| Notater |
- Om Rise og Herman
Rise og Hermand giftet seg Løverdag 14 august i 1847 i Hedenstad kirke. Deres første barn var en dødfødt gutt som ble født 11. oktober samme år.
Herman var stiger. (Se Langs Lågen 1986 s. 127). I 1848 bodde de på Kverna, og i 1857 i Kisgruben. Omkring 1863 kom de til Korbu i Saggrenda.
I 1863 døde tre av døttrene i skarlagensfeber. Dette var døtrene Ingeborg, Grete og Gunhild. Ingeborg og Grete døde med to dagers mellomrom i juli. Gunhild som bare var to år gammel døde en måned seinere i august.
Rise døde i romjula 1875 på Korbu. Det blir ikke oppgitt noen dørsårsak. Herman blir sittende igjen med fem barn, den yngste var nå ni år. Dette er Grete Sofie som vi skal følge videre. Datteren Anne Kristine og sønnen Peder Anton utvandret til Amerika.
To år seinere i 1877, får Herman et uekte barn, en datter, med enke Anne Helene Olsdatter Haugen. Og året etter en ny uekte datter med enke Gunhild Høljesdatter Voldene.
Det blei til slutt til at han giftet seg med mor til det første barnet, den 20 år yngre Anne Helene, den 4. desember 1878. De fikk etterhvert fire barn til. Da Herman blei pensjonert omkring 1890 flyttet familien fra Korbu til Kluftebakken i Kongsberg.
Herman døde 71 år gammel av hjertefeil i 1895.
Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
På 1800-tallet arbeidet det også flere medlemmer av Usler-familien ved Sølvverket. Brødrene Herman Anton (født 1824) og Mikael Usler (født 1826) arbeidet der begge to. Deres far, Peder, var sønn av Adam Usler som døde i 1828. Herman startet som fast arbeider i 1838, da var han rundt 14 år. Nå hadde man imidlertid sluttet å ansette små barn. Herman skal ha arbeidet som ertssjeider, sjakthauer, og til slutt som stiger ved Kongens gruve og Armen gruve. På slutten av året 1889 gikk han av med pensjon, da arbeidet han som stiger ved Armen gruve. I manntallet fra 1880 står det at han gikk av med pensjon fra begynnelsen av 7. bergmåned 3. uke 1889/90. Systemet med bergmåneder var også en tysk arv. Den første bergmåneden i et år startet ofte rundt 1. juli, og en måned var 28 dager.
Mikael Usler arbeidet som løsarbeider ved gruvene fra 1842, og fast fra rundt 1843. I 1862 står det at han er nattstiger i Gottes Hülfe. Dette kan være gruven Gottes Hülfe in der Noth, som oversatt fra tysk betyr Guds hjelp i nøden. Navnene på gruvene hadde ofte et tydelig tysk opphav. Nattstigeren holdt øye med pumpeanlegget og gikk vakter utenfor den ordinære arbeidstiden. Det kunne også være en betegnelse på overstigerens avløser. Mikael ble meddelt avskjed med pensjon i 1892, og døde i Sandsvær i 1906. Sønnen til Mikael, Ditlef Usler (født 1864), startet å arbeide som løsarbeider i 1885 og ble fast arbeider i 1886. Han arbeidet som hauer. Hauer kom fra det tyske ordet häuer, og er en betegnelse på ordinær gruvearbeider. Ditlef gikk av med pensjon i 1911, og døde to år senere.
|
