På leit etter slekta

Familie: TALLEIV Rolvsen Vassbø / MARGITTE Lidvordsdatter Lien (F1676)

g. 16 Okt 1738

• Mann | Mann TALLEIV Rolvsen Vassbø

  
  

  Født	1702
  Død	1787
  Gravlagt
  Gift	16 Okt 1738  [1]	Moland kirke  [1]
  Far	ROLLEIV Gunsteinson Kvipt | F1673 Gruppeskjema
  Mor	GUNHILD Talleivsdatter Vassbø | F1673 Gruppeskjema

  
  

  Hustru | Kvinne MARGITTE Lidvordsdatter Lien

  
  

  Født
  Død	Ca 1769
  Gravlagt
  Far
  Mor

  
  

  Barn 1 | Mann Lidvor Talleivsen

  
  

  Født	1738
  Døpt	30 Nov 1738
  Død	1739
  Gravlagt

  
  

  Barn 2 | Kvinne Gunhild Talleivsdatter

  
  

  Født	1740
  Død	Før 1769
  Gravlagt

  
  

  Barn 3 | Mann LIDVOR Talleivsen Homslid

  
  

  Født	1742
  Død	1814
  Gravlagt
  Ektefelle/partner	GRO Gunsteinsdatter Vassbø | F1677
  Gift

  
  

  Barn 4 | Kvinne Ragnhild Talleivsdatter Homsli

  
  

  Født	1744
  Død	Før 1769
  Gravlagt

  
  

  Barn 5 | Mann Kjetil Talleivsen Homsli

  
  

  Født	1747
  Død	1791
  Gravlagt

  
  

  Barn 6 | Mann Gjermund Talleivsen Homsli

  
  

  Født	1749
  Død	1815
  Gravlagt

  
  

• Bilder		Publ. Abs.
  		Trolovelse - øverst til venstre
  		Vielse

  
  

• Notater

  Om Margit og Talleiv Den 22. februar 1739 "Publice absolveret: Tollef Lien og hans Quinde Margit Ledvorr Datter for barneskade". De måtte skrifte offentlig for menigheten etter at deres deres sønn Lidvor døde. Det var et ikke utbetydelig antall kvinner som har «ligget sine barn i hjel» som måtte utholde denne "straffen". For eksempel ville nok plutselig spedbarnsdød ofte føre til at moren og enkelte ganger faren måtte skrifte offentlig i kirken. Hva som ligger bak ordbruken "barneskade" her er imidlertid ikke godt å si. I kirkeritualet av 1685 var det som kvalifiserte til "Absolutio publica" eller såkalt åpenbart skriftemål, mord, blodskam og andre åpenlyse laster. Etter forordning 12. oktober 1617 skulle de som begikk leiermål (samleie uten at paret var gift), også stå åpenbart skriftemål. Mot slutten av 1600-tallet ble ugifte soldater fritatt for åpenbart skriftemål ved første gangs leiermål. I første halvdel av 1700-tallet viser kirkebøkene at de fleste åpenbart skriftemål gjaldt kvinner som hadde begått leiermål, dernest personer som lenge hadde holdt seg borte fra nattverden og personer (mest kvinner) som hadde «ligget sine barn i hjel». (Lokalhistoriewiki.no) I boka Fyresdal Ættebok blir det sagt at Talleiv og Margitte hadde ei datter som het Gunhild og at det var hun som døde etter barneskade. Dette er feil. Det var den eldste sønnen Levord som døde, og det var dette som førte til at Talleiv og Margitte måtte skrifte offentlig. [2]

  
  

• Kilder

  [S5] Dig.Ark.Kirkebøker, Digitalarkivet, SAKO, Fyresdal kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1724-1748, s. 50. Vielse [S5] Dig.Ark.Kirkebøker, Digitalarkivet, SAKO, Fyresdal kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1724-1748, s. 52. Publ. Abs.