Notater |
- Om Kari og Johannes og de mange giftermålene.
Johannes gifta seg først med enke Helge Torgrimsdatter Øyaland. Da var han 27 år og hun var 70 år. Enka la fram følgende attest: "Enken forevised Lensmandens Attest af 28. Octbr. 1833 for, at Registrering over Sterboet efter hendes afdøde Mand er optaget til paafølgende Skifte."
I Tinnsoga kan vi lese at den første ektemannen til Helge, Knut Øyaland også hadde vært gift tre ganger. Knut hadde fått mange barn, men nesten alle døde før de ble voksne. Fra det første ekteskapet hadde han datteren Gunhild, men hun var svakelig, og ble ikke så gammel hun heller. I skifte etter Knut var det derfor bare datteren Gunhild fra hans andre ekteskap og enka Helge som var arvinger.
Knut hadde vært eier av Øyaland i 50 år, og hadde gjort det godt. Det var løsøre for 1669 riksdaler og tilsammen var boet verd 11902 riksdaler netto. Tinnsoga skriver "Det er det rikaste bu me enno har fonne i Tinn" Gården ble delt i to, og Helge solgte litt etter sin del av gården.
Helge gifter seg på nytt med Reidar Apalen som var "ein klyppar til kar og vart mykje rik." Hverken Helge eller Reidar hadde livsarvinger, så det blir det satt opp et testamente som sier at den som lever lengst av de to skal arve den andre. Så, når Reidar dør i 1829, blir Helge einearving og "fekk ha sine 1500 spd. for seg sjølv." Omregnet til kroner ble det 6000 kr, og det er ikke så verst når en tenker på at en årslønn i jordbruket var ca 370 kr for menn og litt over halvparten for kvinner i 1830. Enka Helge Torgrimsdatter var nok et svært godt gifte for unge Johannes.
Da Helge døde giftet Johannes seg på nytt med den seksten år yngre Kari fra Einungbrekke. Han var jo da enkemann, og la fram denne attesten: "Ægteskabet (med kona Helge Øyaland) opløst ved dødelig Afgang. Lensmandens Attest af 26d Juni d.A. om at Intet fra Skifterettens Side var at iagtage, da alle Arvinger var myndige, forevist." Med så store verdier i boet er det kanskje ikke rart at presten ville forsikre seg om at alt hadde gått riktig for seg.
Seks måneder etter kom datteren Helge til verden. Det var vanlig for enker og enkemenn når de giftet seg på nytt, at de kalte det første barnet opp etter den forrige ektefellen. Det neste barnet, sønnen Knut, ble bare en og en halv time gammel. Etter dette fikk de seks barn til.
Det er bare det første barnet, Helge, som er født på Øyaland. De fem neste er født på Sud Bokko. Sud Bokko var et nokså dårlig bruk i 1838 og fødde bare 3 storfe og noe småfe. Johannes må antagelig ha kjøpt bruket av Cappelen omkring 1848 og han har trolig vært en drivende bonde. Da Johannes solgte gården igjen i 1861 hadde de 1 hest, 8 kyr, 20 sauer og 4 geiter.
I 1862 har de flytta fra Bokko og Johannes blir "Lodbruger" i Maurud. Det er ungjentene Gunhild og Anne som eier gården, de er bare tretten og femten år gamle. På gården er det også to føderådskoner som de måtte forsørge. Da har nok løsningen blitt at Johannes og Kari leier gården mot at jentene får en bestemt andel av avlingene. Ved folketellingen i 1865 er jentene fremdeles ikke gift og Johannes er fremdeles lodbruker.
Etter dette kommer Johannes og Kari til Øye som var en husmannsplass under Øygarden. Om de kjøpte plassen, eller bare bodde der som husmannsfolk er ikke godt å si, dette var jo en plass under farsgarden til Johannes. Hvor det blei av den store formuen som Johannes arva sier historien ingenting om.
|