| Notater |
- Om Elisabeth og Valentin
Valentin ble først nevnt ca 1630. Da var han hammersmed ved Börsjö Bruk. I 1630 skal han ha flyttet til Sonstorp, og i 1643 er han hammersmedmester ved Sonstorp Bruk. Börsjö og Sonstorp ligger nordvest for Norrkjöping i Östergötlands län.
Valentin, eller Fallentin som han ofte ble kalt i kirkebøkene, kom trolig fra Tyskland. Navnet Köhler tyder på det. Når de kom til Sverige er usikkert, men en Hans Köhler er nevnt i Sverige i 1553.
Elisabeth Nilsdotter og Valentin giftet seg omkring 1630 og de fikk trolig seks barn. Kirkebok for Hällestad blir først ført i 1636. og vi kan lese at "Den 20 Octobris (1639) Doptes et barn Kalladet Jøns Fallentinsson, Fallentin hammarsmeds och hustrun Elisabet Sonstorp hammar". Siden er det dessverre flere år som mangler. Opplysningene her kan være usikre, men minst 3 av sønnene deres skal ha blitt hammersmedmestere. Kunnskapen om yrket ble ofte innenfor slekta, og de aller fleste menn i slekta Köhler, av de som vokste opp, ble hammersmeder og hammersmedmestere. Noen ble også valgt til oldermenn. Døtrene i slekta giftet seg ofte med smeder.
Valentin døde trolig i Sonstorp i Hällestad ca 1668. Den siste gangen Mäster Fallentin Köhler er med som bisitter ved hammertinget der er 16. januar 1665. Elisabeth døde våren 1679.
Smedslekter er ofte lette å spore ettersom de hadde et slektsnavn. Det er dessuten forsket mye på disse slektene opp gjennom årene.
En hammersmeds oppgave var å "ferske" rå-jernet fra masovnene. Det betydde at de varmet opp rå-jernet til over smeltepunktet, deretter smidde de ("ut-rekket") jernet til stenger av forskjellig slag. Til dette brukte de som oftest vanndrevne "hammere". Å produsere stangjern eller smijern var hardt arbeide.
Det var tungt, varmt og mange hammersmeder blei tunghørte på grunn av støyen som de tunge hammerene lagde.
|
