| Notater |
- Om Ane og Erik
Erik blei født i Melhus, og gifter seg med Karen Olsdatter Gellein. Erik er Artillerist, og den første sønnen deres blir født i Kristiansund. De bodde i Margrethes Fryd og kanskje de fikk oppleve den berømte 17. mai-feiringen der i 1828. De neste to barna blir født på Lade i Trondheim. Karen døde i juli 1844. Det yngste barnet Anna Elisabeth var 8 år da hun ble morløs.
Erik treffer den 22 år yngre Ane Hansdatter Ødegaarden fra Gudbrandsdalen. Det eneste vi vet om Ane er at hennes far het Hans Ødegaard og var fra Gudbrandsdalen. At Ane er født i Vågå blir nevnt i klokkerboka. Ane og Erik får sin første sønn i 1845. De bodde på Stabelpladsen på Lade som på den tida var et typisk arbeiderstrøk. Stabelplassen var ofte betegnelsen på stedet man stablet tømmer for sagbruk.
Ane og Erik får to barn til før de til slutt, etter mye påtrykk fra presten, blir gift i desember 1851. Hva som var årsaken til at det ikke ble noe giftermål før etter seks år har det ikke vært mulig å finne ut. Ane og Erik får en datter til i 1854.
Etter dette går det nedover med Erik. Dette står det å lese i protokollen den første av de fire gangene Erik satt på Tukthuset i Kongensgate 85. Erik var nå 60 år og sjauer og ble innsatt for Drukkenskab. "Indsættelsen skeet efter Foranledigelse af Fattigcommissionens Formand. Angjeldende med Familie blev den 4de Januar udkastet fra deres forrige Logie. Ifølge Direktionens Beslutning af 6te Febr løslodes Angjeldende samme Dag." Dette var 5. januar 1856 og familiens oppholdssted var nå "For tiden Intet".
Ane blir aleine med fire små barn, den eldste er elleve og den yngste litt over et år. Det virker ikke som om Ane har noen nær familie i Trondheim og det er rimelig å tro at hun må ha tatt barna med til Waisenhuset, og at fattigkommisjonen da tok affære. Denne gangen satt Erik på Tukthuset en måned.
De innsatte kunne havne i tukthuset uten dom. Det var nok at myndighetene skaffet en attest fra presten eller et bygdeskussmål fra tinget om den enkeltes livsførsel. Hvor lenge den enkelte ble sittende var opp til øvrigheten. Hoveddelen av de innsatte var tiggere og løsgjengere. Personer som var samfunnet til byrde, skulle forbedres i anstalten.
I januar 1857 får Ane og Erik nok en sønn, Helmer. I mars, fem dager før dåpen til hans yngste sønn, blir Erik "Indsatt for Drukkenskab og manglende Omsorg for sin Familie.
Indsat for 2den Gang, No. 1 for 1856. Ifølge Direktionens Beslutning af 15 Mai, løslades Angjeldende samme Dag fra Anstalten for at søge Erhverve for sig og Familien med Arbeide i denne bedste Aarstid."
Det lyktes vel ikke for Erik å komme på rett kjøl. Det må ha vært hardt for familien, husløse og uten forsørger. Den siste gangen Erik var på Tukthuset i 1858, satt han inne et halvt år. Oppførselen hadde vært "Upaaklagelig med enkelt Undtagelse".
Erik og Ane døde begge på Fattighuset i Trondheim med to års mellomrom, i 1861 og 1863. Erik ble 61 år gammel, og Ane bare 40 år. Barna Bernt, Petra, Augusta og Helmer blir satt bort som fosterbarn.
Både Petra, 6 år og Augusta, 4 år blir vaksinert i Orkdal i 1858. Vi finner dem på gården Stubben fra 1858. I 1864 blir sønnen Bernt Odin konfirmert, og da bor han også på Stubben i Orkdal. Tre år seinere blir Petra Emilie konfirmert i Orkdal, men hun bor nå på Hødstoen (Høston) i Orkdal. Petra blir noen år seinere gift i Orkdal med Ole på nabogården Solbu. Augusta blir gift i Orkdal med Thron Olsen Lium. Bernt utvandret til Minnesota i 1875. Den yngste sønnen Helmer finner vi som fosterbarn på Hønstad i Malvik i 1865, og som tjenestedreng samme sted i 1875.
De to eldste guttene, Carl Edvard og Anton, var 12 og 9 år da de yngste søsknene blei satt bort. Carl Edvard døde på Skogns sygehus i 1891. Vi finner seinere en Anthon Eriksen som tjenestedreng i Strandgata, det kan være den rette Anthon, men det er usikkert.
|
