enkemann Niels Andfindsen Røgh og deres felles 7 barn ble tilgodesett. Barna var:
1 Sønn Hans Nielsen 16 aar gl. 2 Sønn Andfind Nielsen 14 aar gl. begge hjemme hos faderen
3 Datter Karen Nielsdtr 30 aar gl. opholder sig i Bergen 4 Datteren Johanna Nielsdtr 27 aar gl, hjemme,
5 Datteren Margrethe Nielsdrt gift med Arent Nielsen Seyer og boende paa gaarden Sama i Tronæs Sogn i Senjen,
6 Datteren Methe Nielsdtr gift med Dines Knudsen Rødøen i Tiellesunds-frd og
7 Datteren Ane Christine 21 aar.
Til Formynder for de umyndige 3 døtre er morbroderen Iver Lech Nygård beskikket og for de to sønner var faderen Nils Anfindsen Tjelle.
Deretter følger fire og en halv tettskrevne sider om driftsmidler, innbo og løsøre, og om hvilke barn som arver. 		Familie (F2344)
 
578 Om Kirsti og Eivind
Da Eivind blei konfirmert hadde han karakteren "Ret god i Christendomskundskap" og "God Flid" Her får vi også vite at han hadde hatt kopper som fireåring. Dette måtte en ha attest på på denne tida. De aller fleste hadde hatt kopper på den naturlige måten, men noen få var vaksinerte.

30 år gammel får Kirsti en "uekte" sønn, Abraham, med gårdmand Leif Halvorsen Gryte. Hun oppkalte kanskje sønnen sin etter lillebroren som døde noen år tidligere.
Abraham bor sammen med mora og hennes nye familie 24 år seinere, han er da skomaker. Det blir Abraham som tar over Furulund.
Kjersti er 37 år når hun og Eivind, som da er 25 år gammel, gifter seg.
Eivind oppgir Midgaarden som oppholdssted når han og Kirsti gifter seg et halvt år før deres første sønn blir født. Kirsti bor da på Valeberg.
Sønnen Olav blei født i Lunden. Blant andre var Signe Andrea, Anna Susanne Malene og Hans Quisling faddere da han blei døpt.
De to andre sønnene er født på henholdvis Holtet og Furulund.
De bygde hus på Furulund. Ved folketellingen i 1900 bor familien i Furulund. Eivind driv med "gardsarbei, timberhogst" og Kirsti er "arbeiderske"
Ved begravelsen til Kirsti er det notert "Utmeldt av statskirken. Tilhørte intet bestemt ordnet dissentersamfund"
I 1917 flytter Eivind som da er enkemann til Nordbø. 		Familie (F1546)
 
579 Om Kirsti og Hans på Vaalund

Den fyrste sonen deira vart født på Brynjulfsrud, men dei busette seg nok ganske snart på Vålund. Hans fikk skjøte på nord Vålund i 1854. Dei fekk ni barn og seks av dei emigrete til Amerika. Den eldste sonen, Store-Kristen, reiste til Amerika som 17-åring. Vesle-Kristen og de fire andres søskenene fylgde etter. Dei blei alle buande i Wisconsin.

Hans døde 73 år gamal og det blei sonen Tore som tok over Vålund. Kirsti var enke i mange år og ho budde på Vålund hjå sonen Tore og familien hans ved folketellingen i 1910. Da var ho "foderaaskvinde" og dreiv med kjolesøm. 		Familie (F1584)
 
580 Om Kirsti og Kittil
De bodde på Kyrkjeneset u Prestegården i Nissedal fra ca 1821-27 Han bodde på Tveit i 1835. 		Familie (F1680)
 
581 Om Kirsti og Syver.
I dåpsprotokollen, da sønnen Herman ble døpt, er bostdet oppgitt å være Svarthaugen under "Almindingen"
Kirsti er 72 år og enke i 1865. Hun bor da fremdeles på Svarthaugen sammen med fire sønner, sin datter og sin dattersønn på 11 år.
Sønnene Ole og Herman fortsatte å bo på Svarthaugen. De var begge skreddere og hadde husholderske, Torine Olsdatter. Det var hennes sønn, Herman Syversen, som overtok gården.

Denne fortellingen er hentet fra nettstedet www.historier.no. Kirsti og Syvers sønn Ole, er født i 1824 og han ville ha vært 12 år i 1836. Det er ikke usannsynlig at det er snakk om samme Ole.
Da han Ole Svarthaugen traff bjønn.
Ein sommarmorgen i året 1836 kom han Ola Svarthaugen og kyrne hans ut for ein stor bjønn. Det var ved Emtjenne. Han Ola heldt til ved Emtjennåsen da han vart var at ein stor bjønn rugga i nærleiken. Han Ola tok neverluren og bles alt det han orka. Han trudde at han skulle skræma bjønnen, men den karen var nok ikkje stort redd, han. Bjønnen gaula og bura og var meir enn sint. Og han Ola høyrde at den kom nærmare og nærmare. Han Ola svinta seg og samla kyrne og dro av stad. Men han vart ikkje kvitt bjønnen, som sette etter. Da han Ola nådde fram til Fugltjennåsen, bles han på luren sin att. Og da kan du tru at bjønnen svara strast ved myra.
Han Ola fann seg ei raje og jaga på kyrne. Og han fekk dei mot Lansrud. Ved Lansrud bles han Ola i luren att. Da var bjønnen ikkje langt etter, for han var like ved Stutauge, som ligg vestan Lansrud. Men da gav den seg, snudde og tok skogleida att, så han Ola kom godt og vel heimatt med alle dyra sine. Han Ola Svarthaugen var ikkje så gamal den gongen, berre ein pilt på 12 år. (www.historier.no) 		Klanderudtangen, KIRSTI Andersdatter Karterud (I21)
 
582 Om Kjersti og Hans
Hans kjøpte Vesle Ullern av sin bror Amund i 1768. De fikk 6 barn.
Hans dør .... og Kjersti gifter seg på nytt i i 1782.
Vesle Ullern blir leid bort inntil Pål som nå er eldste sønn kan ta over. Stefaren er vist nok invalid. 		Familie (F183)
 
583 Om Kjersti og Torstein i Lurås-Rue

Lurås-Rue blei delt i to åseter i 1772, Nord Rue og Sud Rue. I kyrkjebøkene står det oftest berre Rue.
Det var Kirsti og mannen hennar Torstein Gollo som fekk skjøte på Sud Rue. Dette var i 1794, Same året som dei gifta seg. Torstein solgte garden året etter til kammerherre Adler for 1412 riksdaler og familien blei sittande som leiglendingar på garden.
Kirsti og Torstein fekk sju barn. Den yngste var bare eit år da Kirsti døde 39 år gamal.
Tre år seinare gifta Torstein seg på nytt med Gro Jonsdotter og dei fekk fem barn. Den yngste av desse var Jon Torsteinsson, han som seinare blei kalla Snowshoe Thompsen. Jon blei farlaus da han var to år gamal, og mora og ungane "sat i små kår på ein plass under Rue" kan Tinnsoga fortelje.
Det var folk frå denne familien som blir mellom dei fyrste som utvandrar frå Tinn til Amerika. Gro reiste fyrst med sonen Jon som da var ti år gamal. Dei to nest yngste barna, Torstein og Kari kom etter to år seinare. Det ser ut til at Lurås-folket reiste mykje rundt dei fyrste åra. Det er ikkje så mykje opplysningar om familien. Spor tyder på at i alle fall Gro og Kari slutta seg til mormonerane og at Gro døde i 1846, 65 år gamal. (lokalhistoriewiki.no)
Det blei eldste son til Torstein som tok over Sud Rue. 		Familie (F939)
 
584 Om Knut Nivstad
I1560 er det Knut som er brukar på Nivstad (uttalas Nyfstad). Han var nok gift, men vi veit ikkje namnet på kona. Han hadde ein son som er kjend, men han hadde truleg fleire barn.
I 1560 skatta Knut 4 skinn, 1 album og 2 får. Et album var en gammel liten myntsort.
Sonen Mekkel overtok som bonde på Nivstad omkring år 1600. 		Nivstad, KNUT (I3609)
 
585 Om Knut på Tonsgard
Knut skal ha vore gift med dottera til Bjørn på Olsgard. Dei to eldste sønene, Torstein og Embrik, er nok hennar søner. Det er ikkje like sikkert at ho også er mor til dei to yngste barna. Knut blir nevnt i 1616 da skatta han 4 skinn i årleg skatt og "1 skilling i frelse". I 1617 var han med og betalte utstyr til to musketererar. Garden blir overdregen til dei to eldste sønene omkring 1636. 		Familie (F1207)
 
586 Om Kristi og Olav
Kristi kom kanskje fra Oppistog Harstad i Valle. 		Halvorsdatter, KRISTI (I5239)
 
587 Om Kristina og Hans
Kristina fikk et uekte barn med Anders Sivertsen. Han var kven og kom fra Sverige. De giftet seg to år etter, i 1853, og fikk to barn til.
Anders Sivertsen omkom, 29 år gammel, på sjøen sammen med fem andre menn den 22. april i 1856. Presten skriver "Alle omkommen paa Søen og ei igjenfunden". Kristina blir da enke med to små barn, Fredrik og Anne. Sønnen Sivert døde et halvt år gammel, to år tidligere.

Kristina, Kjerstine eller Dina, som hun også blir kalt i kirkebøkene, er enke når hun og Hans gifter seg i 1858. Hun er 32 og han er 22 år gammel. Kristina og Hans får fire barn. Hans blir også borte på sjøen. I 1881 omkommer han og tre andre menn den 25. mars. Hans ble bare 44 år gammel. Kristina har mista to ektemenn på havet, og er igjen enke. 		Familie (F2308)
 
588 Om Kristina og Johan Peter
Familien kom til Halden fra Sverige i 1890. 10 år seinere bor de i Nordre Tistedalen i Halden og Jan Peter er "Smed ved smelteverket."
Ved folketellingen i 1910 bor Kristina og Jan Peter i Nordre Tistedalen. Det er bare den yngste sønnen, Otto Emanuel, som bor hjemme. Jan Peter oppgir som yrke "Dagarbeider Nattvagt Jernværk" De bor som sagt i Tistedalen i andre etasje på 1 rom og kjøkken og betaler kr. 5 i leie i måneden. 		Familie (F60)
 
589 Om Kristine og Asle
Kona Kristine døde i barselseng da dottera Kristine blei født i 1898. dottera dør i februar året etter. I folketeljinga for 1900 bur Asle Syversen i Todalen saman med mor si og to små søner. Same året døyr Asle av "mavesår".
Barna Syver og Ole som da var 4 og 5 år gamle ble da tatt hånd om av slektninger. Syver blei oppfostra hjå Halvor og Margit Gudbrandplass, mens Ole blei oppfostra hjå Anker og Birgit Majormoen. Begge to emigrerte i 1927 til Sask i Canada. Dei var på besøk i Norge i 1960 og var begge ugifte. 		Todalen, Asle Syversson (I1093)
 
590 Om Lava og Karl Johan
Lava ble døpt Lava, men ble kalt Olava flere ganger i kildene. 		Familie (F7)
 
591 Om Lillian og Kaare
I Fødselsregisteret er fødselsdatoen til Kaare oppgitt å være 23. september. 		Tangstad, LILLIAN Synnøve Andersen (I5660)
 
592 Om Lisa og Fredrik

Lisa ble døpt i Långsruds kyrka av Pastor A. Sevin dagen etter at hun ble født.

(De bodde på Hanefors Bruk (Hanefors Hammare) i Mo fram til 1828. Da de flyttet oppgav de at de skulle til Ullerøn. (fødeår for Frederik er her oppgitt å være 13.3.1788.))

De bodde to år i på Gladåkers bruk i Karlanda. De flyttet dit sammen med Fredrik sin bror Anders og hans kone og barn. Der ble de bare to år før de flyttet videre til Hanefors, Mo i Älvsborg. Dette ble heller ikke noe langt opphold. Lisa og Frederik kom flyttende fra Mo til Älvsbacka i 1828. Her ble de boende resten av livet.

Fredrik og Lisa fikk seks barn. Datteren Britta Maria var i følge presten "Nästen døfstum. Har likeväl gjort sig käend før utmerkt sedligt och relegiöst förhållande". Britt Maria ble derfor Admitterad (konfirmert) den 19/5 1834. 		Familie (F203)
 
593 Om Lisbet og Leiv Sandsdalen

Det er Leiv Sandsdalen som har laga kyrkjetavla i Seljord kyrkje. Han var også en flink felemaker. Han lagde vistnok ei fele som han kalla "Aslaug" som skal være ei "omframt god fele". leiv sjøl brukte mest fela som blir kalla "kjempa" Denne fela kom til en Gunnulv Borgen i Bøherad.

"På Seljord kyrkjegard vart det for nokre år siden reist ei gild minnestytte ivi Leiv og Øystein, far hans. Der er innfelt eit bilæte av Leiv i gamal Seljordsbunad sitjande med fela." Steinen blei reist i 1914

Fra Seljord 1: "...Leiv Sandsdalen som au var meisterspelemann og snikkar og hev gjort altertavla i Seljordskyrkja og var den seinaste som spila "Kivlemøyane" etter gamalt"

Rikard Berge skriver om Sandsdalen, at han hadde et klokt hode og var en god kunstner også når det gjaldt andre ting enn musikk. Han var både snekker, treskjærer, klassisk forteller og oppfinner. Sandsdalen lagde også hardingfeler og eksperimenterte med å utbedre instrumentet. Han brukte forøvrig å spille på ei hardingfele laget av Erik Jonsson Helland i 1864. Fela var større enn det som var vanlig og var en av de første moderne hardingfelene slik som vi kjenner dem. I dag er denne fela «Kjempa», en av landets mest kjente hardingfeler, og eies av Bø Museum. (Fra WIKI) 		Familie (F1566)
 
594 Om Liv i Lonin
Liv blei født på Sønstegard i Rudsgrend. I 1804, den 20. Søndag efter Trinitatis, blir ho konfirmert og i 1808 er ho fadder når Rollef og Margit Linøye døyper sonen Herbjørn.
I 1813 bur ho truleg i Lonin ("Lunen Plads i Hovind"), kanskje som tenestejente. I januar dette året får ho eit uekte barn, som ho kallar Ole. Barnefar er Ole Olsen fra Valdres. Han høyrer vi ikkje noko meir til i Hovin.
Barnet blir født på Haugan under Bøen, der far hennar bur. Det siste vi høyrer om Liv er at ho blir nemd i skifte etter faren i 1817.
Sonen til Liv, Ole Olsen, er det ingenting sikkert å finne etter at han blei døypt i mars 1813. (pr. mai 2022) 		Sønstegard, Liv Torbjørnsdotter (I1611)
 
595 Om Liv og Gunnulv

I 1808 fikk Gunnulv pant i Ulin og i 1834 fekk han festebfev.De var leilendinger i Ulin fram til 1844 da eldste sønnen Ola, kjøpte gården og skjøte. 		Haddeland, LIV Olsdatter (I4700)
 
596 Om Liv og Hølje
Det er ikkje forska så mykje på denne familiegreina.
Hølje var mest truleg husmann på Bakken i Jondalen. I dåpsprotokollen, då sønnen vart døpt, kan det sjå ut som om han kallar seg Helge Helgesen. Det ser også ut som om kona heiter Live Nielsedatter, men protokollen er svært vanskeleg å lesa. 		Helleberg, LIV Nilsdotter (I1154)
 
597 Om Liv og Jon
Paret flytta frå plass til plass rundt i Gransherad ei tid. Den fyrste plassen ein finn dei er på Mikkelsgard under Nisi vestre.
Omkring år 1800 budde dei i Kasin som var ein plass under Brekke. Sidan flutte dei til Åsen først på 1800-tallet. Både Liv og Jon dør i Åsen, men etter det ser det ikkje ut til at det har budd folk der. Alle desse plassane er no nedlagte eller utlagt til skog i fylgje Gransheradsoga.
Dei fekk seks barn. Av desse er det berre dottera Tora vi ikkje ser noko meir til. 		Familie (F405)
 
598 Om Liv og Ola i Hølegutu
Hølegutu eller Målarhaugen var en plass under Øvre Fosse i Sauland. Ola og Liv var bukarar på plassen fra 1744 da dei gifter seg. Av barna til Liv og Ola ser det ut til at berre to voks opp. Ola og Liv har vore gift i 10 år da Ola Dør.
Liv gifter seg på nytt i 1755 med Torgrim Fosse. Dei blir buande i Hølegutu og får fire barn. Tvillingane Margit og Ole dør begge to før dei har fylt året. 		Moen, LIV Aslaksdatter (I2126)
 
599 Om Liv og Ole i Ulin
Liv og Ole fikk bare en sønn, Ole. I Tinnsoga står det at Ulin "blei godt driven". Ulin var husmannspalss under Geiskli i Atrå. Det ble skrevet Ulene omkring 1900, og i dag er navnet Urdin. De hadde 6 storfe og 9 småfe og bygg og poteter. De solgte etterhvert Ulin, og kjøpte Grimsrud i Tessungdalen. I 1910 bor Ole på Grimsrud sammen med sønen og familien hans. Ole er enkemann. Det har ikke lykkes å finne gravferdsdatoen til Liv. 		Familie (F1556)
 
600 Om Liv og Torjus
Dottera til Liv og Torjus, Gro, blei døpt som "uægte" 20 juli 1800. Liv er oppført som mor og "Uconfirmeret Dreng Torjus Olsen" som far. Konfirmasjon blei påbudt ved lov i 1736. Da blei konfirmasjonen ein slags offentleg eksamen i kristendom, og var ein juridisk forutsetning for å regnas som vaksen. Konfirmasjon kunne væra eit krav for å få arbeid eller for å inngå ekteskap. Torjus blir ikkje konfirmera før i 1804, da var han 28 år gamal.

Torjus Olsen er oppført med dottera Gro på Lille-Bergelien, eller Sjåheim, i folketeljinga i 1801. Der bur han samen med mor si på 64 år og dotter si på 1 år. Han er framleis ugift, men mor til dottera Gro, Liv Pedersdotter, bur ikkje der da. Han er med andre ord "einsleg ugift far". Det har ikkje vore råd å finne Liv ved folketeljinga i 1801. Oldebarnet til Liv, Macello Haugen, fortel at hans bestemor fortale at han var etterkomar av "det farende folk". Kunne det være slik at Liv var det vi no kaller tater og at ho fødte dottera og reise vidare med følget sitt, for deretter å koma tilbake og gifte seg fem år seinare? Vel, det var no berre ein tanke - Mest truleg er Liv dotter til Peder Olsen Jørisdal og Ragnhild Halvorsdotter som i 1801 budde på Ufsekleiv under Urdalen.
Torjus vart ikkje gift med Liv før i 1805. Presten skriv ved vielsen: "1ste januar Torjus Olsen med Qvinden Liv Pedersdtr". Etter det fekk Torjus og Liv 5 barn til, 4 døttre og 1 son. Det at presten brukar ordet "Qvinden" tyder på at Liv har født eit barn utanom eketeskap før ho no blei gift. Presten ville ellers ha bruka nemninga "Pige" eller "Enke"

I Hovinsoga kan vi lesa: "Torjus var ein utifrå flink handverkar, tømmermann og snikkar. Det er han som har bygt husa i Sør-Bergelie og laga og skore ut innreiingen i stova der. På fleire gardar i bygda står det skap og innreiing som han har vore meister for, og det er velgjort arbeid alt i hop. Det er fortalt at han var i Austbygde i Tinn og bygde eit stabbur. Da han var der, kom det ein storflaum med regn. Torjus hadde lagt golvet og tre omfar av veggane. Det var hogge so fint og godt i hop at vatnet hadde ikkje runne ut, men sto jamnhøgt med tømra. Torjus skal ha vore ein liten og tuslete kar å sjå til, så folk i Austbygde hadde lita tru på ein slik "tussul" til tømmermann, men no fekk pipa ein annan låt."

Dottera Ragnhild blei døpt på Kongsberg i 1811. I 1810 var det ein stor bybrann i Kongsberg, og mykje av sentrum brann ned. Det var nok årsaken til at Torjus fekk arbeid her. Ved dåpen skreiv presten: "Torgius Olsen Hvammen ejer Tømmermand fra Tinds Præstegield, nu her i Arbejde og Live Peders. D. Ragnhild." Torjus reiste tydelegvis nokså langt for å utføra handverket sitt, og på Kongsberg hadde dei nok råd til å betala ein god håndverkar.
Dei budde elles lenge i Petrud, men i 1830 kjøpte Torjus Steinsbakken og busette seg der. Det vart sonen Ola som tok over Steinsbakken. Dottera Ingebjørg som gifta seg med lisleheringen Hans Osmundsson skal vi fylje vidare.

Om Marcello Haugen, oldebarnet til Liv og Torjus.
Marcello Haugen (1878-1967) var godt kjent i si samtid som klårsynt og helbredar.
I den påbyrja sjølvbiografien som er komen for dagen, fortel Marcello Haugen myta om sin fars opphav. Han byrjar slik: "Det var ved vintertid omkring året 1851 at et større følge fremmedartede folk av Romanesslekten reiste omkring i Norge. Da følget kom til Eiker, tok de opphold på gården Søndre Kofstad. Her ble det besluttet at følget skulle reise til Kongsberg marked. Vinteren var streng det året, og det farende folk ble enige om å sette igjen en gutt på 3-4 måneder hos de snille bondefolk, for siden at hente ham efter Kongsberg markeds slutt. Men efter Kongsberg kom Skiens marked og følget drog dit. Således gikk det til at den lille gutt ble igjen på gården. Efter ca. to år kom det farende folk igjen på disse trakter for å hente barnet, men da var pleiemoren, som het Ragnhild, blitt så glad i gutten at hun bestemte seg for å beholde ham som sin egen. Denne gutt ble senere døpt og fikk navnet Thoreus. Det gode forhold som var oppstått mellom det farende folk og de som eide gården, hadde det tilfølge at de efterlot seg enda et barn, nemlig guttens bror. Dette siste barn ble senere døpt under det deromkring almindelige navn Lars."

Dette er nok ikkje sant, men Marcello Haugen fortel at det var bestemora Ragnhild som hadde fortalt historia om at han stamma frå ein adeleg familie i Italia etter at han kom heim ein dag og fortalte at han blei erta fordi han var så svart i håret og hadde så mørk hud. Det blei også fortalt at når Marcello og bestemora snakka saman var det på "et merkelig fremmed sprog" Historia er nok kanskje ikkje så fargerik som det ein kan lesa over. Ragnhild og Hans var dei rette foreldra til både Thoreus og Lars, noko kyrkjebøkene stadfestar. Barna blei dessutan født i omvendt rekkefølge, Lars var den eldste. Lars er oppkalla etter sin farfar Lars og Thoreus etter sin morfar Torjus i Hovin. Om Marcello faktisk trudde på historia er ikkje godt å si. Det kunne vore ein teori at Liv Pedersdotter, mor til Ragnhild, kanskje kunne ha vore frå "det farande folket", men ho var mest truleg dotter av innfødte Hoværingar. Om det "fremmede sprog"; her kan ein sjølvsagt påstå at hoværing ofte kan framstå som et "fremmed sprog" for dei som ikkje kjenner dialekta. Det litt "mystiske" med Liv Pedersdotter er at det ikkje er råd å finne henne i folketellingen for 1801.

Dottera til Liv og Torjus, Ragnhild, flutte til Kongsberg og gifta seg med Hans Larsen Haugen. Ragnhild kalla seg Steensrud ved dåpen til begge barna sine. Ektemannen til Ragnhild døde 49 år gamal. Marcello Haugen skriv i eit manuskript at han hadde blitt for glad i det sterke. Ragnhild har da to små barn på fem og tre år å forsørge, Lars og Thoreus.
Den eldste sonen Lars døde 17 år gamal på lillejulaftan 1848 samstundes med ein 12-åring då dei begge gjekk gjennom isen på Lågen. Lars blei funnen og gravlagt 9. januar. Guten på tolv blei ikkje gravlagt før i august året etter, det hadde teke nesten ni månader før dei fann han. Marcello Haugen skriv at Lars døde i eit forsøk på å redda ein kamerat.
Thoreus kjem i lære og byrjar å arbeide i Sølvgruvene. Han gifter seg med Elen Marie Mikalesdotter og dei får åtte barn. Mikael, eller Marcello, var den tredje i rekka.
Arbeidet i gruvene er nok risikablet; Marcello fortel om far sin: "Stiger Thoreus Haugen hadde på en eller annen måte snublet og falt ned i en sjakt med vann. I fallet fikk han et stygt slag over ryggen, og han ble liggende i det kalde vannet i flere timer før han fikk hjelp. Sammen med silikosen, som han led av, førte dette til at han kort tid efter døde. Det var i 1890. Han var da 40 år gammel."
Marcello var svært glad i far sin og tok dødsfallet svært tungt, han skriv mellom anna: "I vinterkveldene når varmen trakk dirrende gjennom ovnen, kunne han sitte med et barn på hvert kne og fortelle underlige historier. Han talte om fremmede land, om frie folk, om dyr, planter og sten. Alt var for ham en levende organisme, en samlet, beåndet organisme han ikke begrep, men intuitivt følte og opplevet i seg. Undertiden kunne han med sin melodiøse stemme fortelle barna om livets alvorlige sider, om dyp livsvisdom. Når så de spørrende barneøyne ble rettet mot ham, sa han alltid: Dette skal du huske til du blir voksen og forstår. Mangt et spørsmål og svar av dypere art blev gjemt, husket og forstått i skjells år og alder."
Marcello fortel at bestemora Ragnhild budde i Tinn då han var liten, men at ho av og til kom på besøk til Kongsberg. Ragnhild døde 85 år gamal på Kongsberg i 1896. Når det gjeld vidare informasjon om Marcello Haugen; sjå f.eks. Nasjonalbiblioteket.no. 		Familie (F208)
 
601 Om Liv Petrud
Liv var yngste dottera til Hans og Ingebjørg i Petrud. Ho stod til konfirmasjon 16 år gamal med karakteren "nesten" 		Flåto, Liv Hansdotter Petrud (I697)
 
602 Om Liv, Nils og reisa til Amerika.
Liv og Nils gifta seg i Hovin kyrkje i 1909. Året etter fekk dei dottera Birgit.
Liv emigrerte til Amerika 16.04.1913 med reisemål Minnesota saman med mannen sin, Nils Grastjøn, og dottera. Dei reiste med dampskipet Eskimo.
Det var ikkje så lett å finna familien. Etter diverse skrivefeil og "oversettelser" heitte dei no Nels og Lio Grastjon og dottera heitte Bengit og seinare Bertha. I eit av dokumenta blir mor til Liv, Mari Aslaksdatter, heitande Mary Aspahso.
Dei gjekk ombord i dampskipet Eskimo reiste frå Kristiania til Hull i England 16.04.1913.
Dei drar videre frå England med skipet "SS Empress of Ireland" på 3. klasse den 18. april og kjem til Vermont, St. Albans på den Canadiske grensa 25. april 1913. Da hadde reisa vart i 9 dagar. SS Empress of Ireland sank året etter og meir enn 1000 menneker mista livet.

Ved imigrasjonen oppgir dei at dei skal reise til "Uncel" Halvor Dalen i Dent, Minnesota og den 28. april er dei registrera som imigrantar i USA og det nye livet kan byrje.
Enno var reisa langt fra slutt, Fra St. Albans til Douglas Minnesota er det over 2000 km. Dei tok kanskje jernbanen eller dampbåt over Great Lakes, hvis dei hadde råd til det.
Liv fekk nok ikkje oppleva mykje av det amerikanske eventyret, ho døde året etter. I Minnesota Death Index kan vi lese at Mrs. Nels Grastjon døde 10. september 1914 i Douglas, Minnesota. Vesle Birgit er no berre 4 år.

Seks år etter, i 1920, finn vi Nils som enkemann i Havre Ward 3, Hill, Montana. Her bur han saman med mange andre leigetakerar. Han arbeider ved jernbanen. Dottera bur ikkje saman med han her. Vi kan håpe og tru at ho budde hos kjente som tok godt vare på henne, men det har ikkje lykkas å finne ut kvar ho var ved folketellingen i 1920. Nils hadde to systrer som også drog til Amerika.
Det ser ikkje ut til at Nils har gifta seg på nytt. I 1930 bur han igjen saman med dottera Bertha i Great Falls, Cascade, Montana. Nils er sveisar og arbeider ved "Steam Railroad" og Bertha er no 19 år og utan arbeide.
I 1934 giftar Bertha seg med enkemannen Estell F. Pate. Ekteskapet varer ikkje lenge, og det ser ikkje ut til at dei fekk barn.

I 1940 finn vi Nils og Birgit i Riverton Heights, King, Washington. Nils er framleis enkemann og sveiser, men no i "Dam Project" Bertha har skifta namn til Bertha Pate, og er no "Divorced". Ho arbeider i "Beauty Shop".
Nils døyr i Washington i 1979. Kva som skjedde med Bertha er uvisst. men truleg har ho gifta seg på nytt. Bertha Bray f. 1910 er gravlagt ved sida av Nils Grastjon, som father and daughter, på Mountain View Cemetery, Auburn, Washington. 		Familie (F382)
 
603 Om Malene
Det vites ikke hva den første mannen til Malene het, men de fikk to døttre. Malene giftet seg på nytt med Torber Helgesen.
I skifte efter Malene Olsdatter, Himmelsten, nevnes "echte Torber Helgesen, sal. quindes børn, Alhed och Judita Mortens døttere. Eddies Rasmusen Nuch som haffuer til echte den Sl. quindes datter, Judita. Laurids Flesen som haffuer den andre søster vedlagt i Arff." 		Familie (F1933)
 
604 Om Maren og Jacob
De giftet seg: "1762. 26 Júlü Trolovet Jacob Jonsen Vendalsjorden Ungkarl med Pigen Maren Hansdr Lówdalen, Deres Caútions mænd ere: Mons Andersen Evjen, Peder Jensen Mærwold." "1762. Den 27 aúgústi Egteviet Jacob Jonsen Vendalsjorden med
Maren Hansdr Lówdalen."
Tidlig på 1770-tallet var det uår og epidemier i Norge. Mange barn og gamle døde i dette tiåret. Det gjorde også Maren og Jacobs døttre Sara og Lavina. De ble bare tre år gamle begge to.
Da jacob dør i 1806 står det i kirkeboka: "1806. Xsti Himmelfarts Dag. Jordet Jacob Jonsen Lóvdalen gift mand 70 aar gl." 		Lauvdal, MAREN Hansdatter (I5913)
 
605 Om Maren og Joseph
De trolover seg og gifter seg: "1761. Fredag den 14 aúg: paa Borge Trolovet Joseph Johansen Ungkl Kÿndalen med Pigen Maren Pedersdr Klepstad; for dem Caverte Bernt Berntsen Bagjorden, Jacob Andersen Kragtoft."
"1761. Torsd: den 15 Octobris Egteviet Joseph Johansen Kÿndalen med Maren Persdr Klepstad".
Deretter blei det nok bryllupsfest i 3 dager før brudefølget måtte stille "friske og uthvilte" i kirken på søndag.
De fikk mange barn, men ikke alle voks opp. Vesle Mons blei bare 8 dager gammel. Foreldrene skjønte nok at ikke alt var bra med Mons, for han hadde blitt døpt hjemme. "1767. 1ste Søndg. eft: Paaske. Jordsat Joseph Johanss Kÿndalen og Maren persdrs døde Drenge B: Mons gl: 8 Dagr, hiemmedøbt". Datteren Kirsten ble 3 år og sønnen Nils bare 2 år. 		Pedersdatter, MAREN (I5846)
 
606 Om Maren og Lars som ikke ble gift.
Faddere ved dåpen til Maren er bl.a. Knud (Isaksen) Linnerud, Ole Olsen Klanrudtangen og Anne Andersdatter Karterud på Ruud.
Maren er ikke gift med barnefaren da sønnen Syver blir døpt i 1854. Det er Erik Gundersen Rambøl som ber om at barnet blir døpt. Han var også en av fadderne.
Ved folketellingen i 1865 bor hun hjemme hos sin mor sammen med sine brødre og sønnen Syver som da er 11 år. 		Svarthaugen, MAREN Syversdatter (I19)
 
607 Om Maren og Olai og Maren og David
Maren blei født på Bråthen i Aurskog. Da Maren var 22 år fikk hun og Olai en sønn, Karl Johan. De blei ikke gift. Olai giftet seg siden med Marthe Marie Vestereng og fikk tolv barn med henne.
Maren giftet seg med "heksedoktoren" David Lang. Om Maren sies det at hun var "en særlig energisk og dyktig kvinne, som spant, strikket og holdt mange hjul i gang på plassen". David var vist nok rugfinne og hadde evner utover det vanlige. Maren og David fikk to sønner.
Det står mer å lese om David og Maren på Lang i "Glimt fra Aurskog-Hølands historie. 2 : Fant og arbeidsmann ", s 52. Her står det blandt anna om den gangen Maren måtte hogge tærne av sønnen sin, Emil, som hadde fått ein stein over foten. 		Familie (F37)
 
608 Om Maren og Ole

Ved vielsen: Bevilling til Ægteskab er udstedt 12/10 1695, uanset at de vare hinanden beslægtede i 3. Led. Det er trolig Oles farmor og Marens mormor som er søstre.




Ved begravelsen skriver presten i protokollen: "anviist d. 13de Martij
16de. Afg. Maren Hammer Sl. [Salig] Hr. Ole Stochfleths hendes Liigsbegravelse paa Byens Kirkegaard med alle Klokkers ringning og den store ... Jorden samt Klokkernes ringning betalt med pengr 11 1/4 Rixdlr." 		Stockfleth, OLE Christophersen (I3207)
 
609 Om Margareta og Magnus

Magnus Gustav Arbien var en av de fremste medaljører og stempelskjærere i Danmark-Norge på 1700-tallet. Som hoffmedaljør laget han minnemedaljer til de store begivenheter i kongehuset, og skar også stempler til en rekke mynter.

Etter å ha reist en kort tid til sjøs bosatte M. G. Arbien seg 1733 i København, der han søkte undervisning i stempelskjæring. I denne tiden laget han flere medaljer som ble lagt merke til av kongen, Christian 6, og med understøttelse fra kongen kunne han 1736/38 gå i lære hos den berømte, sveitsiskfødte medaljør Johann Carl Hedlinger i Stockholm. Under oppholdet der vant han en sølvmedalje i tegning ved kunstakademiet. Etter hjemkomsten fikk han penger fra kongen til en treårig studiereise til Tyskland 1739/41. 1751 var han på en ny stipendietur til Stockholm, og 1752/54 oppholdt han seg i Paris med kongelig understøttelse. 		Busch, MARGRETA Magdalena (I2714)
 
610 Om Margit og Asle
Asle var soldat i ei militærliste frå 1767. Da var han 59 1/2 t. høg. Asle blei gift med Margit frå Espeset i Nes. Margit var einaste dotter til Syver og Ingebjørg Espeset. Margit var nitten år og Asle var sju år eldre.
Under dåpen til sonen Asle kallar han seg Asle Tronsgard. Garden blei no delt og Asle skriv frå seg odelsretten til halve Tronsgard til broren mot føderåd for foreldra og han buset seg på Tronsgardhaugen.
Tronsgardhaugen var ikke nokon liten plass det heller. I 1775 held Asle takst over garden sin, som kunne fø 1 hest, 13 storfe og 20 småfe. Det var to stølar og skog.
Mellom 1760 og 1780 selde Asle det han eigde. Da Asle dør i 1784 er det truleg ikkje så myke tilbake.
Margit som vistnok var einebarn burde da ha vore arving til gardparten i nordre Espeset i Nes, men det ser ikke ut til at det er noko tilbake av dette heller.

Dei barna som er i konfirmasjonsalder omkring 1790 oppgjev forskjellige stedsnavn ved konfirmasjonen, noko som kanskje tyder på at dei er i teneste rundt omkring i Gol og Nes. Enka Margit flytter til heimbygda si med eldste sonen Tomas til ein husmannsplass under Grimsgard i Nes. I Folketeljinga for 1801 er ho "Betler". Ho måtte tigge for å livberge seg. Ho dør 3 år seinare. 		Familie (F268)
 
611 Om Margit og Gunnulf
Dei fekk gifte seg med Kongens allenådigste tilladelse ettersom dei var søskenbarn.
Dei fekk så langt ein veit 13 barn. Sønene Ole og Hans var tvillingar. Dei fire yngste barna døde før dei var året gamle.
Margit døde 53 år gamal i 1813. 10 år etter gifta Gunulf seg på nytt med Barbrau Nilsdotter. Dei fekk ingen barn, og Barbrau døde i 1830, Gunulf gifta seg tredje gong med enka Anne Larsdotter Fagerberg i 1832. 		Familie (F657)
 
612 Om Margit og Hans i Hovinbøle
Hans var født og oppvokst på Tollevsjorden i Austbygda. Hans og Margit, som var frå Jørisdal, overtok Hovinbøle i 1756. (her står det mykje å lesa i Hovinsoga)

Om barna som ikkje er å finne.
Hadde dei ein som til som heitte Gunnulv som døde i 1767? Presten har skive "Dom 19. (1767) Hovend 41. Hans Hovenbølles søn Gunnuf gl 11 1/2 aar." Han skulle da ha vore født i 1755/56. Men, eldste broren Gunnuf blei konfirmert som 19-åring, så han kan det ikkje være. Heller ikke sonen Kittil som vart født i 1756 ettersom også han vaks opp og blei konfirmert og gift. I Tinn sogn manglar kirkebøkene frå 1735 til 1757, så Kittil kan ha hatt ein tvillingbror som døde, og/eller presten kan ha skrive feil fornamn. Det hendte av og til at fleire barn kunne få same namnet, gjerne etter farfar eller morfar sjølv om begge barna levde. Dette var for å sikra at namnetradisjonen blei fylgt i fall eit av borna døyde.

Mange kilder på nett oppgjev at dei skal ha hatt ein son som heitte Hans, født og død i 1767. Han er ikkje å finne. Margit blei heller ikkje introdusert etter nokon fødsel i 1967 eller tidleg i 1768. 		Familie (F475)
 
613 Om Margit og Johannes på Sauer
Det blir antyda i Hitterdalboken at Margit var ei "Olsdatter". Dette stemmer ikkje med namnetradisjon og oppkalling. Dersom ein skal fylgje slike reglar må foreldra hennar helst ha heitt Torjus og Liv.
Johannes Olsson Sauer må truleg ha kjøpt midtre Sauer av hr. Lauridtz i Sandsvær. (Han står som eigar av heile garden i 1650) Johannes Olsson eigde også 1 tn. m.b. og 1 1/2 tn i Bamle i 1665. Samme året kunne en fø 1 hest, 8 kyr og 6 ungdyr samt småfe på garden, så det var ein god gard. I 1685 var det Johannes Olssons enke og sønnene Tollev og Ole som sto som eigarar av garden.
Johannes og Margit fekk 9 barn, 5 døttre og 4 søner. Alle ser ut til å ha vakse opp og nådd gifteferdig alder, og det var nokså uvanleg i dei dagar. Det blei sønene Tollef og Ole som tok over Sauer. 		Familie (F1220)
 
614 Om Margit og Jon
Dei gifta seg i 1897 og flytta i 1898 til Doksrud i Skien. I tinglysingsprotokollen kan vi lesa "Skjøde fra Kristen Isaksen til John Nilsen (Jørisdal) for 3000 kr., dat. 16., tingl. 17. sept. 1898"
Sonen, Ole, blei født på Doksrud. Ved folketellinga i 1900 var også Margits syster, Torbjørg, på garden. Ho dreiv med "hus- og fjøsstel"
I 1901 selde dei garden for kr 3500 "Skjøde fra John N. Jørisdal til Rollef Kristiansen for kr. 3500.-, dat. 18. sept., tingl. 23. sept. 1901."
Familien flytta da til Hostvet i Sandsvær.
 		Skibdalen, Margit Olsdotter (I1510)
 
615 Om Margit og Ola på Høyset-Haugen
Margit og Ola gifta seg i 1831 og då den fyrste sonen vart fødd same året budde dei allereie på Haugen.
Det var truleg Ola som bygde husa og dyrka opp jorda på Haugen. Plassen blir også kalla Høyset-Haugen og ligg mellom Lonin og Bakken i Bergeligrend. Det var fyrst i 1847 at han fekk skriftleg kontrakt om at han og Margit skulle ha Haugen på levetida for ei årleg avgift på 3 sp. 3 skl.

Den fyrste sonen, døpt Gjermund, døde 2 veker gamal. Den andre sonen, også døpt Gjermund, blei eitt og eit halvt år gamal. Då det tredje barnet var født, ei jente som vart kalla Birgit, skreiv presten i kyrkjeboka:
"Den 30' August mødte Huusmand Ole Torjussen Hougens Hustru Margit Olsdtr. hos Sognepræsten og angav, at hun den 29' Mai næstførud blev forløst med et Pigebarn, der kun levede omtrent 1 time; at hun ved Nedkomsten var i den 7de Maaned af Svangerskabet, samt at Pigen Birgit Villiamsdtr.[?] Bergelie, 40 aar gl, var nærværende hos hende. Bemeldte Pige opgav, at Fosteret blev født dobbet med Bagdelen først og at Fødselen syntes at være mer end almindelig haard. Hun rensede Barnets Mund, badet det i lunkent Vand, svøbte det ind i Klæder og havde det i sit Skjød, indtil det døde. Ingen Aarsag vidstes til den fortidlige Nedkomst. Barnemoderen, der intet havde at klage paa den tilstedeværende Piges Behandling med sig og Fosteret, har ikke havt deslige Barn før. Barnet blev af bemeldte Pige hjemmedøbt og kaldet Birgit."
Etter dette fekk dei to søner til, men begge døde tidleg i 20-åra.

Ved folketeljinga i 1875 bur dei på Høyset-Haugen i lag med tjenesteguten Herbjørn Torkilsen. 		Familie (F212)
 
616 Om Margit og Ole på Hovdestul
Ole var født på Fosso. Mor til Ole kom fra Dårud og gifta seg med Gunleik Fosso. Ho gifta seg på nytt med Tarald Grov da ho blei enke. Halvbroen til Ole overtok Fosso. Far til Ole, Tarald Olsson Grov, hadde kjøpt Hovdestul fem år før han døde og på skiftet etter Tarald blei Hovdestul skjøta over på Ole. Ole var da 5 år gamal. Ole stod til konfirmasjon i 1820, og budde da i Grov.

Margit vaks opp i Nord-Rue. Ho oppgav å vera 25 år gamal da ho og Ole gifta seg i 1823. Ole oppgav å vera 20 år. Dei busette seg på Hovdestul og fekk ni barn. Av desse var det berre 4 som vaks opp og fekk familie. Sonen, Hans, kjørde seg i hel i Fagervolldekkan sør for Breiset. Han var da 21 år gamal. Sonen Tarald døde 13 år gamal. To døttre, begge døypt Helge døde før dei var året. Den eine jenta blei "Lagt ihjel i sengen" 19 veker gamal. Den andre blei berre to dagar gamal. Sonen Hans, oppkaldt etter sin morfar og sin eldre bror, blei seks dagar gamal . Livet har nok ikkje vore enkelt for desse to oppe på Hovdestul.

Det som er noko utanom det vanlege her er at det ser ut til at dei kalla opp den fyrste sonen sin etter Oles bror Halvor. Det vanlege var at den første guten fekk fornamnet til sin farfar og den andre til sin morfar. Det kan kanskje koma av at Ole knapt kunne hugse far sin ettersom han vart farlaus så tidleg.

I 1832 kjøpte Ole garden Flåto av Cappelen for 300 spd. Det ser likevel ut til at familien blei buande på Hovdestul. Ved barnedåpen til barna kallar Ole seg for Ole Taraldson Hovdestul. Etter gamle namnetradisjonar skifta ein etternamn dersom ein flytta, men det var kanskje ikkje alltid tilfelle.
Om familien budde på Hovdestul eller Flåto etter det er ikkje godt å si. Hovdestul låg eit stykke oppe i fjellet, mens Flåto var nære til bygda, skule og familie. Han sel Flåto til dottera Helga i 1867, og han og Margit busette seg da på Steinsbakken. I gravferdsprotokollen står det at Ole døde som føderådsmann 78 år gamal. Det var dottera Ingebjørg som tok over Hovdestul. Ho og mannen selde seinare garden til Cappelen og reiste til Amerika i 1875.
Det eldste navnet på Flåto er Jerpedalen (1665). Sikkert frå fuglenamnet jerpe. Det noverande namnet kjem frå flat eller flôt. Flåto var husmannsplass under Rue i 1782. 		Familie (F223)
 
617 Om Margit og Per


I 1714 blei Margit stemna for leiermålet med reserve soldat Hermund Bjørnsen. Dei gifta seg seinare. 		Nilsdotter, MARGIT (I2050)
 
618 Om Margit og Rollev i Linøye
Rollev vaks truleg opp på Fosso eller i Linøye, og han arva Linøye frå stefar sin før 1802 etter at Halvor hadde makeskifta til seg dei 6 settingane (Linøye) frå Kittil Sjøtveit.
Den 18. februar 1791 skriv Gunleik Øystensson Fosso ut eit skøyte til sin "Kiære broder Killil Østensøn som sammen med sin arvelodd på 3 sett. nu bliver eiende 6 sett.m.b."
Både Margit og Rollev er i 20-åra når dei gifter seg. Det blir lyst for dei i Hovin kyrkje i februar 1796. Margit var nok truleg gravid da. "Rollef Fosso" gravlegg ein son, Ole, 5. mai. Sonen blei 7 veker gamal, noko som skulle tyde på at han var født i byrjinga av mars. Bryllaupet står den 13. april og "Cautionister" i bryllupet til Margit og Rollev var Kittel Linøen og Gundleg Ufverud. Då neste sonen blir født bur dei truleg i Uverud. Teksten i dåpsprotokollen tyder på det. "Rollef Østensen og Margite Olsd Uferuds Søn Østen"
Ved folketellingen i 1801 finn vi Margit og Rollef på Sjøtveit Nordre i Austbugda. Huslyden teller da tre barn, sjavfolket, ei tenestejente og Guri som var inderste og "lever af arbeyde". Her budde dei ikkje lenge, for eit par år seinare er dei å finne i Linøye der dei blir buande resten av livet. Tre månader etter giftermålet til Margit og Rollev gifter Margits bror Tarald seg med enka på Fosso så dei blir etterkvart naboar.
Margit og Rollev fekk 13 barn. Fem av dei dør som barn. og fleire av dei som levde opp forblei ugifte. Det blei eldste sonen Østen som overtok Linøye. Tre av sønene, Gunleik, Herbjørn og Halvor, reiste til Numedal og gifta seg til gardar der. Sonen Ole gifta seg og fekk mange barn, han flytta mykje rund i Hovin. Sonen Andres blei skulehaldar i Hovin, men gifta seg aldri. Det var berre dottera Ingeborg som levde opp, og ho vart ikkje gift.
Rollef døde 64 år gamal i Linøye i 1835, Margit blei 79 år og døde i 1852, ho også i Linøye.

Om Andres Skulehaldar
Sonen til Margit og Rollev, Andres Rollevson Linøye/Uverud. Då Andres står til konfimasjon skriv presten "Meget god Kundskab; endskjønt han læste ikkun maadelig i bog; god Opførsel. forberedet i 3 Aar". Leseferdigheitene kom seg nok for han blei skulehaldar i Hovin Østre skoledistrikt. Han kjøpte Søråsdekkan av Halvor Kittilsson og han budde ei tid der, men flytta derifrå til Uverud. Han hadde ikke heimel på plassen, da det seinare viste seg at skøytet fra Øystein Kittilsson til Halvor Kittilsson ikkje var tinglyst. (Hovinsoga) Han er å finne i Uverud Søndre ved folketeljinga i 1865. Han er 59 år, ugift og bur der aleine.
Vi kan lesa "I Fogdens Cassabog staar Andres Rollefsson som eier som imidlertid mangler thinglyst hjemmel. Overført til Ellef Ødegaarden ved auktionsskjøde i 1885" (sjå Uverud og Søråsdekkan)
Anne Flåto fortalte at Andres vart oppsagt som skulehaldar fordi han hadde vist elevane korleis dei skulle henge seg. Ein av elevane hadde prøvd "oppskrifta", og det var med nød og neppe at dei andre fekk skore han ned. 		Familie (F366)
 
619 Om Margit og Sveinung på Nordistugu Bø
Hjartdalsoga/Sauland s. 295 kan fortelje: "I ei sak som gjekk heilt til høgsterett i 1762 fekk Sveinung Tolleivsson skøyte på Søndre-Bø frå Ola Hovdejord og Ola M. Kleppen for same pris som da garden blei utlagd for pant meir enn 20 år tidlegare. Same år løyste han inn odelsretten til garden."
I 1863, etter at han vant fram i høgsterett, delte han garden mellom seg og sine to brødre. Sveinung blei sjølv sitjande med det som vart kalla Nordistugu Bø. Her vart han eigar og brukar frå 1762 til 1774.
Sveinung og Margit fekk 5 barn, 3 søner og 2 døttre.
Sveinung måtte pantsetja garden i 1774, og han fekk ikkje løyst han inn att. Det var skifte etter Sveinung i 1778, og da var det Sveinung Sauar som eigde garden (den var taksert til 471 rdl. Denne buskapen var med i skiftet: 1 hest til 20 rdl, 7 kyr, 1 kvige, 2 stutar, 2 kalvar, 9 sauer og 2 lam.
Det blei sonen Ola Sveinungsson som løyste ut garden, det var i 1781. 		Familie (F392)
 
620 Om Margit og Syver på Sparkup/Todalen

Margit vart morlaus da ho var 15 år gamal. Far hennar gifta seg på ny og Margit tok teneste på Ruud. Syver, eller Sjugurd som dei sa i Nes, har truleg også vore i teneste i nærleiken, kanskje på den andre Ruud-garden. Syver var oldebarnet til storbonden Tomas Aslesson Tronsgard i Gol, men bestefar hans hadde nok ikkje vore nokon forretningsmann, og no var han berre yngste son av ein jordlaus husmann på Grønna under Grimsgaard i Nes.

Omkring 1890 fortalte Margit historia om korleis ho og Syver blei kjærestar og til slutt blei gift.
"For mange Aar tilbage var Rud i Nes to Gaarde, og hun tjente paa den ene af dem. Hun var forældreløs men en bra Jente, og paa Rud var hun afholdt næsten som Barn i Huset. Hun naadde da op i den Alder, da Kvinden hænger sit Hjerte ved en Mand, og hun fandt ogsaa sin. Men han havde ingenting, og Rudfolket likte ham ikke riktig. Engang fikk hun et lite Silketørklæde hos ham. Hun var meget glad baade i ham og Tørklædet og gjemte det som sin helligste Skat. Men hendes Madmor havde dog faaet se det og irettesatte Jenten for disse Historier med denne Gutten. En Kveld kom han der og stod ute på Tunet. Nu er han her igjen - nu skal du gaa ut og give ham Tørklædet tilbake aa faa gjøre det forbi med dette Tøjse, sagde Konen. Jenten fandt da fram Tørklædet, men som hun kom over Gulvet og fik se Gutten sin der ute, brast hun i Graad og sagde, at man fik gjøre med hende, som man vilde, men Gutten og Silketørklædet maatte hun have. Saa blev det ogsaa - Rudfolkene tog ikke haardere på det da de hørte, det var hendes ramme Alvor. De havde bare villet Jenten vel, fordi de syntes, saa vakker og dygtig en Jente kunde faat likere Kar en han. Nogen Tid efter blev de unge gifte og fik bygge Stue til sig opi Graanaasen i Thodalen, som ligger langt fra Folk, nærmere Langstølerne end Bygden." (And. Mehlum i NU nr. 14(1897) og 37(1900))

Margit og Syver fekk ei dødfødt jente i januar 1836. Margit var "uconfirmeret". Presten skriv at fødselen var i "10de maaned i svangerskabet" og det var "Ingen Livstegn". Den 8. mai same året blei i alle fall Margit konfirmert, 20 år gamal.

Det andre barnet deira, Tomas, døde berre ti dagar gamal i oktober 1837. Dei var enno ikkje gift og Tomas vart derfor innført som "uægte". Tomas var nok svak, han blei heimedøypt av Berthe Klokkerlid. Presten har notert den 5. november "Død uden daabs konfirmation", og at dette var Margit og Syvers "2.dre leiermål"

Margit og Syver gifta seg i desember 1837, og busette seg fyrst på Ruud i Nes.

To år etter får dei ein ny gut. Denne sonen blei også døypt Tomas. Det var han som kom til Linøye. Margit og Syver fekk til saman ti barn. I tillegg til alle barna dei hadde sjølv, hadde dei i 1865 også rom for fostersonen Halvor, 10 år gamal.

I 1841 flytta dei til Todalen og Syver kjøpte plassen for 420 spdlr. i 1857. I folketeljinga for 1865 budde Syver og kona i Todalen og Sparkop saman med 5 barn og ein fosterson. Syver og Margit var driftige folk, og ved jordbrukstellingen i 1865, hadde dei dyrka og bygd på plassen slik at den da kunne fø ein hest, fem kyr, fire sauer og åtte geiter i tillegg til bygg og poteter. Syver kjøpte etter kvart stølane Valdreslie og ein lut av Langevatn.

Det blir fortalt fleire historier om Margit som var lita og vever av vokst, men både mandig og uredd. Ein gong ho hadde vore til Nes og var på veg heim følte ho at det var nokon som fylgde etter ho. Ho snudde seg og såg at det var ein bjørn. Ho nytta eit gamalt råd om å kaste av seg klesplagg for på den måten å hefte bjørnen. Da ho kom nedst i jorde i Todalen gjekk visstnok det siste plagget.

Terje Østro fortel også denne historia "Somaren 1859 satt Margit på Asvolden på Storeli. Ho skulle ha en onge, og dette visste Kvaleteigkjerringa om. Så var det ein kveld ho såg kyrne kom att som vanleg, men blei ikkje "bunde inn". Da ho fekk ordna frå seg det ho dreiv med, gikk ho opp og ville se. Og da ho åpna buadøra, stod Margit på knea og vaska en nyfødt onge som seinare blei kristna Asle (født 23. juli)."

Sju av barna levde opp. Astri og Anders utvandra til Amerika. Tomas kom til Linøye i Hovin. Dei andre vart gift i Nes. Syver kjøpte også Gudbrandsplassen i navnet til sonen Halvor, og det blei yngste sonen Asle som tok over Sparkup/Todalen og stølen Valdreslie.

Syver som visstnok var enøygd blei 92 år gamal, og Margit truleg buande i Todalen til ho døde av alderdom 98 år gamal.

Om sonen Asle og livet i Todalen
Det blei sagt at Asle hadde hjertefeil. Kona til Asle, Kristine, døde i barselseng da dottera Kristine blei født i 1898. Dottera, som vart døpt Kristine, døde i februar året etter. I folketeljinga for 1900 budde Asle Syversen i Todalen saman med mor si Margit, og to små søner. Same året døyr Asle av "mavesår".
Bestemor Margit var da 84 år, og kunne nok ikkje ta seg av dei små barnebarna. Syver og Ole som da var 4 og 5 år gamle blei tatt hand om av slektningar. Margit skal visstnok ha stelt hus og krøtter på Sparkup inntil plassen blei seld på auksjon i 1901. Svigrsonen Nub Østenfor kjøpte kort tid etter Sparkup/Todalen. Syver blei oppfostra hjå Halvor og Margit Gudbrandplass, mens Ole ble oppfostra hjå Anker og Birgit Majormoen. Begge gutane emigrerte i 1927 til Sask i Canada. Dei var på besøk i Norge i 1964 og begge var visstnok framleis ugifte. 		Familie (F270)
 
621 Om Margit og Talleiv
Den 22. februar 1739 "Publice absolveret: Tollef Lien og hans Quinde Margit Ledvorr Datter for barneskade". De måtte skrifte offentlig for menigheten etter at deres deres sønn Lidvor døde. Det var et ikke utbetydelig antall kvinner som har «ligget sine barn i hjel» som måtte utholde denne "straffen". For eksempel ville nok plutselig spedbarnsdød ofte føre til at moren og enkelte ganger faren måtte skrifte offentlig i kirken. Hva som ligger bak ordbruken "barneskade" her er imidlertid ikke godt å si.

I kirkeritualet av 1685 var det som kvalifiserte til "Absolutio publica" eller såkalt åpenbart skriftemål, mord, blodskam og andre åpenlyse laster. Etter forordning 12. oktober 1617 skulle de som begikk leiermål (samleie uten at paret var gift), også stå åpenbart skriftemål. Mot slutten av 1600-tallet ble ugifte soldater fritatt for åpenbart skriftemål ved første gangs leiermål. I første halvdel av 1700-tallet viser kirkebøkene at de fleste åpenbart skriftemål gjaldt kvinner som hadde begått leiermål, dernest personer som lenge hadde holdt seg borte fra nattverden og personer (mest kvinner) som hadde «ligget sine barn i hjel». (Lokalhistoriewiki.no)

I boka Fyresdal Ættebok blir det sagt at Talleiv og Margitte hadde ei datter som het Gunhild og at det var hun som døde etter barneskade. Dette er feil. Det var den eldste sønnen Levord som døde, og det var dette som førte til at Talleiv og Margitte måtte skrifte offentlig. 		Familie (F1676)
 
622 Om Margit og Tomas i Linøye
Margit blei født medan foreldra budde i Haugan, og hadde kanskje vore svakleg då ho blei født for ho blei "hjemmedøpt" av onkelen sin, Ole Rollefsen. Ho blei konfirmert i 1865 med karaktern "Meget Godt".
Tomas vart født fyrste nyttårsdag i 1839. Han reiste i ung alder frå Nes i Hallingdal til Numedal. Det seies at han rømde etter ein slåsskamp der han trudde han hadde slått i hel ein mann. Mannen døde ikkje, men dette fekk nok kanskje ikkje Tomas vite før han flykta. Tomas kom til Hovin i Telemark der han gifta seg med gardjenta Margit Østensdotter Lindøen. Tomas hadde då skaffa seg attest frå Sogneprest Thønnesen i Nes, datert 14/12 -74 og vart registrert som innflyttar til Hovin og "Opgiven hensigt med Indflyningen" var "Gifte sig"
Da dei gifta seg var Gjermund O. Holte og Ole Rolleffsson forlovarar. Margit overtok Linøye etter foreldra sine i 1879. Tomas vart fløtningsinpektør same året.

Far til Tomas, Syver, var "tømmerdriver" i Nes i Hallingdal. Det er nok difor Tomas kjenner til fløtning, og på den måten skaffar seg eit levebrød i bygda. Tomas og familien ser ut til å vore ein del i Gjerpen/Skien opp gjennom åra. Mest truleg på grunn av Tomas sitt arbeide som fløtningsinspektør. Det blir også sagt at dottera Gro er født i Gjerpen og døypt i Hovin, men det står ikkje noko i kyrkjebøkene om det. Ho giftar seg også i Gjerpen, men lysning er tatt ut i Hovin.

Norsk Skogmuseum har det einaste bilete vi veit om av Tomas. Tekst under bilde er mellom anna "Fire staute, dresskledde karer, fotografert sittende på en koiebrisk. Tre av dem, de tre lengst til høyre, skal ha vært elveinspektører for Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. .... Lengst til høyre sitter Thomas Lindøen fra Hovin, som ble ansatt som inspektør for Rauavassdraget i 1899."

Av barna til Margit og Tomas var det berre Gro som gifta seg. Anne Flåto fortalte at Sigurd blei sjuk av tuberkulose før han rakk å gifte seg med Astrid Kittilsdotter Reinslo. Det var meininga at dei skulle bu i Holte. Kjærasten flutte til Minnesota i Amerika og fekk dottera Gladys i 1915. Sigurd og Astrid blei i alle fall aldri gift. Astrid og Gladys kom tilbake til Norge i 1934.

Tomas døyde av slag andre juledag i 1918. Dagens Nyt, Oslo skriv den 8. januar 1919: "Gaardbruker Thomas Lindøen, Hovin er avgaat ved Døden, i en alder av 80 Aar, forteller "Rjukan". Han har i mange Aar drevet med Skogsdrift og Fløtning for Firmaet D.H. Cappelen og har senere i en Række Aar været Elveinspektør for Fællesfløtningen i Hovin. Avdøde var i sin Tid adskillig benyttet som Kommunemand. Han var saaledes i flere Aar Bygdens Viceordfører."
Margit døyde av hjertefeil 79 år gamal tolv år seinare. Hun "Efterlot sig søn Østen 53 år, Sigurd 50 år, dotter Margit 51 år og Gro 41 år." Formuen var Kr. 14500. 		Familie (F174)
 
623 Om Mari
Mari var den eldste i syskenflokken. Ho var kanskje svakleg då ho blei født for ho blei heimedøypt av farmor si, Mari Taraldsotter Juve. Heimedåp vart brukt i dei tilfella då det var fare for at barnet ville døy før det kunne bærast til dåpen.
Mari overlevde, og ho fekk snart fleire sysken. Då ho var femten år gamal budde ho med familien i Dalen. Vi finn ho att ti år seinare, da er ho i teneste i Flesberg.
Ho var budeie på Ulland i Flesberg i mange år. Ulland var den største garden i Lurdalen på den tida. I tillegg til familien var det fire som var i teneste på garden i 1910. Deriblant også ei anna jente frå Hovin, Mari Halvorsdotter.
Mari var ei flott dame, noko bildet av henne viser, men ho gifta seg aldri.
I mars 1926 blei ho sjuk, lege blei tilkalla, men livet stod ikkje til å redda. Ho døde 41 år gamal av blindtarmbetennelse. Ho vart gravlagt i Jondalen sokn. 		Dalen, Mari Olsdotter (I225)
 
624 Om Mari og Nils på Nyland

I folketeljinga for 1865 er Nils tenestedreng i Jørisdal, her oppgjev han fødestedet sitt til å væra Eger Prgjeld, Buskeruds Amt.
Ved folketeljinga i 1875, to år før dei gifta seg, var dei begge "tyende" i Urdalen øvre i Hovin. Dagen for folketeljinga var nyttårseftan 1875, og Mari var på besøk hos foreldra sine i Kleiva denne dagen. Ho hadde vel fått juleferie. Der blir det også oppgitt at i Urdalen var ho tilsett som budeie.

Mari fekk sonen Hølje i januar 1877. Ho og Nils var ikkje gift da, og Hølje blei oppførd som "uægte". Dei gifta seg to veker før dåpen.

I romjula 1880 kom tvillingane Anne og Ola til verden, dei blei født i Peterud under Espeset. Ved folketeljinga i 1891 budde dei i Bjørnskås. Då dottera Anne døyde av tæring (tuberkulose) i 1896, femten år gamal, budde dei i Kvenndalen.

Året er 1900 og det er ny folketeljing. No bur Nils og Mari på Nord Rue og har fire søner som bur heime. Nils er tømmerhugger og Mari er oppteken med "husgjerning" Dei eldste sønene Hølje og Nils er "tømmerhuggere". I 1910 er Hølje og Nils dagarbeidere og bur på Miland. Nils og Ole gifta seg og blei buande på Miland, medan Hølje fekk utskilt jord i "Svingen" under Jore i Hovin. Plassen heitte Nyland.

Dottera Liv emigrerte til Amerika 16.04.1913 med reisemål Minnesota saman med mannen sin, Nils Grastjøn, og deira dotter. Dei reiste med dampskipet Eskimo.
Den yngste sonen Aslak døde av tuberkulose, 19 år gammel. Han vart innlagt på Solbakken Sanatorium i Heddal.
Nils er oppført i folketeljinga for 1910 på Nyland som "hf g Offentlig understøttet Fatiunderstøtter, Syk" han døde same året. Mari døde av tuberukulose (lungetæring) fem år seinare, i 1915.

Det blei fortalt at Mari skal ha sagt i dåpen til barnebarnet Nils Søråsdekkan at det ikkje var heilt rett å oppkalle Nils etter bestefaren Nils, da Nils Nyland ikke var rette far til Hølje Søråsdekkan. Kven som i so fall var "rette far" til sonen hennar, Hølje, hadde ikkje Mari sagt noko om. Mari døde året etter denne barnedåpen. Det var barnebarnet Anne Søråsdekkan som fortalte dette, men ho gjorde det klart at ho hadde hørt dette som eit rykte.
Vi veit at mange barn, født både innanfor og utanfor ekteskap opp gjennom tidene, truleg ikkje er oppførd med sin biologiske far. Når ein forskar på slekta er dette noko ein berre må akseptere. Derfor; Nils Nyland var bestefar til Nils og dei andre ungane som kom i Søråsdekkan. Slekt og familie er to ting av same sak og familie er vel så viktig som biologi. 		Familie (F82)
 
625 Om Maria og Carl Fredrick

Carl Fredrik var det første barnet til Jan Fredrik Broms og hans kone Catrine Andersdotter. Vitner ved dåpen var M. Svanstrøm og hustruen Maria Hendricksdotter. 		Familie (F444)
 
626 Om Maria og Nicolaj
Maria tjente i Sørum i seks år som ung. Hun fødte en datter da hun kom hjem til Fet. Året etter giftet hun seg med barnefaren, Nicolaj.
Nicolaj var gevorben arilerist, og han og Maria giftet seg med regimentets tillatelse.
Ved folketellingen i 1801 bor de på plassen Svendalen under Svindal nordre i Fet. De flytter året etter til Long under Kjustad og sinere til Åsen under Kjustad 		Karlsrud, MARIA Andreasdatter (I579)
 
627 Om Maria og Ole
Maria og Ole var begge i tjeneste på Bjørnestad da de giftet seg i mars 1817. 		Familie (F40)
 
628 Om Maria og Per

Ved folketellingen i 1865 bor de på plassen Samuelelv. Per er husmann og fisker. I en merknad ved navnet til Marie står det "E: flyttet fra kvenlista"
Ved folketellingen i 1875 bor de fremdeles på Samuelelv. De har fire kuer og ni sauer. Tre av barna bor fremdeles hjemme. Datteren Petronelle "Forsørges af Faderen har fattigunderstøttelse" Dette kan vel tyde på at hun var syk eller på andre måter ikke kunne brødfø seg selv. De har også tatt til seg et fosterbarn, Anne Edevartsdatter, tre år gammel. 		Familie (F2282)
 
629 Om Marie
Marie ble født på Myren i Hakadal i
Etter hjemkommen fra Canada ble Maries psykiske helse forverret. Hun var under psykisk helsevern i 30 år før hun døde i privat pleie på Fagernes. Hun er gravlagt i familiens gravsted på Rjukan Kirkegård. 		Gustavsen, Marie Olava (I19)
 
630 Om Marie og Lars
Foreldrene til Marie var enda ikke gift da Marie ble døpt, hun står oppført som uekte i dåpsprotokollen. Hun var trolig i tjeneste på Hestnes i Valsøyfjorden da hun traff Lars fra Otnes.
Da Marie og Lars giftet seg var forlovere i bryllupet Ole Olsen Otnæs og Peder Olsen Otnæs.

Det er broren til Lars, Peder som overtar Otnesbukt. Lars og familien bor også på Otnesbukt, men Lars er snekker og tømmermann og livnærer seg tydeligvis av dette. Valsøyfjord kirke blir bygget i 1863, og det er rimelig å tro at Lars var med på å bygge kirken.

Marie døde av lungetæring da den yngste sønnen, Ludvig, var et og et halvt år i 1886. Lars sitter igjen med 6 små barn. Den eldste sønnen Ole Augustinus er 12 år og Bertine er 11 år. Det falt nok en del arbeid på dem. Ludvig ble satt bort som pleiesønn i Trondheim hos et par som kom fra Aure. Det ser ut til at resten av barna ble boende hjemme eller i hvertfall i Valsøyfjord.
Døttrene Bertine og Guri er begge i tjeneste, den ene i Aure og den andre på Otnes ved folketellingen i 1900. I 1910 er de begge gift i Aure. Laura er også i tjeneste på Otnes, men flytter siden til Oslo og forblir ugift. Sønnen Ole som var født i 1883 blir konfirmert med karakteren "Næsten meget godt" Ved folketellingen i 1900 var han matros på båten Nora, hjemmehørende på Sundalsøra hos "Reder og Skipper" John Sæther.

Fem år etter at Marie døde gifter Lars seg på nytt med Guri Halvorsdatter.
Lars hadde 6 barn før han giftet seg med Guri. Guri og Lars fikk 11 barn til, så Lars hadde tilsammen 17 barn og de aller fleste vokste opp. 		Familie (F117)
 
631 Om Marith og Christopher
Marith tjente omkring på flere gårder. 27 år gammel fikk hun et uekte barn med Christoper Andersen fra Høynes. Jentebarnet ble døpt Christianne.
"Marith og Christopher ble stevnet til Sande ting 23. mai 1801 for dette leiermålet. Begge erkjente forholdet, og Christopher tilbød seg å betale barnebidrag med 4 riksdaler de første to år og senere 3 riksdaler årlig. hvilket tilbud ble godtatt og nedskrevet i tingboka" Dette står det å lese i Gårds- og slektshistorie fra 1567 til vår tid.
Christopher døde imidlertid 8 år seinere, så deretter måtte nok Marith ta forsørgerbyrden alene. 		Val, MARITH Nielsdatter (I6310)
 
632 Om Marte og Guttorm
Guttorm er oppført som ungkarl og dragon da han og Marte gifter seg i 1781. "Ungkarl Dragon Guttorm Kristensen Findsrud og Pigen Marte Halvorsdatter Lund. Cautionister: Ellev Søter og Guldbrand Bergersen Sluppen. Trolovet 30.12.1780. Viet 04.02.1781."
Guttorm og Marte bodde på nye plasser i Trøgstad omtrent hver gang et av barna deres ble båret til dåpen.
Familien er ikke å finne ved folketellingen i 1801. Sønnen Kristoffer er trolig pleiebarn hos Tore Olsen på Riser i Trøgstad. Marte er mest trolig den Marte Halvorsdatter som døde 40 år gammel i 1799. Det kan forklare at Chrisoffer blei bortsatt som pleiebarn.
Ei Mari Guttormsdatter blir konfirmert i 1803. Det kan stemme med alderen til den eldste datteren.
Guttorm er et forholdsvis sjeldent navn i området, men mye her er likevel usikkert. 		Familie (F1899)
 
633 Om Marthe
Marthe fikk en datter med Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg i 1851. Datteren ble døpt Christine.
Marthe giftet seg med Johannes Tostensen og de fikk 3 barn mens de bodde i Norge.
I 1867 meldte de utflytting fra Stor-Elvdal, og reisemål var Amerika. Datteren Christine var da 16 år og reiste også sammen med sin mor, halvsøsken og stefar. 		Mykleby, Marthe Iversdatter Messelt (I8584)
 
634 Om Marthe og Mads
I 1791 ga fogd Widerøe bygselsbrev på Hval Øde til Mads Eriksen, og han og Marthe var brukere i 1801. 		Familie (F2394)
 
635 Om Marthe og Ole
Ole var gift med Mari Påsdatter og fikk to sønner. Den ene av sønnene, Erik, ble "skutt av sine egne" i slaget på Jerpestad i 1808.
I 1793 giftet han seg på nytt med Marthe. Marthe hadde også en sønn fra før, Hermann Kristiansen.
Marthe og Syver fikk fire barn. Bare Syver vokste opp.
Datteren Mari døde et år gammel av barnekopper, og tvillingene Sven og Mari døde i 1801, et år gamle. 		Tobølhagan, MARTHE Hermansdatter Høgåsen (I111)
 
636 Om Marthe og Thore
Den eldste sønnen, Anton, ble født i 1870. De giftet seg i Fet i Akershus, men alt tyder på at de har bodd på Sørli etter at de giftet seg. Ved folketellingen 1900 er Marthe enke og bor på Sørli sammen med sønnen Anton og datteren Maren. Begge er ugifte. Det er Thores datter Hilda og hennes mann som kjøper Sørli i 1910. Plassen ble fraflyttet i 1950-åra. 		Kulbliksetra, MARTE Johannesdatter (I24)
 
637 Om Marthe og Thore
Ved folketellingen i 1900 er Marthe enke og bor på Sørli sammen med sønnen Anton og datteren Maren. 		Sørli, Maren Torine Toresdatter (I32)
 
638 Om Marthe Olsdatter
Marthe fikk et jentebarn med Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg i 1846. Jenta ble døpt Marie. Det har ikke lykkes å finne så mange opplysninger, men det kan virke som om mor og barn har flyttet til Douglas, Minnesota. 		Stai, Marhe Olsdatter Messelt (I8504)
 
639 Om Mekkel på Nivstad
Mekkel var truleg gift minst to gonger, så vi veit ikkje kven som er mor til Tomas som etter kvart overtok garden.
Mekkel var nevnt mange gonger frå 1604 til 1637 som lagrettemann. I 1617 betalte han pengar til krigsutstyr til ein musketer. 		Nivstad, MEKKEL Knutsson (I3610)
 
640 Om Niels
Ved folketellingen i 1801 er Niels "Enkemand efter 1ste ægtesk. og Vanvittige" på Daarehuset i Oslo Menighet.
Det er kanskje hans barn som heter Johanes Hassing, 15 år og som er "Drenge børn, paa byens opfostrings huus" i Vestre Qvarteer No 245 		Hassing, Niels Sørensson (I1768)
 
641 Om Niels Ediesen på Neder Schierpen
Niels er nevnt i Manntall for Jordebok år 1661. Han er da leilending på Nedre Skjerpen, og det kan virke som om skattetrykket var høyt den gangen også.
"Neder Schieppen - iiij pd M: Peder Lem i Bergen eier j wog. Hoels Kierh j pd. M: Peder bygger offuer altt."
Niels Edisenn ij pd
Greiers Laúrsen ij pd
(Til høyre står det:) "Kand ingen højre landshyl toolle"

Hans er også nevnt i manntall for 1666.
Bor på gården N° 27, Neder Skierpen, Borge sogn. Schylder fish 4pd
Opsiddere Niels Eddiesen bruger 2 pd, Er - 57 aar.
Sønner Christoffr Niels 15 A
Hans Nielsen 11 Aar
Tienistedrenge Madtzs Jacobsen 8 Aar 		Skjerpen, NILS Ediesen Nedre (I5889)
 
642 Om Niels og Christianne
Niels mista faren sin da han var 3 år. Mora måtte ut og tjene og derfor blei det til at Niels vokste opp som fosterbarn hos Ole Jacobsen og Ane Kristine Didrichsdatter på Korgtoft. Det var slektskap mellom familiene på Evjen og Krogtoft.
Cristianne var datter av ungkar Christopher Andersen fra Høynes og Marith Nielsdatter. Marith tjente i huset til Isach Abrahamsen Bø. Marith og Christianne fikk være her sammen i flere år, noe som slett ikke var vanlig. Uekte barn ble som oftest satt bort dersom mora var avhengig av å tjene til livets opphold. Christianne vokste opp og kom etterhvert i tjeneste hos Peder Andersen på Krogtoft, og det var her hun og Niels ble kjent.
Niels og Christianna giftet seg og bodde noen år på Krogtoft som husmannsfolk inntil Niels fikk bygselbrev på Tangstad av sogneprest Irgens i 1833.
De fikk 7 barn, og i 1864 døde Christianne, Året etter var det folketelling. Niels hadde da 1 hest, 7 kyr og 16 sauer, og tre tønner poteter. Den 10/10 1866 fikk Niels kongeleig skjøte på eiendommen for 200 spesiedaler. Det var sønnen Jacob som overtok Tangstad. 		Familie (F1875)
 
643 Om Nilla og Johannes
Da Else Pedernille, også omtalt som Nilla i kirkeboka ved dåpen til den ene datteren, og Johannes gifter seg i 1819 står det noe som kanskje kan tydes som Risestad som bosted, men det er usikkert. Christopher Olsen Risjord var forlover i bryllupet, så dette kunne ha vært en plass under Risjord som seinere er glemt. Dette er nå bare spekulasjoner for det finnes ikke noe om disse to i bygdebøker eller slektsmateriale forøvrig.
Ut fra kirkebøkene kan en lese at de fikk tre barn. Den første datteren, Ane, var født på Alvestad. Presten skriver her "Ægtefolk Gaardmand Johannes Hansen og Else Pedernille Jensdatter Alvestad" 		Familie (F1914)
 
644 Om Ola og Margit på Tamburplass

Ola kom frå Onsgard, og Margit frå Tingstugutomtin under Grimsgard. I 1779, fire år etter at dei gifta seg, lånte Ola 99 riksdaler og kjøpte Plassen som bruket heitte da. Da dei blei trulova, heiter det at Ola var tambur. Det er nok dette som har gjort at bruket etter kvart blei kalla Tamburplass.

Ola og Margit fekk fire barn, sonen Halvor døde som liten.
Ola blei ikkje gamal. Ni år etter at dei kjøpte plassen døde Ola. Margit blei sitjande att med tre barn under elleve år. Dottera Astri var berre eitt år.
Det blei halde skifte etter Ola i 1782, og alle eigedelane blei lista opp. Blant anna 2 gryter, 1 panne, 1 plog, 1 tønne og 1 messingstake. Av husdyr var det ei ku og ei fjorkvige. Taksten på Tamburplass blei på netto 13 riksdaler. Verge for barna blei Kristen Grimsgard.

Margit selde stølen Myking for 20 rdlr. og lånte pengar av bror sin og på eit vis klara ho å halde på plassen. Men det har nok ikkje vore lett. Ved folketeljinga i 1801 er Margit "Betler" og sonen Nils "Gaar i dagleje". Ei Guri Larsdatter bur også på Tamburplass i 1801, ho livnærer seg også med tigging.
Sonen Halvor blei innrulla som soldat i 1800 og var ute i krigen 1807 til 1814. han blei dimitert i 1816 og namnet hans er registrert på bautaen i Nes.
Halvor og systera Astri gifta seg begge same dagen, 31. oktober 1813. Halvor med Margit Rukke og Astri med Halvor Klype.

Det blei Halvor som tok over Tamburplass mot at broren, Nils, skulle få bruke eit mål åker og ein liten bråte (lita hytte) som han skulle ha så lenge han levde. Om eldste sonen Nils stod det i ei militæliste at han var 69 tommer høg og "Lidt lavhalt". Han blei buande på garden og var legdslem den siste tida han levde.
Slekta etter Ola og Margit er framleis eigare av Tamburplass. 		Familie (F538)
 
645 Om Olai og Marte Marie
Samme år som Olai får sønnen Karl Johan (utenom ekteskap) med Maren, i 1860, giftet han seg med Marte Marie fra Vestereng. De bosetter seg på Rakkestad Nordre.
Familien flyttet fra Rakkestad nordre i Akershus til Øyestad søndre i Trøgstad i Østfold i 1875. Her bodde de på Øyestad søndre, siden på Ødegården under Øyestad og til slutt på Haugen. De hadde tolv barn, deriblant 2 tvillingpar. Av alle disse var det bare to som døde som spe- eller småbarn.
Marte Marie døde av lungebetennelse på juleaften i 1881, 42 år gammel. Det var nok en trist juleaften for familien det året.
De to yngste var 4 og 6 år gamle da moren døde. De eldste barna måtte tidlig ut i tjeneste, og de yngre måtte nok hjelpe til hjemme med de minste barna.
Fem år etter at Marte Marie døde giftet Olai seg på nytt med Lina Olsdatter. De fikk en datter.
(Gårds- og slektshistorien for gårdene Skattum og Rakkestad er ikke tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket ennå, (2019). Bøkene finnes imidlertid på bibliotekene. (nr. 5 og 6)) 		Familie (F39)
 
646 Om Olaug og Ola
Ola overtok Gardar etter foreldra sine i 1730. I hans tid var det to store grensestrider som vi kan lesa om i Rollag bygdebok 2 (s.104). Ola gifta seg med Olaug, ho var frå Nore. Kyrkjeboka seier ingenting om om kva sogn "copuleringen" tok stad, men det var vanleg på den tida at giftermålet blei halde på heimplassen til brura. Dei fekk 6 barn.
I Rollag bygdebok står det at da Ola døydde i 1760, let han etter seg ei bruttoeige på 436 rdl, og nettoeiga var på 277 rdl. (Garden blei verdsatt til 400 rdl). Ei tid etter blei garden delt, truleg pga. pengevanskar. 		Familie (F1234)
 
647 Om Olava Cecilie og Anders

Anders var født i Sverige. Han var masinarbeider og jerndreier. Det er foreløpig (pr. juli 2022) ingen opplysninger om hvor i Sverige han kom fra eller når han var født. Han var 27 år da han giftet seg med Olava Cecilie i 1856. Olava var født i Åsgårdstrand. De fikk en datter mens de bodde i Vestfold. De neste 10 årene er det ingen opplysninger om dem. Kanskje kan de ha vært i Sverige. I 1866 har de kommet til Tangen i Drammen. Der fikk de 4 døtre. Datteren Josephine Sophie døde 1 år gammel.

Anders døde av Lungtæring 44 år gammel i april 1872. Da bodde de på Tangen, og Anders var dreier.
I august samme år fødte Olava deres siste barn som ble oppkalt etter søsteren og døpt Josepine Sophie.
To år seinere i 1874 døde også Olava av lungetæring.

Hva som skjedde med barna etter at de ble foreldreløse har det ikke lykkes å finne ut.
Det er bare døtrene Anna Mathea og Elida Marie, som var 6 pg 8 år gamle i 1874, jeg finner opplysninger om etter at de ble døpt. Anna giftet seg med Jens Christensen Berg og bodde i Kristiania. Hun døde i 1919 og året etter giftet Jens seg med Annas søster Elida. 		Familie (F2590)
 
648 Om Ole
Kilder i Find A Grave seier at Ole var født i Drammen og døde i Independence, Jackson County, Missouri, USA. Eg trur dette må være en annen person. Foreldra til Ole Olsson, født i Øygarden, var nok aldri i Drammen.
Eg trur at Ole døde eit år gammel på farsgarden Bøen i Hovin. Etter at foreldra selde Øygarden, men før faren, Ole Germundsson selde Bøen.
Det kan hende eg tek feil, men begge kilder er vedlagt her. Om nokon har informasjon så ta kontakt. 		Øygarden, Ole Olsson (I10123)
 
649 Om Ole og Bereth
Det er Ole Tostensen Leervig og Ole Thoresen Otnessbugt som er forlovere ved bryllupet til Ole Otnessbugt og Bereth Giilenesset. De giftet seg i februar, og båtturen fra Otnes til Aure kirke var 17 kilometer ut gjennom fjorden. Dette kunne nok være en stabasiøs ferd vinterstid, men det hasta nok å bli gift, for en måned seinere, i mars 1829, fikk de sitt første barn, Ole.

I Gardtales i Valsøyfjord leser vi: I 1861 fekk Ola Olson feste på Otnesbukta. Svarslet skulle mellom anna vera 2 gjetardagar for veka, 12 slåttedagar, 2 mæling skur, og dertil 6 dags arbeid av ei kvinne i slåtten, det siste til vederlag for stell av husmannskrøttera i setertida.

Datteren Anike er nok utviklingshemmet på et eller annet vis. Hun blir ikke konfirmert og ved folketellingen i 1865 var Anike legdslem på Hestnes. Ole og Bereth er da i 60-åra og kan nok ikke lenger ta vare på Anike. Legd eller husgang, var en form for omsorg for uforsørgede og fattige ved at de gikk fra gård til gård med kort tids opphold hvert sted.

Det var Peder som festa plassen etter sin far. Han var gift med Elisabeth Eivindsdatter fra Ærø Prestegjeld. I 1865 losjerer også Mari Ingebrigtsdatter fra Lesø Præstegjeld i Otnesbugt. Om dette har noen sammenheng med kirkebyggingen der arkitekten, Jacob Wilhelm Nordan som var dansk, vites ikke. Byggeåret for Valøyfjord kirke var 1863. Det skal også ha vært en kårmann på Otnes som blei kalla "Kjøpenhamn-Johannes" han døde i 1828. 		Familie (F119)
 
650 Om Ole og Kari som utvandra til USA
Ole gifta seg 20 år gamal med 19 år gamle Kari Staaland frå Uvdal. Ole er "skomager".
Dei får to barn, Torkjel og Greger. Dei bur tre år i Uvdal, men det er ikkje så greitt å fø ein familie i Noreg på denne tida om ein ikkje eig gard og grunn. Dei bestemmer seg for å prøve lykka i Amerika.
Dei reiser ut frå Oslo den 5. mai 1893 med kurs for Quebec. Når dei reiser frå Oslo kallar dei seg Ole T. Staaland og Kari Staaland.
Kva som skjedde i Canada er ikkje godt å si. Det har heller ikkje lykkas å finne innreisepapir til USA, men det neste barnet, Elmer, blir født i Norway, Minnesota. No heiter familien Ole og Carrie Haugen. Kari kallar seg framelis frå tid til annan Carrie eller Kari Staaland. Det er grunnen til at det har lykkas å finne dei.
United States Census 1900 fortel at Ole og Carrie no budde i Money Creek Township med 5 barn, Torkil som no heiter Thomas (9), Greger som har blitt George (7), Elmer (5), Mabel (4), og Gina (2). Der stod det at Ole og kona immigrete til Amerika i 1893. Ole er no oppført som en snikkar og han leiger husvære.
Dei flytter nokså snart til Rushford der Ole blir "farmer".
Ved folketeljinga i 1910 hadde dei 10 barn. Vesle Elva Marie hadde gått bort same året, eit år og ein dag gamal.
I August 1911 må det ha gått ein stygg farsott. Elvin Martin (2 mnd) dør 23. august. Clarence Oliver (11 år) dør 25 august. Fem dagar seinare dør også Selmer Edvard (4 år). Det blir ikkje oppgitt kva som var dødsårsaken.
Etter dette får Ole og Carrie tre barn til. Det siste barnet, Elvira, dør rett etter fødselen.
Ved folketeljinga i 1940 finn vi framleis Ole og Carrie i Rushford. No bur dei aleine, og Ole er framleis "farmer". Ole dør i 1949. Da var han nesten 80 år og hadde vore sjuk ei tid. Kari, eller Carrie, blei 83 år gamal. Det finst bilete av gravsteinen deira.
Ole og Carrie vart foreldre til i alt 15 barn. Da Carrie døde i 1949 hadde ho 36 barnebarn og 45 oldebarn. Etter det har nok familien og etterslekta deira vorte enno større. 		Familie (F135)
 
651 Om Ole og Kristi
Ole reiste nok til Rollag for å søke teneste. I 1845, da Ole var 41 år gamal, gifta han seg med Kristi Tovsdotter i Rollag. Fyrste dottera deira, Margit, vart født i Fossan i Rollag. Neste barn, Birgit, vart født i 1847 i Linøye, så da hadde familien tilbake i Hovin.
Ole og Kristi flytta mykje rundt i Hovin. Dei fekk 10 barn. Barna blei født på fylgjande plassar: 1845, i Fossan i Rollag, 1847, 1849, 1851 i Linøye, 1854 i Midtgarden, 1856 i Linøye, 1859 i Yvjukås, 1862, 1865 på Mogen, 1868 i Åstøen. Sidan kom dei til Buksetjønn (no kalla Berg), og her budde dei lenge.

Ved folketeljinga i 1875 bur Ole og Kristi på plassen Buksetjønn, no kalla Berg. Ole er "Bruger". Det er berre dei fire yngste barna som bur heime. Den 17 år gamle sonen Thov var døvstum og blei i 1875 delvis understøtta av fattigvesenet. Thov var ikkje født døvstum, men hadde i fylgje folketeljinga vorte det etter 4 års alderen. Etter tida i Busketjønn kom dei til Søråsdekkan.

Det er ikkje så lett å finne ut kvar det vart av alle barna. Ni av barna voks opp, men fleire "forsvann" etter konfirmasjon. Minst to reiste til Amerika. To av døtrene døde tidleg av tæring, begge hadde små barn.

Sonen Rollef, født i 1854, fortalte for mange år sidan som sin oppvekst og om emigrasjonen til Amerika: "Mine forældre sat i smaa kaar, og da jeg var 11 aar maatte jeg ut og arbeide for fremmede for at faa mat og klæder." Det same gjaldt nok for veslebror Halvor. Mor deira ordna nok slik at dei fekk teneste i heimbygda hennar, så da måtte dei ta vegen over Sork til Numedal. Ved folketeljinga i 1875 er gutane så godt som vaksne og begge i teneste på kvar sin gard i Rollag.

Då Ole døde i Søråsdekkan, 90 år gamal, skriv presten "Husmand med Fattigunderstøt, gift". Kristi døde i 1910, og dødsårsak blei oppgjeven å være astma. 		Familie (F847)
 
652 Om Ole og Liv
Hans Eilefsson Helleberg og Ola Folserås bytte gardar. Brevet er dagsett 4/12-1799. År 1800 flutte Ola og kona Liv til Sud-Helleberg, som i meir enn 200 år hadde høyrt til den kjende Klevar-ætta. 		Folserås, OLE Johannesson (I1149)
 
653 Om Olga Marie
Ved folketellingne i 1910 er Olga Marie tjenestepige hos Ingeniør og eier af "Vulkan Jernstøberi & mek Verksted" Axel Amundsen. Der arbeider også Olga Maries tante (mors søster), Elida Marie Johannnesen, som tjenestepige. 		Berg, Olga Marie (Scharffenberg) (I8569)
 
654 Om Olia og Berger

De var trolovet da de fikk sin første datter Andrea. Presten har skrevet feil navn på Berger her. I dåpsprotokollen står det Sørensen, men rett navn er Guldbrandsen. De giftet seg tre måneder seinere og blei husmannsfolk med jord på Lissetsætern. Olia og Berger fikk åtte barn, men tre av dem døde før de hadde fylt ti år. De blei boende på Lissetsætern i mange år før de flyttet til Lissetstua, som også var en plass under Lillesett. Det var datteren Berte som tok over Lissetsætern.

Dattersønnen Bernt bodde hos Olia og Berger som fostersønn i 1865. Datteren Berte hadde kommet i "uløkka" og fikk en sønn som hun kalte Bernt Olius. Faren til Bernt var Gulbrand Christensen fra Eidsvold. Berte giftet seg seinere med Gudbrand Olsen, men de fikk ikke egne barn. 		Familie (F173)
 
655 Om Olina og John
Ved dåpen til Oline er fødselsdatoen satt til 13. desember 1843, men da Olina blir Konfirmert er fødselsdatoen 19. november 1843. Oline giftet seg med John kristoffersen Sæmundset i 1865. Han var født i Kvikne og hadde kommet flyttende til Aure med sine foreldre omkring 1834. John overtok Sæmundset i 1861.
Oline og John fikk 8 barn.
I 1879 solgte de gården, og de to yngste barna er født i henholdsvis Olsvik og Strømsvik.
John emigrerer til Dakota i 1889. I 1891 følger Oline og deres yngste datter, Johanna, etter. Den eldste datteren Serine og hennes bror Anton reiser i 1893. Datteren Pauline reiser i 1901 sammen med sin sønn Ole. Deres reisemål er Sioux Falls South Dakota.
Sønnen Edvard fikk statsborgerskap i Aberdeen, South Dakota i 1945. Barna Kristoffer og Christianne har nok også mest sannsynlig reist til Amerika.
John Sennendseth blir begravet i 1911 på Mount Pleasant Cemetery, Sioux Falls, Minnehaha County, South Dakota. 		Familie (F284)
 
656 Om Oline Marie og Harald
Oline Marie brukte for det meste etter hvert sitt mellomnavn Marie. Hun ble født på Rikshospitalet i Kristiania i mai 1904. Hennes mor, Otilie, hadde vært enke i 4 år da Marie ble født. Farens navn blir oppgitt å være Fyrbøder Ole Hansen født i 1863. 		Familie (F3)
 
657 Om Oline og Nils
Da de to første barna, Oluf og Rise ble født er Nils Gaardmand på Ugstad. Da datteren Gunnild ble født i 1848 hadde Nils blitt bruker på Tveten. Da de siste barna blir født er Nils tømmermann og arbeider mest trolig på verft i Svelvik. De fikk hele ni barn,
De flyttet til Kristiania. Oline døde trolig før 1891, for ved folketellingen det året er Nils enkemann og bor sammen med sine yngste barn, Nils er da "Skibstømmermand ved mek.v." Nils ble en gammel mann. Han døde i juni 1914. 		Ugstad, NIELS Martin Guttormsen (I15)
 
658 Om Orm på Hem

Orm eller Ormar Anundsson arva Grivi i Bø og også Hem etter foreldra.
Den 12 oktober 1490 stadfesta Ormar eit makeskifte med presten Svein Håkonsson i Bø. Orm fekk 2 markebol (halve garden) i Gårå i Bø og 6 laupsland i Tveiten på Vatnarheia i Bø. For dette fekk Bø prestebord 8 laupsland i Grivi, som var Orms odel.
Dessutan gav Orm "et møllested i Midtaaen for sine foreldres sjæle".

Orm hadde sonen Bjørn, brukar av Håtveit, og dottera Aslaug, som tok over Hem. Kven som er mor til desse to veit ein ikkje. 		Familie (F1343)
 
659 Om Otilie og hennes ektemenn og barn.

Otilie ble født i Svelvik i 1867. Hun var datter av Oline Olsdatter Bjørnestad og Nils Martin Guttormsen Ugstad fra Hurum i Vestfold. Otilie flyttet til Kristiania sammen med sin far, som var blitt enkemann, og flere av sine søsken omkring 1890. Vi finner familien i Holmboesgate 3, Kristiania ved Folketellingen i 1891.

30. oktober 1892 får Otilie en datter, døpt Oline, som senere bruker navnet Herdis.
Far er tannlege Einar Freng som er bosatt i Holbergsgt 3. Otilie er på dette tidspunkt bosatt hos sin familie i Vibesgd. 9. Einar Thorstein Freng kom fra Kragerø der han var tannlege. Han hadde vært gift og hadde hatt en datter som het Herdis Johanne. Både kone og datter døde i 1891. Etter å ha bodd en kort tid i Kristiania flyttet han til Fredrikstad, der han flere år seinere giftet seg på nytt og fikk en datter som ble døpt Herdis i 1920. Herdis blir boende hos sin bestefar og en, noen ganger flere, av sine tanter helt fram til hun blir voksen og gifter seg i 1911.

I juni 1898 giftet Otilie seg i Paulus kirke i Kristiania med Murersvend Kristian Hjalmar Hansen fra Nesodden. I Fattigvesenets hjemstavnsprotoll kan vi lese at Kristian Hjalmar Hansen er registrert 21. januar 1899. I dødsfallprotokollen, Oslo Skifterett og protokoll over døde og begavede i Grønland menighet, får vi vite at Murerarbeider Kristian Hansen, 31 år gammel døde 22, januar 1899 på Rikshospitalet av lungebyll. Han etterlot "Hustru Otilie Hansen og 1 umyndigt Barn. Eiede intet" Det står også at det er utarbeidet en skifteattest 10 år seinere, den 9/6 1910, og at enkens adresse da var Lakkegata 21.
Otilie og ektemannen Kristian fikk et barn, Karl Ole. Han var født 25. oktober 1898 og døde av diare 4. februar 1899. Barnet ble begravet "Med andet lig". Både far og barn ble begravet på fattigvesenets regning. Dermed hadde Ottilie mistet både sin mann og sin sønn i løpet av 13 dager.

Marie blir født 14. juli 1900 på Rikshospitalet. Ved første innføring blir bare fornavnet registrert. To sider lenger ut i protokollen er hun ført opp på nytt, nå med foreldrenes navn, som er far Aksel Nilsen f. 1863 - Sømand - bosatt i Grunners gt 8 og Otilie (overstrøket) Ovidia Marie Martinsen f.1867 - bosatt i America. I en merknad innført i dåpsprotokollen 15 år seinere er Otilie Nilsdatter Ugstad, nu g(ift) m Alfred M. Andersen, Rjukan ført inn. Her er også Ottilies fars navn ført opp og søsteren Karen Nilsdatter Ugstad. Denne rettingen må ha blitt innført omtrent på den tiden Marie skulle begynne å lese til konfirmasjon på Rjukan. Etter min mening anser jeg det derfor som ganske sikkert at mor er Ottilie, men at far kan være heller usikker.

Vedr. de opprinnelig oppførte foreldrene:
De skal ha giftet seg i Petri kirke 25/10 1891, men det finnes ingen vielser mellom disse to der, hverken ordinære eller dissenterer. Det har foreløpig ikke lykkes å finne disse personene sikkert noe annet sted i noen protokoller i digitalarkivet. Jeg har foreløpig ikke søkt mye i «America».

Otilie fikk også en datter som heter Hardis f. 20. mai 1904. Henne (med det fornavnet) kan jeg ikke finne noen fødselsdato på, men jeg finner denne innføringen på Rikshospitalet for barnet Oline Marie:
Her blir det skrevet: Foreldre: Fyrbøter Ole Hansen og Enke i 4 år Otilie Hansen (noe som jo stemmer) - Jeg tror dette er Hardis, ikke Oline Marie.
Det var kanskje dette som fikk presten til å skrive et spørsmålstegn ? ved konfirmasjonen til Hardis der han skriver «Oline Marie - Hardis» i protokollen. Det er også en merknad ved Hardis sin vielse om at hennes navn og alder ikke var riktig på prestens attest.

Ved folketellingingen i 1910 bor de i Lakkegata i Kristiania. Der bor også Alfred Mikael Andersen. Otilie og Alfred hadde giftet seg i juni samme år. Otilies bror, Marinius Nilsen, var "Logerende løsarbeider" og bodde sammen med Otilie og Alfred. Han var også forlover i bryllupet til Otilie og Alfred.

Otilie og Alfred må ha flyttet til Rjukan før 1915, for da finner vi dem i valgmanntallet for stortingsvalget. De tilhører da kretsen Dal - Rjukan.

Ved folketellingen i 1920 finner vi familien på Rjukan. De bor da i Klonteigsgate 1.
Alfred er nå "Skiftarbeider, Maskinist." Otilies døttre Marie (Oline Marie) og Hardis som her blir oversatt til Haldis er "hjemmeværende". Begge jentene bruker etternavnet Andersen, og fødselsdatoene deres er trolig byttet om. Otilies bror, Martinius, har også blitt med til Rjukan. Sammen med dem, i Klonteigsgt. 1 bodde også det unge ekteparet Adelsten og Margit Jensen.

Datteren Oline Marie gifter seg på Rjukan i 1928. Hun oppgir da et annet navn på sin far, Aksel Jensen, og han skal ha vært sjømann. Datteren Hardis gifter seg også på Rjukan, i 1931. Hun oppgir sin far til å være Kristian Hjalmar Jensen. (Otiles første ektemann som døde før søstrene ble født het Kristian Hjalmar Hansen). Det er tydelig at søstrene ikke vet hvem som er deres far. De kaller seg begge Jensen til etternavn når de gifter seg, men det kan være feil. 		Ugstad, OTILIE Nilsdatter (I11)
 
660 Om Pauline og Kristian (redigeres)

Kristian er apparatvakt og bor i Skriugata 1 på Rjukan da han og Pauline gifter seg. Da Randi blir døpt bor de i Tveito Alle 3.
I tillegg til å arbeide skift på Hydro åpnet Kristian butikk. De første annonsene i Rjukan Arbeiderblad er fra 1938.
Butikken i Sam Eydesgt 203 het Rjukan Papir- og kortevareforretning. Telefonnummeret dit var lenge 127.
Kristian solgte mye forskjellig fra vesker til elektriske tog. Spesielt rundt juletider reklamerte han mye for barneleker.
Kristian drev også mye med fotograferine og i kjelleren i butikken hadde han fotolaboratorum. Det ble mye hans døttre Randi og Ingrid som betjente butikken.
Etter at de flyttet fra Tveito Alle kom de til Sam Eydesgt 178.

Som 50-åring i 1946 arbeidet Kristian fremdeles skift som brettvakt på Hydro.

Utdrag fra Digitalt museum sin side om Kristian.
Kristian Finkenhagen var skiftarbeider på Norsk Hydro Rjukan før han startet Rjukan papir- og kortevareforretning. I denne butikken solgte han blant annet fotoartikler. Han drev også med rådgivning for andre aktive fotografer på Rjukan. Kristian var selv en ivrig fotograf. Han fotograferte noe for Norsk Hydro men aller mest på eget initiativ. Han var også aktiv i Rjukan Kameraklubb, der han også fikk æresmedlemskap.
Finkenhagen hadde selv eget mørkerom i kjelleren på forretningen der han fremkalte både egne og andres fotografier. 		Familie (F21)
 
661 Om Peder og Ingeborg
Peder skal være født på Tømmernes og Ingeborg på Potka. De giftet seg i i juli 1780. De fikk 12 barn. Ingeborg døde i barselseng i 1798 da det 12. barnet ble født. Dette var datteren Siri som vokste opp og siden fikk tilnavnet Gammel-Siri.
Peder giftet seg på nytt med Anne fra Tolga samme året. De fikk 9 barn. Da har Peder tilsammen 21 barn og ryktene ville ha det til at det var ennå flere.

Peder, eller Pehr, som han ofte ble kalt var opphavet til en stor slekt som det står mye å lese om i Nordreisa bygdebok fra s. 275 og utover. Der kan en også lese om sønnen Galgur-Ola, og datteren Gammel-Siri og mange fler.
 		Familie (F2290)
 
662 Om Pernille
Pernille fikk barn med Christian Fredrik Wilhelm Scharffenberg. Datteren Mathilde ble født på Mykleby i Stor-Elvdal i 1850.
Ved folketellingen i 1865 var Pernille Husholderske på Mykleby. Der bodde også hennes 15 år gamle datter.
Mathilde ble gift med Hans Jonsen Kulstad. De skal ha utvandra til Amerika.
Pernille ble gift med Mikkel Mikkelsen Lillehaagen i 1869 og de fikk en datter.
Pernille døde av aldersomssvakhet i 1927. 		Lillehagen, Pernille Pedersdatter Møkleby (I8489)
 
663 Om Petra og Ole
Petra og Ole gifta seg tre måneder før deres første datter kom til verden. Dette var nok likevel ikke godt nok for presten. Anna blei oppført som uekte barn. Petra og Ole giftet seg i Orkdal. Ole kom fra Orkdal, mens Petra kom fra Trondheim og skulle være født "Guldbrandsdalen". Det var nok heller Petras mor som var født i Gudbrandsdalen. De bodde i Orkdal inntil ca 1880 da de flyttet til Trondheim.

Ole er fabrikkarbeider når sønnen Paul Gerhard blir født. De fikk 9 barn, og et av dem døde står det i kirkeboka. Det var vel den første Petra Eleonore som bare blei 2 år gammel. Når Petra Eleonore blir født er Ole "Fyrbøder ved Digres Brug". Ole har yrkestittel "Fyrbøder og vagtmester" i senere kilder. Firmaet Digre ble etablert i 1838. Digre drev bygningsfirma, som etterhvert også omfattet sagbruk, høvleri, snekkerifabrikk og tegnekontor for byggeprosjekter. Anlegget lå i Nedre Ila. Digre bygde flere av byens kjente bygninger, bl.a. Britannia, Hjorten, Ila kirke, sykehuset og Frimurerlogen.

Ved folketellingen i 1910 bor 3 av barna hjemme, det gjør også en dattersøn, Bjarne og en datterdatter Evelyn som bare er 7 måneder. Bjarne er Annas sønn og Evelyn er Hansines datter. Både Anna og Hansine emigerer til USA og etterlater barna sine hjemme hos besteforeldrene.
Etter at de flyttet til Trondheim bodde Petra og Ole både Nedre Aasvei 10, i Mellom Ila 12 og sist i Nedre Ila 5 nede ved kaia der det når er småbåthavn. I 1910 betalte de kr. 22,- i månedlig leie.

Fire av barna døde tidlig. Petra var bare to år. Inga 16 år, hun døde av tuberkulose og Oskar 22 år gammel og tomtearbeider som døde av "Akut Brunchit"
I 1894 fikk Petra og Ole ennå ei jente. Hun ble også døpt Petra Eleonora, men hun døde også før hun fylte to år.
Når Petra dør 77 år gammel etterlater hun seg ektefelle Ole og 4 barn, og det er "intet å skifte". Ole blir begravet på Tilfredshet kirkegård i 1932, dette er en kirkegård ved området Elgeseter mot Nidelva og Harald Hardrådes gate sør for Trondheim sentrum.
Enken Anna Eriksen er fadder når Inga Emilie blir døpt i 1882. Dette er vel trolig Petras mor. 		Familie (F4)
 
664 Om Petra og Peder
Da Petra fødte deres første sønn Johan, hadde de rukket å være gift i tre dager. Det hjalp likevel ikke, han blei oppført som uekte i kirkeboka.
De fikk 9 barn med ganske mange års mellomrom. Da det siste barnet ble født i 1896 var eldstemann 25 år gammel.

To år seinere døde Peder av «Brystsygdom» på Gravdal sygehus.

Petra blei sittende som enke på husmannsplassen Osan under Smevik. Fem av barna var under konfirmasjonsalder, men de eldste var ute i arbeide.
Sønnen Johan var gift og bodde hjemme sammen med sin kone og deres datter. Han livnærte seg som fisker.

De siste årene av sitt liv bodde Petra hos sin eldste sønn og hans kone. De hadde flyttet til Valle, litt nord for Smedvik. Petra døde av "hjertelammelse" 75 år gammel i 1925. 		Familie (F1877)
 
665 Om Ragne og Johan
Bygdeboka for Fet forteller: Ragne Eliasd og Johan Hansen bodde på Svindal da de giftet seg, og tjente nok der sammen. Johan Hansen var soldat da. De bodde først i Tangen, seinere i Brattåsen før de flyttet til Nygård. I folketellinga i 1801 var Johan Hansen kalt siktemøller og husmann med jord. Han arbeidet vel ved Kvernstu-mølla. 		Nygård, JOHAN Hansen (I117)
 
666 Om Ragnhild
Det har ikkje vore så lett å finna henne etter folketeljinga i 1910 da ho var i teneste på Linøye.
Ragnhild ble født 4. oktober i følge dåpsprotokollen. Ved Konfirmasjonen blir fødselsdato oppgitt å være 5. oktober 1895. I alle seinere kilder er fødselsdato 5. oktober. 		Aasen, Ragnhild Halvorsdotter (I7960)
 
667 Om Ragnhild og Gunder i Urdalen
Gunder er den første eigaren av Urdalen øvre som ein med visse kan peike ut. Kona Ragnhild arva 2 1/2 tn i Håkaland i Gauset. Dette byter Gunder bort til Anders Sigurdsson Kjemhus i Veggli mot 2 1/2 tn. i Espeset. I flg. Hovinsoga s. 302 er Ragnhild kanskje ei syster av Gullbrand Mårheim, men vi finn ikkje meir om Ragnhild i Tinnsoga.

Hovinsoga fortel at Gunder og Ragnhild fekk 4 barn som ein veit om, 2 søner og 2 døttre. Det var sonen Torstein som tok over garden etter foreldra.

I 1791 gifta Aslaug Gundersdotter seg med Torkjel Torkjelsson i og då var Halvor Urdalen forlovar. Det er derfor ikke urimeleg å tru at Aslaug også er dotter til Gunder og Ragnhild Urdalen. Det er ingen andre kjelder som kan godtgjere denne slektskapen anna enn at Gunder var eit nokså sjeldant namn i Tinn og Hovin på den tida, og at Halvor (Gundersen) Urdalen var forlovar. 		Familie (F427)
 
668 Om Ragnhild og Halvor
Halvor overtok Vasstveit på skifte etter mor si i 1787. Året før hadde han gifta seg med Ragnhild Gunleiksdtr. Graver. Dei fekk ei dotter, Torbjørg.
Dei var ikkje gift lenge, Ragnhild døde i 1789. Da var dottera vel eit år gamal. 2 år sinare døde også Halvor og Torbjørg vart foreldrelaus. På skifte etter far sin fekk Torbjørg jord i Vasstveit for 100 rdl. 		Familie (F835)
 
669 Om Ragnhild og Harald
Harald var gift to gonger før han gifta seg med Ragnhild. Han hadde tre barn med den fyrste kona si. Han var født på Sætre, men kom til Huristved omkring 1685. Det blei halde skifte etter Harald og Ragnhild i 1741 		Torgrimsdotter, RAGNHILD (I1868)
 
670 Om Ragnhild og Ola i Sud Grov

Ola overtok sud Grov for 104 rdl. på skifte etter mora Ingebjørg som døydde i 1748. Men det ser ut til at far hans har bruka garden fram til 1776. Ola og Ragnhild fekk 5 barn, 2 søner og 3 døttre.
Ola har nok teke opp lån som han ikkje klara å betale for "På skifte etter Ragnhild Gunleiksdtr. den 13.10.1773 er alt bortskyldig til kammerherre og amtm. Adler som overtok s.Grov for gjelda på 361 rdl. Taksten på s.Grov var 350 rdl.) I 1780 kjøper Ola Tresson garden til bake, men sel han vidare 3 år seinare for 995 rdl.
Ola gifta seg andre gong med Tora Olsdtr. Bakka i 1774. Dei fekk 1 dotter. (Har ikke funne ut kor Ola og Tora budde etter at han selde s.Grov) 		Familie (F748)
 
671 Om Ragnhild og Ole
Ole var soldat i 1789 og kom fra Semundset. Ragnhild kom fra Gjengstøa.
De ble trolovet i Halsa kirke Dom Letare 1789 og gift i samme kirke 3. søndag etter Treenighetssøndag. Forloverne var Peder Pedersen Wogland og Ole Isaksen Bradsæt som var Ragnhilds formynder. Han ble oppnevnt i skifte etter Ragnhilds mor.

Da datteren Maria ble døpt i mars 1790 bor de i Bergfallvik, tvers over fjorden for Otnes.
I Gardtales i Valsøyfjord kan vi lese "I året 1800 festa dei fire Otnes-brødrene bort eit plassrom dei kalla Otnesbukta, til Ola Toreson og kona Ragnhild Larsdotter (trolig skrivefeil for Olsdotter). Ein veit om dottera deira Maria (.) Festevilkåra for Ola Toreson var desse: To riksdaler i førstebygsel (innfesting) og 1 riksdaler i årleg leige. Han skulle gjæta to dagar i veka med eitt menneske, plikta å arbeida to dagar i kvar av dei tre onnene og skjæra eit mål åker. Det siste til vederlag for fjøsrom åt krøttera hans på setra. Husmannen fekk rett til å hogga krattskog til brennefang, var lova fri hamning og skulle ha slåtteland til 4 sommarlass markefor på "Hamrane".

Ved folketellingen 1. februar 1801 var Ole "husmand med jord" på Otnes og Ole og Ragnil har en datter, Maria på 12 år, og Ragnil er nok høygravid med sønnen Ole. Han blir døpt 8 februar.

I 1825 ble det avholdt folketelling i Aure. Da finner vi familien i "Bukten" Sønnen Ole bor fremdeles hjemme og er, i likhet med sin far, skomaker. De har også tatt til seg en fosterdatter, Giertrue Andersdatter, som er 3 år gammel. 		Familie (F122)
 
672 Om Ragnhild og Peder
Peder budde i Jørisdal då han vart konfirmert i 1760, Dom. 1.p.Trin.
Om Ragnild veit vi ikke noko anna enn at ho var dotter til Halvor. Om ein skal fylje namnetadisjonane skulle mor hennar truleg heite Ingeborg, Margit eller Gro.
Ved folketelling i 1801 budde Ragnhild og Peder i "oxekleven, 2den plads under gaarden" Altså under Urdalen Øvre. Peder var da "Huusmand med jordbrug".
Dei fekk etter det ein kan sjå sju barn. 		Familie (F206)
 
673 Om Ragnhild og Rolf
Tinn Soga har ikkje opplysningar om kor Rolf og Ragnhild kom frå. Dei bur på Hellebekk, eller "helleberg plads under gaarden" som folketeljinga seier. "Gaarden" var Bekkejorden i Austbygde.

Rolf, også skrive Rolv, skal ha blitt født på Feholt. Magnus database nemner plassen "Var husmannsplass under Berge. I 1801 er plassen kalla Dunkenberg, men det høyrer me ikkje meir gjete." Plassen vart også kalla Fisholt, 		Familie (F2173)
 
674 Om Richard og Brynnille
I skiftet etter Richard blir han omtalt som hytteknekt på Tolgens Hytteplads. Skiftet er ført i Røros Bergretts skifteprotokoll. Hytteplassene i Tolga tilhørte Røros Bergrett, mens resten av Tolga tilhørte Hedmark. Richard arbeidet nok ganske sikkert på Tolga smeltehytte. Denne hytteplassen ble siden omtalt som Henriksgård. Richard er ofte fadder for døpte barn i bygda, og da blir han omtalt om klokker.
I flere kilder, bl.a. bygdeboka for Tolga, er det oppgitt at Richard var gift med Anne Nilsdatter, men Richards kone het mest trolig Brynnille Nilsdatter. I skifet etter Richart Joensen Tolgen den 16. juni 1742, kan vi lese følgende:
"sampt Skifte og Deeling Imellem bemelte Salige Mands efterladte Enke, Brynnille Niels Datter og Deris Sammen aflede Egte Børn, 6 Sønner og 3de Døtre" (transkribert av Aud Sandbu) Navnetradisjon underbygger også dette. Rikards sønn Jon, døper en datter Brynhild, men det forekommer ingen jentebarn døpt Anne i etterslekten som er funnet så langt. 		Familie (F293)
 
675 Om Rise og Herman
Rise og Hermand giftet seg Løverdag 14 august i 1847 i Hedenstad kirke. Deres første barn var en dødfødt gutt som ble født 11. oktober samme år.
Herman var stiger. (Se Langs Lågen 1986 s. 127). I 1848 bodde de på Kverna, og i 1857 i Kisgruben. Omkring 1863 kom de til Korbu i Saggrenda.
I 1863 døde tre av døttrene i skarlagensfeber. Dette var døtrene Ingeborg, Grete og Gunhild. Ingeborg og Grete døde med to dagers mellomrom i juli. Gunhild som bare var to år gammel døde en måned seinere i august.
Rise døde i romjula 1875 på Korbu. Det blir ikke oppgitt noen dørsårsak. Herman blir sittende igjen med fem barn, den yngste var nå ni år. Dette er Grete Sofie som vi skal følge videre. Datteren Anne Kristine og sønnen Peder Anton utvandret til Amerika.

To år seinere i 1877, får Herman et uekte barn, en datter, med enke Anne Helene Olsdatter Haugen. Og året etter en ny uekte datter med enke Gunhild Høljesdatter Voldene.
Det blei til slutt til at han giftet seg med mor til det første barnet, den 20 år yngre Anne Helene, den 4. desember 1878. De fikk etterhvert fire barn til. Da Herman blei pensjonert omkring 1890 flyttet familien fra Korbu til Kluftebakken i Kongsberg.
Herman døde 71 år gammel av hjertefeil i 1895.

Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
På 1800-tallet arbeidet det også flere medlemmer av Usler-familien ved Sølvverket. Brødrene Herman Anton (født 1824) og Mikael Usler (født 1826) arbeidet der begge to. Deres far, Peder, var sønn av Adam Usler som døde i 1828. Herman startet som fast arbeider i 1838, da var han rundt 14 år. Nå hadde man imidlertid sluttet å ansette små barn. Herman skal ha arbeidet som ertssjeider, sjakthauer, og til slutt som stiger ved Kongens gruve og Armen gruve. På slutten av året 1889 gikk han av med pensjon, da arbeidet han som stiger ved Armen gruve. I manntallet fra 1880 står det at han gikk av med pensjon fra begynnelsen av 7. bergmåned 3. uke 1889/90. Systemet med bergmåneder var også en tysk arv. Den første bergmåneden i et år startet ofte rundt 1. juli, og en måned var 28 dager.
Mikael Usler arbeidet som løsarbeider ved gruvene fra 1842, og fast fra rundt 1843. I 1862 står det at han er nattstiger i Gottes Hülfe. Dette kan være gruven Gottes Hülfe in der Noth, som oversatt fra tysk betyr Guds hjelp i nøden. Navnene på gruvene hadde ofte et tydelig tysk opphav. Nattstigeren holdt øye med pumpeanlegget og gikk vakter utenfor den ordinære arbeidstiden. Det kunne også være en betegnelse på overstigerens avløser. Mikael ble meddelt avskjed med pensjon i 1892, og døde i Sandsvær i 1906. Sønnen til Mikael, Ditlef Usler (født 1864), startet å arbeide som løsarbeider i 1885 og ble fast arbeider i 1886. Han arbeidet som hauer. Hauer kom fra det tyske ordet häuer, og er en betegnelse på ordinær gruvearbeider. Ditlef gikk av med pensjon i 1911, og døde to år senere. 		Familie (F2086)
 
676 Om Roald
Utdannelsen til Roald var gymnaset på Rjukan, han var skoleflink langt over det vanlige. Han fikk en helse/lunge knekk i skoletiden, og ble fysisk noe redusert. Flere år i arbeidsledighet var ingen god situasjon, og ble en direkte hemsko. Han fikk arbeid da det ble en bedring på arbeidsmarkedet like før krigsutbruddet. Det var mest nødsarbeid og veiarbeid, og det var en bitter kamp blant de mange arbeidsledige om disse sporadiske strøjobbene.
Tross mistrivsel ved arbeidssituasjonen lyktes Roald å legge til side penger til ett års utdannelse ved Handelshøyskolen i Tønsberg. Han ble så ansatt som bokholder i Merkantil avdeling på Hydro Rjukan. I midten av 70-årene, med nedtrapping av Hydro Rjukan, fikk han tilbud om å gå av med tidligpensjon, noe han aksepterte. Roald hadde stor omsorg for sin familie. Han var friluftsmenneske og hentet styrke i skog og fjell. (notater fra Ingrid Gustavsen) 		Gustavsen, Roald Tilly (I45)
 
677 Om Rollef Anundsson på Kleffuer, står det i Gransheradsoga at han før år 1600 og mange år etter det eigde Helleberg (3 tn., denne skylda er nevnt i 1624) Det står vidare at "Han er det året eigar av kring 50 tn. jordegods, det meste er odelsgods, og er truleg den nest største jordeigar i Telemark på den tid, berre broren Peder Lindem åtte meir"
Rollef sjølv, budde på Klevar (ein veit sikkert at han budde der i 1597). I Bygdebok for Sauherad står det at Det er noko uklart med giftermåla til Rollef, Det som er heilt sikkert er at han var gift med presten Lauriz Matssøns datter. (Dorethea?)
I Boka til Biskop Bang "Den norske kirkes geistelighed" står det at biskop Jens Nielssøn var innom på Klevar den 24. juli 1595, og at han nevner i visitas-opptegninga si at Rollef var svoger til presten. Medan bispen var på visitas i Sauherad, laga Lauritz til eit lite lag for han og bad saman dei fremste i bygda. Mellom dei var "lensmanden vjd Seude ved naffn Peder Anundsen och hans broder Rolleff Kleffuer her Lauritz suoger..." (Svoger må vistnok tydas som svigerson, sidan bispen brukar ordet i den meining fleire gonger.)
Rollef var i.flg. Gransheradsoga ein skrivefør mann, og han let etter seg fleire sjølvskrevne brev. Eit av breva er skrive i 1597 og kan finnast på Heggtveit i Lårdal. Der skriv Rollef til lensmann Talleif Bjugsson Heggtveit og ber han krevja inn 2 daler, som Halvor Ofte i Høydalsmo er skuldig for sju pund ost og eit nytt laken.
Rollef hadde minst 11 barn.
Farfar til Rollef, Rolleiv Torsteinsson Lindheim kjøpte Klevar av frenden Halvard Torbjørnsson i 1535.
Gunleik Høljesson skal i 1635 ha løyst ut ein part i Helleberg, som var Barbarra Lauritzdotters odel. Ho var gift med Steinar Eikerud Bø. Dette er kanskje ei søster til Rollefs kone (Dorothea?).

Her må opplysast at mange av desse "fakta" er svært omdiskuterte.

fra www.helenaweb.com/neegaard : Rolleiv married Dorette Lauritsdtr Haukvik, daughter of Christoffer Laurits Mattsson Haukvik and Ingeborg Jonsdtr Tordenstierne. (Dorette Lauritsdtr Haukvik was born in Haukvik, Sauherrad and died in Klevar øvre, Sauherrad.) 		Lindheim, ROLLEV Anundsson Klevar (I3367)
 
678 Om Sigrid og Ellef
Bodde mange år på s. Huristveit i Heddal. De bodde på øv. Folsland i Gransherad. død: 1767 i Øv. Folsl and i Gransherad. 		Hovdejord, SIGRID Leifsdatter (I5092)
 
679 Om Sigrid og Hans
Sigrid vart enke etter berre eit knapt år Ho hadde då ei dotter, Gro.
Ho gifta seg på nytt med Ole Hansson Midtgarden. Dei fekk 7 barn. To av dei døde som småbarn, og to som ungdommar. Hovinsoga skriv: «Tradisjonen fortel at Ola rømde ifra kona og at kona Sigrid kom på legd på sine gamle dagar. Det ser ut som om Ola har hatt vondt for å klare seg. Alt i 1825 selde han Midtgarden».
Eg har ikkje funne nokon dødsdato for Ole Midtgarden, men «Enken Sigrid Jonsdatter Rustaden, 63 år», reiste til Amerika i 1861. Dottera Olaug hadde reist over i 1842, og Gro, dottera frå fyrste ekteskap, reiste i 1860. 		Familie (F3144)
 
680 Om Sigrid og Knut på Nordre Frygne
Knut gifta seg med Sigrid O. Vrenne, ho var 32 år yngre enn mannen sin. I boka Nore Uvdal i forn og nye står det at dei gifta seg oml. 1703, men i Hovinsoga er fødselsdatoen til Olaug, dottera, sett til 1689. Dersom det er tilfelle var Sigrid berre 15 år da Olaug vart født.
Knut kjøpte Nordre Frygne omkring 1720 og sidan har slekta budd på garden i mange slektsledd framover.

Det ser ut til at det var uvennskap mellom folka på n.Frygne og folket på mellom Eide. Knut Frygne stemna inn Gunul m.Eide for "hugg og slag i hans eget hus" Gunul skulle ha kome full til no.Frygne, vistnok i julehelga, og vore vond og kome med fære trugsmål. (NU s.1607)
Ved vintertinget 23/2 1718 Stemnt Sigrid inn to kvinner. Den eine var Gunhild Eide for grove skjellsord, den andre var Bergit Halvorsdtr. for "hårrøsking". I NU s. 1607 står det: "Det hadde nok gått heller hardt for seg mellom dei, vor vitnet kunne fortelja at Bergit Halvorsdtr. hadde vore i håret på Sigrid Frygne, so Ole Frygne hadde mått løyse fingrane hennar or håret på Sigrid" Dette enda med at Bergit hadde måtta ut med 9 rdl for "hårrøskinga" Dette var ei streng straff og ho kunne ikkje betala alt, derfor hadde ho fått "straff på kroppen", truleg ei viss mengde med piskeslag.
Utover i 1730 åra tok Knut til å bli gamal og ved dårleg helse for han og Sigrid haldt skifte med borna sine i 1736, og sonen Knut overtok garden. Buskapen på no. Frygne var då 3 kyr og 3 kviger, geiter og sauer verdsett til 15 rd., 1 "muset" hest til 10 rdl. Av innbu var nemnt 3 gryter verdett til 1 rdl. 1 ort, 1 kopparkjele til 6 rdl (!) Arvingane skulle yta foreldra sine forlaug i 2 år hjå kvar son, og 1 år hjå dottera Olaug. 		Familie (F1243)
 
681 Om Sigrid og Ole i Jørisdal
Ole Eilevsson Jørisdal gifta seg med Sigrid Jonsdotter Brynjulvsrud i juni 1818. Ole var eldste son, arving til Jørisdal, og han hadde allereie overteke Øygarden i 1811.

Sigrid Jonsdotter Brunjulvsrud er ikkje å finne under døypte i det tidsrommet som er aktuelt, men vi finn henne som konfirmert. Ho er mest truleg dotter av Jon Brynjulvsson og Ågot Herbjørnsdotter Hovinbøle i Brynjulvsrud i Austbygde. (I Tinn Soga er det oppførd ein son som heiter Sigurd, født i 1897 i Brynjulvsrud, men utan nokon dødsdato eller andre opplysningar. Kan dette være feilskrive eller feiltolka for Sigrid?)

Ole og Sigrid fekk dottera Gro i september 1818, så bryllaupet var nok halde i siste lita.
Margit Jonsdotter Brynilsrud er ein av faderane ved dåpen. Ho er nok Sigrids tre år yngre syster. Dei andre faderane var Gunhild Graver, Margit Hovinbøle, Herbjørn og Halvor Jørisdal.

Ekteskapet varte ikkje lenge. Ti månadar seinare, i mars 1819, skreiv presten i kyrkjeboka:
«Disse 2de Mænd No. 2 og 3 omkom paa Tind-Søe imellem Gaarden Sanden og Aastøen ved at gjøre Forsøg paa at bringe 2de Hæste over Vandet. / Bleve ikke gjenfundne og altsaa ikke begravede.»
Den eine av mennene var Ole Eilevsson Jørisdal.

Å frakte to hestar i pram over Tinnsjøen i hardvind i mars var nok eit hasardiøst føretak.
«Det bles frå nord, og folk rådde dei frå å reise i slikt ver da det tok til å li på ettermiddagen, og det var heller kaldt. Ola var strid og ville reise om han så skulle ta vegen nedom fiskebygda og fare etter Tinnsjøbotnen, sa han.» I Hovin-soga kan ein lese resten av denne tragiske historia. Ole vart berre 28 år.

Dottera Gro vart farlaus. Sigrid vart enke og gifta seg på nytt i 1820 med Ole Hansson Midtgarden. Presten notera: «Brudgommen foreviiste Attest fra Lensmand Anfindsen, af 22de April dette Aar, at Sterbboet efter Brudens første og afdøde Mand Ole Ellefsen Ødegaarden er lovlig skiftet og deelt.»
Oles bror, Halvor Eilevsson, overtok Jørisdal, men han og familien reiste til Amerika i 1842. Jørisdal vart seld til lensmann Hans Andfinsson Bernås frå Tinn.

Sigrid gifta seg som sagt på nytt med Ole Hansson Midtgarden. Dei fekk 7 barn. To av dei døde som småbarn, og to som ungdommar. Hovinsoga skriv: «Tradisjonen fortel at Ola rømde ifra kona og at kona Sigrid kom på legd på sine gamle dagar. Det ser ut som om Ola har hatt vondt for å klare seg. Alt i 1825 selde han Midtgarden».
Eg har ikkje funne nokon dødsdato for Ole Midtgarden, men «Enken Sigrid Jonsdatter Rustaden, 63 år», reiste til Amerika i 1861. Dottera Olaug hadde reist over i 1842, og Gro reiste i 1860. 		Familie (F3123)
 
682 Om Sofie og Sven
Som ung var Sofie i tjeneste hos direktør Krag på Kongsberg. I 1885 er både Sofie og Sven "logerende" hos Johan Lindboe i Dyremyrgaden, så det var nok her de traff hverandre. Hun er Syjomfru og han er Sølvværksarbeider. De giftet seg i 1890 og bodde på Korpmoen. Ved folketellingen 1900 bodde de fortsatt på Korpmoen sammen med sine tre sønner og Sofies halvbror Olaus som var postbud. Der bodde også to andre leietakere, bergmenn fra Røros.

I 1910 bor de også på Korpmoen. Den esldste sønnen, Herman, har flyttet ut og den nest eldste er våpenarbeider og bor fortsatt hjemme. Sofie og Sven fikk fem sønner og en datter. Den eldste sønnen Herman flyttet til Rjukan med sin familie, og i 1910 var han fremdeles ugift Expeditør ved fabrikanl. og bodde på Såheim. 		Familie (F2082)
 
683 Om Solveig og Johannes
Johannes blei døpt hjemme den 1.9.1898. Dette kan tyde på at han har vært syk. Faddere ved dåpen var bl.a. Gårdbruker Christian Olsen Tukun, Oskar Grasmo og Margrete Grasmo
Ved dåpen til datteren Jorund Synnøve står det i anmerkningsfeltet "Annmeldt av morens bror Eugen Larsen Klanderud" Se dåpsprotokoll for Jorunn Synøve. 		Klanderud, SOLVEIG Theoline Syversdatter (I4)
 
684 Om Stina og Henrik
Begge er trolig enkefolk når de får sine tre "uekte" barn. Jeg finner bare to barn som er døpt i Skjervøy kirke. Stine har fra før fått et barn med Ole Bjerk fra Alta, også dette utenfor ekteskap. Stine ble trolig enke i Norge, ettersom det bare var Henrik som måtte få attest fra Sverige på at han var enkemann og derfor kunne gifte seg på nytt. Presten omtaler i starten Stine som "pigen" senere er hun oppført som enke.
Ved dåpen til sønnen Fredrik er dette notert i kirkeboka: "Barnemoder angav Barnefader (Henrik), der vedgik det. og har skrevet til Sverrig efter sin Præsteattest for at ægte Pigen. Pigens 3die Lejermaal, og hendes 2det med Ham Jp. 651/61. Foreldrene ubeslægtede"
Da datteren Kristina blir døpt i 1825 skriver presten, "Foreldrene have havt 3 Børn med hinanden. Henrich Johannesen har fremvist Attest fra Hr. Pastor Kalstrøm for at han er Enkemand, og der lyses nu til Ægteskab for disse 2 Msker. Jp. 679/56. J.nr. 863/76. Foreldrene ubesl."

Endelig: Den 5. desember 1825 blir Stina og Henrik gift. "Attest fra Sverrig er forevist at Intet er imot hans Ægteskab"
Etter dette finner jeg foreløpig ikke noe mer om Stine og Henrik, hverken at de fikk flere barn eller at de er døde. De har kanskje flyttet fra Nordreisa. Stines datter med Ole Bjerk, Berreth Maria, døde 12 år gammel. Sønnen Fredrik døde 21 år gammel. Deres datter Kristina blir i værende i Nordreisa, og vi følger henne videre. 		Familie (F2314)
 
685 Om Stina og Jan
Stina kom flyttende fra Nyed i 1841. Hun bodde da på Plåthammaren mest trolig hos hjelpesmed og enkemann Fredrik Sohlberg og hans døvstumme datter Britta Maria.
Stina og Jan giftet seg høsten 1841 bodde på Øfra Hammaren på Elfsbacka Bruk. I 1843 flyttet de til Ransäter. 		Familie (F202)
 
686 Om Stina og Olle

Når Oluf dør som enkemann er han "torpare" på Tveten. Plassen han bodde på het "Myra". Her har nok presten byttet om på datoene, for det står at han døde 13. juli og ble begravd 7. juli.

Torpare kan dels syfta på landbor som arrenderade (leide) mindre jordbruksenheter, så kallade torp, dels användes det som beteckning på självägande jordbrukare på mindre fastigheter under 1/4 mantal. Från 1600-talet spelade torparna en huvudroll som arbetskraft inom jordbruket i Sverige och deras antal reducerades först under senare delar av 1800-talet, när industrialisering, emigration, övergång till kontantarrenden och friköp av f. d. torp minskade deras antal från ca 100 000 år 1850 till drygt hälften 1910.[1]
Ännu på 1930-talet fanns bortåt 20 000 torpare innan torparinstitutionen slutligen försvann från Sverige 1943. Då förbjöds dagverken som betalningsform för arrenden. Kronotorpen fanns dock kvar långt senare. 		Familie (F1882)
 
687 Om Susanne og Jacob i Vinje

fra 1648 til 1651 ?(Alder 29)? Kapellan Skien, Telemark, Norge og fra 1655 til 1672 ?(Alder 36)? Sokneprest Fyresdal, Telemark, Norge
fra 11. juni 1676 ?(Alder 57)? Sokneprest Vinje, Telemark, Norge

".. fordi hans anden Kone hed Kirsten Borregaard, hvilken, da hun kom for tidlig i Barselseng, var Aarsag i, at han blev suspendéret 1672." 		Lindegaard, SUSANNE Mikkelsdotter (I5195)
 
688 Om Susanne og Lars
Susanne var enke og Lars enkemann da de giftet seg 1806. Begge bosatt på Røyelen. 		Familie (F2334)
 
689 Om Susanne og Nottov

Første juledag i 1801 hendte det en tragisk ulykke. Susanne og Nottov var på vei hjem fra kirken om kvelden da de gikk gjennom isen på Nisservannet og druknet. Sammen med dem kjørte også Mattis Christoffersen. Det var bare Nottov som blei funnet og gravlagt.
Ved jordpåkastelsen skreiv presten "Den 12. Febr. ved Nissedal kirke (Kasted jord) paa Nottov Targiesen Trontved, gl 39 aar. Han druknede i Nisservandet tillige med sin Hustrue Susanne Nielsdtr. gl. 29 aar og Manden Matthis Christoffersen Trontved gl. 63 aar da de kjørte om Aftenen hjem fra Kirken, sidst fra Giæstgiverstedet Kirkenæs. De 2de sidste vare ikke igjenfundne"

De sju barna, den eldste var bare ni år, blei oppfostra hos slektninger. 		Familie (F1685)
 
690 Om Svånaug og Nils
Nils budde på Hellem i 1809, men han kjøpte ved dei tider Siljudalen av Ola Hansson. Det blei tatt ut odelssak og saka enda med at Nils selde garden attende for 1360 rd. Seinare var han brukar på Sud-Helleberg med unntak av at han i 1813 budde på Bakka 		Hafstein, SVÅNAUG Andresdotter (I1151)
 
691 Om Synnøve og Lars
Ved folketellingen i 1891 var Lars 12 år gammel og var "Arbeider i vaskeriet Aamdals verk". Han ble konfirmert i 1893, men det kan ikke så lett dokumenters ettersom kirkebøkene for Skafså ennå ikke er publisert i Arkivverket.
Hvor Lars var ved folketellingen i 1900 har det ikke lykkes å finne ut av.

Lars giftet seg med Olga Marie Johansen i Halden i januar 1903. I Halden arbeidet Lars som "Steenhugger i Idd". De fikk en sønn, Eilif Arnold Hegge, født i Slemmestad i april 1903. Lars har yrket cementarbeider da sønnen blir født, så han arbeidet mest sannsynlig på Christiania Portland Cementfabrik på Slemmestad.
Lars og Olga Marie ble skilt i 1911, og i protokollen ved Lars sitt andre giftermål med Synnøve skriver presten "Brudg. tidlgere egteskap med Olga Marie Josefine Johansen ophævet ved kgl. bev. av 27 jan. 1911".

Da Synnøve ble født bodde foreldrene i Enerhauggate 27 i Kristiania. Hun ble døpt i Grønland kirke 4. juli 1886, samtidig med sin bror Nils Christie som ble hjemmedøpt da han ble født 5 år tidligere. Ved folketellingen i 1910 var Synnøve i tjeneste hos handelsborger Henrik Backe i Kristiania.

Lars var oppført med yrke smed da han og Synnøve gifta seg hos Sorenskriver Kierulf i Sauland 21. desember 1912. Vielsen er innskrevet i Kirkeboka for Rjukan, så de hadde nok flyttet dit omkring 1912. Da deres datter Gerd Hjørdis blir døpt i 1913 bor de i Egne hjem 62, siden flyttet de til Øistein Hansens gate 12. Ved sønnen Arne Halvor fødsel i 1917 noteres det i fødslesregisteret at "Faren staar ikke i noe trossamfund" 		Familie (F786)
 
692 Om Syver og Ingebjørg
Syver var født på søre Espeset. Han blei døpt Dom Jubilate 1693 i Nes kyrkje. Ingebjørg var født på Rolvshus.
Dei gifta seg i 1733 og i 1737 kom dei til Nordre Espeset. Samme året blir den einaste dottera deira født. Syver hadde løyst inn halve gjelda på garden og bruka halve garden fram til kanskje 1761. Etter dette har nok Syver og Ingebjørg flytta til Tonsgardhaugen i Gol for å bu hjå dottera Margit. 		Familie (F678)
 
693 Om Søvei
Historia seier at Søvei var trulova med Hans Hovinbøle. Dei skulle ha barn. Det blei ikke noko av giftermålet, og Søvei fekk hjelp til å bli "kvitt" barnet. Lange Ingebjørg grov det ned i bekkedalen ned for Uvrud, Der skulle det spøke felt etterpå. (Sjå Hovinsoga 1. utg. s. 103) Det finst ingenting i kyrkjebøkene eller i arkiva elles, som skulle tyde på at dette skulle være sant.
Søvei døde som ugift Gaardjente i Iggelsgard i 1882. 		Uverud, Søvei Gunleiksdotter (I2942)
 
694 Om Thea

I 1865 hadde hun fått tre uekte barn med ungkarl Brede Bredesen. Han var femdeles ungkar og hadde 6 barn tilsammen. Presten skriver da datteren Kaia blir døpt: " Hendes 3die Leiermål med Samme. hans 6te Leiermål med 2 Forskjellige"
Thea bor hos foreldrene og livnærer seg og de tre barna med "Spinding og Binding" 		Ranum, Thea Toresdatter (I98)
 
695 Om Thomas og Margrethe

Ved begravelsen til Margrethe har presten notert "Loci Præpositi Pastoris ektemage. Satt ned i Hovin kirke."
På portrettet av Thomas står det blant annet " Kaldet til Lammets ævige Bryllup paa sin sidste juridiske Bryllups Dag med Maren Heidemarch d: 8 April A 1723". Tolker det slik at han døde på sin bryllupsdag.

Sistat: Anno 1665 dend 16 Maji er jeg Thomas Rosing fød til verden udi Osloe Bispegrd. ved Christiania, af disse Forældre: Min Fader er biskopen ibm. Hans Claussøn Rosing SS. Theol.: Dr. Min Moder Christine Bang Dr. Thomæ filia.”.
Kilde:
Norsk Tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og literærhistorie. Bind. II.
Norsk personalhistorisk tidsskrift.
E.A. Thomle & S.H. Finne-Grønn.
Chrisiania. Forlaget af Cammermeyers Boghandel. 1920.
Side 221.

Margrethe Sophie Hausman, * 12.6 1675 i Segeberg, datter av veledle Fridrick Hausman, rittmester, fra 1681 tollinspektør i Ribe, † 25.4 1689, og Anne Margrethe Nofocken, født av en fornem holsteinsk slekt, † 1683. Margrethe ble sendt til Hamburg for oppdragelse 1688, i 1689 sendt til hennes høye nåde stattholderinnen høybårne A. A. født grevinne av Oldenburg (Aldenburg; gift med U. F. Gyldenløve), der hun bodde til hun 2½ år senere, ~ 9.11 1692 i Caspar Herman Hausmans hus i Christiania med herr Thomas Rosing, fra 17.1 1692 sogneprest i Ullensaker menighet.

Kråkestad menighetsblad skriver følgende:
Å arve en enke
Hvis en prest døde mens han satt i
et embete, var det ikke uvanlig at
den presten som overtok kallet fikk
med seg enken ”på kjøpet”.
I 1688 ble Peder Andersen Heide
prest i Kråkstad. Det blir sagt at
han var en rik mann, og sjeldent
skal Kråkstad prestegård ha vært
så velutstyrt som da han bodde
der. Han var gift tre ganger, og hun
som ble enke etter han het Maren
Heidemarch. Året etter at Maren
ble enke giftet hun seg med sogneprest
Th. Rossing, og bryllupet sto i
Kråkstad prestegård. Det tragiske
var at brudgommen døde allerede
den samme kvelden som de giftet
seg. Hva som skjedde videre med
Maren vites ikke.


Rullestad gård gjennom tusen år
av Christian J. Sundby (2008)
http://www.des-norge.no/ski-historielag/Rullestad/index_rullestad.htm - Her kan vi lese:

Peder Andersen Heide fortsatte som sogneprest i Kråkstad etter svigerfarens død, og han ble i dette embetet til sin død i 1722. I løpet av sin embetsperiode ble han enkemann, og han giftet seg annen gang med Maren Heidemarch, datter av sognepresten i Rygge. Da hun ble enke i 1722, arvet hun store verdier etter sin avdøde ektemann. Allerede året etter at Maren Heidemarch ble enke, giftet hun seg med sogneprest Th. Rosing fra Ullensaker. Det ble holdt stort bryllup på prestegården i Kråkstad. Men dette ekteskapet ble svært kort, allerede bryllupsnatten døde hennes tilkommende ektemann. Det er derfor mulig at enkefru Maren havnet på Rullestad i stedet for på prestegården i Ullensaker.

Rullestad tilhørte Kråkstad prestegjeld og fungerte som enkesete for sogneprestfruene, helt frem til gården kom i privat eie i 1849. Hver gang en sogneprest døde i sin embetsperiode, ble enken plassert på Rullestad, for at prestegården i Kråkstad skulle kunne huse den nye sognepresten. Dette var en praktisk løsning for alle parter. Presteenken kunne bygsle bort jorden på Rullestad, og således være økonomisk uavhengig av den nye sognepresten i Kråkstad. Når gården ikke var bebodd av en presteenke, ble den bygslet bort av sognepresten som da selv fikk disse inntektene. Ofte var det to brukere som bygslet gården, og minst én av disse var vanligvis bosatt på gården. 		Familie (F1084)
 
696 Om Thone og Ellef
De bodde på Høymyr, senere på Sem nordre i Heddal 		Sem, THONE Ellefsdatter Huristveit (I5093)
 
697 Om Thora og Knut
Knut var født på Hove og da han blei konfirmert i 1845 budde han også på Hove. Thora og Knut gifta seg i 1861. I 1865 budde dei i Midtgarden. Thora fødte ei datter den 24. juli, men døde 4 timar etter fødselen. Presten skriv: "død paa barselseng, 4 timer efter forløsningen". Dottera blir heimedøpt av "Halvor Halvorsen Grov i faderens nærvær" og to veker seinare blir ho døpt i kyrkja. Ho får namnet Thora Knutsdotter.
Den 31. mai 1872 emigrerer enkemann Knut Olsen saman med den den 7 år gamle dottera si med reisemål Malta. Det er mange stader som heiter Malta, så om dette er Malta i Middelhavet, i Canada eller USA er usikkert. Hovinsoga seier Amerika, så det er vel mest truleg. 		Familie (F810)
 
698 Om Thore og Embret
Ved folketellingen i 1801 bor de på Frisvold. Embret er "Bonde og gaardbeboer". I tillegg er han "nation. soldat". Frisvold har på denne tiden 5 husholdninger. I denne folketellingen var det bare hovedgården som ble registrert og Embret og Thore bodde i husholdning nr. 2. Embret eide bruket og var soldat.
I 1801 hadde de tre barn. Ole, Ingrie og Knud. I tillegg bodde Lusie Jahnsdatter hos dem. Hun var 84 år gammel og hadde "almisse af sognet". Det var vanlig på den tiden å gi husly til folk som ellers ikke hadde famile som kunne ta seg av dem. Sognet betalte nok leie for at Lucie skulle bo hos Thore og Embret, for det ser ikke ut som om hun er familie. 		Kuggerudeiet, THORE Knudsdatter (I383)
 
699 Om Tilda og Syver
Skal man tro Eidskog Slektshistorielag sin database var Syver Larsen Klanderud ganske produktiv. Han fikk tre barn med tre forskjellige kvinner før han traff Tilda. Tilda blir gravid, og de gifter seg tre måneder før Lauritz blir født.
Syver kjøpte Høyby/Klanderud (Berger Gård) 03 juli 1911 etter at den forrige eieren drog til Amerika med familien sin. Syver betalte kr 9000 for gården. Det fulgte også med en del utstyr i kjøpekontrakten, bl.a. kornstaur, åkerrull, snøplog og hakkelsmaskin. Dette betalte han 160 kr ekstra for.
Tilda og Syver livnærer seg av gården. I tillegg er Syver skredder. To av Syver sine onkler er også skreddere, så det var nok av dem han lærte faget.
Syver dør i 1917 og Tilda driver gården videre. Hun deler fra bruket Vestgarden til den eldste sønnen Lauritz i 1926 og i 1931 overlater hun gården til sønnene Karsten og Eugen.
Tilda og Syver har felles opphav på Kulblik langt tilbake. Tilda er datter av en femmenning til Syver. 		Familie (F6)
 
700 Om Tollef og Margit
Tollef døyde 43 år gamal. Halvor, sonen til Tollef og Margit, var berre tre år og dottera Ingebjørg berre eitt år då faren døydde.
Margit gifta seg på nytt året etter med Ole Nilsson. Dei fekk 4 barn. 		Familie (F536)
 
701 Om Tolleiv og Sigrid
Tolleiv var født og oppvaksen på Sauar i Heddal. Tolleiv (el Tollef) vart gift med Sigrid Heljesdotter Bentsrud og dei fekk 3 døttre, Gundbjørg, Turi og Anne. Det var dottera Gunbjørg og mannen hennar som overtok Sauer midtre.
Tollev blei gravlagt 2. juledag i 1698. Skifte etter Tolleiv vart halde den 14. februar i 1699. Buet eigde da 2 tn. m.b. i Sauer, og noko skyldgods i Bentsrud. Lausøyret har ein verdi av 89 riksdaler, og gjelda er på 52 riksdaler. Skiftet etter enka Sigrid blei halde den 4.juli 1712. 		Familie (F1225)
 
702 Om Tomas og Kari
Tomas blei født på Tronsgardhaugen i Gol. Fadrar i dåpen til "Thomes" var blant andre, Ingebjør Eidsgaard, Jacob Tronsgard, Margit Halvorsdatter.

Terje Østro skriv i eit Forum på Arkivverket at "Det gikk ut med disse folka på Tronsgardhaugen i Gol", så Tomas tok med seg mor si og flytta til Nes. Han bygsla en plass kalla Grønna under Grimsgaard." Han gifta seg med Kari i Nes kyrkje i 1790. Østro never at han er i tvil om kor Kari kom ifrå, men Kari Andersdotter kom nok ifrå Sanden. Faderar ved sonen Asles dåp var mellom andre Kari og Guro Sanden. Seinere finn vi også koplinger til Sanden i dåp til barnebarn og oldebarn.

Dei budde på Grønna i 1801. Asle som "jordløs husmand" saman med kona og fire barn frå 3 til 10 år. Mor til Asle, Margit Syversdatter, budde saman med dei. Kari døde i 1809 og Tomas gifta seg på nytt med Birgit tre året seinare. Dei vart buande på Grønna. Birgit og Tomas fekk ein son. Han vart døypt Thomas.

Om eldste sonen Asle som døde i Fredrikstad
I kyrkjebøkene kan vi lesa at den 4. august 1813 hadde "Ungkarl og gevorben Soldat Asle Thomassen Grimsgaard Plads og Pigen Margit Henrichsdatter Lien" fått ein uekte son. Margit døypte sonen Thomas i oktober. Asle var reist til Fredrikstad, og der døde han i desember same året. Han blei gravlagt to dagar etter på Krisgskirkegården og kom aldri heim til Hallingdal. 		Familie (F267)
 
703 Om Tone og Biørgulv
Ved folketellingen i 1801 er de midt i femtiåra og bor på plassen Jore sammen sin eneste sønn Even. Biørgulv er "Husmand med jord" 		Skrei, TONE Sigurdsdatter (I4907)
 
704 Om Tone og Ole
Både thone og Ole er 31 år når de gifter seg. Alle barna er født på Solie under Skrei.

Ole var en flink og hendig mann, god treskomaker og "laggar". Sollitresko og Sollikopper var etterspurte som god og velgjort vare. En lagger var en håndverker som i tidligere tid laget bøtter, baljer, stamper og kar. 		Timrud, THONE Knutsdatter Veum (I4586)
 
705 Om Tone og Østen på Sandsdalen

Øystein var fødd på Langedrag under Kovadalen i Seljord, der faren Olav Jonson og mora Signe Andresdatter budde den tida. Etter ei tid flutte dei til ein liten plass ved Sanda i Øvre Bø, som også heiter Langedrag.

Øystein gifta seg med Tone Leivsdotter i 1815 i Seljord og i gjestebodet deira var det Olav Soterud som var spelemann. Da Olav skulle spela folk til kyrkjes sa han: "Eg kan nå ikkje dei marsane du kan, eg, Øystein; men eg skal gjera det beste eg kan." Frå gamalt av var det bruregangarar som blei nytta i slike høve.

Øystein var Telemarks fremste spelemann i sin levetid og lærer for Myllarguten. Han er også omtala som ein god snikkar og tømmermann, og ein meister i treskurd. Difor reiste han mykje både i arbeid og som spelemann, og lytta og lærde der han fór. Øystein med familie flutte ein del frå plass til plass eit bel, før dei til slutt enda opp på Sandsdalen i Seljord.

Foreldra til Øystein er dei fyrste me veit budde på Langedrag i dagens Seljord, sjølv om plassen truleg blei rudt nokre år tidlegare. Både far og bestefar til Øystein var spelemenn. Slik hadde han ein familietradisjon å ta vare på.

I same området som Langedrag i Øvre Bø budde spelemannen Olav R. Soterud (1782-1828). Han og Øystein spela mykje i lag. Langedrag og Soterud ligg på kvar si side av Bøelva, og desse to sat stundom og spela for kvarande over elvebrusen. Jon Kjos var ein viktig læremeister for Øystein, og samveret med den gode venen og jamaldringen Knut Lurås gav også frukter. Dei to spela mellom anna i lag i tre dagar på Lomodden i Seljord. Den eine sat i sengeskaret, og den andre i ein stol. Etterkvart følgdes dei så godt at det høyrdes ut som det var berre éin som spela.

Øystein lærde seg også å spela fiolin etter notar da han var i militærmusikken i København. Han var ute i ufreden i heile 7 år. Her lærde han m.a. marsjar, og han skal difor vera den fyrste i Telemark som tok i bruk bruremarsjar.

Fortalt om spelemannen Øystein Langedrag
"Eingong kom Knut Lurås reisande gjenom Seljord. Han stana på Lomodden, der det var gastgjeveri og brennvinshandel i den tidi. Som det leid på kom Øystein Langedrag au. Då spela dei i samfulle tri dagar. Den eine sat i sengjeskori og den andre i ein stol. Slik sat dei imot einannan og spela båe same slåtten, men det var berre som du skulde høyre ein spela, so godt fylgdes dei. Dette var i hardaste slåtten; men folk reiste or arbeide og til Lomodden å høyre på spelemennane, fortalde mor*. Tilslutt torde ikkje Leiv Lomodden selja dei meir brennevin, han var redd han skulde bli meld og misse retten sin, for folk vart heiltupp so dei gløymde at dei hadde arbeid og onn fyre seg." (*Mor her er Anlaug Storgård i Seljord, datter av Øystein Langedrag) Teksten her er hentet fra boka Seljord. 1, Nasjonalbiblioteket.

les mer her: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013072205150 		Familie (F1567)
 
706 Om Tora og Anders på Hellem
Anders var son til Torstein som budde på Hellem i Heddal. Da Torkild, onkelen til Anders, gifta seg og flytta til Reisjå, var det Anders som overtok Kaali. Tora (el. Thore) fekk 1/2 tn. i Ryen (Rygi) i Heddal og 1/2 tn i Busnes på skifte etter far sin. Tora og Anders fekk 8 barn.
I Gransheradsoga står det "Det var skifte etter Anders Torsteinsson Kaali i 1695. Det var "eit rikt bu" Anders eigde bl.a. Busnes, Hellem, Svalestuen og Nisi. Det var sonen Gregar som overtok Kaali. Halvor kom til Hafsten søndre. 		Hellem, ANDERS Torsteinsson (I3324)
 
707 Om Tora og Peder
Den 11 januar ble gevorben soldat og ungkarl Peder Taraldsøn Tangen trolovet med Ingeborg Torkildsdotter Nisi. Causjonister va Ole Olsøn Nisi og Hølje Torjusøn Nisi. De ble Copulerede den 10 May.
I 1801 bur familien på "madserue nedre 1ste plads under gaarden" (Sjøtveit Nordre). Peder er no gift for 3. gong.
Peder kjøpte Knipetak i 1812 fra SudSjøtveit. Namnet på plassen tyder vel på noko slikt som knapp, "kummerlig" utkomme (O. Skulerud). 		Familie (F415)
 
708 Om Torbjørg og Gunleik
Torbjørg gifta seg med enkemann Gunleik Midtgaren i 1903. Dei fekk ingen barn.
Gunleik dør i 1917, og han "Efterl sig enke og en med Ole Skibdalen gift datter". Datteren Ingeborg blir ikkje eingong nemnt ved navn her.
I historisk tid så var slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet det tidsrommet da kvinners rett til eigedom blei mest tilsidesett.
Då Torbjørg døde i 1925 står det at ho etterater seg "en steddatter". 		Familie (F3186)
 
709 Om Torbjørg og Halvor
Halvors mor døde samme året som han ble født. Far hans gifta seg på nytt året etter og Halvor fikk fem halvsøsken.
Halvor og Torbjørg gifter seg og de får sønnen Andres. Et halvt år etter dør Torbjørg og etterlater mann og sin lille sønn.
Halvor gifter seg på nytt tre år seinere med Helge Sveinsdatter, og de får en datter. Dette ekteskapet var nok ikke så godt. For i 1801 bodde de ikke sammen. Ved folketellingen er det notert for Halvor; "Givt 2den gang, skilt fra sin kone fra bord og seng". Hun bodde på Rønningen med barnet sitt og han tjente på Frambø. Den første sønnen Andres bodde hos slekt i Hasarud. 		Familie (F435)
 
710 Om Torbjørg og Kittil på Sud-Tveito.

Torbjørg vart morlaus da ho var vel eit år gamal. To år seinare døydde far hennar òg. Som einearving arva ho jord i Vasstveit for 100 rdl. etter far sin, Halvor. Det var bestefaren, Knut Halvorsson Vasstveit, som vart formyndar for vesle Torbjørg. Bestefar hennar døyde i 1809, 7 år etter at Torbjørg var gift.

Kittil var oppvokst i Haukedalen i Rudsgrend på andre sida av Tinnsjøen. Han blei innrullert som skarpskytter i det Telemarkske nasjonale infanteriregiment og hadde tenestgjort der i tre og eit halvt år då han blei dimitert i 1803. Kittil var i fylgje innrulleringen 66 tommer høg, noko som skulle tilsvara ca 175 cm.

Same året som Kittil vart dimitert, i 1803, gifta Torbjørg og Kittil seg. Torbjørg var da 17 år gamal og Kittil var 9 år eldre. Korleis dette ekteskapet kom i stand kan ein berre spekulera i. Dei var ikkje nære skylde så vidt ein kan forstå. Torbjørg hadde som før nevnt mykje eigedom etter foreldra sine. Kittil var no egentleg ikkje så dårleg stilt han heller. Han var dessutan frå ein famile som hadde sansen for bokleg lærdom. Far hans hadde vore lærar i Luksefjell, og bror hans var forpaktar på Gjerdrum Prestegard i Akershus. Sjølv var han skarpskyttar i Telemarkske. Alt i alt så var dette kanskje eit godt gifte for dei både to.

Dei kjøpte 1 1/2 tn. med bygsel i Sud-Tveito og flytta dit i 1804. I Hovinsoga står det at Kittil betaler 1850 rdl. for heile eigedommen (6 sett) i 1810. Kittil arva også Haukedalen i Rudsgrend etter foreldra sine i 1807. Han makeskifta denne eigedommen med Arve Tovsson på Sud-Tveito i 1810.
Kittil og Torbjørg fekk 9 barn (4 gutar og 5 jenter), Alle barna levde opp. I 1838 skøyter Kittil garden over på dei to eldste sønene som bruka garden saman til i 1847 da dei delte garden.

Torbjørg døde 68 år gamal og Kittil vart nesten 82 år då han døde som "follougsmand på Tveten" i 1859. 		Familie (F638)
 
711 Om Torbjørg og Tarald
Tarald budde og bruka Bergsland i Gransherad. I Gransheradsoga står det at Tarald Olsson var født på Bøen i Vestfjordalen, Tinn. Vi kan ikke finne han i Tinnsoga, Heller ikke far hans, som må ha vore ein Ole eller Ola i passande alder.
Det er nok meir truleg at han var frå Midtbøen i Gransherad. Han tjente kanskje på Helleberg i 1812 då han gifta seg. I kyrkjeboka står det "t.p. Helleberg" utfor namnet hans ved vielsen.
Det er truleg at det i slekta til Torbjørg også fanst nokon som heitte Ola, for det er svært myke om å gjera at minst ein av sønene heiter Ola. I alt 3 av barna vart døypt Ola, 2 døde, og 1 voks opp. Då dottera Ågot blir døpt har presten notert orda "Flittig og fattig" under navna til Tarald og Torbjørg.
Det er sonen Torgrim som tek over som "husmann med jord" på Bergsland. I 1865 bur han der med kona Aase og tre barn. 		Familie (F397)
 
712 Om Torbjørg og Torkjel i Haukedalen
Torkjel er den første ein høyrer om på Haukedalen eller Hochedalen som plassen heitte i 1647. Plassen låg i Rudsgrend under vestre Busnes. Torkjel og Torbjørg fekk 4 barn, to jenter og to gutar. Begge gutane heitte Jon etter sine besteforeldre.
Torkjel døde truleg i 1699, og Torbjørg gifta seg på nytt med Halvor Petterson. Torbjørg døde i 1722, og overlet Haukedalen til yngste son mot at 2. ektemannen hennar fekk utskild eit lite bruk på garden som han kunne drive så lenge han levde. Halvor fekk eit godt kår, for begge sønene og svigersønnene til Torgjørg skulle også koste opp stove, bur, fjos og låve. Dette skulle rett nok gå tilbake til garden når Halvor var død. 		Familie (F815)
 
713 Om Tore og Jon i Haukedalen og på Bestul i Gjerpen

Jon og kona Tore budde nok ei tid på Sjøsåsen ettersom fire av barna er født der. Det er berre yngste dottera Gro, som er født i Haukedalen. Jon og Tore fekk Haukedalen på skifte etter mor åt Jon mot at han skulle la Halvor, som var den andre ektemannen til mora, få bruke eit rydningsland på garden på livstid.
Jon må ha hatt vanskeleg for å greie seg økonomisk, for i 1736 måtte han låne 208 rdl av Halvor Andersson Hafstein i Gransherad, og året etter lånte han heile 500 rdl. I 1740 er det Hafstein som er nevnt som eigar av Haukedalen.

Ein eller annan gong mellom 1737 og 1740 flytta familien til Bestul på Luksefjell. På den tida låg Luksefjell inn under Sauherad.

Jon og Tore fekk 5 barn, 3 søner og 2 døttre. Den eldste sonen, Torkjel døde 24 år gamal og vart gravlagt i Sauherad. Året etter, i 1743 døde også Jon.

Det vart halde skifte på Bestul i Sauherad etter Jon i 1743. Det var kona Tore og 4 barn som var arvingar. Av skiftet kan det sjå ut som om dei eigde husa, men leigde jorda. Alle eigedelane er lista opp og av "Creaturer" var følgende:
1 graasiet Koe med Bielle og Klave Kaldes "Dramfaag".
1 Sort froms Koe Kaldes "Timrej".
1 Bleg rød Koe med hvidt hoved "Skovrej", med Bloche Klave.
1 Graa droblet Koe med Sket(?) Klave og Bielle, "Rigrej".
1 Sorthalet tiør.
8 Sover (sauer).
1 ung Giet.
1 gl. Stor Brun Hæst.

Boets formue var på 197 riksdaler, men det var Hr. Cancelli Raad Løvenschiold som eigde plassen. og Jon skyldte han 550 riksdaler. Det blei eldste sonen Ole som tok over som husmann på Bestul. Døttrene Tore og Gro blei begge gift i Sauherad. I 1763 fekk sonen Eilef tilbake skøyte på Haukedalen og flytta tilbake til Tinn.
Tore døde i 1769, og presten i Gjerpen skriv: "Jon Bestuuls enke 81 aar." 		Familie (F828)
 
714 Om Tore og Ole
Far til Ole, Tarald Gunleiksson Wiik døde før Ole blei født i 1734. (andre kilder seier at Tarald døde i 1739). Mor hans Åsne Sigurdsdtr (Sifversdtr.) gifta seg på nytt med Eilef Kittilsson Jørisdal. Mathias Helleberg blir Oles formynder. Ole fekk garden alt i 1742 og fekk skjøte på Uverud av mor si den 20/2 1764, da var Ole 30 år gamal.
Ole og Tora gifta seg 5.søndag i faste i 1762 og dei fekk 4 barn, Det fyrste barnet, Tarald døde berre eit år gamal.

Ole Taraldsson selde Uverud den 20/6 1806 til sonen Gunleik. Han betalte 800 rdl for garden.
Om Tora, kona til Ole, står det i Hovinsoga (s270) at ho var født i Haukedalen i Gransherad, og at ho døydde som "fletføringskone" på Uverud. Fletføring er ein form for kår. På gamaltnorsk er uttrykket "å gå på golvet (flet) og til bords hos ein annan". På s.103 står det at ho var født i Urdalen, men det var truleg der ho vaks opp. 		Familie (F775)
 
715 Om Torjus i Grov
Thor Midtgarden er den første eigaren ein finn på Grov. Han er nevnt i ei sak i 1690 vedr. ein brann i eit stabbur i 1687. Men allereie i 1647 er det barnebarnet til Thor, Torjus Halvorsson, som er eigar og brukar på garden. 		Grov, TORJUS Halvorsson (I2268)
 
716 Om Torkild og Gonne
Dei budde fyrst i Fosskose og flytta så til Holtet. Då barna vart konfirmera ser det ut til at dei budde i Søråsdekkan. 		Familie (F429)
 
717 Om Torkild og Mari i Juve
Torkild var 30 år og Mari 23 då dei gifta seg i Hovin kyrkje. Dei budde ei stund på Haugen under Bakka. Plassen, som også blei kalla Gampehaug, er no for lengst nedlagt og heilt tilgrodd.
Det var systera til Mari og mannen hennar som var husmannsfolk i Juve. Da dei flutte til Tveito overtok Torkild og Mari. Dette var omkring 1872.

Mari og Torkil fekk 7 barn. Alle levde opp og gifta seg. Kari og Hellek flytta til Kongsberg og Sandsvær, Svein skal ha flytta til Grue og Ola utvandra til Amerika. Torkil dør av kreft i 1897. Mari som no er 66 år blir buande i Juve. Ho få hjelp av sønene sine med å betale leiga for plassen med at dei var med i slåtten på Øvre Høyset. Dotterdottera Gunhild hjelpte til heime.

Mari gifta seg på nytt med Hans Hågensson Plassen/Runningen frå Vestfossen (eller Hans H. Pluns som Hans Linøye kalla han). Da var Mari 79 år og Hans 75, så dei "var ikkje nettopp nokon ungdomar da dei smurde i veg med ny brudeferd" (Hovinsoga). Ho var nok likevel litt ustø da ho gifta seg andre gongen, for da dei gjekk opp kyrkjegolvet og Mari snubla litt, skal brudgommen ha sagt til brura, "Statt fe Mari".
Mari vart buande i Juve til Hans døydde, da var Mari 88 år gamal. Mari livnæra seg med spinning og strikking.

Dei som kjende Mari sa at ho var så lett på foten at ho sprang frå Juve som ligg nede ved elva og opp til Sauro, og da var ho over dei 80, men "lett på foten som ei ungjente". Dei som er kjent her veit at det er frykteleg bratt opp denne lia. Det blei også fortalt at ho strikka mens ho sprang. I Hovinsoga står det om Mari at "Ho hadde eit usliteleg godt humør så låtten snart losna hjå tilhøyrarane. Det er skrive upp mange sogur om gamle hende i bygda etter henne". Dei siste åra av livet budde ho mykje hjå eldste dottera si i Dårud-Åsen. 		Familie (F66)
 
718 Om Torkjell Torkjellsson heiter det at han var soldat og kom frå Gransherad. Han gifta seg i 1765 med Gunbjørg Olsdtr. Ho hadde da vore enke i eit år, og satt med 3 små barn. Torkjell kjøpte Breiset søndre i 1772.
Gunbjørgs første ektemann var Ola Olsson Breiset, (han kjøpte Breiset nordre i 1758) og barna var: 1)Ola f. 1757, d. 1774, 2)Anund f. 1758, 3)Åste f. 1760.

(Utskrift fra Gaarde mandtal over Tinds præstegield for anno 1730)
Bræßæt Halvor Kittilßøn 60 aar, bruger 2 tÿnder, udreder soldat for 2 tÿnder, har tient, er gifft med Gro Olß daatter 50 aar, har 2 sønner, Ole Halvorsøn 18 aar, Kittil Halvorsøn 7 aar, 3 døtter: Margit Halvors daatter 15 aar, Aaste Halvors daatter 12 aar, Asloug Halvors daatter 9 aar, føder 8 kÿer, 1 quie, 1 kalf, 9 souger, en hæst, saaer 3 tÿnder, høster 12 tÿnder, er temmer skoug, drivis til Foße elfuen, en stuel.
Er en plas kaldis Bergelien under Bræsæt, har 2 hus mender, der Ole Halvorsøn 30 aar, har tient, er gifft med Signe Halvors daatter 29 aar, en søn Halvor Olsøn 8 aar, Gunil Ols daatter 6 aar, føde 1 koe og 6 souger og 2 gietter, den anden: Knud Halvorsøn 29 aar, har tient, er gifft med Anne Clemmes daatter 29 aar, en søn Halvor Knudsøn 2 aar, føder en ko, 6 souger, saaer 3 quartel, høster 3 tÿnder. Noch Gundlich Torgius søn, er fød i Nommedahl, 50 aar, ej tient, er gifft med Anne Knuds daatter 60 aar, har intet. Nock Knud Knudsøn 70 aar, er fød i Valdris, har en søn Knud Knudsøn 29 aar, har tient for soldat. 		Familie (F361)
 
719 Om Torstein på Søre Brøstrud og Krakjorden

I skattematrikkelen for Søre Brøstrud for året 1647 står det å lesa "Thoesten Brøestrud, 9 schind. Eiger ded sielff. Skatt 3 ort".
Ellers er det mange og tildels sprikande opplysningar i skattemanntal, men ein kan gå ut i frå at Torstein tidevis eigde og bruka både Søre Brøstrud og Krakjorden (Søre Røisgard) i mange år. 		Brøstrud, TORSTEIN Halvorsson (I3076)
 
720 Om Torstein på Tronsgard
Torstein bruka halve Tronsgard. Den andre halvpaten var det broren Embrik som bruka. Torstein fekk mange barn, men vi veit ikkje kven som var kona hans og mor til barna. Dottera Rangdi blei stemna for leiermål med soldat Gudbrand Eirikson Tronsgard Svartebråten i 1673. Dette var nok ei nokså alvorleg skulding på den tida. 		Tronsgard, TORSTEIN Knutsson (I3580)
 
721 Om Turi og Ola
Ola er bruker på Tronsgard i allefall frå 1593. Da betaler han bygningsskatten og skattar ein halvgard. Ola hadde tre barn som ein veit om. Det er usikkert om Turi var mor deira.
Ola er nevnt som lagrettemann i 1588, 1600 og i 1607. Ole døde truleg rundt 1612. fire år seinare står han som bruker gardane Rust og Lie, men det var nok sikkert enka Turi som bruka dei.
Sonen Knut tok over Tronsgard. 		Tronsgard, OLA Tomasson (I3579)
 
722 Om Valborg og Ludvig
Ved folketellingen i 1900 er Ludvig "pleiesøn" hos Arnt og Marie Lervik i Trondheim. De bor i et forsamlingshus i Skolegade 2c. Pleiefaren, Arnt, er Telefonarbeider og vaktmester i forsamlingshuet. Ludvig er også telefonarbeider. Sammen med dem bor også Ludvig sin 15 år yngre pleiesøster Selma Kiil.
I 1910 var Walborg Frøken og jobbet i strikkeforretning. Hun bor fremdeles hjemme hos dine foreldre. Når Ludvig Wilhelm blir døpt i 1911 er det bare Valborg sitt navn som blir oppgitt og barnet er "uekte" og bestemor Petra er fadder som vanlig. Valborg har imidlertid oppgitt farens fødselsår til å være 1885.
Da Valborg og Ludvig gifter seg i 1913 oppgir Ludvig at han bor i Sarpsborg og er Telefonformand. 		Familie (F116)
 
723 Om Valentin og Aaste
I Ættesoga av Torjus Loupedalen kan vi lese:
"Valentin Øvland ætta frå Solberg i Drangedal, det blir sagt at han døde på Uvdal i Bø. Solberg ætti var rik på gods og dei fortel om Valentin at han kasta ein gullring i Nordsjø og sa: Det er like so umaugleg for meg å bli fattig som det er å finne att denne ringen. Ringen fann dei att i ein fiskemage og Valentin blei fatig. Han budde på Øvland i Kilen i 1760-70 åri." 		Knutsson, VALENTIN (I7764)
 
724 Om Øystein og Birgit
Øystein gifter seg med Birgit Hansdotter Grasdalen i Hovin kyrkje i 1859 og året etter får dei sonen Ole. Den 3. april 1861 fører presten familien inn i protokollen for utflytta og dei set kurs for Amerika. Saman med dei reiser også Øysteins bror Ole Olsson Haugen og Birgits søster Anne Hansdotter Grasdalen. Dette året flytta heile 97 personar frå sognet, og mesteparten av dei drog til Amerika.
Han kallar seg ofte Osten Olsen når han kjem til Amerika. Øystein og Birgit får fire døttre. Farmen til Øystein og Birgit blir berømt da dottera sel garden og den blir eit museum. Det finst bilder av huset og staburet som Øystein bygde.

Fra Wikipedia: "Little Norway er en turistattraksjon og et friluftsmuseum som omfatter et norsk bondesamfunn i Blue Mounds, Wisconsin. Little Norway består av en fullt restaurert bondegård fra midten av 1800-tallet og en stavkirke. Little Norway stod oppført i det amerikanske register over historiske steder, National Register of Historic Places. Little Norway oppstod da Osten Olson Haugen, en innvandrer fra Telemark slo seg ned på en 40 acres farm på 1850-tallet. Haugen bygget hovedhuset og flere andre bygninger fra tømmer som han hugget på farmen. Haugens familie dyrket på stedet frem til 1920.
Tidlig på 1930-tallet kom en forretningsmann fra Chicago, Isak Dahle som etter en tur til "Gamlelandet" var blitt inspirert av den gamle norske byggeskikken og sine barndomsminner fra Wisconsin. Han ble så betatt av stedet at han kjøpte farmen og gav den navnet Little Norway"

Stavkyrkja som kom frå Orkdal er no seld tilbake til Orkdal og vil bli oppført der. Dette var nok det store trekkplasteret for Little Norway. Det ser ut til at museet Little Norway no er stengt (2017). 		Haugen, Øystein (Austin) Olsson (I486)
 
725 Om Øystein og Birgit i Little Norway.
Øystein gifter seg med Birgit Hansdotter Grasdalen i Hovin kyrkje i 1859 og året etter får dei sonen Ole. Den 3. april 1861 fører presten familien inn i protokollen for utflytta og dei set kurs for Amerika. Saman med dei reiser også Øysteins bror Ole Olsson Haugen og Birgits søster Anne Hansdotter Grasdalen. Dette året flytta heile 97 personar frå sognet, og mesteparten av dei drog til Amerika.
Han kallar seg ofte Osten Olsen når han kjem til Amerika. Øystein og Birgit får fire døttre. Farmen til Øystein og Birgit blir berømt da dottera sel garden og den blir eit museum. Det finst bilder av huset og staburet som Øystein bygde.

Fra Wikipedia: "Little Norway er en turistattraksjon og et friluftsmuseum som omfatter et norsk bondesamfunn i Blue Mounds, Wisconsin. Little Norway består av en fullt restaurert bondegård fra midten av 1800-tallet og en stavkirke. Little Norway stod oppført i det amerikanske register over historiske steder, National Register of Historic Places. Little Norway oppstod da Osten Olson Haugen, en innvandrer fra Telemark slo seg ned på en 40 acres farm på 1850-tallet. Haugen bygget hovedhuset og flere andre bygninger fra tømmer som han hugget på farmen. Haugens familie dyrket på stedet frem til 1920.
Tidlig på 1930-tallet kom en forretningsmann fra Chicago, Isak Dahle som etter en tur til "Gamlelandet" var blitt inspirert av den gamle norske byggeskikken og sine barndomsminner fra Wisconsin. Han ble så betatt av stedet at han kjøpte farmen og gav den navnet Little Norway"

Stavkyrkja som kom frå Orkdal er no seld tilbake til Orkdal og vil bli oppført der. Dette var nok det store trekkplasteret for Little Norway. Det ser ut til at museet Little Norway no er stengt (2017). 		Grasdalen, Birgit (Betsy) Hansdotter (I487)
 
726 Om Øystein og kona hans
Fornavnet til kona er desverre ikke kjent, men ho kom fra Valle i Setesdal.
På den tiden paret bodde på Borgen var nok dette ikke noen liten gård. De hadde opptil 14 kyr, 28 sauer og hele 3 hester. 		Nesland, NN Tarjeisdatter (I5241)
 
727 OPPDATERES

Anna Magdalena Stoch ble i 1706 gift med kapellanen i Bakke, hr. Lars Rasch, som året efter ble udnevnt til sogneprest til Hobøl i Østfold. Hennes annet ekteskap var barnløst, og på sine eldre dager tok hun og mannen i 1743 til seg Lars Lunds datter Christiane og oppfostret henne som deres egen datter. 		Storch, ANNA Magdalena Samuelsdotter (I2248)
 
728 oppførd med forskjellige dødsårstal 1723 og 1763. 1763 er vel mest rett da ho gifta seg på nytt i 1735. Sauro, Gro Olsdotter (I3308)
 
729 Oppkaldt etter Corfitz Uhl.... som var Hans von Numsens "velgjører"?

Frans-Arne Hedlund Stylegar om krypten under Kristiansand kirke:
Like ved trappen en paa hver side av denne sees 2 utskaarne træfigurer i overnaturlig legemsstørrelse, en statue av Moses, der tidligere hadde hat plads under prækestolen oppe i kirken, og en engel der før i tiden hadde gjort tjeneste som daapsengel, holdende døpefatet (det var Nicolai Wergeland som hadde sørget for at engelen, som i 1750 var blitt skjenket kirken av magistratspresident Corfitz Numsen, men som den nyere tids smak i begynnelsen av 1800-årene oppfattet som «saare grim», var blitt henvist til kjelleren, min. anm.).
Begravelsene i Vor Frelsers kirke
Senest fra og med 1690-årene var under enhver omstendighet kjelleren under kirken én stor gravkrypt, slik det kunne sømme seg for stiftets katedral, og det ble ikke lenger murt opp selvstendige gravkamre. Det ser ut til at man har klart seg med skillevegger av tre mellom de murte søylene som markerte rominndelingen. Nicolai Wergeland skriver i sin «Christiansands Beskrivelse» at den «eneste murede Begravelse, her er, er Bergraad Numsens i Kirkekjelderen».
Videre:
Da var det fremdeles tre år til den nye Vor Frelsers kirke stod ferdig. De som hadde hatt sine familiegravsteder i kjelleren, beholdt dem etter brannen. Den eneste synlige konsekvensen bybrannen fikk for bruken av krypten, var den «murede Begravelse» som Wergeland omtaler. Ifølge stiftsprost Lassen var Corfitz Numsen, som da var byens president, «saa uhyggelig tilmode ved at se de brænnende Lig, at han lod seg indrette et muret Gravkammer i Bunden av Kjælderen med en stor Sandsten over». Den nye kirken ble reist på murene av den brannherjede kirken. Krypten var altså den samme som tidligere, og murene over bakken, iallfall de i nordre og søndre korsarm, ble også benyttet i nybygget. 		Numsen, CORFITZ (I3737)
 
730 Ormar Borgarsson døde i svartedauden i 1350, enka fødte ein son (for tidleg) som vart kalla Solve. Solve tyder truleg "berging" for det er ikkje eit ættenavn.
Tok over Hem i Sauherad etter faren Borgar Vetrlidesson. I 1400 gav han 1 markebol i Tveiten I Sauherad til Holla prestebord. Han er omtala på Klevar i Sauherad i 1368. Ser ut til å ha vore lensmann i Sandvær kring 1400 og ennå i 1411. 		Borgarsson, Ormar (I4231)
 
731 Otto er ikkje å finne saman med familien ved folketeljina i 1875, Olsen, Otto (I586)
 
732 Overtok Renslo etter broren Jon. Renslo, Gunleik Knutsson (I550)
 
733 På 1500 var garden kyrkjegods. Ei Gro Sigurdsdotter hadde gjeve garden til St.Halvardskyrkja i Oslo. Østen Torsteinsen løyste inn garden med odel på vegne av kona si Tyrni (Tønni).

Etter det var det mykje fram og tilbake om eigedomsretten til garden. Det blei til slutt Torstein Hansen som gjekk av med sigeren etter utallige søksmål og dommar. Det tok ikkje slutt med dette. Torstein hadde mange søksmål og prosessar. En gong sende kona, Gunhild med eigen hest heilt til Larvik for å leggja saken deira fram for lensherren over Numedal og Brunla len, hr. Peder Iversen Jernskjegg.

Torstein slo seg etter kvart opp til å bli ein rein kakse. I 1615 eigde forutan skjønne også 1 hud og 11 skinn i Sevle, halve Trondrud, 6 skinn i Brosterud, 2 huder i Haukedal og 10 skinn Sønsterud. 		Skjønne, TORSTEIN Hansson (I4173)
 
734 På denne tida var Midtgarden og Grov ein gard. Joen (el.Jon) Midgaard er den første ein høyrer om her. Han og kona overdreg Midtgarden til sonen Hans i 1698
I Tinnsoga kan vi lese at ein Jon brukar Midtgarden i Austbygde (i 1650 og i 1661), men at det var Herbjørn Rue, truleg frå Hovin som eigde garden. Denne Jon og Joen som vi finn på Midtgarden i Hovin kan kanskje væra ein og same mann. 		Midtgarden, JOEN Kittilsson (I2980)
 
735 På hjemmesidene til Norsk grafisk museum og Norsk Hermetikkmuseum kan en lese mer om arbeidet i trykkeriene.
I første halvdel av 1800-tallet dukket hurtigpressen/ sylinderpressen opp i trykkeriene. Denne kunne trykke mange ark i minuttet, og åpnet opp for kvinnene i trykkeriene.
Arbeidet som påleggerske beskrives som tungt og ensformig, og ikke helt ufarlig:
«Arbeidet besto i å få ett og ett ark på plass i sylinderens gripere, slik at de ble dratt med rundt og presset ned mot trykkformene. Ettersom det ble trykt 6-700 ark i timen selv ved de langsomste hånddrevne sylinderpressene, var det få sekunder til rådighet pr. ark, og det gjaldt å få fingrene unna før griperen tok tak.» (fra Eide, M. (red.) (2010): Norsk presses historie 1660-2010. Bind 1 En samfunnsmakt blir til 1660-1880, Oslo: Universitetsforlaget.) 		Brunes, Margit Nilsdatter (I7657)
 
736 Peder omkom, 25 år gammel, på havet sammen med sin onkel.
"Fra Borge meldes at under sydvestkulingen torsdag middag omkom to fiskere utenfor Kvalnes i Borge. De var rodd ut i en spissbåt for å fortøie sin otring, da båten gikk rundt og de ombordværende forsvant. To andre båter, som forsøkte å komme til undsetning for om mulig å redde de to forsvunne, gikk også flere ganger rundt, men folkene herombord klarte å redde sig. De to omkomne het Johan Pedersen, Smedvik og Peder Isaksen. Førstnevnte var familiemann og efterlater sig hustru og 7 barn, hvorav to mindreårige. Peder Isaksen var omkring 25 år gammel og ugift. Begge var fiskere, staute folk, flink på havet. Likene av de forulykkede er nu funnet og bragt på land." Lofotposten (Svolvær: 1896-), lørdag 15. februar 1930. 		Isaksen, Peder Parcelius Pedersen (I6193)
 
737 Per var nest eldste son han tok over Rud ? og budde der. Broren Fingar overtok Devegge. Rud, PER Halvorsson Devegge (I3893)
 
738 Peter var en produktiv mann. Han fikk til sammen 16 barn med 2 kvinner. 13 barn med sin første kone Anna Aas, og 3 barn med sin andre kone Anna Solbu.
Peter var utdannet garvermester, og gikk i lære i Trondheim. De første barna var født der. Flyttet senere tilbake til Overhalla der han arbeidet som garver.
I 1896, mens han enda var gift med Anna Elise i Namsos, hadde han et forhold med Anna Solbu fra Orkanger. De fikk sønnen Bjarne samme år. I kirkeboka fra barnedåpen i Trondheim står det oppgitt at han var enslig....

Petter stikker av til Amerika i 1904 og etterlater seg kone og barn i Norge. Barna blir bortsatt av fattigvesenet, da Anna ikke kan forsørge dem på egen hånd. Sønnen Egil som da er 17 år, drar etter faren i 1904 for å prøve å oppspore han. Det viser seg at han bor hos broren Adolf i Minnesota. Egil kommer raskt hjem igjen. Sønnen Ragnvald drar over i 1908 og finner da faren i Newark, New Jersey. De to starter garveri sammen der.

I Amerika blir Petter gift med Anna Solbu som han fikk sønnen Bjarne med i 1896. Petter og Anna er tilbake i Norge en tur i 1909 for de utvandrer på nytt dette året med sine 2 små døtre, Gudrun og Margareth.

Sønnen Thorbjørn drar så over til Amerika en tur og finner faren i Newark, hvorpå det første han gjør er å banke opp faren fordi han reiste fra dem da de var små. Siste gang Petter er tilbake i Norge er i 1921. Da kommer han til Krebs’ gate i Oslo hvor første kona Anna bor sammen med datteren Ragnhild og sønnen Leif. Anna får øye på en mann som står ute på gaten og kommenterer at han «var da så lik han Andersen den karen der». Petter kommer omsider og banker på døra, men Anna vil ikke ha noe mer å gjøre, så det blir en kort visitt.
Det sies at Petter tok sitt eget liv i USA en gang før 1930. 		Meyer, Peter Andersen (I359)
 
739 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Svendsen, P.A. (I10647)
 
740 Presten fører utflytting for Thora i 1885. Der står det at hun flyttet til "Modum nu Skoger" "For 2 år siden" og at hun fikk utskrevet attester den 3/5 85.
Det har ikke lykkes ennå å finne Thora, hverken i Modum eller Skoger etter det.
Thora Olsen emigrerer til New York 10. mai 1885. Hun oppgir bosted som Modum. Dette vil i så fall være ei uke etter at hun fikk attestene fra presten i Hovin. Hun oppgir å være 19 år, så dette kan være rett jente. Hennes bror, Rollev, reiste med familien sin to år tidligere og bosatte seg i Minnesota. 		Buksetjønn, Thora Olsdotter Linøye (I2884)
 
741 Prestens norat ved Holger Sindings Gravferd: "1789 d. 23. oktober som var en fredag døde Apoteqver H(olger) F(erslev) Sinding kl. 12 Slag om Formiddagen, og blev begravet her paa Byens kirkegaard d. 30 Oktober og lagt imellom Østensens , Ramm og Thomes Familie. Gammel 48 aar." Sinding, Holger Ferslev (I10254)
 
742 Ragnhild gifta seg med Ketil Haugen. Han var amerikansk borger og sikkert på besøk i gamlelandet. Ketil var hele 33 år eldre enn Ragnhild.
De emigrerte med reisemål Nord Dakota i april 1915.
Jeg tror jeg fant familien i Poe, McKenzie i Nord Dakota. Kittil har tatt navnet Charley/Charles. Ragnhild oppgis nå å være født 2 år seinere enn hun egentlig er, men alderforskjellen på dette ekteparet tyder på at dette må være Kittil og Ragnhild. 		Familie (F2724)
 
743 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Familie (F51)
 
744 Redigeres
Under merknader i skiftet etter faren Christen Gad "værret gift; død i løpet av skiftebehandlingen; nevnt 02.09.1783, at han var død for nogen Tiid siden (ang. barna, se nedenfor)

For Lars Gad nevnes det at han fikk sitt borgerskap som kjøpmann i Christiania 25.februar 1766, ikke at han også fikk kongelig bevilling til å starte et skibsølbryggerie - noe han selv annonserte slik i Norske Intelligenssedler for onsdagen den 26.november 1777:
"NB. Dernest bekiendtgjøres for de Herrer Skibs-Reedere og Søe-Farende, "at jeg efter Kongelig Bevilgning allernaadigst er bleven tilladt her paa Stædet at oprette et Skibs-Øl-Bryggerie, hvorved jeg kand forsyne, saavel Indenlandske som Udenlandske Skibe med fornøden Skibs-Øl, i hvilken Anledning jeg vil have mig re-commanderet hos Vedkommende, som saadant maatte behøve".
Jeg indestaar alletiider for en god og reedelig Behandling. Christiania den 10.november 1777."
Det kan derfor virke som om borgerne i Christiania, eventuelt de som holdt borgerboken ajour, ikke tenkte særlig høyt om ølbrygging, da dette ikke ble tatt med i yrkesbeskrivelser eller eierskap. For med så mange øltappere i byen, mange av dem små og fattige, kan det ikke ha vært snakk om å skjenke dyr importøl - det må ha vært brygget en god del øl lokalt i Christiania. Men altså uten at det har satt spor etter seg i Borgerbok eller folketellinger. (fra blogg 2015 Anders Christensen. Det står en-og-førti øl...)
I avisa finner vi også en opplisting over mange andre værer Kjøpmand Gad kan tilby, alt fra Sagogryn, Congo Thee og grøn Thee til Capers og Olivers.

Lars ble konfirmert i Kongsberg kirke i 1754 og han giftet seg med Jomfru Henrica Nernst 16. mai 1766 på Bragernes 		Familie (F597)
 
745 Robert kom til Amerika 14. september 1912. Han kom med skipet Lusitania som hadde lagt ut fra Liverpool.
Han reiser sammen med to andre unge menn fra Otnes. Ved imigrasjonen blir han skrevet inn som Rob Larsen Otnes. Etter det finnes det ikke flere sikre opplysninger om Robert. 		Otnes, Robert Larsen (I472)
 
746 Rollef har skrivi eit stykke om seg sjølv og familien, trykt i Numedalslaget Aarbok nr. 9 --- 1923
Jeg, Rollef Olson, var født den 24de januar 1854 paa gaarden Megaarden, Hovin, Øvre Telemarken, av forældre Ole Rollefsen Lindøen og hustru Kristi Tovsdatter fra Rollag, Numedal.
Mine forældre sat i smaa kaar, og da jeg var 11 aar maatte jeg ut og arbeide for fremmede for at faa mat og klæder. Jeg var den fjerde i en barneflok paa ni, hvis navne er: Birgit, Aslaug, Margit, Rollef, Halvor, Tov, Martha, Ingebor og Thora, hvorav Tov, Martha og Thora er døde. Da jeg var 18 aar gammel drog jeg over fjeldet til Rollag, Numedal, og arbeidet i fem aar for Helge og Birgit Vamre (nedre) og et aar for Knud Bækjorden. I to aar arbeidet jeg som lauskar med skogsarbeid og tildels med tømmerfløtning.
Høsten 1879 blev jeg gift med piken Gunhild Olsdatter Aasperaa (en plads under Haslerud) og blev saa Husmand under nedre Vamre, i en plads kalds Aslakspladsen. Der var jeg i fire Aar.
Vaaren 1883 forlot jeg med familie Rollag og dermed fædrelandet og reiste til Amerika. Mit bestemmelsessted var Rothsay, Wilkin county, Minn. Der arbeidet jeg i to aar, flyttet saa til det saakaldte Rollag settlement i Clay county, Minn. og farmet der i tre aar paa 80 acres "railroad" land. I 1888 vendte jeg tilbake til Rothsay og tok "homestead" ute på den store Red River bottom, 12 mil sydvest fra nævnte by. Her har jeg da bodd og farmet, indtil jeg den 27de november 1914 mistet min hustru. Tre av vore barn er ogsaa døde, nemlig Robert, der omkom ved et ulykkestilfælde, 27 aar gammel, samt døtrene Mary og Thora. Mine øvrige barn er: Ole, Edward og Thomas, og jenterne er: Kristina, gift med Stener Haslerud; de er hjemme paa min farm; Anna, gift med R. O. Kalsrud; de bor paa en nabofarm. Edward og Thomas bruker min farm; de er ugifte. Kristina styrer huset, og jeg og min ældste søn Ole har ogsaa vort hjem der.
Rothsay, Minn. R o l l e f O l s o n
(Rollag bygdebok : ætt og gard og grend. B. 5 side 287) 		Familie (F2463)
 
747 Rollef og Liv fekk 4 barn: 1)Herbjørn som døde 7 år gamal. 2)Gunleik som kom til Fosso. 3)Tone g.m. Halvor Kristensson øvre Håve (dei måtte løyse kongebrev, fordi dei var tremenningar, og såleis for nær-skylde). 4)Johannes som kom til nedre Helleberg.
Rollef arva 1tn i Skibdalen. Han makeskifta til seg Fosso av Sivert Øysteinsson Fosso mot Skibdalen.
Gransheradsoga s. 546 fortel at Liv Bjørnsdtr. arva 2 tn 2 1/2 mæle i Helleberg, 4 mæler i Håve og noko i Gardsjord etter bror sin, Bjørn Bjørnson, som døde ugift litt etter 1676.
Dei budde ei kort tid på Fosso og i Skibdalen. 		Familie (F930)
 
748 Ruth og Øivind bodde på Rjukan. Øivind var ansatt i NVE Dale Kraftverk. Familie (F1540)
 
749 Rygi er Raud Rygis segngard. Raud Rygi var trulgeg den som bygde Heddal stavkyrkje. Seinare i 1356 budde ein Ræidr Raudsson der. (DN II). Halvor Rygi (Ryen) budde på Rygi i Heddal i første halvpart av 1600-tallet. Forbokstaven i navnet til far hans var M.
Gregar Halvorsen er nevnt fleire gonger i rettsprotokollane, for det meste er det snakk om kjøp og salg av eigedommar o.l, men ved tinget på Sem den 25/8 1658 hadde fogden "innstevnet Gregar Ryen for at ha ladet merke tømmer oppe i landet". Ved forlketellinga i 1665 bur Gregar 60 år. på n.Ryen. Sønnen Hans er 24 år og vanfør, sønnen Ole er 14 år og tenesteguten Halvor er 24 år og soldat. Gregar og Gunne fekk 8 barn.
Ole (Olav) Gregarsson (1646-99)kom til Yli i Heddal, han vart gift med Ingrid Torsdtr. Olav blei drepen på Øya i Sauherad den 21. mars, og drapssaka som Gregar Olsson Gvåla (sonen til Ole) og syskena førte mot Hendrich Haenæs i Skien, tok til på tinggarden Nyhus i mai 1699. (sjå Bygdebok for Sauherad b.I s. 301)
Skifte etter Gregar Halvorsson vart halde på n.Ryen den 15/3 1671. Eldste sonen Halvor, som truleg budde på Resjem ei tid, skulle overta Ryen når mora døydde. 		Ryen, GREGAR Halvorsson (I3321)
 
750 Såmåle (Samuel) gifta seg med Astri Enggrav frå Heddal. Såmåle og Astri budde på Busnes i Gransherad frå 1593/94 til 1624. Såmåle møtte ved skifte etter Thor Enggrav i 1635, da var Astri allereie død.
Etter det flytta truleg Såmåle til Lilleland i Tinn, i skattelista for 1624 finn ein Såmåle på Lisland. (Hitterdalsbogen s.103, Gransheradsoga s.323). Det var skift etter Såmåle i 1637. 		Busnes, SAMUEL Eyvindsson (I3991)
 
751 Såmåle eigde Feten på slutten av 1600-tallet. Såmåle var gift 2 gonger. Det var skifte etter Såmåle i 1707, da var buet verd 280 rdl. Det var mange arvingar. Han hadde i alt 9 barn.
Tov var eldste son, og det var han som tok over garden. 		Feten, SÅMÅLE Torgeirsson (I3994)
 
752 Samuel Evertsen Tomstad (som seinere kalte seg Storch) kjøpte Eide Frøyland til 1690 årene.
Han var fadder i dåpen til presten Herman Schiøttes sønn. "Min Søn Døbt Nom: Arnoldus de Fine. Dette var på Evje i Setesdal i februar 1726. Der var også Monsieus Hagerup og Madam Hagerup, samt Jørgen Normand m.fl.

Tveiten anfører nemlig 'Seigneur' Samuel Evertsen Storch (ca. 1637-1719), tollvisitør i Flekkefjord som far til Johannes Samuelsen Storch - og farfar til den Samuel Johannessen Storck som kom til Vegårshei.Sistnevnte skal i første omgang ha kommet til Evje (der han i 1726 var fadder for sogneprest Schøttes sonn Arnoldus de Fine). Senere kom han til Ubergsmoen ekserserplass på Vegårshei som sersjant.Igjen: Dette er ikke 'mitt' stoff. Tveiten oppgir her Jørgen Myrre som kilde.

Et interessant spørsmål som da reiser seg er om Storch-navnet heller kunne ha kommet inn i familien gjennom den ukjente konen til henholdsvis Rasmus Maberg og Evert Andersen Tomstad ? 		Storch, SAMUEL Evertsen Tomstad (I3191)
 
753 Se biografi under ektemannen Jon Tovsson Berge Bruflåt, AAGOT Nilsdotter (I5564)
 
754 Semming Gislesen var sønn av Gisle Geirlaugsson og NN Semmingsdatter. Han var trolig bruker av Mellom-Vågstad i Nes eller Seim i Sør Odal på 1500-tallet.

Barn av Semming Gislesen og NN Ottersdatter

* Rønnaug Semmingsdatter+
* Anders Semmingsen+
* Gisle Semmingsen Haug+ f. c 1550, d. c 1620
Semming Gislesen var enten bruker av Mellom-Vågstad i Nes eller Seim i Sør Odal på 1500-tallet. Levde omkring 1500.

Henter fra Geni:

Vaagstad ligger i delvis kupert terreng, og jorda består av leirmold. Grensene i dag er temmelig forskjellige fra de opprinnelige grensene, da en av de tre gamle gårdene, Mellom-Vaagstad, er nedlagt. Ifølge et kart fra omkring 1805 gikk grensene for innmarka på Vaagstad slik: I nord mot Vorma, i øst mot Haug, Bjørk og Ellingstad, i vest mot Fenstad og i sør mot utmarka. Rygh antar at navnet Vaagstad er sammensatt av mannsnavnet «Valgarðr» og staðir». Skrivemåten har ned gjennom tidene vært «i Vaghœstodum» (1386), «i Vaghastadum», «i Vagastadum, Vahastad, «a Vaghastodum» (Biskop Eystein), «a Vaghestodum» (1400), «a Waghastadhom (1457), Wogestad (ca. 1520), Vogstadt (1578), Wogestadt (1594), Waagstad (1617) og Wogstad (1666 og 1722). Gården ble vel som de fleste andre stad-gårder ryddet i vikingtiden, og i høymiddelalderen var gården sannsynligvis delt i 4 bruk. Skattelistene fra 1577 viser at en av de tre gårdene som eksisterte da, hadde et tillegg i vissøreskatten, og slike tillegg bruker å skrive seg fra en nedlagt gård. I tiden etter svartedauen var Vaagstad delt i tre bruk, Nordre, Mellom- og Søndre Vaagstad. Mellom-Vaagstad var fullgård i gammelnorsk tid, og det ser ut til at gården var temmlig stor. Skylda i 1647 og senere var på 3 skippund tunge. Den skattet i 1657 av 4 hester, 20 fe, 8 sauer, 3 svin og 2 geiter. I 1661 var det ikke skog til husbehov, i 1665 ble det betalt tiende av 20 tønner blandkorn, 47½ tønner havre og 2½ tønner hamalkorn. Semming var antagelig gift med en datter til Otter Iversen Aarstad i Oppstad. Sønnen Gisle ble bruker av Seim og senere av Haug. Hans sønner fortsatte så på Mellom-Vaagstad (Semming), Seim i Sør-Odal (Otter), Haug i Nord-Odal og Runni i Nes (Nils), Slaastad i Sør-Odal (Sjønne) og Søndre Vaagstad (svigersønnen(?) Søren). Datteren Mari ble gift til Øvre Valstad i Nes (Embret Tostensen) og en annen datter muligens til Arnestad i Nes (Anders). Trolig hadde Semming også sønnen eller svigersønnen Anders, bruker av Arnestad i Nes. Hans sønn, Finn Andersen, var bruker av Haug fra ca. 1620 til han døde ca. 1658. 1 Utdrag av registeret over bønder som måtte bøte etter drapet på fogden Lasse Skjold (DN XIII 162): «Register paa the bøndere som sloge Lass Skiold i hiell [yh: 1] aar etc. xc nono dominica reminiscere etc. Odall [yh: 15] Asgwd [Hwg {1} [i Tawgl j punds kedell {2}

Gisle Gelosson i Semme #j quinttin oc sex lod Halword Gwllesson i Owle #j quinttin mynne iij lod sylff Etter Ywersson i Aarnstad vij lod et quintin mynne
Noter:

{1} Fra [ igjen udslettet. - tilbake {2} Fra [ tilskrevet med andet Blæk. - tilbake {3} Först har der staaet: j otte marck tynkanne, som er udslettet. tilbake
Tillegg: Udenpaa Omslaget: Register paa the bönder Sammendrag: Register paa de Bönder i Nes Sogn, Odalen og Eidsvold Sogn, der havde ihjelslaaet (Hr. Knud Alfssöns) Foged Lasse Skjold (1497), og paa hvad de derfor skulle betale i Böder. Kilde: Efter den originale Regnskabsbog p. Papir in 4to, indb. i Perg., i danske Geheime-arkiv (Norsk Saml. IV Afdel., Fasc. 2, No. 6), S. 1-23. Det nederste af hvertBlad bortsmuldret, hvorfor Summerne, der ere skrevne med en anden Haand endRegnskabet, tildels mangle. (Jfr. Dipl. Norv. II No. 996 og 1001 samt No. 163-64 nedenfor)». Otter måtte også bøte 4 skilling i atterstad [restanse] i januar 1500 (DN XIII 164): «Thette efftherne haffuer ieg vpboret aff then atterstade [yh: 1] som the bonder stode igeen met the som sloge Lasse Skiold vdi hiæll aar etc. vc Fførst vdi Odaall Soghen Jtem Otter Ywerson iiii #B Birger Kirkeby: Sør-Odal Bygdebok, Gards- og slektshistorie, Bind VIII, side 562. Birger Kirkeby: Nord-Odal Bygdebok, Gards- og slektshistorie, Bind II, side 177, 186-187. Thor Hexeberg: Nes på Romerike, Gardshistorie, Bind II, side 248, 258.

Fra diskusjon i forum.arkiverket:
Jeg har sett en linje som går fra Semming Gislesen Seim tilbake til Sira Geirlaug (f. ca. 1240), Kannik i Oslo. Hvorvidt dette stemmer eller ikke aner jeg ikke, men det finnes sikkert de som kan bekrefte/avkrefte dette. "Sira" er vel forøvrig ikke et navn, men en tittel som ble brukt på kanniker. Skal vel bety noe slikt som "Herre" (ref. engelsk "Sir" !)mvh. Arne

Svar:
Takk for svaret jeg har lest om Sira i boka fra Nord Odal. Dette er veldig spennende. Hilsen MONA 		Seim, SEMMING Gislesen (I646)
 
755 Signe har nok feil fødselsår i Hovinsoga, rett skal vel være 1920? Urdalen, Signe Andresdotter (I2413)
 
756 Sigrid og Syver budde i Tveitan i Borre i Vestfold frå omkring 1904 til 1920. Då skal dei ha fått heimgarden til Sigrid, Thoen, på odel. Toen, Sigrid Knutsdotter (I813)
 
757 Sigrid var i tjeneste i det som er dagens Drammen kommune i 1900. I 1964 ble hele Skoger kommune innlemma i Drammen kommune. Dermed ble området igjen en del av Buskerud. Til orientering.
Jeg finner ikke Sigrid i folketelling for 1910 og 1920, men mener det er rimelig å tro at det var Sigrid som døde på Strøm i Drammen i 1939, selv om fødselsdato avviker med 1 dag. 		Gudbrandsplass, Sigrid Halvorsdotter (I816)
 
758 Sigurd og Aslaug budde på Fosso. Sigurd var eigar på Fosso i 1690 Familie (F933)
 
759 Sjå biografi under foreldra Torjus og Liv Petrud Familie (F214)
 
760 Sogneprest i Skogn (1656 1717) , senere prost. 23 barn.

Kilde: nermo.org 		Lund, Raphael Madsen (I3938)
 
761 Sonnev og Jon fekk 10 barn. Nisi, Jon Taraldsson (I3392)
 
762 Spelemann som tok opp arven etter far sin. Han hadde ei stor premiesamling frå mange kappleikar. Han spela og inn folkemusikkprogram for NRK. Flåto, Olav (Vesle-Ola) Olsson (I690)
 
763 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Gustavsen, E.S. (I32)
 
764 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Gustavsen, S. (I36)
 
765 Storesøster Pauline var fadder da Aase Elna ble døpt i 1913.. Åse og Thor bodde på Rjukan. Thor var ansatt på Norsk Hydro. Familie (F1538)
 
766 Svein overtok Renslo i 1952. Renslo, Svein Gunleiksson (I277)
 
767 Svein vart konfirmert i Atrå kyrkje i 1849. Fødested blei da oppgitt å være "Tyvenholdt". Han var da 15 og 3/4 år.
Sigrid vart konfirmert i Atrå kyrkje 22. oktober 1848, Ho var da 15 og 3/4 år. Fødested blir oppgitt å være Sanderud.

Svein og Sigrid gifta seg i 1856.
Tinnsoga; "Dei (Svein og Sigrid i Benderud) fødde i (18)60 åri, 4 storfe, 9 småfe og sådde 1 tn. bygg og 2 tn. potetur, so Benderud var ein god plass."
I 1867 fekk Svein festebrev frå Cappelens enke. 2 år seinare gjekk feste over til broren Jon Brynjulvsson. Svein og Sigrid vart truleg buande på Benderud, for i folketeljinga i 1891 finn vi dei der. Eigaren til Benderud, boren Jon, bur da på Talåsen. 		Familie (F2155)
 
768 Syver Berntsen var en av to eiere og brukere på Kulblik i 1664. Han var da 60 år gammel. Kulblik grensa til Sverige og var svært utsatt på 1600- og 1700 tallet. Brukerne slapp ofte å betale skatt fordi krigshandlingene gikk spesielt hardt ut over gården. I forbindelse med Hanibalsfeiden het det at garden var "utplyndret" og under Krabbekrigen "berøvet"... Under Gyldenløvekrigen het det at Kulblik var "ruinert af fienden oc ligger øde" I løpet av Den store nordiske krig måtte de evakuere fra garden tre ganger og forflytte seg til Kongsvinger festning. I 1721 ble eierne av Kulblik regnet som fattige og fikk skattefrihet i 2 år.
Hvem Syver var gift med har det ikke lykkes å finne ut, men sønnen 		Kulblik, SYVER Bentsen (I189)
 
769 Sønn: Mads Jenssøn Medelfart Lund
I tillegg:
Nermo.org har oppført disse som mulige barn av Jens og Gjertrud, men det er ikke dokumentert. Anna Lund, Rasmus Jenssøn Middelfart, Claus Lund. 		Leth, GJERTRUD Hansdatter (I3925)
 
770 Sønnen Ole, 24 år og dottera Anne levde ved skiftet i 1710. Til deling var det jord i Gvannes med 5.1/2 tønde med bøksel over 6 tønder for 550 rdl. Dessuten var det 2 tønder skyldegods i Hem for 80 rdl. Lindheim, Peder Torsteinsson (I2967)
 
771 Søren Finkenhagen var prest i Hjartdal frå 1828-1857. Ettermælet seier at han var ein streng, men karismatisk person, som synte omsut for både fattig og rik. Prestefrua, Thomine Henrikke (1803-1880), var også av det gjestmilde slaget. Det heitte seg at matlagra fort gjekk tome på Prestegarden om vinteren.

Hjartdal historielag sier i sitt kontaktblad for 1999 at Søren Hassing Finckenhagen fikk tilsammen 17 barn, men jeg kan ikke finne alle disse.

Biskopen i Bergen Claus Pavel skriv i eit dagboknotat den 26. des 1820 ein kommentar om noko han har lest i avisa: "Af Rigstidenden anføres, at Finkenhagen paa Næs har faaet sin Søn til Capellan [fotnotemerke] . Hvo afslaaer sin Anbefaling til en Mand, der gjør store Foræringer til Bispens Kjøkken og jevnligen beværter ham og Familie?
Fotnote: Sønnen var den mere end almindelig ubegavede og i enhver Henseende uheldige Søren Hassing Finckenhagen, der i 1856 entledigedes som Sognepræst til Hjartdal i Thelemarken." 		Familie (F44)
 
772 Søren og Fredrikke gifta seg i Nes kyrkje i Akershus. Saman med Fredrikke får Søren minst 4 barn. (Kan ikkje finne dottera Johanne i kykjeboka)
I 1828 flytter Søren og familien til Hjartdal og han blir sogneprest i Hjartdal sogn.
Jomfru Tomine Gad var fadder da sonen til Søren og Fredrikke blei døypt i 1830. Fredrikke døyde kort tid etter.
Frederikke og Sørens eldste dotter dør tolv år gamal i 1832. Da bur ho hos tante og onkel Juul i Cristiania 		Familie (F580)
 
773 Søvei og Ole i Jørisdal

Ole og systra hans, Aslaug Jørisdal, forlova seg same dagen i april 1759. Aslaug med Østen Fosso, og Ole med Søvei Uverud. Men dei fekk kvar sin bryllupsdag, Ole den 3. pinsedag og Aslaug den 3. søndagen etter trinitatis. Det vart nok feira stort i Jørisdal den våren.

Da dei gifta seg måtte dei ha bevilling frå kongen fordi dei var i nær slekt "Efter kongelige allernaadigste Bevilning , da de ere hinanden i 2det og tredie beslegted." Det var Anders Urdalen og Hans Hovebøllet som var trulovarar. 		Jørisdal, OLE Herbjørnsson (I1998)
 
774 Tante Ragna Otnes har gått bort 17.05.1980 (Aftenposten 23.05.1980)
Far Lars Olsen Otnes og Guri Halvorsdatter, Hans første hustru 		Otnes, Ragna Theodora Larsdatter (I469)
 
775 Tarald og Gunhild fekk 3 søner og 3 døtre. Ola Taraldsson var son nr. 2 i rekkja. Sjå Ætta frå Hem.
Futen skreiv at Tarald blei 107 år gamal, men presten at han blei 97. Det er meste truleg at han blei 97 år. Det er skifte på Hem etter Tarald i 1672. Gunhild er nevnt som enke i i dette skiftet.

Hans bo ble skiftet den 10.1.1672. Boet eide da 3 tønder skyld i Hem, 2 tønder 4 meler i Gjesterud med bøksel over all gården, 1 tønde i Busnes med bøksel over all gården, 8 meler i Flotterud med bøksel over all gården.

Blant oldelsgods i Sauherad oppføres i lensregnskapene 1615: "Vdj Hemb eiger Tharilld Hemb sielff 2 tønder, Holdenn Presteboell 2 tønder, Olluff lunner i hierdall 1 tønde, Søffde presteboell 1/2 tønde, Søffde kirke 1/2 tønde, Torchill Kllepenn 2 meller." I regnskap over uvisse inntekter i . .1651/52: "Anammet Aff Tarald Hem i Søffherrit i domRaaf (dvs vegring ved å etterkomme en dom) for hand iche effterkom en laugmandzdomb Gregar Ryen i Hitterdall haffde forhverffuitt ofr gannem 4 mark sølff, Penge 2 daler." I Øvre Telemark østafjellske tingbok 2 side 10b, er innført: Gunild Siversdatter Norendal har med hennes sønns samtykke avhendet til Tarald Olsen Hem 1.1/2 tønde med bøksel i østre Bøen for 140 rd. Datert Hem 1638 den 23 juni. Samme gods var da Ole arvfallen etter sin mor, fordi Gunild Siversdatter var hans kvinnes farssøster. 		Familie (F925)
 
776 Tårån og Knut gifta seg i januar 1831. Det ser ikkje ut til at dei hadde fått barn.
Seks år seinare døyr Tårån den 27 aug 1838, Knut døyr dagen etter den 28 aug 1838. I Tinn Soga står det at "desse folki døydde brått", men ikkje noko om kva dødsåraka var. 		Familie (F2430)
 
777 Thomine blir født i Norge, men foreldrene flytter kort tid etter til København. Mora dør da Thomine er seks år. Faren dør tre år etter.
Hun blir konfirmert i Ottestad på Stange. Thomines tante Isabelle Christine Thomasdatter Stockfleth og hennes mann Andreas Hammer som da er Justitasråd og Sorenskriver bor der. Det er rimelig å tro at hun var fosterdatter der da hun ble foreldreløs. Thomine er også registrert som fadder til et av barna til tanten og onkelen noen år etter.
Hvordan Thomine kom til Sauland og blei fadder for det siste barnet til Søren Hassing Finckenhagen og han daværende kone Frederikke, har det ikke lykkes å finne ut av ennå.
Anne Haugen Wagn skriv i ein artikkel "IHjartdal var prestegarden og familien Finckenhagen eit kultursentrum på denne tida. Prestefrua Tomine Finckenhagen og dottera Lise song for Lindeman. Ei tenestejente på prestegarden, Anne Johnsdotter Snikkarplassen, var også ei viktig kjelde. Prestefrua leverte elles manuset på «Gamle Sagn om Hjartdølene » til Landstad.
Ved folketellingen i 1865 finner vi Thomine som "Pensjonistinde" hos ekteparet Johannes Olsen og hans kone Elise Scharlotte Amalie.
I 1875 finn vi Thomine oppført i Det Geistlige Enkepensionsfond i Christiansands Stift. Ho mottek Enkepensjon i 1875 på 95 Spesiedaler og 4 skilling. I 1878 var pensjonen 222 kroner i året. 		Familie (F44)
 
778 Thor er nevnt i eit brev der han stadfestar eit salg til bror sin, Jon, i 1427. Dette er i kong Eriks 38. regjeringssår. Enggrav, TOR Halvorsson (I4244)
 
779 Thov Knutsson kom frå søndre Sjøtveit i Austbygda, der budde han i mange år (Tinnsoga). Han eigde ein part i Brynjulfsrud også (den kjøpte han i 1728, og selde nokre år seinare).
Vidare er det nemnt at han har hatt ein rett på 1 tn. jordegods i Møli i Vestjordalen som han selde i slutten av 1730 for 56 rdl. Salget eller overdragelsen av Sjøtveit kan truleg ha samanheng med at han var dømt til å sitje på Akershus Festning ei til "for at han hadde vore grov mot futen" (Hovinsoga s.200)
Hovinsoga fortel vidare at det var "mykje ugreit med Thov både i handel og vandel". Han krangla med svogeren sin om kjøpet av Brynjulfsrud, og etter at han kom til Rue var det krangel med naboar om grenser og liknande. "Ei rettsak fortel at Thov i eit gilde i jula skulda naboen Torstein Nord-mellom-Rue for å ha flytta gjerdet mellom eigedommane. Dette var ikkje sant, og Torstein vart derfor så sinna at han stakk Thov med to knivstikk i venstre armen." (Hovinsoga) Seinare høgg Tov tømmer i skogen til Halvor Tovsson Urdalen som betaling for eit lån som Tov meiner ikkje er betalt og han sel ein arv i Espeset som han truleg ikkje har!
Thov og Turi fekk 9 barn, Det var sonen Brynjulf som overtok Nord Rue i 1760. I 1768 makeskifta han bort 1/2 tn. i Rue mot 1 tn. og 4 1/2 sett i Sjøtveit med Hans Nilsson. Han var sonen til Brynjulfs søster; Helga. 		Sjøtveit, TOV Knutsson (I3550)
 
780 Thov var døvstum. Ved folketeljinga i 1875, da Thov var 17 år gamal, blir det sagt at han vart det etter fire-årsalderen. Han blei ikkje konfirmert. Han døde 38 år gamal av et "Slaganfald". Buksetjønn, Thov Olsson Linøye (I2883)
 
781 Tinnsoga: "Jon og Birgit fekk kjøpt garden (Sud Tverrberg) av staten i 1917" Benderud, John Sveinsson (I6817)
 
782 Tok over Lindheim etter faren, og var etter breva frå 1337 den fremste av lindheimingane da.

Torleiv Saksabjørnsson og sonen Bjørn er omtala i 1337. Det eldste kjende dokument om Lindheim er frå 31/1 1337 (DN IV 228) Det blei sett opp på Tinne i Heddal og er (i utdrag) slik:

"For alle menn som seg eller høyrer dette brev gjev Ivar Ogmundsson og Erik Steinarsson, lagmann i Skien, kjent at 31/1 1337 var me på Tinne i Heddal. Der kom det fram for oss Erling på Haukvik, Tord Låvell, Steinulv sonen hans og mange frendar av haukvikingane. Som motmenn til desse møtte Torleiv Saksabjørnsson, sonen Bjørn, vidare Bjørn Saksabjørnsson og ei mengd andre lindheimingar. Begge partar klaga over manndrap, våpenskade og ymse anna. Før dei kom og la fram saka si, hadde dei dømt seg imellom, men ikkje halde dommen. Nå var dei samde om at den som ikkje ville halde ei ny semje skulle vera ein gridling og ei skam for ætta si. Me dømde da at det skulle stå fast det som dei sjølv hadde dømt, at Torlei skulle gje 2 merker gull for drapet på Hallvard Erlingsson og Bjørn Saksabjørnsson 4 merker forngild (i sølv) til Geirmund Erlingsson for øksehogg. Alle andre klager, små som store, dømde me døde, og ingen må få istand usemje frå denne dag."

Torleiv og Cecilia hadde også kanskje ein son som heitte Torstein Torleivsson. Cecilia Ivarsdt. er det ulike meiningar om opphavet til. (4s504)"Lindheim-ætta hadde i allefall samband med Bolt-ætta gjennom Cecilia Ivarsdtr. Bolt". Cecilia var gift 2 gonger (5s99).
----
76928. Torleiv Saksabjørnsson, f. på Lindheim i Sauherad, d. ca. 1340, g. m.
76929. Cecilia Ivarsdatter Rova, f. på Søndre Nes i Sauherad, d. etter 1350.
Cecilia var datter av sysselmann Ivar Ogmundsson Rova. Det ser ut til at hun har navnet sitt etter oldemor til sin far på morssida. Cecilia var ei uekte datter av kong Håkon Håkonsson. Cecilia var i følge bygdeboka for Sauherad av Hestebøslekta.
Hestbøætten kalles en av de fremste adelsslektene i Norge i senmiddelalderen. Navnet kommer fra garden Hestbø på Finnøy i Ryfylke. Her kommer og kongelig blod inn. Ute i denne greina vil en finne Dag Eilivson på Bratsberg i Gjerpen gift med Ragnhild Skoftedatter til Giske i Møre og Romsdal. Jeg skal ikke gå videre på denne greina da usikkerheten her er stor.
Torleiv levde ikke lenge etter den store slektsstriden lindheimingene hadde med haukvikingene i 1330-årene. Trolig døde han kring 1340.
Torleiv var hirdmann.
Det er vanskelig å si hvorledes striden med haukvikingene starta. Fra begge sider ble det klaga over drap, våpenskade og mye annet. Trolig ligger det en gammel slektsstrid bak. At det var storslekter og mektige menn på begge sider, viser det faktum at de først hadde dømt seg imellom slik hirdvilkårene ga tillatelse til. Tvist og strid som var yppa mellom kongens handgangne menn, kunne de selv dømme uten annen rettergang. Hjalp ikke det, måtte de som stod enda høyere på rangstigen i kongens følge, gripe inn og avsi endelig dom. Det var det som ble gjort i denne saken. Den 31. januar 1337 var Ivar Ogmundsson og Eirik Steinarsson, lagmann i Skien, og representanter for begge parter samla på Tinne i Heddal for å behandle denne striden. Resultatet ble at partene kom til enighet og stridighetene ble henlagt. 		Lindheim, Torleiv Saksabjørnsson (I4225)
 
783 Tomas oppgav i folketeljina i 1900 å væra vedhugger. Han gjekk skule, og då han døde av lungetæring 26 år gamal, hadde han tittelen tekniker. Han blei ikkje gift. Linøye, Tomas Tomasson (I808)
 
784 Tor (Thor) budde på Engrav i 1528 og i 1544. Han var lensmann i Hitterdal og nevnes bl.a. i 1561 da Hallkel Hem må betala Tor Enggrav "kosthold" fordi Hallkel ikkje møtte etter stevning.
Den 7 april 1568 er han ein av underskrivarane på ein oppfordring til Skiens borgere om hjelp til "utredning av den påbudte "gjerd" til det utskrevne skibsfolk" som ligger utenfor Skien, "da nød, trang og uføre for tiden umuliggjør dens fremskaffeldse" (Hitterdalsbogen s. 103)
Tor og kona, som truleg kom frå Kopsland i Gransherad, hadde 4 døtre, Det var den eldste, Aslaug, og mannen hennar som overtok Enggrav. Dottera Aase (#505)kom til Kaali i Gransherad, og Astri (#654)kom til Busnes. Tor blei vistnok over 100 år gamal. 		Enggrav, TOR Torsteinsson (I3853)
 
785 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. Bujordet, T.Ø. (I2395)
 
786 Torbjørn og Elin fekk 3 barn som ein veit om: 1)Halvard, g.m. Liv og fekk 1 son, overtok Vrålstad etter faren.(Halvard selde Klevar til Rolleiv Torbjørnsson i 1535), 2)Sigrid, d. i 1538, g.m. Nils Bjørnsson på Tanum i Brunlanes, g.2.g.m. Assor Pedersson Krammer, budde på Asdal i Agder. 3)vistnok Tone, d. før 1550 på Lindheim g.m. Torstein Rolleivsson frå Hvam og Reine i Sandsvær.
"Han (Torbjørn Halvorsson) var gift med enka hustru Elin Henriksdtr. Gyldenløve (eller Elin Eilevsdtr.) til Asdal i Agder."(3s870). "... dottera Sigrid, som fekk Asdal i Øyestad etter mor si."(4s102). 		Vrålstad, TORBJØRN Halvorsson (I4131)
 
787 Torbjørn var anleggsarbeider og flyttet fra anlegg til anlegg. Etter hans død flyttet Asta Hauge tilbake til Rjukan hvor hun en tid var fabrikkarbeider. Familie (F2151)
 
788 Torgeir er nevnt som lagrettesmann i 1467 (D.N. XIII. 139) Enggrav, TORGEIR Bjørnsson (I4246)
 
789 Torgeir gifta seg med syskenbarnet sitt Aslaug. Etter dommen på Enggrav i .... var far hennar dømt til å sørge for at han gav dotter si skikkeleg medgift. Dei fekk ein son som ein veit om, han heitte Tor. Enggrav, TORGEIR Reidarsson (I4249)
 
790 Torgeir var på Feten ei kort tid. Lisland, TORGEIR Samuelsson (I3993)
 
791 Torger Iversen ble født før 1490 i Nord-Odal, Hedmark; (antatt fødselsår). Han var sønn av Iver Håkonsen Stormoen. Listet som bruker av Moen i 1514 og 1528, lagrettsmann i 1508. Torger Iversen ble gift med Astri Pålsdatter, datter av Pål Klemmetsson. Torger Iversen døde circa 1550 i Nord-Odal, Hedmark; (antatt dødsår).

Barn av Torger Iversen og Astri Pålsdatter
Ulv Torgersen+
Iver Torgersen+ f. c 1537, d. c 1594 		Iversen, TORGER (I640)
 
792 Torkild døde truleg som barn.
Frå 1809 til 1822 var det Elias Heltberg som var sogneprest. Han skreiv truleg ikkje ned opplysningar om døde barn i kyrkjeboka, med midre det var barn av "storfolk" i bygda. Dei tre fyrste barna til Ole og Gunhild døde nok som spedbarn eller småbarn. Dei er alle oppkalla seinare i søskenrekka. 		Olsson, Torkild (I196)
 
793 Torkild gifta seg med Gunhild Mork frå Heddal. Dei budde først på Busnes i Gransherad og kom seinare til Mork i Heddal. Det var Gunhild som arva Mork etter far sin. Torkild og Gunhild eigde Mork i 1623.
Torkild og Gunhild fekk 8 barn, Eldste sonen Jon vart gift og fekk 3 barn, men døde før han kunne overta garden. Det var den nest eldste sonen Bjørn som tok over ved skifte etter faren.
I Hitterdalsbogen s.436 står det at Torkild var død før 1650. Det vart halde skifte etter han på Mork i 1665 og da levde Gunhild i "høy alder". 		Busnes, TORKILD Jonsson (I3972)
 
794 Torkjell Kjøpte Dalen av broren Knut. Dalen, Torkjel Olsson (I354)
 
795 Tormo Nilsson Gaathaug (el.Guto) kom truleg frå Hjukse i Sauherad. Far hans var i så tilfelle Nils Arnesson på Hjukse (Bygdebok for Suherad, band II s. 410) Gaathaug, TORMOD Nielsson (I4252)
 
796 Torstein (Halvorsen) er den første bonden på Borge ein veit om. Han budde på Borge i midten av 1500-tallet. Borge var på den tida ein stor gard, (no er garden delt i 4) som låg i lia der Borgeelva renn ut i Lågen. I.flg. boka "Nore Uvdal i forn og nye" måtte enten Torstein eller kona hans væra frå Kleiv i Eggedal, for Torstein hadde eigedom der også. Torstein og kona fekk 8 barn, ein son og sju døttre. Torstein døde ein eller annan gong føre 1597, for da har enka hans gifta seg på nytt med ein som heiter Gjest Jørgensen.

Utdrag av Nettsida "Kamillas slekt"

BORGESAMEIGA

Borgesameiga ligg på aust- og nordsida av Sporansameiga og grensar mot den heilt frå Hallingdeilet inne i fjellet til nede i Borgebakkane ne­dafor Borgegrenda. Der er Borgeeiga skoren av etter ei line som går frå ein stein ved Sporandeilet dei kallar Linflotsteinen og aust til Borgeelva, som er austgrensa for Borgesameiga mot Skjønne langt innover i fjellet.

Nedafor Linflotsteinen går Skjønnemarka over Borgeelva og vest til Sporanmarka. Dette er noko underleg og kan tyde på at Borge- og Skjøn­nemarka ein gong har vore ei sameige, og at Borgesameiga er fråskild seinare, - elles ville sikkert og Borgemarka ha gått heilt ned til Lågen på nordsida av Borgeelva. ?(Sjå Skjønnesameiga.)?

Det kan tenkjast at Borge frå fyrst av er rudd og bygd av folk nedan­frå Skjønne, og at dei bruka Borge som opphaldsstad for folk og fe vår og haust og ved jaktturar innover i fjellet. Dermed var fyrste steget gjort på vegen til fast busetnad der oppe i sollia. Det kom hus der, og jorda vart oppgjødsla og brukbar til åker, det var stutt veg til hamn, jakt og fiske i fjellet og god jord i solbakkane, i det heile ein velskikka bustad. Sidan har vel bureisarane der oppe gjort krav på ein deil av sameiga. Dei fleste grensetvistar og dommar som vedkjem Borgesameiga og utskiftingar der er nemnde under øvre og vestre Borge.

BORGE

Borgegardane ligg i lia på sør-aust-sida under Lykkjeåsen. Lia er nokso bratt, og det blir då og innmarka på Borge, særleg på no. Borge. Mykje av innmarka ligg i ei stor kvelv mellom Lykkjeåsen og ein liten skogkledd kolle som reiser seg på sudsida av øvre Borge. Mellom Lykkje­åsen og denne kollen er det flatt og slett i botnen, og jorda er djup og god. Nedanfor no. Borge og ne. Borge sjoar Borgeelva i ville og tronge juv utover mot Lågen.

Borgegardane er gamle gardar, og opphaveleg har alle vore ein gard, no er det fire.

Om namnet Borge heiter det i O. Rygh: Norske Gårdnavne, bandet om Buskerud, s. 462 at det kan koma av Lykkjeåsen, som skulle likne ei borg ?(festning)?. Elles kjem dette gardnamnet ofte av at det har vore ei gam­mal bygdeborg i nærleiken. Men det er lite truleg at noko av dette kan vera opphavet til Borge-namnet her. Lykkjeåsen liknar lite på ei borg, og nokon bygdeborg har det knapt vore her, so avsides og langt frå alle store gjennomgangsveger som det måtte vore her i gammal tid.

Då er det meir truleg at namnet kjem av det gamle ordet som m. a. her i bygda og i Telemark tyder kanten av ein ting, t. d. skogkant, bergkant, murkant eller mur under eit hus. ?(Sjå Ivar åsen: Norsk ord­bok s. 72 og Leiv Hegstad: Gamalnorsk ordbok, s. 68)?.

Det kan soleis tenkjast at Borge-namnet her i bygda har sin grunn i at det fanst synberre kantareller av eit eller anna slag der.

Sidan har so Borgeelva fått namn etter grenda. Frå fyrst av har sikkert denne elva hatt eit anna namn. ?(Sjå under Skjønne.)?

Den gamle garden Borge vart etter kvart deilt i fleire sjølstendige bruk som hadde sine rettar til skog, hamn, jakt og fiske i sameigemarka. Det vart rudt setrar og husmannsplassar som og fekk rettar der, men denne fyrste tida av Borge si soge ligg i mørke bak alle skrivne kjelder, so det blir berre dei siste hundreåra, som sikkert er stuttaste tida, vi her i boka får eit oversyn over.

So vidt ein veit er det ikkje gjort oldfunn på Borge som kan fortelja noko om busetnaden der frå fyrst av, og heller ikkje finst det segner eller gammal tradisjon å byggje på før dei skrivne kjelder tek til sist i 1500-åra.

Den fyrste bonden vi veit om på Borge heitte Torstein ?(Halvorsen )? i midten av 1500-åra. Denne Torstein Borge var enten frå Kleiv i Eggedal og gift til Borge eller bg var han frå Borge og gift med ei jente frå Kleiv. Vi finn mange av borna hans på Borge i tida etter.

Fyrste gongen Borge er nemnt i dei skriftlege kjeldene er i 1588. Som før nemnt var Borgesameiga avskoren av ei deilesline nede i Borgebak­kane frå Linflotsteinen og aust til Borgeelva. I gammal tid var det ofte strid om denne deileslina.

Den 30. mai 1588 vart det avsagt ein 6-manns dom om denne lina på grunnlag av eit gammalt pergamentbrev som Knut Borge la fram i retten. Denne Knut Borge var verson til Torstein Borge og visstnok frå Bekkeset. Same året selde ein som heitte Sevat Halvorsen Gjeldåker frå ål og kona Gunhild Rolfsdotter ?(fam. 2733)? noko dei kalla ?(søre Loftsgarden i Øygardsgr.)? til Torstein Halvorsen. Dette måtte vore Torstein Halvorsen Borge, for vi finn sidan at borna hans hadde denne eigedommen.

Omlag samstundes selde og Sevat Halvorsen og Gunhild eit som vart kalla til . ?(Sjå Heber: Suplem. til Numedals Fortid II, s. 30.)?

var mell. Loftsgarden, og var nok Torstein Halvorsen og versonen Knut frå Bekke­set. Borna til Torstei nBorge vart seinare stemnt i retten av Torstein Han­sen Skjønne for denne . eller berre var ofte namnet på Øygardsgrend i gamle dagar.

Ogso no. Loftsgarden i Øygardsgrend fekk Torstein Halvorsen hand om. No. Loftsgarden hadde før vore i eiga til Gunder Sevle, men i tida føre 1597 hadde Gunder Sevle selt garden til Torstein Kleiv i Eggedal, som visstnok er identisk med Torstein Borge. Torstein Kleiv hadde sjøl skrivi kjøpebrevet og utan vidare teke med ein stor fiskerett i Tunhovd­fjorden som ikkje var nemnt i handelen. Då Gunder Sevle fekk brevetopplese for å setja seglet sitt under det, og fekk høyre dette, ville han ikkje forsegle brevet, men truga med å klaga til øvrigheita. 1 1597 var det rettsmøte med vitneavhøyring i saka, og nytt kjøpebrev vart då skrive ?(dat. 5/2 1597)?. ?(Sjå no. Loftsgarden og Sevle.)?

Torstein Halvorsen Borge eigde visstnok ogso gods i Eggedal, - so han var ingen fattigmann.

I ei deilessak mellom Borge-Bekkeset og Sporan-Land og gardane i sø. Øygardsgrend i 1664 vart det lagt fram i retten eit pergamentbrev av 8/6 1594 som omhandlar ei underleg kontrakt om deilet mellom Sporan og sø. Øygardsgrend sameiger. Der er det nemnt at Tomas Borge og Halvor Knutsen på vegne av far sin, Knut Bekkeset, var forsvarsmenn for Borge og Bekkeset. ?(Sjå Sporan.)?

I 1599 var det sak att mellom Borge og Skjønne om deileslina frå Linflotsteinen og aust til Borgeelva. Det hadde sidan 30. mai 1588 falle 3 12-manns dommar om denne deileslina, men eigaren på Skjønne, Tor­stein Hansen, var misnøgd avdi Borgefolka ikkje heldt seg etter dei dom­mane som dei skulle.

I 1599 var det av stathaldaren, Axel Gyldenstjerne, oppnemnt 12 utan­bygds lagrettemenn, dei fleste frå Tinn, til å dømme i saka. Partane var då på eine sida Torstein Hansen Skjønne. På andre sida: Knut Bjørnsen, Gulbrand Sørensen ?(eller Syversen)? og Gjest Jørgensen, alle frå Borge. Torstein Halvorsen er ikkje nemnd her, so han må vera død før den tid.

Retten vraka denne gongen både 6-mannsflommen frå 1588 og to av 12-mannsdommane og godtak berre Linflotsteinen som rette deilesstein. So vart ny deilesgang halden, idet deileslina for framtida skulle gå som ho etter prov frå gamle vitne hadde gått fra . ?(3/7 1599. Sjå Heber: Suplem. til Num. Fort. Il, s. 31)? .

Men Halvor Knutsen Borge sette seg ut over dommen av 3/7 1599. Han flutte deilet over på austsida av Borgeelva og slo under seg eit jord­stykke, 10 melestenger langt og 5 melest. breitt som Torstein Hansen før hadde gjerda inn og rydda og kalla Bjørfet. Der hadde no Halvor Knutsen hogge risved.

Ved ein lagmannsrettsdom i Skien i 1601 vart Halvor dømnd til å gje frå seg dette jordstykket att og dertil bøte til Kongen 8 mark sølv for to ?(dombrot eller brot på avtale)?. ?(Dommen dat. 2. søgnedag før Botholpi 1601)?.

I 1615 var det usemje om deilet mellom Sporan og Borge-Bekkeset. Laurits Tjostolvsen Sporan hadde då mot Gulbrand Borge, Tor­stein og Bjørn Borge og Barbro Torsteinsdotter Bekkeset eller lagverja hennar for dette deilet. ?(6-mannsflom dat. 12. juni, 1615)?.

I denne saka var og det merkelege rettsforliket frå 8/6 1594 innteke, men vraka etter at ein som heitte Ole Herjulvsgard hadde teke til mot­mæle mot det. ?(Sjå Sporan.)?

Deileslina mellom Borge-Bekkeset og Sporan-Land var framme i fleire saker, der dommen frå 12/6 1615 vart referera, soleis i ei sak 6/2 1618, der det vart nemnt at Laurits Tjostolvsen Sporan hadde setra Vasset frå Borgefolka og til Sporan, og han fekk dom for åvera eigar av Vasset 6/2 1618. Vidare var det 10/9 1619 vitneavhøyring i same sak i Svalstuen som då var tingstad.

Dette var nok forspelet til ei ny sak mellom Sporan og Sønsterud, dat. 9/10 1619. So finn vi ei sak i 1664 der Kurset vart frådømt Bekkeset ?(dat. 13/8 1664, og endeleg ei ny sak i 1675 der alle dei her nemnde dommar og vitneutsagn vart inntekne og visstnok lagt til grunn for dommen (dat. 8/7 1675)? .

Dette var eit stutt oversyn over dei søksmål og dommar som m. a. og angjekk deileslina mellom Borge-Bekkeset og Sporan-Land fram til 1675.

I 1616 finn vi i ei stemning til retten nemnt Gulbrand Borge på vegne av kona si, Torstein Knutsen Borge, Barbro Torsteinsdotter Bekkeset og Martha Torsteinsdotter ne. Loftsgarden, Oluf Øvrebakke i Tinn på vegne av kona si, Tov Jeljorden i Nore på kona sine vegne. Bent Kurverud eller no. Loftsgarden på vegne av borna hans og Halvor Teige i Eggedal ?(før Halvor Torsteinsen Loftsgarden)?. Dette var alle ætlingar etter Torstein Borge, og dei var alle stemde i retten av Torstein Hansen Skjønne for , som han meinte å ha odelsrett til. Dette galdt altso mel. Loftsgarden i Øygardsgrend. Men det ser ikkje ut til at Torstein Hansen fekk medhald for kravet sitt. ?(Sjå mel. Loftsgar­den.)?

I 1618 var det vitneavhøyring i ei sak mellom Sporan og Sønsterud­Trondrud om setra Vasset. Då vitna Guri Torsteinsdotter og Torstein Knutsen på Borge og Barbro Torsteinsdotter Bekkeset. Om Guri Tor­steinsdotter vart det då sagt at ho var . Torstein Knutsen prova vitnemålet til mor si, Barbro Torsteinsdotter, som vel var syster til gamle Guri. I same saka vitna og Marthe Lofts­garden og Guri Borge året etter.

Dette var altso nokre av Borgefolka i tida 1588-1619, og vi kan av dette gjera oss opp ei meining om familien til Torstein Borge:

2936 ?( Torstein (Halvorseen?)? Borge eller Kleiv var g. m. ?( ei ukjent kvinne frå Borge eller Kleiv, 1550-1600. Det ser ut til at dei hadde desse borna: Halvor, f. føre 1580. 2942 Barbro, f. ??, g. m. Knut Bekkeset føre 1580. 2937 Guri, f. ??, g. m. Gulbrand Sørensen Borge føre 1600. Marthe, f. ?? 2941 Ei dotter, f. ??, g. m. Tommes Borge føre 1600. Ei dotter, f. ??, g. m. Oluf Øvrebakke, Tinn. 2939 Ei dotter, f. ??, g. m. Tov Jeljorden i Nore etter 1600. 2940 Ei dotter, f. ??, g. m. Bent (Knutsen?)? Kurverud etter 1600.

Kona til Torstein Borge vart som enke gift att med ein som heitte Gjest Jørgensen. Han er nemnd på Borge i tida 1597-1604. Kva tid han og kona døydde er ukjent.

Torstein Borge hadde, som vi ser, mange , og dei deilte eige­dommane hans etter han, soleis og Borge.

Av vitneutsagn i ei rettssak i 1625 får vi noko kjennskap til korleis denne deilinga hadde gått føre seg, endå desse vitneutsagna er fælt uklårt attgjevne i dei skriftlege kjeldene. ?(Sjå mel. Borge.)?

Men av dei ser det likevel ut til at garden Borge fyrst vart deilt i 2 deiler, - øvre ?(søre)? og nordre Borge, truleg føre 1600. So fekk to av døtrene til Torstein Borge kvar sin av desse deilene, truleg mens han endå livde. Den dottera som var g. m. Tommes må ha fått øvre Borge, som visstnok var det gamle hovudbølet, og dottera Barbro, g. m. Knut Bekkeset har fått no. Borge, for det ser ut til at nokre av sønnene til Barbro hadde no. Borge i tida føre 1625. Sonen Halvor er nemnd i sø. Loftsgarden og likeins systera Marthe. Men meininga var nok at garden skulle deilast mellom 3 av døtrene til Torstein Borge, - for sidan kom dottera Guri, g. m. Gulbrand Sørensen, og kravde sin deil i Borge. Ho fekk då ein deil utskift mellom deilene til dei to fyrste, truleg med noko frå kvar av dei. Og dertil fekk ho ein deil på oral. 3 %z skinn utskift på vestsida av øvre Borge. Dette gjekk og av Tommes og kona hans sin deil og vart sidan garden vest Borge eller Vestgarden, men førebels høyrde denne deilen med til Guri sin deil mel. Borge, som altso då bestod av 2 stykker jord.

Desse deilingane må ha gått føre seg i tida frå oml. 1600 til 1625. Frå omll. 1625 eller noko før kan vi rekne med 3 Borge-gardar: Øvre Borge, Mel. Borge og no. Borge. 		Borge, TORSTEIN Halvorsson (I4018)
 
797 Torstein Larsson Bratterud arva Bratterudkose etter foreldra sine, men han selde plassen i 1753 til Gunleik Nilsson. Torstein hadde tatt pant i Rustan for eit lån på 140 rdl. til Brynjulf Øysteinsson s.Tveito. Dette var i 1740. 12 år seinare blei Torstein og Ingebjørg Kittilsdtr. gift. Dei fekk 2 barn: 1)Lars. 2) Tora g.m. Hans Nilsson Sjøtveit/Tveito.
Torstein døde 5 år etter giftemålet, og Ingbjørg gifta seg på nytt med Ulf Ulfsson s.Tveito året etter det (i 1758). Det er sønnen Lars frå første ekteskap som overtar Rustan. Ulf Ulfsson fekk som 14-åring, at arveparten sin i Tveito etter ein del om og men i 1765 for 189 rdl.(sjå Hovinsoga s. 237)
Ingebjørg og Ulf busette seg på s.Tveito og fekk 1 dotter.
PS! Det står i Hovinsoga s. 323 at Gro Ulfsdtr. var einaste barnet til Ulf Tveito og Guri Knutsdtr. Dale frå Austbygde i Tinn. 		Bratterud, TORSTEIN Larsson (I1402)
 
798 Torstein og Aslaug brukar Hove på midten av 1600-tallet. I skattematr. frå 1647 står det om Hove: "Hoffue som Thorsen bruger med Bratterud der underligger skylder aarlig tilsammen 2 tønder 1qvtr. Korn".
Torstein og Aslaug fekk 7 barn: 1)Torstein født på Hove, han var soldat ved Garnisonen i Kristiansand. I eit skiftebrev etter Torstein Olsen blir det sagt om odelsguten Torgeir, at han er soldat ved Garnisonen i Kristiansand, men for ei tid sidan rømde han heim att. Syskenbarnet hans Eivind Knutsson Vasstveit (#89) har teke seg av han og levert han attende til kommandanten på Akershus. (ref. Hovinsoga s. 51). 2)GRO, født på Hove, g.m. Kittil Persson 2g.m.Gunleik Torsteinsson. 3)Gunhild født på Hove g.m. Leif Haraldsson, 4)Rønnaug, 5)Liv, Om Liv blir det nevnt i et skiftebrev fra 1677 at "Hun er bortløpen og ingen vet hvor hun er eller forholder seg". 6) Ragnhild, født på Hove. 7)Margit, g.m. Ola Torsteinsson, han kom truleg frå Vestfjordalen.
Det var skifte etter Tostein på Hove i 1677.
Aslaug flytta med sonen Torstein til Bratterud etter at mannen døde. Ho ville ha 1/2 tn. i Bratterud som sin arvelut i buet.(Torstein arva Hove, men selde garden og flytta saman med mor si til Bratterud).

Utskrift av NEDRE TELEMARK SKIFTEPROTOKOLL
Hove i Hovin 2.8.1677 Fol. 50b
Tosten Olsen død g.m. Asloug Torgiersdatter død.
Barn: 1. Torgier. 2. Groe. 3. Gunild. 4. Rønnoug. 5. Liif. 6. Ragnild. 7. Margit.
Jord: Hove 1 td. 2 sett. Bratterud 1/ 2 td.
Anm: flere interesante oplysninger om slegtens liv findes I skiftet.

Hove i ? Hovin 13.10.1679 Fol. 57b
Ang. skifte efter Tosten Hove ca samme dag paa Jørrisdal.

Jørusdal i Hovin 13.10.1679 Fol. 57b
Tosten Hove død g.m. ? død.
Barn: 1. Torger. 2. Groe. 3. Gunild. 4. Ronnoug. 5. Margit. 6. Liif. 7. Ragnild.
Jord: Hove 5 qtr. Bratterud ½ td.
Anm: Bemerkninger om slegtens moral. Se ogsaa forr. kort samme dag. 		Hove, TORSTEIN Olsson (I4021)
 
799 Torstein var gift med Olaug Anundsdtr.
I Gransheradsoga blir det sagt at Olaug skal væra frå Kise i Sauherad. Dette kan væra rett. Andres Torsteinsson frå Nisi i Gransherad og dottera til Torer Torleivsson Kise hadde ein son som heitte Torer og ei dotter som heiite Åste(?) Åste var gift med Anund Anundsson frå Heddal. Det er ikkje nevnt navn på barna derira, men dei var midreårige i 1586, for da var frenden deira, Kittil Nisi i Gransherad verje for dei, det er mogleg at eit av desse barna var Olaug Anundsdtr. Kise. (Bygdebok for Sauherad Bind IV s.442)
Torer er nevnt som vitne i ei kjettarsak på Lindheim i Sauherad den 15/4 1542. Far til Torer Torleivsson heitte Torleiv Agvaldsson, han er den fyrste ein har skrivne kjelder frå på Kise. 		Hellem, TORSTEIN Oluffson (I3326)
 
800 Tov arva Landerud etter (syskenbarnet sitt ?) Rasmus Kristensson i 1698. Tov var gift med Gjertrud før 1696 og dei fekk 4 barn. eldste sonen Bjørn overtok Landerud. Dottera Guri reiste til Hovin og gifta seg med Jon Dommerud.
Tov blei etter kvart ein vyrd mann i bygd og var fleire gonger lagrettemann (1717 - 1729). Men han var sjølv innblanda i fleire rettssaker, bl.a. blei han og nokre andre grannar stemde for retten fordi dei sende husdyra så tidleg til seters at dei hadde ete opp når Fjøse-bøndene kom på setra. Retten meinte at dei måtte dra samstundes og møtas "Horn i mot Horn og Klof i mot Klof". (RB. bind 1 s. 348) 		Landerud, TOV Endresson (I3161)
 
801 Tov overtok garden etter far sin, han gifta seg med ei jente som heitte Bergit, ho hadde odelsrett til Jørisdal i Hovin. Tov og Bergit fekk 3 barn, ein gut og to jenter.
Tov lånte pengar og satt ikkje trygt på Feten. I Gransheradsoga står det at han var fattig og gjeldbunden. Vidare står det: "Tov kom i krangel med Ola Helleksson Lisland. Det vart slagsmål og Ola stakk Tov med kniv." ... "Det vert elles fortalt om Tov at han 14/2 1712 kom full til Gransherad kyrkje. Han la seg til å sova i kyrkja. Han vart for dette ilagt ei bot på fleire daler."
Sonen Gunleik overtok Feten, men han satt også trangt i det, så i 1745 sel han garden til svogeren Anders Halvorsson Hafsten. 		Feten, TOV Såmålesson (I3333)
 
802 Transcription of The Daily Inter Lake (Kalispell, Montana) newspaper obituary.

Page Two The Daily Inter Lake, Wednesday, July 19, 1967
John Herbenson Dies; Rites Friday
John Herbenson, 91, 518 Sixth Ave. W., died at his home Wednesday morning. Mr. Herbenson was born Jan. 20, 1876, at Aleva (sic, Eleva), Wis. April 25, 1907 he married Helen Jacobson at Rugby, N.D. He later served as deputy treasurer at Botteneau, N.D. for a number of years.
In 1919 the couple moved to Kalispell where they have since resided. Since coming to Kalispell, Mer. Herbenson had been employed by Equity Supply Co. for several years and later was employed by the Anaconda Copper Mining Co. at Flatthead Mine west of Kalispell until his retirement in 1951. He was a member of the Bethlehem Lutheran Church and had been a member of the Odd Fellows Lodge and the Scandinavian Fraternity of America.
He is survived by his wife at the family home, three sons, Vernon of Vancouver, Wash., E.J. (John) of Missoula, and Harold Herbenson of Kalispell; five grandsons; one granddaughter and one greatgranddaughter.
Funeral services for Mr. Herbenson will be conducted in the Johnson Chapel at 1:30 p.m. on Friday with the Rev. C.O. Anderson, pastor of the Bethlehem Lutheran Church, officiating. Interment will be in Glacier Memorial Gardens.
(Bidratt av Selena Pannell, 23. desember 2017) 		Herbenson, John (I10421)
 
803 Truleg død som liten, men finst ikkje i kyrkjeboka for Nes som gravlagd. Tronsgard, Tomas Tomassen (I3594)
 
804 Truleg gift med Gunlich Helleberg. Seljord, Margit Anundsdtr. (I3444)
 
805 Uklart når hun døde i s. blir det sagt at hun døde før 1550 Lindheim, TONE (Torny) på (I4129)
 
806 Ulf Aslesson er nevnt som eigar av Tveito søndre i 1633. Han er den første eigaren som ein veit om med sikkerheit.
Kven kona hans var veit ein ikkje, men han hadde ein son, Ulf. Det var han som tok over garden etter far sin.
I Hovinsoga s. 236 står det "Etter eit brev som Folkvar Skibdalen har skrive datert 2/12 1692, seier han at Ulf Ulfsson Tveito, Hans Jonsson Bakka eller Midtgarden etter avdøde Ulf Aslesson har arverett på 6 kjørlag i Rue i Austbygde. Dei selde denne arven i 1700 til Brynjulf Gjermundsson Rue"
Dette tyder kanskje på at det var slektsskap mellom Ulf Aslesson og Hans Jonsson Midtgarden ?
Vi veit ikke når Ulf døde, men han er nevnt i 1633. 		Tveito, ULF Asleson (I2975)
 
807 Ulf Ulfsson er nevnt som eigar av Tveito m/Stegarud i 1619. Det vert halde skifte etter han den 3. august 1685. Enka Birgit og 5 born er arvingar. 1 son og 4 døttre.
I det 16. og 17 århudre hørde eit område ved Mårvaten (Hette, Eidssjøen og Kalven) til Tveito gardane. Arvingane til Neri Halvorsen har selt dette området til Ulv Øysteinsson Tveito, og no fem sleksledd seinare i 1619 kjem etterkomarane med søksmål mot den noværande eigaren Ulf Ulfsson. Dei trur ikkje at han er den rette eigaren, men han kunne dokumentera at han var "den 5the Green af Ulf Østensøns anrørende" som det står i dokumentet frå rettsaka. Fiske og jaktretten vart seldt til ein Numedøl ikkje lenge etter. 		Tveito, ULF Ulfsson (I2272)
 
808 Ulrich Friederich Rosing var Eier av Odals Verk 1739 til 1764
Enka Catharina solgte jernverket i 1765. 		Familie (F1099)
 
809 Usikkert om Esters far het Nils, Halvor eller helst Hans. Ester bor hos sin sønn på Risjord i 1865 og kalte seg da Nilsdatter. To år senere dør Ester Halvorsdatter. Hun har da oppholdssted på Risjord. Det er rimelig å anta at dette er samme person. Familie (F1880)
 
810 Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Johan Werner Usler var en av dem som kom fra Tyskland til Kongsberg.[1] Om bakgrunnen hans vites lite. Det sies at han kom fra den tyske byen Uslar, og at navnet Usler kom derfra. I eldre kilder kan også navnet hans stå skrevet Yssler. Han skal være født rundt 1661, og det sies også at han i siste halvdel av 1600-tallet ble skolemester ved Kongsberg Sølvverk. Kanskje var han lærer for tyske barn? Fra 1627 hadde Sølvverket egne lærere. I 1719 ble elevene og lærerne ved Sølvverket overført til «Den kongsbergske skole».
Med fra Tyskland var også Johan Werners kone, Cathrine. Når de kom til Kongsberg er ikke sikkert. Johan Werner Usler døde på Vinger i 1731, og i kirkeboka er da skrevet «den gamle skolemesteren fra Kongsberg». Han skal ha hatt to barn med Cathrine, datteren Grete og sønnen Jakob. Gjennom store deler av Sølvverkets historie finner man medlemmer av Usler-slekten på Kongsberg og i Sandsvær, og disse lar seg også gjenfinne i arkivene etter Kongsberg Sølvverk.

«begagne Utroskab og Tyveri»
Johan Werner Usler var i 1727 involvert i en rettsak som ble behandlet ved det Sønnafjelske bergamtet, og senere Overbergamtet. Overbergamtet var overrett, og Sønnafjelske bergamt var underrett i bergsaker. Rettsmateriale er ofte verdifulle kilder, og denne saken gir flere opplysninger om Johan Werner. Han hadde selv innlevert en skriftlig innrømmelse på at han hadde stjålet sølv da han arbeidet som ertssjeider ved Samuels gruve ved Sølvverket. Sølvtyveri var en alvorlig forbrytelse som kunne føre til harde straffer. For retten forklarte Johan Werner «at hand icke lenger kunde fordølge sin begagne Utroskab og Tyveri», og han ble satt i arrest. Han tilsto på nytt tyveriet. Johan Werner anga også familiemedlemmer, blant annet kona og datteren, for å ha kjennskap til tyveriet. Hans kone Cathrine Usler forklarte seg for retten. Hun visste ingenting om saken og benektet å vite om noe sølv. Videre forklarte hun at mannen hennes hadde i en tre års tid vært «disperat» og hun visste ikke hva han hadde holdt på med i denne perioden. Dom ble avsagt i Sønnafjelske bergamt 1.mai 1727, og Johan Werner ble dømt for tyveriet. De andre som han hadde beskyldt var det ikke funnet bevis for at hadde deltatt, og det ble avgjort at de ikke skulle miste sitt navn og ære. Saken ble så anket videre til Overbergamtet.

Ved behandlingen hos Overbergamtet fremkom det at Johan Werner hadde ligget i uenighet med sin kone og barn i en to års tid. Han skal ha vandret land og strand omkring, og de hadde ikke kjennskap til hva han hadde brukt tiden sin på. Det var også et spørsmål om det hadde vært et visst alkoholforbruk med i bildet. Overbergamtet fant at han hadde hatt mulighet til å utføre tyveriet, og 28. juli 1727 ble Johan Werner dømt til tre års straffarbeid på Bremenholm. Johan Werner ble senere benådet. Han var nå en eldre mann. Kongen avgjorde i 1728 med hensyn til hans høye alder og fattige tilstand, at Johan Werner skulle få beholde pensjonen på en riksdaler og 72 skilling i måneden. 		Familie (F2114)
 
811 Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Peder Usler (født 1879), startet ved Sølvverket i 1901 og det kan se ut til at han ble den siste med navnet Usler som arbeidet ved Sølvverket. Han var tipptipptippoldebarn etter den første Usler som kom til Kongsberg. Peder var den 8. juli 1904 involvert i en ulykke i Kongens gruve. Dypt nede i gruven falt han gjennom en lem, og 24 meter ned. De andre arbeiderne hørte et skrik, og da de kom fram fant de både lemmen og Peder. På tross av det høye fallet var Peder både ved sans og samling, og han ble fraktet ut av gruven. Peder hadde blant annet fått et brudd på det ene ribbenet og et stort gapende sår i hodet. Ulykken viser at det å arbeide i gruvene ikke var ufarlig. For Peder gikk det overraskende bra på tross av det høye fallet, og han kom seg tilbake i arbeid. Han fortsatte å arbeide i 34 år til ved gruvene, og sluttet 16. juli 1938. 		Usler, Peder Hermansen (I6509)
 
812 Utdrag fra Hovinsoga: " I 1679 er ein Erland Høyset nemnd som domsmann i ei sak på n. Tveito og i 1690 som laugrettesmann i ei sak i Nappegard. Det er truleg at han er far til dei to gutane som er nemnde i eit skøyte frå 1703 da ein Hans Erlandsson sel garden til ein Ola Erlandsson for 104 rdl. Dei må etter alt å døma ha vore brør" Høyset, ERLAND (I3134)
 
813 Utskrift av NEDRE TELEMARK SKIFTEPROTOKOLL
Daarud i Hovin 25.10.1697 Fol. 139
Halvor Kittelsen død.
Barn: 1.Helje død (1 datter). 2. Torbiør ugift. 3. Aslou g. Biørn Reigsiaae, Tuddal. 4. Ambiør
g. Neri Graver, Hovin. 5. Groe g. Torbiørn Rui, Tinn.
Brto: 30 rdl. + restanceo 3 rdl. Dessuten Jord: Daarud 8 mæler m.b. Graver, vestre 8 ½ set.
m.b. 		Dårud, HALVOR Kittilsson (I3512)
 
814 Utskrift av NEDRE TELEMARK SKIFTEPROTOKOLL
Jørusdal i Hovin 24.3.1698 Fol. 29b
Groe Gunleichsdatter død g.m. Ole Herbiørnsen.
Barn: 1. Birgit død var g.m. Hans Jonsen (4 barn),
Brto: 376-2-20 + 12 rdl. Nto: 354-2-20.
Dessuten Jord: Jørusdal m/ ødegaardene Vaale & Berge 3 td. m.b. Svalestuen i Østbygden 1
½ td. m.b. Midgaarden i do. 1 rd. m.b. Tveiten, nordre i Hovin 2 td. m.b.

Spora etter Gro Gunleiksdtr. stoppar opp her, men ho kom truleg fra Mellom Lurås i Austbygde. I Tinnsoga (s.187) blir det sagt at Ola Jørisdal saman med fleire andre har hatt skyldpartar i Mellom Lurås. Denne skyldparten er det nok Gro som har arva. 		Lurås, GRO Gunleiksdotter (I2983)
 
815 Utskrift fra Gaarde mandtal over Tinds præstegield for anno 1730)
Graver: Jon Nirisøn 51 aar, har ej tient, bruger 1 tÿnde og 3 skind, udreder soldat for 1 tÿnde og
3 skin, er gifft med Turj Ols daatter 50 aar, har 3 sønner Halvor Jonsøn 19 aar, Nirj Jonsøn 15
aar, Ole jonsøn 9 aar, 2 døtter Gunil Jonßdaatter 20 aar, Birgit Jons daatter 12 aar, føder 3 kÿer,
1 quie, en kalf, 6 souger, 4 gietter, en half hæst, saaer saaer [sic!] 1 tÿnde, kand høste 4 tÿnder,
er temmerskoug, drivis til Tinskiø, er en quern til begge gaarder, en stuel og en hus mand
Torgrim Torbiørnsøn 30 aar, er soldat, er gifft med Jngeboor Suens daatter 50 aar, har en plas
Aastøen kand føde 6 souger. 		Graver, Jon Nerisson (I3981)
 
816 Var i fylgje Hitterdalsboken "sindsyk" i 1711. Seljord, Halvor Sivertsson (I3387)
 
817 Ved begynnelsen av det 17. århundre foregikk der en livlig utvandring til Norge fra Haderslev - og fra Sønderjylland - De keiserlige Tropper under 30. årskrigen kom inn over den Jydske Halvø 1627. Etter en kortere eller lengre omflakking slo de fleste seg ned i Christiania eller på Bragernæs (Drammen). Dette var Haderslev-Familiene, Garman, Stockfleth og Mecklenburg

Stockfleth var kjedt i Drammen allerede i 1622. Det fremgår av følgende Notis i Drammens Toldregnskab for 1622: 39
"27d Juni indkom Eggert Stockfleth fra Haderslev med sin skude og indførte adskillige danske varer af mel, malt, flesk, gryn og andet mere, som han her paa havnen forhandlede. - Indlod igjen deler, legter og bjelker, som han agtede at forlosse til forne Haderslev" 		Stockfleth, EGGERT (I3755)
 
818 Ved dåpen til Margit Kristine var hennes mors bror og søster faddere. Karl August Hammerstrøm og Elvira Kristine Hammerstrøm.
Margit og Sofus Johansen bodde på Rjukan. Sofus var tidligere skomaker, men ble ansatt på Norsk Hydro. 		Familie (F1535)
 
819 Ved folketeljinga i 1801 finn vi Kari på Jore i Gransherad. Ho bur hjå Biøn Torgrimssen og Aase Andersddatter.
Kari har da to barn. Taral Olsen som er 10 år og Kari Tostensdatter som er 4 år. Det er notert om Kari: "Holder sig i huuse. Været besovet. Nyder almisse".
Då dottera vart døpt i 1797 var Biøn og Aase faddererar. Dei budde då i Masteholte. Kari budde nok truleg hjå dei då også. 		Lien, KARI Taraldsdotter (I5451)
 
820 Ved folketellingen i 1801 er Anne enke og bor på gården sammen med sønnen Peder og hans kone Barbro og deres 4 barn. Anne og Jens sin sønn Svend som er soldat bor også på gården. Anne har til og med sin egen tjenestepige. Svendsdatter, ANNE (I5746)
 
821 Ved skiftet etter Kirsti (Kirstine) Jonsdtr. 14.12.1709, fikk Hans halve eiendommen og barna den andre halvparten. Hans arvet siden 6 lpd. etter barna Anne og Jon.
Han ble i 1720-årene bruker av Østre Spikset. 		Familie (F188)
 
822 Vesle Asle døde 4 år gamal. Ved gravferda den 11. august 1850 skreiv presten opp feil barn og alder.
Presten skreiv at det var Halvor Syversen, 6 1/2 år, Sparkop som var død. Men Halvor levde i beste velgåande og vart konfirmert den 11. juli 1860. Han vart 77 år gamal. 		Todalen, Asle Syversson (I824)
 
823 Østein og Aslaug overtok som husmannsfolk på Lillebuen kring 1770. Lillebuen, ØYSTEIN Høljesson (I1622)
 
824 Østen døde truleg som ung. Han er ikkje å finne som konfirmant.
Frå 1809 til 1822 var det Elias Heltberg som var sogneprest. Han skreiv truleg ikkje ned opplysningar om døde barn i kyrkjeboka, med midre det var barn av "storfolk" i bygda. Dei tre fyrste barna til Ole og Gunhild døde nok som spedbarn eller småbarn. Dei er alle oppkalla seinare i søskenrekka. 		Olsson, Øystein (I194)
 
825 Østen overtok Fosso etter far sin. Foss, Østen Østensson (I2368)
 
826 Øystein blei konfirmert med karakteren "næsten utmerket godt". Han døde ugift på Linøye 67 år gamal. I folketeljinga år 1900 oppgav han å væra tømmerkjører. Linøye, Øystein Tomasson (I806)
 

      «Forrige 1 2

Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Redigert av Marianne Flåto.