| Notater |
- Om Erik og Berthe på Wiigersund
Erik og Berthe giftet seg torsdag 14 mars 1754, i Heggen kirke i Modum. Erik var sundmann og bodde på Vestre Viker.
En "Sundmand" hadde ansvaret for å besørge trafikken over et sund før det ble bygget broer. I dette tilfellet var det Vikersund. Han rodde reisende over sundet for betaling. Unntaket var av og til offentlige tjenestemenn som skulle ros over gratis, noe som kunne danne grunnlag for diskusjoner om hvem som skulle bære kostnaden for gratistrafikken. Sundmenn på steder der det var mye trafikk hadde ofte sund-drenger til hjelp i arbeidet.
Erik og Berthe fikk 10 barn, og av dem var 8 i live i 1790. Dette i følge tingboka, da var barna: Torger, Ole, Kari, Anne, Eli, Mari, Johanne og Mads. Om dette stemmer helt kan det være tvil om, ettersom f.eks. Mari/Marie nettopp var død i barnefødsel en måned tidligere.
Dette er et utdrag av Modums historie. 2. del : Det siste hundredår, av Roar Tank, side 98:
"I tiden fremover til 1770-årene møter vi nu to ektepar i Vikersundet: Erich Olssøn, gift med Berthe Torgersdatter og Hans Hanssøn, gift med Ingeborg Andersdatter.
Livet gikk sin gang i begge familier. Erich og Berthe var vidd åtte dager før første barns fødsel. Dette og de to næste døde spede, som så alminnelig den gang. Men to-tre barn vokste opp i hvert hjem. Ennu i 1785 nevnes Erich Olssøn
Wigersund som fadder for et barn på en nabogård.
Så vemodige er våre kilder om sundmannen Erich og hans datter at vi kan fortelle at Erich døde i 1790 og den 3. august blev «nedsatt i Jorden, dog ey Præsten kastet Jord paa». Tragedien forstår vi når vi tilføyer at Maria Erichsdatter døde i barnsnød 28 1/2 år gammel med sitt dødfødte pikebarn. Livet kunne være hårdt, og datidens kirkelige bestemmelser var ubarmhjertige. Det er vel neppe tvil om at Maria var Erichs og Berthes eldste barn, selv om alderen ikke stemmer helt."
Maria var nok ikke deres eldste barn. Hun var nummer fem i barneflokken, og da stemmer alderen hennes helt overens. Deres eldste barn, Torger, ble faktisk født over et år etter vielsen. Om Erik og Berthe fikk et barn 8 dager etter vielsen så måtte dette ha vært et dødfødt barn eller et barn presten ikke hadde registrert i kirkeboka.
Erik Wigersund tok sitt liv i juli 1790. Han hadde gått for å se til en seter, og ble funnet 14 dager senere hengende fra et tre. Dette var en alvorlig straffbar handling, og familien risikerte å miste gård og grunn, og den avdøde risikerte å ikke bli gravlagt på kirkegården. Det fulgte dermed en lang og omstendelig rettssak i etterkant. Der var det om å gjøre for forsvaret å bevise at avdøde ikke var tilregnelig da handlingen fant sted. Den gang, som nå, så var ikke påvirkning av alkohol en formildende/forklarende årsak. Derfor ble det viktig å påpeke at avdøde ikke var påvirket når selvmordet fant sted.
Om "Sundmanden Erich Olssøn Wigersunds tragiske skjebne" kan det leses mer i Erling Disens artikkel i Gamle Modum : årsskrift for Modum historielag. 2007 Vol. 22 (Tilgjengelig i Nasjonalbiblioteket. (https://www.nb.no/search)) Her er det også en beskrivelse av saken, med transkribering/oversettelse av tingboka. Dette gir et interessant innblikk i datidens liv, tenkesett, tro, og respekt for øvrigheten. Spesielt her var kanskje folks redsel for å befatte seg med en person som hadde begått selvmord.
Spoiler Alert: Enken Berthe og barna fikk beholde gården, Erik Olsen Wigersund ble gravlagt på kirkegården, men presten skulle ikke kaste jord på graven.
|
