| Notater |
- Om Charlotte og Jacob - redigeres -
Charlotte var først gift med Johan Joachim Kyhn som var sogneprest i Kvikne. De fikk en datter, Nanna Kyhn. Johan døde 41 år gammel og Charlotte giftet seg tre år etter med Jacob som da var kappelan i Løten. Vielsen fant sted i Christiania i 1786.
To år senere ble Jacob sogneprest i Kvinesdal i Vest-Agder. Her ble han og familien i 7 år før han fikk embetet som sogneprest i Lund. Her var han i 5 år. Dette var i følge Finckenhagen tunge år for familien. Inntektene fra kallet i Kvinesdal var dårlig, prestegården i elendig forfatning, og det var slitsomt med lange og farlige reiser mellom sognene.
Det ble ikke så mye bedre i Lund til tross for at han ble utnevnt til prost. Jacob fikk enda en bekymring da Charlotte og en av hans sønner måtte reise til København for å behandles for "radesygen". Dette var selvfølgelig en svært kostbar affære, men på den andre side gav det Charlotte en mulighet for å snakke godt om sin mann til øvrigheten i København, og på den måten bidra til at Jacob måtte få et bedre kall.
I denne tiden da Charlotte og sønnen var i København brevvekslet hun ofte med Jacob, og disse brevene er tatt vare på. Per Seland har skrevet om denne tiden, brevvekslingene og mer. Les gjerne denne beretningen om Jubelolding Finckenhagen på min hjemmeside.
I 1800 lyktes det Jacob å få kallet han drømte om. Han kom til Nes i Akershus. Det nye embetet i Nes var adskillige mer inntektsgivende, og her klarte Finckenhagen å bringe økonomien på fote igjen. Også her ble han vel ansett. I 1805 blei han utnevnt til prost.
Det står mye mer å lese i Bygdehistorien for Nes på Romerike, bind 7, fra side 1 og utover.
I 1818 ble han utnevnt til Ridder av den svenske Nordstjerneorden.
Ved hans 50-årige embedsjubileum 22. desember 1830 hadde menigheten sørget for at "lade ham male og bli opphængt i Kirken"
Ved den anledning ble det holdt en større fest for ham, hvor en mengde personer fra fjern og nær var innbudt. Nes menighet hadde bekostet et maleri av ham, dette ble hengt opp i Nes hovedkirke, hvor det fortsatt befinner seg. Portrettet er utført av den kjente maleren Johan Flintoe.
Charlotta døde den 19. juni 1834, og Henrik Wergeland skrev da følgende:
'Herunder lagdes Støvet, som i 79 Aar var forenet med Charlotte Amalie Finckenhagens herlige Sjel. Tyst favne Mulden dette Døde, hvori en Aand var Jorden aabenbart, hvis Liv herneden alt var Gud imøde en stille, men en herlig Himmelfart. Charlotte Amalie, Datter af Overhofrets-Procurator Hassing og Inger Margrethe, født Hegelund, fødtes i Christiania 8de Juli 1755. Enke efter henved 2 Aars Ægteskab med Sognepræst Kyhn til Qvikne, giftedes hun i sin Fødebye Christiania 23de Juni 1786 med sin nu efterlevende Mand Jubel-Oldingen, Provst, Ridder Jacob Christian Finckenhagen, Sognepræst til Næs paa Øvre-Rommerige, d.I,b.2,s.17 med hvilken hun henlevede i det kjærligste Ægteskab i 48 Aar, indtil hun den l9de Juni 1834 forløstes fra langvarige legemlige Lidelser, som dog sjelden standsede hendes udmærkede Virksomhed som Moder for Børn, Huus og Alle, Rig eller Arm, der nærmede sig dette, men som aldrig øvede nogen Herredom over hendes herlige, sjeldent uddannede Aand. I Livet viste hun, hun kjendte Døden -- det synes simpelt, men det sjeldent er -- ; i Døden, at hun kjendte Evigheden. Hun smiilte, mens vi græd, og -- var ei meer.' (Fra Henrik Wergelands samlede skrifter, 2. bind 1833-1841)
Tre år senere døde Jacob, den 22. februar 1837 Han var da blitt 80 år. Prost Nicolay Wergeland holdt begravelsestalen, og sønnen Henrik Wergeland hadde for anledningen skrevet følgende dikt:
Henslumret er vaar gamle Fader,
og ingen fik farvel ham sagt.
For sent vor Graad hans Haand nu bader
i Kors paa stille Hjerte lagt
- den Haand, o er den ikke kjær,
som signet har saa tidt enhver.
Den stragte han til Sorg og Nøden
for os til himmelen i bøn,
og Herren derfor gav ham Døden
saa stille som et Kys til Løn.
Kun derom for sig selv han bad,
og med et Smil han død der sad.
Bastian Svendsen skriver i Geistligheden i Christiania stift. Bind VII Øvre Romerike prosti "Et slagtilfelde endte denne elskværdige hederlige, paa legem og Sjæl end stærke Oldings daadfulle Liv i hans Alders 80 1/2 Aar" Bastian Svendsen nevner fire barn; Søren, Niels og Margrethe. Han nevner også "En Datter sindsvag". Dette kan kanskje være Thrine som det ikke finnes noo om i kirkebøkene.
Han skriver også "Naturvidenskaben havde stedse været hans yndlings studium og heri var han særdeles hjemme"
På Finckenhagens gravstøtte, for øvrig en flott støtte i jern, som fortsatt står utenfor kirkeruinene i Nes, har han fått benevnelsen "Jubel Olding". Det uttrykket betyr at han var prest i over 50 år.
|
