Notater |
- Utdrag fra Arkivverkets artikkel Kongsberg Sølvverk og Usler-slekten:
Johan Werner Usler var en av dem som kom fra Tyskland til Kongsberg.[1] Om bakgrunnen hans vites lite. Det sies at han kom fra den tyske byen Uslar, og at navnet Usler kom derfra. I eldre kilder kan også navnet hans stå skrevet Yssler. Han skal være født rundt 1661, og det sies også at han i siste halvdel av 1600-tallet ble skolemester ved Kongsberg Sølvverk. Kanskje var han lærer for tyske barn? Fra 1627 hadde Sølvverket egne lærere. I 1719 ble elevene og lærerne ved Sølvverket overført til «Den kongsbergske skole».
Med fra Tyskland var også Johan Werners kone, Cathrine. Når de kom til Kongsberg er ikke sikkert. Johan Werner Usler døde på Vinger i 1731, og i kirkeboka er da skrevet «den gamle skolemesteren fra Kongsberg». Han skal ha hatt to barn med Cathrine, datteren Grete og sønnen Jakob. Gjennom store deler av Sølvverkets historie finner man medlemmer av Usler-slekten på Kongsberg og i Sandsvær, og disse lar seg også gjenfinne i arkivene etter Kongsberg Sølvverk.
«begagne Utroskab og Tyveri»
Johan Werner Usler var i 1727 involvert i en rettsak som ble behandlet ved det Sønnafjelske bergamtet, og senere Overbergamtet. Overbergamtet var overrett, og Sønnafjelske bergamt var underrett i bergsaker. Rettsmateriale er ofte verdifulle kilder, og denne saken gir flere opplysninger om Johan Werner. Han hadde selv innlevert en skriftlig innrømmelse på at han hadde stjålet sølv da han arbeidet som ertssjeider ved Samuels gruve ved Sølvverket. Sølvtyveri var en alvorlig forbrytelse som kunne føre til harde straffer. For retten forklarte Johan Werner «at hand icke lenger kunde fordølge sin begagne Utroskab og Tyveri», og han ble satt i arrest. Han tilsto på nytt tyveriet. Johan Werner anga også familiemedlemmer, blant annet kona og datteren, for å ha kjennskap til tyveriet. Hans kone Cathrine Usler forklarte seg for retten. Hun visste ingenting om saken og benektet å vite om noe sølv. Videre forklarte hun at mannen hennes hadde i en tre års tid vært «disperat» og hun visste ikke hva han hadde holdt på med i denne perioden. Dom ble avsagt i Sønnafjelske bergamt 1.mai 1727, og Johan Werner ble dømt for tyveriet. De andre som han hadde beskyldt var det ikke funnet bevis for at hadde deltatt, og det ble avgjort at de ikke skulle miste sitt navn og ære. Saken ble så anket videre til Overbergamtet.
Ved behandlingen hos Overbergamtet fremkom det at Johan Werner hadde ligget i uenighet med sin kone og barn i en to års tid. Han skal ha vandret land og strand omkring, og de hadde ikke kjennskap til hva han hadde brukt tiden sin på. Det var også et spørsmål om det hadde vært et visst alkoholforbruk med i bildet. Overbergamtet fant at han hadde hatt mulighet til å utføre tyveriet, og 28. juli 1727 ble Johan Werner dømt til tre års straffarbeid på Bremenholm. Johan Werner ble senere benådet. Han var nå en eldre mann. Kongen avgjorde i 1728 med hensyn til hans høye alder og fattige tilstand, at Johan Werner skulle få beholde pensjonen på en riksdaler og 72 skilling i måneden.
|